Innholdx
heading-frise

Barnetråkk

Barnetråkk (BT) er et digitalt verktøy for medvirkning som lar barna selv, ved hjelp av digitale kart, fortelle hvordan de bruker sitt nærmiljø – hvilke områder de bruker, hva de gjør og hvordan arealene fungerer for dem. Det resulterer i kart som kommuner og andre aktører kan bruke direkte i sitt plangrunnlag. Slik blir barnas stemmer hørt og områder de setter pris på kan bevares og videreutvikles. Virkningen er omgivelser som stimulerer til økt fysisk aktivitet og bidrar til økt livs-kvalitet for hele befolkningen. Mange kommuner arbeider med gjennom-føring av Barnetråkk. Kartgrunnlaget med barn og unges preferanser i nærmiljøet gir grunnlag for gode politiske beslutninger og bedre planlegging, samt dekker sentrale dokumentasjonskrav.

Oppsummering Barnetråkk Bergen. Skoleveger (blå), aktiviteter (grønt). Rødt sted positiv, blått sted negativt. Kilde: Rambøll 2015.

1 Problem og formål

Et godt og trygt nærmiljø er grunnleggende for å gi barn gode oppvekstkår.

«Med økt befolkning, urbanisering og trafikktetthet, blir det stadig viktigere å sikre at barn og unge har leke- og møteplasser som gjør det mulig å være aktive brukere av nærmiljøet, og å kunne bevege seg fritt. Fremtidens lokalsamfunn må planlegges med tanke på barn og unges behov, både når det gjelder spillerom, sikkerhet og folkehelse.» (Barnas transportplan i NTP (2018-2029)

Fortetting av byer og steder beslaglegger arealer og påvirker menneskers mobilitet og den fysiske utformingen av uteområdene. Befolkningsvekst og urbanisering endrer våre omgivelser og har store konsekvenser for barn og unges lokalmiljø. Vi vet at barn har mindre mulighet for å bevege seg fritt og at de sjeldnere går til skolen og til sine ulike fritidsaktiviteter (Hjorthol og Nordbakke 2015). Vi vet også at folkehelsen påvirkes av forutsetningene for aktivitet i hverdagen og at barn som bruker uterommene virker positivt på det sosiale miljøet på hjemstedet. Det er derfor viktig å planlegge byer og tettsteder som ivaretar barnas behov.

Barna er særlig sårbare og trenger særskilt vern. De trenger talspersoner og har også i henhold til Norges grunnlov og plan- og bygningslov rett til selv å bli hørt i saker som angår dem. FN’s barnekonvensjon §13 og 14 og Norges grunnlov fremhever barnets rett til ytringsfrihet.

Norge Grunnlov, § 104: Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Å sikre gode, varierte og brukervennlige utearealer for ulike aldersgrupper handler i stor grad om å forstå den gruppen som skal bruke arealene. Barnetråkk er et digitalt kartleggingsverktøy som gir stedfestet innsikt i barnas behov i nærmiljøet til nytte for aktører som planlegger og utformer offentlige uterom så vel som kommunens overordnete politikk for barn og unge..

Barnetråkk er en metode som legger til rette for at barna selv ved hjelp av digitale kart kan fortelle hvordan de bruker sitt nærmiljø, hvor de liker å oppholde seg, hva de liker å gjøre, hva som fungerer eller ikke, om de føler seg utrygge og hvorfor.

Kunnskap om barnas opplevelse og bruk av nærmiljøet, gir viktig lokal innsikt som muliggjør bevaring av områder som er attraktive for barn og unge, og forbindelsene mellom dem.

2 Beskrivelse av tiltaket

Barnetråkk som metode oppstod i 1989, da planlegger Eva Almhjell hos Fylkesmannen i Vestfold og forsker Guri Mette Vestby på NIBR, så behovet for å kartlegge barnas bruk av arealer. Metoden ble siden digitalisert av Norsk form i 2005, og i 2014 relansert av DOGA som et mer teknisk oppdatert og brukervennlig verktøy. Barnetråkk har nå en egen nettside, www.barnetrakk.no, der veiledningen og selve innloggingen skjer, se også Hegna (2015).

