Barnetråkk

revisjon

2024:

Marika Kolbenstvedt, TØI og Ole Edvard Grov, UiB

Forfatter

2021:

Ingvil Aarholt Hegna, Design og arkitektur Norge (DOGA)

Forfatter

2018:

Ingvil Aarholt Hegna, Design og arkitektur Norge (DOGA)

Forfatter

2020:

Ingvil Aarholt Hegna, Design og arkitektur Norge (DOGA)

1 Problem og formål

Et godt og trygt nærmiljø er grunnleggende for å gi barn og unge gode oppvekstkår og bidrar til økt livs-kvalitet for hele befolkningen.

«Med økt befolkning, urbanisering og trafikktetthet, blir det stadig viktigere å sikre at barn og unge har leke- og møteplasser som gjør det mulig å være aktive brukere av nærmiljøet, og å kunne bevege seg fritt. Fremtidens lokalsamfunn må planlegges med tanke på barn og unges behov, både når det gjelder spillerom, sikkerhet og folkehelse.» (Barnas transportplan i NTP (2018-2029).

Fortetting av byer og tettsteder beslaglegger arealer og påvirker den fysiske utformingen av uteområdene. Befolkningsvekst og urbanisering endrer våre omgivelser og har store konsekvenser for barn og unges lokalmiljø, se Fortetting med kvalitet. Vi vet at barn og unge har mindre mulighet for å bevege seg fritt og at de sjeldnere går til skolen og til sine ulike fritids-aktiviteter enn tidligere (Hjorthol og Nordbakke 2015, Opinion 2020). Folkehelsen påvirkes av forutsetningene for aktivitet i hverdagen og at barn og unge bruker uterommene er positivt for det sosiale miljøet.

Barn og unge er særlig sårbare og trenger talspersoner. De har i henhold til Norges grunnlov og Plan- og bygningslov rett til selv å bli hørt i saker som angår dem. FN's barnekonvensjon §13 og 14 og § 104 i Norges grunnlov fremhever barnets rett til medvirkning:

Å sikre gode, varierte og brukervennlige utearealer for ulike aldersgrupper handler i stor grad om å forstå den gruppen som skal bruke arealene. Barnetråkk (BT) er et digitalt kartleggingsverktøy som gir stedfestet innsikt i barn og unges behov i nærmiljøet til nytte for aktører som planlegger og utformer offentlige uterom så vel som for kommunens overordnete politikk for barn og unge.

BT-metoden legger til rette for at barn og unge selv ved hjelp av digitale kart kan fortelle hvordan de bruker sitt nærmiljø, hvor de liker å oppholde seg, hva de liker å gjøre, hva som fungerer eller ikke, om de føler seg utrygge og hvorfor. Kunnskap om deres opplevelse og bruk av nærmiljøet, gir viktig lokal innsikt som muliggjør bevaring av områder som er attraktive for barn og unge.

2 Beskrivelse av tiltaket

BT ble først brukt i 1989 da planlegger Eva Almhjell hos Fylkesmannen i Vestfold og forsker Guri Mette Vestby på NIBR, så behovet for å kartlegge barnas arealbruk. I 2005 ble metoden digitalisert av Norsk form og i 2014 relansert av DOGA, Naturfagsenteret (UiO) og Skolelaboratoriet i realfag (UiB) som et mer brukervennlig verktøy.

Det er i dag Skolelaboratoriet i realfag ved UiB somdrifter og utvikler webkartløsningen for skoler og kommuner. Skolene må ha FEIDE for å bruke Barnetråkk. Innlogging skjer på Kart i skolen som UiB driver. Informasjonen som elevene legger inn, blir anonymisert. Kommunens planleggere har tilgang til all informasjon, men ikke hvem som har registrert den. Bearbeidet informasjon inngår i kommunens planer, rapporter, og som temadata i forvaltningen.

