Barnetråkk

Forfatter 2021: Ingvil Aarholt Hegna, Design og arkitektur Norge (DOGA)

1 Problem og formål

Et godt og trygt nærmiljø er grunnleggende for å gi barn gode oppvekstkår.

«Med økt befolkning, urbanisering og trafikktetthet, blir det stadig viktigere å sikre at barn og unge har leke- og møteplasser som gjør det mulig å være aktive brukere av nærmiljøet, og å kunne bevege seg fritt. Fremtidens lokalsamfunn må planlegges med tanke på barn og unges behov, både når det gjelder spillerom, sikkerhet og folkehelse.» (Barnas transportplan i NTP (2018-2029)

Fortetting av byer og tettsteder beslaglegger arealer og påvirker menneskers mobilitet og den fysiske utformingen av uteområdene. Befolkningsvekst og urbanisering endrer våre omgivelser og har store konsekvenser for barn og unges lokalmiljø, se Fortetting med kvalitet. Vi vet at barn har mindre mulighet for å bevege seg fritt og at de sjeldnere går til skolen og til sine ulike fritids-aktiviteter enn tidligere (Hjorthol og Nordbakke 2015). Vi vet også at folkehelsen påvirkes av forutsetningene for aktivitet i hverdagen og at barn som bruker uterommene er positivt for det sosiale miljøet. Det er derfor viktig å planlegge byer og tettsteder som ivaretar barnas behov.

Barna er særlig sårbare og trenger særskilt vern. De trenger talspersoner og har også i henhold til Norges grunnlov og plan- og bygningslov rett til selv å bli hørt i saker som angår dem. FN’s barnekonvensjon §13 og 14 og Norges grunnlov fremhever barnets rett til medvirkning.

Å sikre gode, varierte og brukervennlige utearealer for ulike aldersgrupper handler i stor grad om å forstå den gruppen som skal bruke arealene. Barnetråkk er et digitalt kartleggingsverktøy som gir stedfestet innsikt i barnas behov i nærmiljøet til nytte for aktører som planlegger og utformer offentlige uterom så vel som for kommunens overordnete politikk for barn og unge.

Barnetråkk (BT) er en metode som legger til rette for at barna selv ved hjelp av digitale kart kan fortelle hvordan de bruker sitt nærmiljø, hvor de liker å oppholde seg, hva de liker å gjøre, hva som fungerer eller ikke, om de føler seg utrygge og hvorfor. Kunnskap om barnas opplevelse og bruk av nærmiljøet, gir viktig lokal innsikt som muliggjør bevaring av områder som er attraktive for barn og unge, og forbindelsene mellom dem.

2 Beskrivelse av tiltaket

BT oppstod i 1989 da planlegger Eva Almhjell hos Fylkesmannen i Vestfold og forsker Guri Mette Vestby på NIBR, så behovet for å kartlegge barnas bruk av arealer. Metoden ble digitalisert av Norsk form i 2005, og i 2014 relansert av DOGA som et mer teknisk oppdatert og brukervennlig verktøy. BT har en egen nettside, www.barnetrakk.no, med veiledning og der selve innloggingen skjer, se også Hegna (2017). DOGA har utviklet Folketråkk (FT), en medvirkningsveileder med metoder egnet i ulike faser i en planprosess etter Plan- og bygningsloven. I denne gis også veiledning for Barnetråkk, se https://doga.no/verktoy/folketrakk/folketrakk-veilederen/metoder/barnetrakk/  

Tiltaket er frivillig og gjøres i en skoleklasse. I den nye læreplanen fra 2020 er «Demokrati og medvirkning» et overordnet tema (https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/opplaringens-verdigrunnlag/1.6-demokrati-og-medvirkning/). Barnetråkk kan ellers falle inn under læreplanens kompetansemål i flere fag. BT initieres vanligvis av planlegger i kommunen eller av konsulent på oppdrag fra offentlig planmyndighet. De tar kontakt med skoleledelsen for å avtale tidspunkt, hvilke klasser som skal delta og hvordan BT skal gjennomføres. Det skal innhentes samtykke fra foresatte i god tid før gjennomføring.