Tiltaket er frivillig, gjøres i en skoleklasse, og faller inn under læreplanens kompetansemål i en rekke fag. Barnetråkk initieres vanligvis av planlegger i kommunen eller av konsulent på oppdrag fra offentlig planmyndighet, som tar kontakt med skolens ledelse for å avtale tidspunkt, hvilke klasser som skal delta og hvordan det skal gjennomføres. Det skal innhentes samtykke fra foresatte i god tid før gjennomføring.

Selve registreringen tar omtrent tre skoletimer, og man beregner et par timer ekstra til for- og etterarbeid. Et par dager før tråkket starter, kan det være lurt å gå igjennom noen forberedende spørsmål med klassen. Spørsmålene kan hjelpe elevene å reflektere rundt sitt nærmiljø, hva de liker og ikke liker. Slik er de bedre forberedt til selve registreringen.

Registreringen er gjort på kort tid, og det anbefales først en analog gjennomgang, der man deler klassen opp i mindre grupper som ser på et fysisk kart sammen. I fellesskap diskuterer man kartet; hvor man bor, hvor man går og hva man gjør på de ulike stedene. Elevene blir dermed kjent med kart og kan bli stimulert til å tenke mer nøye over hvordan de bruker nærområdet sitt. Det er også fordelaktig om man kan ta en tur utendørs i det aktuelle området.

 

 Figur 1: Elevene blir kjent med kart og med oppgaven. Kilde: Kilde Rambøll 2015.

Registrering på digitale kart

Barnetråkks nettsted bruker FEIDE (Felles Elektronisk IDEntitet) til pålogging for lærere og elever. De fleste skolene har FEIDE-pålogging som sikrer riktig identitet og forenkler brukeradministrasjon. Registreringen gjøres på digitale kart og omfatter flere skritt.

  • Skritt 1: Som en første øvelse skal barna finne sin skole, sitt hjemsted og sin skolevei på kartet for å orientere seg og bli kjent med kartet, se figur 1.
  • Skritt 2: Deretter kan den enkelte eleven tegne inn sin skolevei og veier som brukes på fritiden. (Studier av barns reisevaner viser at bilbruken, eller kjøringen av barn, er mye større på fritidsreiser enn på reiser til og fra skolen (Hjorthol og Nordbakke 2015).
  • Skritt 3: Til slutt vil programmet be barna om å beskrive steder de liker, steder de ikke liker og hvilke aktiviteter de gjør på de ulike stedene.
  • Skritt 4: Etterhvert som elevene registrerer data, vil lærer få opp alle klassens registreringer på sin side. Denne kan brukes til felles oppsummering i klassen. Klassen kan i felleskap skrive en rapport som oppsummerer de viktigste poengene fra Barnetråkk.
  • Skritt 5: Ferdig!: Etter at elevene har registrert vil planlegger i kommunen finne alle resultater for skolen på sin brukerkonto. De kan også lastes ned for bruk i kommunens fagverktøy.

Etter registreringene må planlegger analysere og kategorisere dataene. Som avslutning anbefales planlegger å møte elevene igjen for å presentere resultatene. Det kan gjerne være på et møte der lokale politikere og andre relevante aktører får se resultater og interessante funn fra registreringen.

Bruk av symboler og farger

Barna bruker hver sin datamaskin under registrering av skoleveier og steder de bruker. Skoleveien tegnes som linjer. Når planleggeren oppsummerer materialet blir disse tykkere jo flere barn som bruker same vei. For å markere steder har programmet ulike «merkelapper» som de kan bruke for å markere steder de bruker til ulike aktiviteter og steder som opplever som positive eller negative, se figur 2. I tillegg kan barna skrive egne kommentarer til hvorfor de synes noe er bra eller dårlig og må utbedres.

 

 Figur 2: Merkelapper som barna kunne bruke ved registrering av aktiviteter. Kilde: Barnetråkk Grorud 2017.