På oppdrag fra KDD, har Kartverket i 2022 og 2023 ledet et prosjekt med mål om at Barnetråkk skal bli en del av Det offentlige kartgrunnlaget (DOK), se kapittel 10. (https://www.kartverket.no/geodataarbeid/dok-og-temadata/det-offentlige-kartgrunnlaget).

BT har en egen nettside, www.barnetrakk.no, med veiledning og der selve innloggingen skjer. Ta kontakt med post@barnetrakk.no, som gir nødvendig hjelp. Se også Hegna 1987. DOGA har også utviklet Folketråkk (FT), en medvirkningsveileder med metoder egnet i ulike faser i en planprosess etter Plan- og bygningsloven.

Tiltaket er frivillig og gjøres i en skoleklasse. I læreplanen fra 2020 (Undervisningsdirektoratet 2020) er «Demokrati og medvirkning» et overordnet tema (https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.6-demokrati-og-medvirkning/). Barnetråkk kan falle inn under læreplanens kompetansemål i flere fag.

BT initieres vanligvis av planlegger i kommunen eller av konsulent på oppdrag fra offentlig planmyndighet. De tar kontakt med skoleledelsen for å avtale tidspunkt, hvilke klasser som skal delta og hvordan BT skal gjennomføres. Det skal innhentes samtykke fra foresatte i god tid før gjennomføring.

Selve registreringen tar omtrent tre skoletimer, og man beregner et par timer ekstra til for- og etterarbeid. Et par dager før tråkket starter, kan det være lurt å gå igjennom noen forberedende spørsmål med klassen. Spørsmålene kan hjelpe elevene å reflektere rundt sitt nærmiljø, hva de liker og ikke liker. Slik blir de bedre forberedt til selve registreringen.

Registreringen er gjort på kort tid, og det anbefales først en analog gjennomgang, der man deler klassen opp i mindre grupper som ser på et fysisk kart sammen. I fellesskap diskuterer man kartet; hvor man bor, hvor man går og hva man gjør på de ulike stedene. Elevene blir dermed kjent med kart og kan bli stimulert til å tenke mer nøye over hvordan de bruker nærområdet sitt. Det er også fordelaktig om man kan ta en tur utendørs i det aktuelle området.

Figur 1: Elevene blir kjent med kart og med oppgaven. Kilde: Rambøll 2016.

Registrering på digitale kart

Barnetråkk kan enkelt tas i bruk av skolene. Nettstedet benytter utdanningssektorens pålogging FEIDE (Felles Elektronisk IDEntitet) for lærere og elever. De fleste norske kommuner har FEIDE i sine skoler, og mange private skoler har også tatt det i bruk. Det er enkelt for lærer å registrere klassen og starte opp Barnetråkket. Ta kontakt med post@barnetrakk.no ved behov for hjelp.

Elevene starter registrering med sin egen skole som utgangspunkt. Etter å ha orientert seg i kartet, kan registrering starte.  Elevene kan registrere:

• Veier og stier som benyttes som skolevei eller på fritiden. De kan også velge et transportmiddel og knytte en kommentar til en slik registrering (figur 2a)
• Steder de liker eller misliker, og ønsker om endringer knyttet til disse (figur 2b)
• Steder som blir brukt til aktiviteter i skoletid eller fritid (figur 2c).

Etter hvert som elevene registrerer data, vil lærer få opp alle klassens registreringer på sin

side. Denne kan brukes til felles oppsummering i klassen og i videre undervisning. Planleggeren i kommunen vil også finne alle registrerte data på sin brukerkonto. Data kan lastes ned for bruk i kommunens fagverktøy. Etter registreringene må planlegger analysere og kategorisere dataene. Som avslutning anbefales at planlegger møter elevene igjen for å presentere resultatene. Det kan gjerne være på et møte der også lokale politikere og andre relevante aktører får se resultater og interessante funn fra registreringen.