Selve registreringen tar omtrent tre skoletimer, og man beregner et par timer ekstra til for- og etterarbeid. Et par dager før tråkket starter, kan det være lurt å gå igjennom noen forberedende spørsmål med klassen. Spørsmålene kan hjelpe elevene å reflektere rundt sitt nærmiljø, hva de liker og ikke liker. Slik er de bedre forberedt til selve registreringen.

Registreringen er gjort på kort tid, og det anbefales først en analog gjennomgang, der man deler klassen opp i mindre grupper som ser på et fysisk kart sammen. I fellesskap diskuterer man kartet; hvor man bor, hvor man går og hva man gjør på de ulike stedene. Elevene blir dermed kjent med kart og kan bli stimulert til å tenke mer nøye over hvordan de bruker nærområdet sitt. Det er også fordelaktig om man kan ta en tur utendørs i det aktuelle området.

Figur 1: Elevene blir kjent med kart og med oppgaven. Kilde: Rambøll 2016.

Registrering på digitale kart

Barnetråkk kan enkelt tas i bruk av skolene. Nettstedet benytter utdanningssektorens pålogging FEIDE (Felles Elektronisk IDEntitet) for lærere og elever. De fleste norske kommuner har FEIDE i sine skoler, og mange private skoler har også tatt det i bruk. Det er enkelt for lærer å registrere klassen og starte opp Barnetråkket. Elevene starter registrering med sin egen skole som utgangspunkt. Etter å ha orientert seg i kartet, kan registrering starte.  Elevene kan registrere:

• Veier og stier som benyttes som skolevei eller på fritiden. De kan også velge et transportmiddel og knytte en kommentar til en slik registrering (figur 2a)
• Steder de liker eller misliker, og ønsker om endringer knyttet til disse (figur 2b og 2c)
• Steder som blir brukt til aktiviteter i skoletid eller fritid (figur 2d).

Etter hvert som elevene registrerer data, vil lærer få opp alle klassens registreringer på sin

side. Denne kan brukes til felles oppsummering i klassen og i videre undervisning. Planleggeren i kommunen vil også finne alle registrerte data på sin brukerkonto. Data kan lastes ned for bruk i kommunens fagverktøy. Etter registreringene må planlegger analysere og kategorisere dataene. Som avslutning anbefales at planlegger møter elevene igjen for å presentere resultatene. Det kan gjerne være på et møte der lokale politikere og andre relevante aktører får se resultater og interessante funn fra registreringen.

Bruk av symboler og farger

Barna bruker hver sin datamaskin under registrering av skoleveier og steder de bruker. Skoleveien tegnes som linjer. Når planleggeren oppsummerer materialet blir disse tykkere jo flere barn som bruker samme vei. For å markere steder har programmet ulike «merkelapper» som de kan bruke for å markere steder de bruker til ulike aktiviteter og steder som de opplever som positive eller negative, se figur 2a – d. I tillegg kan barna skrive egne kommentarer til hvorfor de synes noe er bra eller dårlig og må utbedres og ta opp temaer som merkelappene ikke fanger.

Figur 2a: Symboler som barna kan bruke ved registrering av transportmidler (Kilde: barnetrakk.no)

Figur 2b: Symboler som barna kan bruke ved registrering av steder de liker (Kilde: barnetrakk.no)

 Figur 2c: Symboler som barna kan bruke ved registrering av steder de misliker (Kilde: barnetrakk.no)

Figur 2d: Symboler som barna kan bruke ved registrering av aktiviteter (Kilde: barnetrakk.no)

3 Supplerende tiltak

I 2014-15 ble det gjennomført et pilotprosjekt «Barn i by» for å evaluere bruk og effekt av Barnetråkkregistreringer (Birkeli-Gauss og Hegna 2015). Noen suksessfaktorer var:

Forankring og samarbeid: Tverrfaglig samarbeid i gjennomføringen har stor betydning for resultatet. Å jobbe på tvers er viktig for å kunne oversette innsikten fra barn og unge til konkrete tiltak. Forankring internt i forkant av prosjektoppstart og i etterkant av barnetråkkregistreringene er avgjørende. At sentrale aktører også har forståelse for problemstillingen og ønsker å få til en endring av de problemer barna og unge melder fra om har betydning.

