Innholdx
heading-frise

Barnekonsekvensanalyse

Barnekonsekvensanalyse (BKA) er ett redskap for å synliggjøre og konkretisere kunnskap om barn (et barneperspektiv) og å involvere barna selv til dialog når deres interesser berøres (barn og unges eget perspektiv). En BKA kan omfatte registrering av behov, utforming av forslag, analyse av konsekvenser, og særlig viktig når barn er involvert – informasjon om resultat. Tiltaket kan gi et bedre grunnlag for kommunal forvaltning, planer og beslutninger på alle nivåer og i ulike sektorer. Tiltaket fokuserer fysisk planlegging for bedre oppvekstmiljø.

Barn og unge tegner en byplan. Kilde: Elise Eriksson, LNU (2012)

1 Problem og formål

Barn, dvs personer under 18 år, er umyndige og deltar ikke i formelle planprosesser som påvirker deres oppvekstmiljø. Dette har i mange tilfelle medført at deres behov ikke blir godt nok ivaretatt. FNs Internasjonale Barnekonvensjon fra 1989, ratifisert av Norge 1991, har medvirket til økt oppmerksomhet om barns interesser i kommunal planlegging og til utvikling av et lovverk som skal ivareta hensynet til barn. Landene skal hvert femte år sende rapport til FNs barnekomité for å fortelle hvordan de jobber for å oppfylle konvensjonens prinsipper. Siste rapport fra Norge (Barne- og likestillingsdepartementet 2016) fikk bland annet følgende merknad fra 9 Barnekomiteen (2018):

«Staten bør øke sin innsats for å styrke overholdelsen av praksis av barns rett til å bli hørt, særlig når det gjelder yngre barn.»

Barns rett til å involveres er fra 2014 slått fast i §104 i Norges grunnlov og i Plan- og bygningslovens § 1, 3, 5 og 12. Forskrifter som stiller klare krav til Barns rettigheter i planleggingen, er Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (RPR-BU) fra 1995 og Konsekvensutrednings-forskriften (2018). Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) veiledere om Barn og unge i plan- og byggesak (2020a) og konsekvensutredninger (2020b) gir god oversikt over gjeldende regler.

Der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre interesser taper ofte barna. Dette kan gå ut over arealer til fri lek og utfoldelse, lokalisering av institusjoner og fritidsarenaer for barn og unge, trygge ferdselsveger mv. En bred evaluering av hvordan barns interesser ivaretas i planleggingen (Hanssen 2018a og b) viser at flere faktorer kan bidra til at barns interesser svekkes:

  • Manglende konkretisering av krav til barns oppvekstmiljø og av krav kommunen kan stille til private utbyggere i gjeldende lover og regler
  • For lite ressurser til å utvikle egne retningslinjer i mindre kommuner
  • Manglende forståelse for at alle opp til 18 år er barn og at sandkasser ikke er nok for alle
  • Talspersoner for barna (jf. pbl § 3.3) brukes oftere enn barn og unge selv
  • Lite samarbeid mellom planetater og etater med kompetanse på barn (skole, helse, idrett, kultur mv.)
  • Uklar ansvarsdeling mellom kommuner og fylkesmenn som skal veilede kommunene
  • Motsetning mellom behov for statlig konkretisering og ønsket kommunalt selvstyre.

De Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019 – 2023 (KMD 2019a) peker på at kommunenes planlegging har medført at mangel på ledige arealer i byer og tettsteder truer parker og grønne områder. De forventer at disse blir bedre skjermet framover. Naturlige, grønne områder for fri lek og utfoldelse som ikke er styrt av voksne trengs i en situasjon med en stadig mer institusjonalisert barndom (Holloway og Pimlott-Wilson 2014, Hjorthol og Nordbakke 2015). Et nøkkelspørsmål er hvorfor vi ikke alltid bygger for helsefremmende og mindre diskriminerende oppvekstmiljø for barn?