Bruk av symboler og farger

Elevene bruker hver sin datamaskin under registrering av skoleveier og steder de bruker. Skoleveien tegnes som linjer. Når planleggeren oppsummerer materialet blir disse tykkere jo flere som bruker samme vei. For å markere steder har programmet ulike «merkelapper» som de kan bruke for å markere steder de bruker til ulike aktiviteter og steder som elevene opplever som positive eller negative, se figur 2a – d. I tillegg kan de skrive egne kommentarer til hvorfor de synes noe er bra eller dårlig og må utbedres og ta opp temaer som merkelappene ikke fanger.

Figur 2a: Symboler som barna kan bruke ved registrering av transportmidler (Kilde: barnetrakk.no)

Figur 2b: Symboler som barna kan bruke ved registrering av steder de liker (Kilde: barnetrakk.no)

 Figur 2c: Symboler som barna kan bruke ved registrering av steder de misliker (Kilde: barnetrakk.no)

Figur 2d: Symboler som barna kan bruke ved registrering av aktiviteter (Kilde: barnetrakk.no)

3 Supplerende tiltak

I et pilotprosjekt «Barn i by» for å evaluere bruk og effekt av Barnetråkkregistreringer fant en flere suksessfaktorer (Birkeli-Gauss og Hegna 2015):

Forankring og samarbeid: Tverrfaglig samarbeid i gjennomføringen har stor betydning for resultatet. Å jobbe på tvers er viktig for å kunne oversette innsikten fra barn og unge til konkrete tiltak. Forankring internt i forkant av prosjektoppstart og i etterkant av barnetråkkregistreringene er avgjørende. At sentrale aktører også har forståelse for problemstillingen og ønsker å få til en endring av de problemer barna og unge melder fra om har betydning.

Bruk tid på analysen: Dokumentering og sortering av funn kan være krevende, men er viktig for å kunne dra nytte av innsikten. Barnetråkk gir kunnskap som er relevant for et bredt spekter av fag og ansvarsområder, planlegging, helse- og sosial, skole, teknisk etat mv.

Ressurser: En må bruke tilstrekkelig med tid på prosjektet og det må settes av nok ressurser internt til jobbing med ulike deler av oppgaven. Medvirkning forplikter - det skaper forventninger hos barn og unge om at forbedrende tiltak skal skje. Det må derfor settes av penger på budsjettet til gjennomføring av noen tiltak som skaper verdi og gir resultater både på kort og lang sikt.

Samarbeid med forskning og utdanning: Samarbeid med studenter, vil gi kommunen ekstra ressurser til å tegne forslag og gi ideer som kan videreutvikles. Det vil også bidra til å dokumentere funn og analysere innsikt. Bruk av studenter til gjennomføring av registreringene, sammen med barn og unge, virker også motiverende for de unge deltakerne.

I en nyere evaluering av Barnetråkk på Sinsen skole (Ekeberg og Rothschild 2022) fant en tilsvarende premisser for suksess. Særlig understrekes at elevene må få en reell påvirkningskraft og at det legges til rette for elevenes utvikling og læring. De skriver:

«Dette kunne potensielt oppnås dersom skolene ble gitt ferdige undervisningsopplegg i forkant av registreringer som tilrettelegger for aktiv medvirkning. Tilbakemelding til skoler og elever ble fremhevet som viktig for å redusere medvirkningstretthet og øke elevenes tillit til det politiske systemet. Aktørene mente at registreringer med mindre grupper, dialog med elevene og skrive notater underveis, samt gjennomgang av resultatene med elevene potensielt kunne styrke validiteten til resultatene.»

4 Hvor er tiltaket egnet

BT egner seg godt for å kartlegge trafikale og andre utfordringer på skoleveien eller andre veier barn ferdes på vei til fritidsaktiviteter, lek og samvær og brukes ofte til dette. Kjøring til og fra skolen er et problem. Elevenes beskrivelse av hvordan det påvirker deres trygghet på skoleveien gir viktige innspill til å planlegge forbedring. Det kan bidra til holdningsendring hos foreldre og andre.