Figur 3: Merkelapper som barna kunne bruke ved registrering av steder de liker (øverst) eller misliker (nederst). Kilde: Barnetråkk Grorud 2017.

3 Supplerende tiltak

I 2014-15 ble det gjennomført et pilotprosjekt «Barn i by» for å evaluere bruk og effekt av Barnetråkk-registreringer, se rapport.

Noen suksessfaktorer fra pilotarbeidet:
Forankring og samarbeid: Tverrfaglig samarbeid i gjennomføringen har stor betydning for resultatet. Å jobbe på tvers er viktig for å kunne oversette innsikten fra barn og unge til konkrete tiltak. Forankring internt i forkant av prosjektoppstart og i etterkant av barnetråkkregistreringene er avgjørende. At sentrale aktører også har forståelse for problemstillingen og ønsker å få til en endring av de problemer barna og unge melder fra om har betydning.

Bruk tid på analysen: Dokumentering og sortering av funn kan være krevende, men er viktig for å kunne dra nytte av innsikten. Barnetråkk gir kunnskap som er relevant for et bredt spekter av fag og ansvarsområder, planlegging, helse- og sosial, skole, teknisk etat mv.

Ressurser: En må bruke tilstrekkelig med tid på prosjektet og det må settes av nok ressurser internt til faktisk jobbing med de ulike deler av oppgaven. Medvirkning forplikter – det skaper forventninger hos barn og unge om at forbedrende tiltak skal skje. Det må derfor settes av penger på budsjettet til gjennomføring av noen tiltak som skaper verdi og gir resultater både på kort og lang sikt..

Samarbeid med forskning og utdanning: Samarbeid med studenter, vil gi kommunen ekstra ressurser til å tegne forslag og utvikle ideer som kan videreutvikles. Det vil også bidra til å dokumentere funn og analysere innsikt. Bruk av studenter til gjennomføring av Barnetråkk-registreringer, sammen med barn og unge, virker også motiverende for de unge deltakerne.

4 Hvor er tiltaket egnet

Barnetråkk egner seg godt for å kartlegge trafikale og andre utfordringer på skoleveien eller andre veier barn ferdes på vei til fritidsaktiviteter, lek og samvær. Barnetråkk brukes ofte til registrering av skoleveier. Kjøring til og fra skolen er ofte et problem. Barnas beskrivelse av hvordan det påvirker deres trygghet på skoleveien er et viktig innspill til å planlegge forbedring, og kan også medvirke til holdningsendring hos foreldre og andre.

I tillegg gjøres Barnetråkkregistreringer i forbindelse med kommuneplanarbeid for å kartlegge steder der barn og unge oppholder seg, deres behov, ønsker og preferanser knyttet til kommuneplanens arealdel og aktuelle framtidige utbyggingsområder. Barnetråkk synliggjør attraktive områder i bruk, samt utfordringer og muligheter i eksisterende situasjon. Barnetråkk i tidlig fase anbefales for å sikre deltakelse fra barn og unge, og mulighet for å implementere innspill i overordnet plan – som vil gi føringer til reguleringsplannivå. For å kunne ivareta barnas innspill ved gjennomføring/utbygging, anbefales i tillegg nye registreringer i forbindelse med oppstart av reguleringsplanarbeid.  

5 Bruk av tiltaket – Eksempler

Kommunene lager sine egne illustrasjoner av Barnetråkk-registreringene. Her er noen eksempler:

  • Skoleveien, se figur 4
  • Steder som vurderes positive, se figur 5
  • Steder som vurderes negativt og der noe bør endres, se figur 6
  • Steder hvor ulike aktiviteter blandes med trafikk, figur 7

Figur 4: Skoleveien til Mortensrud skole. Mørkt rød brukes mye, svakt røde brukes lite. Kilde: Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 2016

 

Figur 5: Steder barna i Groruddalen liker. Kilde: Oslo kommune 2017. Resultater fra Bydel Grorud.