Bruk tid på analysen: Dokumentering og sortering av funn kan være krevende, men er viktig for å kunne dra nytte av innsikten. Barnetråkk gir kunnskap som er relevant for et bredt spekter av fag og ansvarsområder, planlegging, helse- og sosial, skole, teknisk etat mv.

Ressurser: En må bruke tilstrekkelig med tid på prosjektet og det må settes av nok ressurser internt til faktisk jobbing med ulike deler av oppgaven. Medvirkning forplikter – det skaper forventninger hos barn og unge om at forbedrende tiltak skal skje. Det må derfor settes av penger på budsjettet til gjennomføring av noen tiltak som skaper verdi og gir resultater både på kort og lang sikt.

Samarbeid med forskning og utdanning: Samarbeid med studenter, vil gi kommunen ekstra ressurser til å tegne forslag og utvikle ideer som kan videreutvikles. Det vil også bidra til å dokumentere funn og analysere innsikt. Bruk av studenter til gjennomføring av Barnetråkk-registreringer, sammen med barn og unge, virker også motiverende for de unge deltakerne.

4 Hvor er tiltaket egnet

BT egner seg godt for å kartlegge trafikale og andre utfordringer på skoleveien eller andre veier barn ferdes på vei til fritidsaktiviteter, lek og samvær og brukes ofte til dette. Kjøring til og fra skolen er ofte et problem. Barnas beskrivelse av hvordan det påvirker deres trygghet på skoleveien er et viktig innspill til å planlegge forbedring, og kan også medvirke til holdningsendring hos foreldre og andre.

I tillegg gjøres Barnetråkkregistreringer i forbindelse med kommuneplanarbeid for å kartlegge steder der barn og unge oppholder seg, deres behov, ønsker og preferanser knyttet til kommune-planens arealdel og aktuelle framtidige utbyggingsområder. BT synliggjør attraktive områder i bruk, samt utfordringer og muligheter i eksisterende situasjon. BT i tidlig fase anbefales for å sikre deltakelse fra barn og unge, og mulighet for å implementere innspill i overordnet plan – som vil gi føringer til reguleringsplannivå. For å kunne ivareta barnas innspill ved gjennomføring/utbygging, anbefales i tillegg nye registreringer i forbindelse med oppstart av reguleringsplanarbeid. 

For å følge opp FNs barnekonvensjon, har Sverige lovfestet at statlige myndigheter og kommuner skal gjennomføre barnekonsekvensanalyser for å klargjøre i hvilken grad ulike aktiviteter og planer berører barn og unge. Der dette er tilfelle skal de sørge for at barns eget perspektiv kommer med i prosessen. Barnetråkk vil være et egnet verktøy for dette. Se tiltaket Barnekonsekvensanalyse.

5 Bruk av tiltaket – Eksempler

Kommunene lager sine egne illustrasjoner av Barnetråkkregistreringene. Noen eksempler er:

• Skoleveien, se figur 3
• Steder som vurderes positive, se figur 4
• Steder som vurderes negativt og der noe bør endres, se figur 5
• Steder hvor ulike aktiviteter blandes med trafikk, se figur 6.

Se linker til flere eksempler i referanselisten.

Figur 3: Skoleveien til Mortensrud skole. Mørkt rød brukes mye, svakt røde brukes lite. Kilde: Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten 2016.

Figur 4: Steder barna i Groruddalen liker. Kilde: Oslo kommune 2017. Resultater fra Bydel Grorud.

