heading-frise

Sambruksfelt har begrenset miljøeffekt

Sambruksfelt brukt alene synes å ha begrenset miljøeffekt. Dette er konklusjonen etter at Bjørn Sandelien har gått gjennom tilgjengelige evalueringer på området.

Sambruksfelt har i hovedsak vært et tiltak for å øke kapasiteten for persontransport i rushtiden i større byer. I senere tid har det også vært brukt for å fremme kjøp og bruk av lavutslipps- og mer energieffektive kjøretøy. Erfaringene er blandet og kunnskapen relativt begrenset både i Norge og utlandet.

Gode før- og etterundersøkelser bør gjennomføres for å få mer kunnskap om virkninger av sambruks- og miljøfelt.  Sambruksfelt brukt alene synes foreløpig å ha begrenset miljømessig effekt, men kan benyttes som en del av en tiltakspakke. Automatisk registrering vil framover lette kontrollen av personbelegg i kjøretøy.

Sambruksfelt er etablert en rekke steder i Norge fra år 2000 og fremover, men de fleste er senere bygget om til andre felttyper. Det er ikke funnet store reduksjoner i tidsbruk eller i biler med én person, men noen økninger (fra 2 til 23% poeng) i andel biler med flere passasjerer.

Videre ble antall elbiler redusert med 33% da kravet om to personer i bilene ble innført fra juni 2015 på E18 vest for Oslo.

Et problem med sambruksfelt er gjelder snikkjøring og ulovlig bruk som i innkjøringsfasen har ligget mellom 40 og 50%.

Evalueringene av sambruksfelt er ofte mangelfulle, og ordningene er ofte ulikt utformet slik at det er vanskelig å oppsummere virkninger. En hovedkonklusjon er imidlertid at sambruksfelt alene ikke er noe særlig effektivt miljøtiltak.

Les hele tiltaksbeskrivelsen her