Figur 6: Steder barna på Romsås syns er skumle. Heldekkende rød prikk er skumle folk og ringer er andre skumle ting. Kilde: Oslo kommune 2017. Resultater fra Barnetråkk i Bydel Grorud.

 

Figur 7: Steder hvor ulike aktiviteter blandes med trafikki Ski sentrum. Kilde: Ruggeri m. fl. 2015.

Resultater fra Barnetråkk:

Å gå og sykle til skolen» var et samarbeid mellom Gran kommune, Statens vegvesen og Norsk design og arkitektursenter (DOGA). Prosjektet ble initiert av folkehelsekoordinatoren i Gran kommune som ønsket å inspirere flere barn og unge til å gå og sykle fremfor å bli kjørt til skolen. Mer informasjon om dette finnes i:

I tilknytning til pilotprosjektet «Barn i by» ved Design og arkitektur Norge (DOGA) 2016 ble det også utviklet nye typer utemøbler som ble brukt i Barnetråkk, Ski kommune, se figur 8 og linker i referanselisten.

Figur 8: Sitteboks brukt i Ski kommune. Linker som gir mer informasjon dette finnes i refranselisten. Foto: Arne B. Langleite.

 

Figur 9: Eksempler på motiv for å bruke Barnetråkk.

Barnetråkk er som nevnt brukt i mange norske kommuner. For ytterligere illustrasjoner viser vi til mange rapporter med resultater fra både barnas registreringer og kommentarer samt oppsummeringer fra hele bydeler eller kommuner. Se linker til eksempler på slike rapporter i referanselisten.

Alle disse og kommende rapportene fra Barnetråkkregistreringer skal legges ut på hjemmesiden www.barnetrakk.no fra januar 2019.

6 Miljø- og klimavirkninger

Det er ikke laget egne analyser av klima- og miljøeffekter av Barnetråkk, men i oppsummeringene pekes på flere generelle miljø- og klimavirkninger:

  • Barnas innspill synliggjør negative virkninger av biltrafikk, og kan således bidra til at en får iverksatt tiltak for å redusere forurensning og støy der folk ferdes, dersom innspillene blir tatt hensyn til.
  • Barnetråkk synliggjør barrierer som hindrer trygg og god skolevei, og kan bidra til mindre kjøring til skolen, dersom innspillene implementeres.
  • Barnetråkk-registreringer avdekker mangler ved nærmiljøanlegg. Ved oppgradering, vil barn og unge kunne møtes, leke og være aktive i sitt nærmiljø – de behøver ikke transporteres til andre steder eller være inaktive hjemme. Barnas innspill kartlegger områder som har verdi for dem i nærmiljøet og som bør bevares ved for eksempel utbygging i området.

Registreringene kan også bidra til bevissthet og kompetanse om at planlegging er viktig for miljø og klima-politikken, både hos barn og unge og voksne aktører.

7 Andre virkninger

Vi vil særlig peke på følgende virkninger:

  • Barnetråkk kartlegger barrierer som hindrer ferdsel, framkommelighet og snarveier.
  • Barnas innspill synliggjør fordeler/ulemper i ulike bydeler, skolekretser, og kan bidra til å dokumentere behov for utjevning av forskjeller.
  • Barnetråkk beskriver barn og unges opplevelse av trafikk der de ferdes og steder de oppholder seg – i deres øyehøyde, noe voksne registreringer ikke er så gode på.

8 Kostnader

Selve gjennomføringen er gratis. Kostnader er tid og ressurser for skoler og planlegger, eventuelt andre fagpersoner i kommunen.

9 Formelt ansvar

Flere bestemmelser i Plan- og bygningsloven (pbl) av 2008 gir kommune et klart ansvar for å ivareta barns interesser i planleggingen. Dette gjelder både den overordnete kommuneplanlegging, detaljplanlegging og utbyggingssaker. Kommunen skal gjennomføre medvirkning i planprosesser, med særlig hensyn til barn og unge og påse at dette blir oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private (pbl § 5.1). Se Lovdata 2018 og Miljøverndepartementet 2012.