Hanssen (2018a) mener at et krav om Barnekonsekvensanalyser (BKA) i pbl ville bidra til en bedre håndtering av disse utfordringene. Hensikten med en BKA er å undersøke om og hvordan barn berøres og om deres beste blir med i grunnlaget for beslutninger. Særlig viktig er følgende artikler i Barnekonvensjonen:

  • 2 Alle barn har samme rettigheter og lik verdi. Barn skal ikke diskrimineres
  • 4 Virkeliggjøring av de anerkjente rettigheter, dvs oppfølging av alle rettigheter i konvensjonen
  • 3 Barns beste skal være et grunnleggende hensyn i alle beslutninger og tiltak som berører barn
  • 6 Barnets rett til liv og utvikling skal sikres
  • 12 Barns rett å gi synpunkter i saker som angår dem og som skal vektlegges i samsvar med barnets modenhet.

I Norge er begrepet «Barnerettighetsvurdering» brukt for oppfølging av Barnekonvensjonen og for vurdering av beslutningers konsekvenser for barn (Kunnskapsdepartementet 2019). Barneombudet har brukt artikkel 4 som grunnlag for krav om Barnerettighetsvurderinger av tiltak for barn:

 «Barnekonvensjonens artikkel 4 pålegger staten å sette inn alle egnede tiltak for å oppfylle forpliktelsene som følger av konvensjonen. Ved ny lovgivning, utforming av planer og politikk innebærer det at myndighetene må vurdere hvilke konsekvenser forslaget har for oppfyllelsen av barns rettigheter, det vil si å gjennomføre en barnerettighetsvurdering.» (Barneombudet 2020)

Dette tiltaket beskriver barnkonsekvensanalyser (BKA) knyttet til fysisk planlegging som svenske myndigheter (Barnombudsmannen, Boverket, Vägverket, Sveriges Kommuner og Regioner (SKR) og flere kommuner har arbeidet med siden tidlig 2000-tal. BKA er utviklet for å følge opp Barnekonvensjonens intensjoner og bør kunne benyttes også i Norge.

Definisjoner
Barn – FN:s barnekonvensjon definerer barn som mennesker under 18 år. 
Barneperspektiv – barnet er objekt. En talsperson for barnet formulerer sitt perspektiv på barnets beste ut fra sin kompetanse, erfaring og rolle. 
Barnets perspektiv – barnet er subjekt. Barnet får selv uttrykke sine synspunkter i en sak
Barnerettsperspektiv – å sikre barns rettigheter, gitt i Barnekonvensjonen, i tiltak, planer og beslutninger som berører barn.

2. Beskrivelse av tiltaket

Barnekonsekvensanalyser (BKA) er en systematisk arbeidsmåte som skal bidra til at voksne bruker et barneperspektiv i statlig og kommunal forvaltning og til at barns eget perspektiv blir med i saker som berører dem (Näsman 2005). Metoden kan bidra til økt konkretisering av barnekrav og til å få fram ønsker og behov til et godt oppvekstmiljø. Hva enten det gjelder utbedring av utemiljø, planlegging av nye grøntarealer, fortetting av eksisterende boligområder eller bygging av trafikkarealer, så tar man flere interesser i betraktning; huseieren, utbyggeren, m fl. Men barna, 22% av befolkningen blir ikke alltid hørt. Det trengs egne analyser av konsekvenser for barn for å synliggjøre deres behov og ønsker.

Kommunene har gjennom Barnekonvensjonen ansvar for at se til at alle barn får sine rettigheter tilgodesett og at barneperspektivet løftes fram. Flere svenske kommuner, har laget egne veiledere og sjekklister som skal støtte prosesser og beslutninger. Figur 1 viser en sjekkliste fra Huddinge (2016), som har brukt BKA i flere planer knyttet til barnehager, skoler og nye utbyggingsområder (2018 og 2019).