Barnetråkkregistreringer kan også brukes i forbindelse med kommuneplanarbeid for å kartlegge steder der barn og unge oppholder seg, deres behov, ønsker og preferanser knyttet til kommune-planens arealdel og aktuelle framtidige utbyggingsområder. BT synliggjør attraktive områder i bruk, samt utfordringer og muligheter i eksisterende situasjon. For å ivareta elevenes innspill anbefales i tillegg nye registreringer i forbindelse med oppstart av reguleringsplanarbeid. 

For å følge opp FNs barnekonvensjon, har Sverige lovfestet at statlige myndigheter og kommuner skal gjennomføre barnekonsekvensanalyser for å klargjøre i hvilken grad ulike aktiviteter og planer berører barn og unge. Der dette er tilfelle skal de sørge for at barn og unges eget perspektiv kommer med i prosessen. Barnetråkk vil være et egnet verktøy for dette. Se tiltaket Barnekonsekvensanalyse.

5 Bruk av tiltaket - Eksempler

Kommunene lager sine egne illustrasjoner av Barnetråkkregistreringene. Linker til flere eksempler er gitt i referanselisten. Noen eksempler er:

Figur 3: Skoleveien til Mortensrud skole. Mørkt rød brukes mye, svakt røde brukes lite. Kilde: Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 2016.

Figur 4: Steder barna i Groruddalen liker. Kilde: Oslo kommune 2017. Resultater fra Bydel Grorud.

Figur 5: Steder barna på Romsås syns er skumle. Heldekkende rød prikk er skumle folk og ringer er andre skumle ting. Kilde: Oslo kommune 2017. Resultater fra Barnetråkk i Bydel Grorud.

Figur 6: Steder hvor ulike aktiviteter blandes med trafikk i Ski sentrum. Kilde: Ruggeri m. fl. 2015.

Resultater fra Barnetråkk:

«Å gå og sykle til skolen» var et samarbeid mellom Gran kommune, Statens vegvesen og Norsk design og arkitektursenter (DOGA). Prosjektet ble initiert av folkehelsekoordinatoren i Gran kommune som ønsket å inspirere flere barn og unge til å gå og sykle fremfor å bli kjørt til skolen. Mer informasjon finnes i en veileder om byrom som også tar opp BT (Hegna 2017) og en brosjyre.

Figur 7: Sitteboks brukt i Ski kommune laget i tilknytning til pilotprosjektet «Barn i by» ved Design og arkitektur Norge (DOGA). Det ble også utviklet nye typer utemøbler, se http://parkoganlegg.no/nyheter/moblering-belegninger/sittebokser-lokke-jentene-sentrum/  Foto: Arne B. Langleite.

Nær 2/3 av norske kommuner er brukere av Barnetråk. Referanselisten og hjemmesiden www.barnetrakk.no. gir flere illustrasjoner fra barnas registreringer og kommentarer samt oppsummeringer fra hele bydeler eller kommuner. Alle kan enkelt søke etter sin kommune eller skole på www.barnetrakk.no/kart/  Der vil man finne hvilke skoler som har registrert data, og når registreringene ble gjennomført.

Figur 8: Eksempler på motiv for å bruke Barnetråkk.

 6 Miljø- og klimavirkninger

Det er ikke laget egne analyser av klima- og miljøeffekter av Barnetråkk, men i oppsummeringene pekes på flere generelle miljø- og klimavirkninger:

• Elevenes innspill synliggjør negative virkninger av biltrafikk. De kan, hvis de blir tatt hensyn til, bidra til at en får iverksatt tiltak for å redusere forurensning og støy der folk bor og ferdes.
• BT synliggjør barrierer som hindrer trygg og god skolevei, og kan bidra til mindre kjøring til skolen, dersom innspillene fører til at tiltak som eliminerer barrierene blir gjennomført.
• BT avdekker mangler ved nærmiljøanlegg. Ved oppgradering, vil barn og unge kunne møtes, leke og være aktive i sitt nærmiljø - og behøver ikke transporteres til andre steder eller være inaktive hjemme. Deres innspill kartlegger områder som har verdi for dem i nærmiljøet og som bør bevares ved for eksempel utbygging i området.

