Transport binder mennesker og aktiviteter sammen og er nødvendig i et moderne samfunn. Samtidig medfører transport store miljø- og klimaproblemer. Veitrafikken er ansvarlig for ca 18 prosent av klimagassutslippene i Norge (Miljødirektoratet 2023). I tillegg kommer andre miljøproblemer knyttet til luftforurensning, støy, vibrasjoner, jord- og vannforurensning, inngrep i by- og naturlandskapet, barrierer og arealdeling samt energiforbruk. Byene har særlig store utfordringer, noe som tilsier en kraftigere virkemiddelbruk enn i landet ellers.
Temperaturen i Norge varierer, men har hatt en stigende tendens særlig siden 1985 (Meteorologisk institutt 2021). Fra 1990-2022 har utslippet av klimagasser gått ned med 4,6 prosent (SSB 2023b). Klimagassutslippene fra vegtrafikken totalt har økt med rundt 16,9 prosent fra 1990 til 2022 (SSB 2023). Fra 2021 til 2022 gikk utslippene ned med 0,1 prosent (SSB 2023). Utslippet fra personbiler gikk ned med 21 prosent fra 1990-2022, mens utslippet fra tunge kjøretøy økte (SSB 2023b). Selv om utslippet fra vegsektoren er på veg nedover (var på topp i 2014/15), vil det kreve ekstra innsats for å overholde klimamålene for 2030 og 2050.
Konsekvensene kan bli alvorlige, både for mennesker og dyr. Den langsiktige trenden med økning i totalutslippet vil fortsette dersom ikke kraftige tiltak iverksettes. I Norge er CO2-utslipp fra olje- og gassvirksomhet, transport og industri de største kildene til klimagassutslipp. Jordbruk, sjøfart og fiskeri, samt boligoppvarming og avfallsdeponering bidrar også til utslipp av klimagasser.
Mange arter og naturtyper står i fare for å forsvinne for alltid i Norge. Fysiske inngrep og endret bruk av arealer er den viktigste årsaken. Det er mange årsaker til nedgangen; sykdom, parasitter, innføring av fremmede arter og ikke minst at leveområdene blir redusert eller ødelagt. Jord- og skogbruk, turisme og veiutbygging bidrar mest til å endre arealene.
Mer om miljø- og klimastatus internasjonalt og i Norge finnes her;