Figur 1: Sjekkliste for spørsmål Huddinge skal ta opp i alle planer som berører barn. Kilde: Huddinge 2016.

Barnombudsmannen i Sverige beskriver en prosess i fem ledd, der barnets beste står i sentrum, se figur 2. Eksempler på spørsmål til høyre for figuren er basert på flere veiledere.

Figur 2: En arbeidsprosess for BKA (Barnombudsmannen 2004 og 2015).

  1. Kartlegging av behovet for BKA
    Berøres barn av planen? Hvilke data finns? Trenger de å kompletteres? Er det aktuelt å involvere barn i prosessen? Hvis ja, hvilken metode skal brukes?
  2. Beskrivelse og registrering
    Hva er hensikten med planen? Hvilke barn berøres? Hvilke behov, ønsker og synpunkter har ulike grupper av barn?
  3. Analyse av forslagets konsekvenser.
    Hvilke interesser er eventuelt i konflikt med barns beste? Hvilke gevinster kan planen/tiltaket gi barna?
  4. Prøve ut og evt vedta forslag til forbedringer eller endringer der barnas beste på kort og lang sikt veies i forhold til andre interesser. Hvilke tiltak kan kompensere for eventuelle negative effekter for barn?
  5. Evaluering og tilbakeføring til barna. Hvordan har barna fått informasjon om hvilke resultater deres innspill til forslaget eller planen har gitt? Konkrete resultat nå eller grunnlag for seinere beslutninger? Hva kan læres til kommende BKA?

Siden barns interesser ikke alltid kan veie tyngst og siden barn kan ha ulike interesser (pga kjønn, alder eller preferanser) er det viktig både å synliggjøre interessekonflikter og samsvar mellom barneinteresser og andre aldersgruppers interesser. Ofte gjør man mer rede for kostnadene for samfunnets innsatser for barn og unge enn for gevinstene. Ved å se på faktiske og målbare konsekvenser av alternativer blir det lettere å konkretisere gevinster.

Svenske Vägverkets veileder for BKA i transportplanlegging

Vägverket startet med å utarbeide et grunnlag for gjennomføring av BKA, basert på overordnede samfunnsmål og retningslinjer, Barnekonvensjonen samt erfaringer. Figur 3 viser Vägverkets modell for gjennomføring av en BKA (2005) og aktuelle spørsmål og arbeidsprosesser. Flere publikasjoner for støtte og inspirasjon til fortsatt utvikling av BKA, finns i referanselisten.  

Figur 3: Vägverkets modell for en BKA-prosess med forutsetninger, aktuelle spørsmål og arbeidsprosesser til bruk i deres virksomhet. Kilde: Vägverket 2005.

Aktuelle temaer en planrelatert BKA kan belyse

Hvilke konkrete spørsmål som skal brukes avhenger naturligvis av type prosjekt. Er det en overordnet kommuneplan, en områdeplan eller en reguleringsplan? Er det spørsmål om å kommentere, forbedre eller unngå uheldige konsekvenser av planer kommunen eller andre jobber med eller er det spørsmål om forbedring av områder barna bruker i dag, møteplasser i nærmiljøet, skolegård, lekeplasser, parker, arealer for fritidsaktiviteter, mv.

Stockholms stad (2019) har vedtatt en overordnet strategi for ivaretagelse av barns interesser i alle sine virksomheter som de betegner som en Integrert BKA (IBKA). Eksempler på spørsmål på de tre hovedtemaer de fokuserer, er gitt i tabell 1.

Tabell 1: Eksempler på spørsmål å stille knyttet til viktige temaer i en BKA (Stockholms stad 2019)

Miljø og helse

Boende og hverdagsliv

Trygghet og tilgjengelighet

Plasseres arealer barn bruker/
skal bruke slik at en unngår:

  • Luftforurensning?
  • Lydforurensning?
  • Lysforurensing?
  • Er arealene giftfrie?