Registreringene kan også bidra til bevissthet og kompetanse om at planlegging er viktig for miljø og klimapolitikken, både hos barn og unge og voksne aktører.

7 Andre virkninger

BT kartlegger barrierer som hindrer ferdsel, framkommelighet og snarveier. Barn og unges innspill synliggjør fordeler/ulemper i ulike bydeler, skolekretser, og kan bidra til å dokumentere behov for utjevning av forskjeller. Via BT beskrives barn og unges opplevelse av trafikk der de ferdes og steder de oppholder seg - i deres øyehøyde, noe voksne registreringer ikke er så gode på.

8 Kostnader

Selve gjennomføringen av registreringen av BT er gratis. Kostnader er tid og ressurser for skoler og planleggere, eventuelt andre fagpersoner i kommunen.

9 Formelt ansvar

Flere bestemmelser i Plan- og bygningsloven (pbl) gir kommunene et klart ansvar for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Dette gjelder både overordnet kommuneplanlegging, detalj-planlegging og utbyggingssaker. Kommunen skal gjennomføre medvirkning i planprosesser, med særlig hensyn til barn og unge og påse at dette også blir gjort i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private (pbl § 5.1).

I tillegg skal kommuner og fylker følge de Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planlegging (RPRBU) hjemlet i pbl. RPRBU presiserer ansvaret på de ulike nivåer i plansystemet. Særlig viktig er at fylkene og fylkeskommunene kan framsette innsigelser dersom RPRBUs krav ikke blir oppfylt. RPRBU angir i punkt 5 hvilke krav til fysisk utforming som skal vies særskilt oppmerksomhet. Veilederen om Barn og unge i plan og byggesak (Kommunal- og distriktsdepartementet 2023) gir god informasjon om de ulike regler.

10 Utfordringer og muligheter

Barnetråkk gjøres i to av tre mange norske kommuner, og flere gjennomfører registreringene jevnlig. Kjennskap til virkningene begynner å bli god (Opinion 2020), men det er behov for flere eksempler som kan beskrive og dokumentere effekter (Hegna 2017). En annen utfordring er å sikre vedlikehold og oppdatering av verktøyet og gjøre det lett tilgjengelig for kommunene.

NIBR /Metos har studert utfordringer ved å ta hensyn til barn og unges oppvekstvilkår i planlegging etter pbl (Hanssen 2018 og 2023). De finner stor variasjon i hvordan kommunene ivaretar kravene i RPRBU, se tiltaket Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Mindre kommuner har ikke kapasitet og kompetanse til å følge opp barn og unges interesser i plan-leggingen. Kommunene bruker oftere en «barnerepresentant» heller enn å involvere barna selv og planmyndighetene samarbeider i liten grad med skolene om dette.

Hensynet til barn oppfattes lett som ivaretatt av sandkasser (Meyer m.fl. 2021). Man kan overse at i lovverket brukes begrepet barn om alle under 18 år. En utfordring er derfor å få med ungdommens perspektiv og synspunkter. Tidsskriftet PLAN (2/2020) har flere artikler om medvirkningsprosesser med ungdom. Se også tiltaket: Metoder for barn og unges medvirkning i planprosesser.

Det er stor variasjon i hvordan statsforvalterembetene følger opp. At innsigelser mot kommunale planer ut fra hensynet til barn og unge ikke framsettes så ofte kan skyldes at kravene i pbl og RPRBU er for lite konkrete både med henblikk på prosessen og de kvalitetskrav som bør stilles til arealer og tjenester for barn og unge. Hanssen (2018, 2023) foreslår en rekke konkretiseringer som vil styrke barn og unges interesser.