I tillegg skal Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planlegging (RPRBU) vedtatt i 1995 og hjemlet i pbl:

  • «Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.
  • Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling.
  • Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn g interesser.» (RPRBU punkt 2)

I RPRBUs punkt 3 presiseres ansvaret på de ulike nivåer i plansystemet. Særlig viktig er at fylkeskommunen og fylkeskommunene kan framsette innsigelser dersom RPRBUs krav ikke blir oppfylt. Punkt 4 gir kommunene ansvar for å vurdere konsekvenser for barn i all planlegging, foreta en samlet vurdering av barns oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet og utarbeide bestemmelser om omfang og kvalitet av areaer og anlegg for barn og unge. De skal også organisere planprosessen slik at barn og unge selv og synspunkter som gjelder dem kommer med.

RPRBU angir i punkt 5 hvilke krav til fysisk utforming som skal vies særskilt oppmerksomhet:

  1. «Arealer og anlegg som brukes av barn skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og helsefare.
  2. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. (Her oppgis også forutsetninger for dette.)
  3. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnede arealer til barnehager.
  4. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller ombygging av uregulert areal som barna bruker som lekeareal».

Temaveilederen om Barn og unge i planlegging etter plan- og bygningloven (Kommunal- og moderniserings-departementet/Miljøverndepartementet 2012) skal oppdateres og ventes ferdig våren 2019. Arbeidet vil kunne dra nytte av et prosjekt som NIBR (By- og regionforskningsinstituttet) nettopp har gjennomført for å belyse hvordan hensynet til barn og unges oppvekstvilkår ivaretas i planlegging etter pbl (Hanssen 2018, kommentarutgave).

10 Utfordringer og muligheter

Barnetråkk gjøres i stor utstrekning i norske kommuner, og flere gjennomfører registreringene jevnlig. Kjennskap til virkningene begynner å bli god, men det er fortsatt behov for flere eksempler og analyser som kan beskrive og dokumentere effekter (Hegna 2017). En annen utfordring er å sikre vedlikehold og oppdatering av Barnetråkk-verktøyet og gjøre den lett tilgjengelig for kommunene.

Det nevnte NIBR-prosjektet finner stor variasjon i hvordan kommunene ivaretar kravene i RPRBU, der de mindre kommunene ikke har kapasitet og/eller kompetanse til å følge opp barn og unges interesser i planleggingen. De finner også at kommunen oftere bruker en «barnerepresentant» heller enn å involvere barna selv og at planmyndighetene i liten grad samarbeider med skolene om dette. Det er også stor variasjon i hvordan fylkesmannsembetet følger opp. At innsigelser mot kommunal planer ut fra hensynet til barn og unge ikke framsettes så ofte kan skyldes at kravene i pbl og RPRBU er for lite konkrete både med henblikk på prosessen og de kvalitets-krav som bør stilles til arealer og tjenester for barn og unge. Sluttrapporten foreslår en rekke konkretiseringer som vil styrke barn og unges interesser (Hanssen 2018, kommentarutgave).

En utfordring er manglende ressurser både i skolene og planforvaltningen i forhold til andre oppgaver. I aksjoner for økt gåing til skolen har et problem vært at skoler ikke kan legge slikt arbeid inn i læreplanen uten ekstra ressurser. NIBRs analyse av hvordan de planrelaterte retningslinjene brukes i praksis viser imidlertid at barnetråkkregisteringer kan være er en inngangsport til samarbeid mellom planetat og skole og til å arbeide tverretatlig og tverrfaglig rundt barn, mao til å arbeide mer helhetlig med utfordringer (Hanssen 2018, kommentarutgave). 

Mulighetene ligger i at Barnetråkk er ett av de få verktøyene som lar seg anvende direkte som et medvirkningsverktøy i planprosessen, og der barns registreringer lett kan brukes direkte av kommunens planleggere. Erfaringer fra kommuner som har brukt Barnetråkk er at dette har økt bevisstheten om at involvering av barn og unge i saker som angår dem er viktig.