Er utearealer i barnehager, skoler, lekeplasser og andre møteplasser for barn utformet slik at de kan  bidra til:

  • Utfoldelse og aktivitet?
  • Utvikling av god helse?
  • Utvikling av livsmestring?
  • Stimulering av kreativitet?

Finns det god tilgang på:

  • Barnehager, skoler?
  • Idrettsplasser, idrettshaller?
  • Grøntområder, parker?
  • Plasser for spontanidrett?
  • Lekeplasser med universell utforming?
  • Plasser for kulturopplevelser, egen kreativitet og fri lek?

Er møteplasser og aktiviteter:

  • Stimulerende for fantasien?
  • Både trygge og utfordrende med sikte på å utvikle livsmestring?
  • Flerfunksjonelle med et variert innehold som støtter utvikling  og kreativitet uavhengig av individuelle forutsetninger?

Gir oppvekstmiljøet:  Rom for egen aktivitet uten tilsyn fra voksne?

Hvor plasseres steder barn bruker i forhold til veger og kommunikasjoner?

Hvor plasseres og hvordan utformes barnearealer ut fra behovet for tilgjengelighet?

Finns det:

  • Sikre og trygge skoleveger?
  • Gangveier eller bilfrie soner nær skolen?
  • Sikre og trygge veier til barns møteplasser og fritidsaktiviteter?

Hvordan er holdeplasser for kollektivtrafikk plassert i forhold til barns bevegelsesmønster?

Hvordan utformes barns møteplasser mht variasjon og tilrettelegging for å kunne orientere seg?

 

Mange sosiale spørsmål kan koples til fysiske forhold. Den fysiske planleggingen har store konsekvenser for folkehelsa, for fordelingsaspekter og for barnas sosiale liv og utvikling.

For å nå mål om en sosialt bærekraftig utvikling og om at planlegging skal skje ut fra et barneperspektiv har Boverket (2019) i samarbeid med kommunene tatt fram tre verktøy:

  • En kunnskapsbase om effekter av planrelaterte tiltak (PBL-basen), Boverket (2015)
  • Metode for en Sosial konsekvensanalyse (SKA), Boverket (2017)
  • Metode for en Barnekonsekvensanalyse (BKA), Boverket (2020).

Disse verktøyene gjør at sosiale spørsmål kommer med tidlig i prosessen og kan legge rammer for tydelige mål som planene kan vurderes i forhold til. SKA og BKA skjer løpende gjennom hele planprosessen. De er et arbeidsmateriale hvis resultater kan tas inn i plan- og arbeidsbeskrivninger for detaljplaner, men kan også benyttes på andre planleggingsnivåer.

Metoder for å få fram barns synspunkter

Kommunelovens § 5.12 krever at hver kommune og hver fylkeskommune oppretter et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Plan- og bygningslovens § 3.3 krever at kommunene skal ha en særskilt ordning, f.eks talspersoner, som skal påse at barneperspektivet blir ivaretatt i planleggingen. I tillegg gir pbl § 5.1 kommunene ansvar for å gjøre barn til subjekt, dvs å sikre en aktiv medvirkning fra barn, slik at barns eget perspektiv kommer med. Ved valg av metode er det nødvendig å vurdere barnas alder og modenhet. Samarbeid mellom planfaglige og barnefaglige etater er viktig for å få til dette, se Göteborg (2017).

Medvirkning kan gå fra det rent symbolske til faktisk innflytelse eller medbestemmelse (Björklid 2000). Arnsteins (1969) og Harts (1997) medvirkningsstige synliggjør 8 ulike nivåer, se figur 4. For å unngå symbolsk deltagelse, bør man før man setter i gang en BKA vurdere om saken er av vesentlig betydning for barns oppvekstmiljø eller ikke.