Figur 5: Steder barna på Romsås syns er skumle. Heldekkende rød prikk er skumle folk og ringer er andre skumle ting. Kilde: Oslo kommune 2017. Resultater fra Barnetråkk i Bydel Grorud.

Figur 6: Steder hvor ulike aktiviteter blandes med trafikk i Ski sentrum. Kilde: Ruggeri m. fl. 2015.

Resultater fra Barnetråkk:

Å gå og sykle til skolen» var et samarbeid mellom Gran kommune, Statens vegvesen og Norsk design og arkitektursenter (DOGA). Prosjektet ble initiert av folkehelsekoordinatoren i Gran kommune som ønsket å inspirere flere barn og unge til å gå og sykle fremfor å bli kjørt til skolen. Mer informasjon om dette finnes i:

• En veileder om byrom som også tar opp Barnetråkk (Hegna 2017, side 87 og 97).
• En brosjyre fra prosjektet.

I tilknytning til pilotprosjektet «Barn i by» ved Design og arkitektur Norge (DOGA) ble det også utviklet nye typer utemøbler som ble brukt i Barnetråkk, Ski kommune, se figur 8 og http://parkoganlegg.no/nyheter/moblering-belegninger/sittebokser-lokke-jentene-sentrum/

Figur 7: Sitteboks brukt i Ski kommune. Linker som gir mer informasjon dette finnes i referanselisten. Foto: Arne B. Langleite.

Figur 8: Eksempler på motiv for å bruke Barnetråkk.

BT er per 31/8 brukt i 227 norske kommuner. Referanselisten og hjemmesiden www.barnetrakk.no.   gir ytterligere illustrasjoner fra både barnas registreringer og kommentarer samt oppsummeringer fra hele bydeler eller kommuner. Alle kan enkelt søke etter sin kommune eller skole på www.barnetrakk.no/kart/  Der vil man finne hvilke skoler som har registrert data, og når registreringene ble gjennomført.

 6 Miljø- og klimavirkninger

Det er ikke laget egne analyser av klima- og miljøeffekter av Barnetråkk, men i oppsummeringene pekes på flere generelle miljø- og klimavirkninger:

• Barnas innspill synliggjør negative virkninger av biltrafikk, og kan bidra til at en får iverksatt tiltak for å redusere forurensning og støy der folk ferdes, dersom innspillene blir tatt hensyn til.
• BT synliggjør barrierer som hindrer trygg og god skolevei, og kan bidra til mindre kjøring til skolen, dersom innspillene fører til at tiltak som eliminerer barrierene blir gjennomført.
• BT avdekker mangler ved nærmiljøanlegg. Ved oppgradering, vil barn og unge kunne møtes, leke og være aktive i sitt nærmiljø – og behøver ikke transporteres til andre steder eller være inaktive hjemme. Barnas innspill kartlegger områder som har verdi for dem i nærmiljøet og som bør bevares ved for eksempel utbygging i området.

Registreringene kan også bidra til bevissthet og kompetanse om at planlegging er viktig for miljø og klimapolitikken, både hos barn og unge og voksne aktører.

7 Andre virkninger

Vi vil særlig peke på følgende virkninger:

• BT kartlegger barrierer som hindrer ferdsel, framkommelighet og snarveier. Barnas innspill synliggjør fordeler/ulemper i ulike bydeler, skolekretser, og kan bidra til å dokumentere behov for utjevning av forskjeller.
• BT beskriver barn og unges opplevelse av trafikk der de ferdes og steder de oppholder seg – i deres øyehøyde, noe voksne registreringer ikke er så gode på.

8 Kostnader

Selve gjennomføringen er gratis. Kostnader er tid og ressurser for skoler og planlegger, eventuelt andre fagpersoner i kommunen.