«Hverdagsbruken av omgivelsen oversettes til planleggernes språk, som er kart. Visualisering gjennom symbolbruk på kart er viktig som politisk språk, og på aggregert nivå viser de fysiske mønstre. Slik får de tidlig inn kunnskap om barns bruk av lokalmiljøet, som gir bedre forutsetninger for å sikre gode livsmiljøer og trygge omgivelser.» (Hovden 2006).

En annen politisk mulighet ligger i at Samferdselsmyndighetene på nasjonalt nivå, både politikere og forvaltning, i den siste nasjonale transportplan (NTP 2018 – 2029), har et eget kapitel om barn. Her løfter de fram viktigheten av og ansvaret for å legge til rette for gode og trygge oppvekstkår for barn. Dette er et signal som forplikter.

11 Referanser

Barne – og familiedepartementet 2003
FN`s Konvensjon om barns rettigheter. FN’s barnekonvensjon, artikkel 13 og 14:

Birkeli-Gauss, K og Hegna, I., A. 2015:
Barn-i-by. Pilotprosjekt med testing av Barnetråkk i tre byer. DOGA. https://doga.no/aktuelt/meninger/medvirkning-ma-bli-rutine/

Hanssen, G., S. 2018
Hvordan ivaretas hensynet til barn og unges oppvekstvilkår i planlegging etter plan – og bygningsloven (2008)? NIBR, By- og regionforskningsinstituttet, Oslo Met. Kommentarutgave 03.12.18.

Hegna, I., A: 2017
Hvilke medvirkningsverktøy – og metoder – brukes i norske kommuner og hvordan fungere de? Folketråkk 2017. DOGA, juni 2017.

Hjorthol, R, Nordbakke, S. 2015
Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14. Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØI rapport 1413/2015

Hovden, E. 2016
Erfaringer med barnetråkk i Ski kommune. Foredrag 26.04.222016

Hjorthol, R, Nordbakke, S. 2015
Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14. Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØI rapport 1413/2015.

Kolbenstvedt, M. 2014
Mer aktiv transport blant barn – hvilke effekter har kampanjer? Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØI rapport 1310/2014.

LOVDATA, 1995, 2016, 2018
Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge.

Lovdata 2008
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan og bygningsloven). §5-1 og Formålsparagrafen, pbl §1-1.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (tidligere Miljøverndepartementet) 2012
Temaveileder Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven. Rundskriv T-1513.

Oslo Kommune 2016a:
Barnetråkk – Mortensrud skole. Del av planprogram for Mortensrud, april 2016. Plan- og bygningsetaten, Avdeling for byutvikling.

Oslo Kommune 2016b:
Barnetråkk – Stensrud skole. Del av planprogram for Mortensrud, april 2016. Plan- og bygningsetaten, Avdeling for byutvikling.

Oslo Kommune 2017:
Resultater fra Barnetråkk i Bydel Grorud.

Plan- og bygningsloven,
pbl §5-1 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/KAPITTEL_2-1-3#%C2%A75-1
og Formålsparagrafen, pbl §1-1 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/KAPITTEL_1-1#%C2%A71-1

Rambøll 2016:
Barnetråkk Rolland skole. Barnetråkkregistrering. Bergen kommune.

Ruggeri, D., Thoren, K. and Danielsen, C., I. 2015:

The Urban Landscape as a social arena. NMBU, rapport LAA341. https://www.nmbu.no/course/LAA341?studieaar=2015

Samferdselsdepartementet 2017
Nasjonal Transportplan (2018 – 2029). Meld. St. 33

Linker til eksempler på rapporter fra Barnetråkkregistreringer

Fra januar 2019 vill alle rapporter fra Barnetråkkregistreringer, og rapporter der Barnetråkkmateriale er brukt og ulike veiledninger, legges ut på Barnetråkks hjemmeside www.barnetråkk.no. Noen eksempler er:

Linker som beskriver sittebokser