En utfordring er manglende ressurser både i skolene og planforvaltningen i forhold til andre oppgaver. Skoler kan ikke legge inn arbeid knyttet til kampanjer for økt gåing til skolen i læreplanen uten ekstra ressurser (Kolbenstvedt 2014). NIBRs analyse av hvordan de planrelaterte retnings-linjene brukes i praksis viser imidlertid at BT-registreringer kan være er en inngangsport til økt samarbeid mellom planetat og skole og til å arbeide tverretatlig og tverrfaglig rundt barn og unge, mao til å arbeide mer helhetlig med utfordringer (Hanssen 2018 og 2023). Mulighetene ligger i at BT er ett av de få verktøyene som lar seg anvende direkte som et medvirkningsverktøy i planprosessen, og der barn og unges registreringer som legges inn digitalt lett kan brukes direkte av kommunens planleggere. Erfaringer fra kommuner som har brukt Barnetråkk er at dette har økt bevisstheten om at involvering av barn og unge i saker som angår dem er viktig og nyttig.

«Hverdagsbruken av omgivelsen oversettes til planleggernes språk, som er kart. Visualisering gjennom symbolbruk på kart er viktig som politisk språk, og på aggregert nivå viser de fysiske mønstre. Slik får de tidlig inn kunnskap om barns bruk av lokalmiljøet, som gir bedre forutsetninger for å sikre gode livsmiljøer og trygge omgivelser.» (Hovden 2006).

Det skjer også positive ting når det gjelder bruken av barnetråkk på nasjonalt nivå.  Samferdselsmyndighetene har i de siste nasjonale transportplaner (NTP 2018- 29 og 2022-33) et eget kapitel om Barnas Transportplan der de løfter de fram viktigheten av å legge til rette for gode og trygge oppvekstkår for barn og unge. I NTP peker de på Barnetråkk som et viktig redskap for å fram mer kunnskap om barnas situasjon. 

Som følge av at SD overtførte midler til KDD, ble Kartverket i 2022 tildelt oppdraget «Kartløsningen for Barnetråkk utvikles til å kunne benyttes i «Det offentlige kartgrunnlaget (DOK)» (Tildelingsbrev Kartverket 2022). Oppdraget er utført i 2022-23 i samarbeid mellom Kartverket og UiB (Kartverket 2023). Det er utarbeidet dokumentasjon, produktspesifikasjon med UML-modell og digital kartografi. I tillegg er det laget et aggregert datasett på rutenett, for å kunne tilby et helt anonymisert datasett. Dette datasettet tilbys åpent, og ligger pr. 2024 som en kandidat for DOK. Aggregerte data er tilgjengelig som WMS- og WFS-tjenester (https://www.geonorge.no/aktuelt/om-geonorge/slik-bruker-du-geonorge/bruke-tjenester-og-api-er/). Det kommer flere distribusjonsformer i løpet av 2024.

At det er overført rammemidler fra SD til drift av Barntråkk i 2024 indikerer at arbeidet vil bli ferdig i dette år (Kommunal- og distriktsdepartementet 2023).

11 Referanser

Barne - og familiedepartementet (2003). FN`s Konvensjon om barns rettigheter. FN's barnekonvensjon, artikkel 13 og 14

Barnetråkks hjemmeside: www.barnetråkk.no

Birkeli-Gauss, K. og Hegna, I., A. (2015). Barn-i-by. Pilotprosjekt med testing av Barnetråkk i tre byer. DOGA. https://doga.no/aktuelt/meninger/medvirkning-ma-bli-rutine/.

Ekberg, L. & Rothschild, A, (2022). Nye steg for sterke tråkk - Hvordan medvirkningsarbeid med Barnetråkk kan bli mer systematisk og aktivt brukt i kommunale planprosesser. Masteroppgave NMBU.

Hanssen, G., S.
2018: Hvordan ivaretas hensynet til barn og unges oppvekstvilkår i planlegging etter plan - og bygningsloven (2008)? NIBR, By- og regionforskningsinstituttet, Oslo Met. NIBR rapport 2018/12.
2023: Oppsummering av evalueringer av hvordan hensynet til barns oppvekstvilkår ivaretas i planleggingen. Kommentarutgave 12.10.23. NIBR\OsloMet\NMBU.

Hegna, I., A. (2017). Hvilke medvirkningsverktøy - og metoder - brukes i norske kommuner og hvordan fungere de? Folketråkk 2017. DOGA, juni 2017.