9 Formelt ansvar

Flere bestemmelser i Plan- og bygningsloven (pbl) gir kommunene et klart ansvar for å ivareta barns interesser i planleggingen. Dette gjelder både overordnet kommuneplanlegging, detalj-planlegging og utbyggingssaker. Kommunen skal gjennomføre medvirkning i planprosesser, med særlig hensyn til barn og unge og påse at dette blir oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private (pbl § 5.1). I tillegg skal kommuner og fylker følge de Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planlegging (RPRBU) hjemlet i pbl. RPRBU presiserer ansvaret på de ulike nivåer i plansystemet. Særlig viktig er at fylkene og fylkeskommunene kan framsette innsigelser dersom RPRBUs krav ikke blir oppfylt. RPRBU angir i punkt 5 hvilke krav til fysisk utforming som skal vies særskilt oppmerksomhet, se link over til eget tiltak. Veilederen om Barn og unge i plan  og byggesak (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2020) gir god informasjon om de ulike regler.

10 Utfordringer og muligheter

Barnetråkk gjøres i mange norske kommuner, og flere gjennomfører registreringene jevnlig. Kjennskap til virkningene begynner å bli god (Opinion 2021), men det er behov for flere eksempler og analyser som kan beskrive og dokumentere effekter (Hegna 2017). En annen utfordring er å sikre vedlikehold og oppdatering av verktøyet og gjøre det lett tilgjengelig for kommunene.

NIBR (By- og regionforskningsinstituttet) har studert utfordringer ved å ta hensyn til barn og unges oppvekstvilkår i planlegging etter pbl (Hanssen 2018). De finner stor variasjon i hvordan kommunene ivaretar kravene i RPRBU. De mindre kommunene har ikke alltid kapasitet og/eller kompetanse til å følge opp barn og unges interesser i planleggingen. Kommunene bruker oftere en «barnerepresentant» heller enn å involvere barna selv og planmyndighetene samarbeider i liten grad med skolene om dette. Hensynet til barn oppfattes lett som ivaretatt av sandkasser. En utfordring er derfor å få med ungdommens perspektiv og synspunkter. Tidsskriftet PLAN (2/2020) har flere artikler om medvirkningsprosesser med ungdom.

Det er også stor variasjon i hvordan statsforvalterembetet følger opp. At innsigelser mot kommunale planer ut fra hensynet til barn og unge ikke framsettes så ofte kan skyldes at kravene i pbl og RPRBU er for lite konkrete både med henblikk på prosessen og de kvalitets-krav som bør stilles til arealer og tjenester for barn og unge. Hanssen (2018) foreslår en rekke konkretiseringer som vil styrke barn og unges interesser.

En utfordring er manglende ressurser både i skolene og planforvaltningen i forhold til andre oppgaver. I aksjoner for økt gåing til skolen har et problem vært at skoler ikke kan legge slikt arbeid inn i læreplanen uten ekstra ressurser (Kolbenstvedt 2014). NIBRs analyse av hvordan de planrelaterte retningslinjene brukes i praksis viser at barnetråkkregistreringer kan være er en inngangsport til samarbeid mellom planetat og skole og til å arbeide tverretatlig og tverrfaglig rundt barn, mao til å arbeide mer helhetlig med utfordringer (Hanssen 2018). Mulighetene ligger i at BT er ett av de få verktøyene som lar seg anvende direkte som et medvirkningsverktøy i planprosessen, og der barns registreringer som legges inn digitalt lett kan brukes direkte av kommunens planleggere. Erfaringer fra kommuner som har brukt Barnetråkk er at dette har økt bevisstheten om at involvering av barn og unge i saker som angår dem er viktig.

«Hverdagsbruken av omgivelsen oversettes til planleggernes språk, som er kart. Visualisering gjennom symbolbruk på kart er viktig som politisk språk, og på aggregert nivå viser de fysiske mønstre. Slik får de tidlig inn kunnskap om barns bruk av lokalmiljøet, som gir bedre forutsetninger for å sikre gode livsmiljøer og trygge omgivelser.» (Hovden 2006).