Hjorthol, R, Nordbakke, S. (2015). Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14. Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØI rapport 1413/2015.

Hovden, E. (2016). Erfaringer med barnetråkk i Ski kommune. Foredrag 26.04.222016.

Hjorthol, R, Nordbakke, S. (2015). Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14. Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØI rapport 1413/2015.

Kolbenstvedt, M. (2014). Mer aktiv transport blant barn - hvilke effekter har kampanjer? Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØI rapport 1310/2014.

Kommunal- og distriktsdepartementet (2023). Tildelingsbrev 2023 -Kartverket.

Kartverket (2023). Stedskunnskap skaper verdier. Årsrapport 2022

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2021). Barn og unge i plan og byggesak. Hvordan sikre og skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge gjennom planlegging og byggesaksbe-handling. Veileder.

Lovdata:
1995, 2019: Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging.

     2008, 2010: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan og bygningsloven). §5-1 og Formålsparagrafen, pbl §1-1.

Frislid Meyer, S, Kolbenstvedt, M., Opheim Ellis, I. (2021). Tiltak for barns egenstyrte mobilitet og aktivitet. TØI rapport 1864/2021.

Norsk Form og Statens kartverk, (flere år/løpende). Veiledning og link til Barnetråkks hjemmeside. 

Opinion AS (2020). Barns aktiviteter og daglige reiser i 2020

Oslo Kommune

• 2016: Barnetråkk - Mortensrud skole. Del av planprogram for Mortensrud, april 2016. Plan- og bygningsetaten, Avdeling for byutvikling.
• 2017: Resultater fra Barnetråkk i Bydel Grorud.

PLAN, (2020). DE UNGE - medvirkning, definisjonsmakt og oppvekstvillkår. Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling: Nr 2/2020.

Rambøll (2016). Barnetråkk Rolland skole. Barnetråkkregistrering. Bergen kommune.

Ruggeri, D., Thoren, K. and Danielsen, C., I. (2015). The Urban Landscape as a social arena. NMBU, rapport LAA341. https://www.nmbu.no/course/LAA341?studieaar=2015

Samferdselsdepartementet
2017: Nasjonal Transportplan (2018 - 2029). Meld. St. 33.
2021: Nasjonal Transportplan (2022 - 2033). Meld. St. 20.

Skolelaboratoriet i realfag ved UIB, løpende
Håndterer innsamlede  kartdata

Undervisningsdirektoratet (2020). Ny læreplan. Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen.

Linker til eksempler på rapporter fra Barnetråkkregistreringer

Fra januar 2019 vill alle rapporter fra Barnetråkkregistreringer, og rapporter der Barnetråkkmateriale er brukt og ulike veiledninger, legges ut på Barnetråkks hjemmeside www.barnetråkk.no. Noen eksempler, ikke vist i referanselisten over, er:

• • • • Rogaland http://www.rogfk.no/Arrangementer/Kartlegging-skolevei   
      • Rolland skole, Bergen - Se Rambøll 2016 i referanseliste over
      • https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/slik-bygger-vi-oslo/oslo-sor-satsingen-2018-2026/#gref
      • Resultater fra Barnetråkk i bydel Grorud https://docplayer.me/60091150-Resultater-fra-barnetrakk-i-bydel-grorud-om-barnetrakk-s-2-kart-med-resultater-s-3-10-hovedfunn-s-11-konklusjoner-og-anbefalinger-s-12.html Rapport (PDF): 2016
      • Elever ved 5. og 8. trinn i Storhaug bydel gjennomførte i perioden februar til juni 2019 Barnetråkk. Resultatene vil bli brukt i kommunens videre planlegging, og danner grunnlag for små og store tiltak i bydelen. Se Plakat (PDF): 2019 og Video på Youtube(ekstern lenke)
      • Eigersund kommune. Rapport (PDF): 2017
      • Svelvik Kommune (fra 1.1.2020 en del av Drammen kommune). Rapporter (PDF): 2015-2016| 2017.