En annen politisk mulighet ligger i at Samferdselsmyndighetene på nasjonalt nivå i den siste nasjonale transportplan (NTP 2022 – 2033), har et eget kapitel der de løfter de fram viktigheten av og ansvaret for å legge til rette for gode og trygge oppvekstkår for barn. Dette er et signal som forplikter, se tiltaket Barnas transportplan.

11 Referanser

Barne – og familiedepartementet 2003
FN`s Konvensjon om barns rettigheter. FN’s barnekonvensjon, artikkel 13 og 14

Birkeli-Gauss, K. og Hegna, I., A. 2015
Barn-i-by. Pilotprosjekt med testing av Barnetråkk i tre byer. DOGA. https://doga.no/aktuelt/meninger/medvirkning-ma-bli-rutine/.

Hanssen, G., S. 2018
Hvordan ivaretas hensynet til barn og unges oppvekstvilkår i planlegging etter plan – og bygningsloven (2008)? NIBR, By- og regionforskningsinstituttet, Oslo Met. NIBR rapport 2018/12.

Hegna, I., A. 2017
Hvilke medvirkningsverktøy – og metoder – brukes i norske kommuner og hvordan fungere de? Folketråkk 2017. DOGA, juni 2017.

Hjorthol, R, Nordbakke, S. 2015
Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14. Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØI rapport 1413/2015

Hovden, E. 2016
Erfaringer med barnetråkk i Ski kommune. Foredrag 26.04.222016

Hjorthol, R, Nordbakke, S. 2015
Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14. Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØI rapport 1413/2015.

Kolbenstvedt, M. 2014
Mer aktiv transport blant barn – hvilke effekter har kampanjer? Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØI rapport 1310/2014.

Lovdata, 1995, 2016, 2018
Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge.

Lovdata 2008
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan og bygningsloven). §5-1 og Formålsparagrafen, pbl §1-1.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2020
Barn og unge i plan og byggesak. Hvordan sikre og skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge gjennom planlegging og byggesaksbe-handling. Veileder.

Oslo Kommune

• 2016: Barnetråkk – Mortensrud skole. Del av planprogram for Mortensrud, april 2016. Plan- og bygningsetaten, Avdeling for byutvikling.
• 2017: Resultater fra Barnetråkk i Bydel Grorud.

PLAN, 2020
DE UNGE – medvirkning, definisjonsmakt og oppvekstvillkår. Tidsskrift for samfunnsplanlegging, regional- og byutvikling: Nr 2/2020.

Rambøll 2016
Barnetråkk Rolland skole. Barnetråkkregistrering. Bergen kommune.

Ruggeri, D., Thoren, K. and Danielsen, C., I. 2015
The Urban Landscape as a social arena. NMBU, rapport LAA341. https://www.nmbu.no/course/LAA341?studieaar=2015

Samferdselsdepartementet 2021
Nasjonal Transportplan (2022 – 2033). Meld. St. 33

Linker til eksempler på rapporter fra Barnetråkkregistreringer

Fra januar 2019 vill alle rapporter fra Barnetråkkregistreringer, og rapporter der Barnetråkkmateriale er brukt og ulike veiledninger, legges ut på Barnetråkks hjemmeside www.barnetråkk.no. Noen eksempler, ikke nevnt i referanselisten, er:

• • • Rogaland https://www.rogfk.no/vare-tjenester/folkehelse/partnerskap-for-folkehelse/kunnskapsdeling/barnetrakk/
    • Rolland skole, Bergen – Se Rambøll 2016 i referanseliste over
    • https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/slik-bygger-vi-oslo/oslo-sor-satsingen-2018-2026/#gref
    • Resultater fra Barnetråkk i bydel Grorud https://docplayer.me/60091150-Resultater-fra-barnetrakk-i-bydel-grorud-om-barnetrakk-s-2-kart-med-resultater-s-3-10-hovedfunn-s-11-konklusjoner-og-anbefalinger-s-12.html