Figur 4: Medvirkningsstigens grader av innflytelse for barn og unge. Kilde: Barneombudet 2018)

Figur 5: Håndbok for ekspertmøter og ekspertgrupper med barn og unge. Kilde: Barneombudet 2018

Jo flere uttrykksformer barn kan bruke jo mer nyansert blir deres evne til å formidle sine synspunkter. Det finnes en rekke metoder for å få fram deres kunnskap og synspunkter:

  • Tegninger og stiler som må tolkes, noe som kan være vanskelig,
  • Barnetråkk og Ungdomstråkk, der barn registrerer steder og bevegelsesmønstre samt sin vurdering av goder og ulemper ved steder vha av en app. Resultatene kan legges inn på kart til bruk i planprosessen
  • Uformelle møter på skolene, stille ut planer i skolene, rollespill
  • Fremtidsverksteder for refleksjon knyttet til en område- eller kommuneplan (Bringeland 2017)
  • Gåturer eller Walkalong sammen med barna i mindre grupper til lekeområder og andre steder barna bruker (Landsverk m.fl. 2016)
  • Møter med barn- og ungdomsråd
  • Surveys på nettet., spørreundersøkelser i skolens regi
  • Ekspertmøter og ekspertgrupper, med de som er eksperter på å være barn, se Barneombudet (2018).

Når barn og unge skal involveres i planprosesser det viktig å ha et opplegg som gir barn trygghet og tillit. Man må fra starten være tydelig på hva barna kan forvente og forsikre seg om at de skjønner opplegget. De må også få en mulighet for å trekke seg. Man bør fortelle dem hva materialet skal brukes til, av hvem og i hvilken grad det vil kunne påvirke kommunens beslutninger. Dette vil gjøre det mer meningsfullt for barna å delta.

I dialoger eller intervjuer/spørreskjemaer rettet til barn er det avgjørende å ha rom for egne innspill fra barn og unge, ikke bare bruke fastlåste kategorier. I dialogen må en legge vekt på barns problem og la de voksne foreslå og komme tilbake til løsninger, se evaluering av Anneløv (Vägverket 2006a). Planlegging og utbygging kan være tidkrevende prosesser i forhold til barndommens tidsperspektiv. Man bør derfor etterstrebe at noen forslag kan realiseres rimelig raskt, slik at barna ser at det nytter å gi synspunkter. Og selvsagt må en sørge for god tilbakemelding av resultater fra barnas arbeid, og klargjøre hva de kan påvirke.

Flere nyere norske eksempler og veiledninger for involvering av barn og ungdommer er beskrevet i veiledere fra KMD (2019b og 2020a), Barne- og ungdomsdirektoratets (Bufdir 2019 og 2020), Barneombudet (2018) og Redd barna (2020).

3 Supplerende tiltak

BKA gjelder ofte detaljplanlegging og konkrete prosjekt. Barnombudsmannen (2006), Bjørklid (2007), Hansen (2018a og b) med flere peker på flere nasjonale grep som åpenbart vil støtte lokalt arbeid for barns oppvekstmiljø og gi et bedre beslutningsunderlag for saker som berører barn:

  • Sentrale styringsdokument og overordnede planer som slår fast at den internasjonale barnekonvensjonens prinsipper skal følges og at en BKA skal gjennomføres der barns interesser berøres
  • Statlige krav om bruk av og veiledning for BKA, f. eks. i tilknytning til pbl
  • Krav til samarbeid mellom etater med plan- og barnefaglig kompetanse for å utvikle kommunens samlede politikk og planer for barns oppvekstmiljø
  • Ressurser til utdanning i og informasjon om arbeid med BKA
  • Oppfølging og evaluering av BKA-prosesser med sikte på læring.

4. Hvor tiltaket er egnet

Det er særlig viktig å gjennomføre BKA på områder der en har erfaring for at det kan være konflikter mellom hensynet til barn og andre interesser. I en periode med voksende byvekst og tilhørende arealknapphet er fortetting et vanlig konfliktområde. Fortetting kan redusere transportmengde, klimautslipp og lokal forurensing, se Trafikkreduserende fortetting. Prisen kan være at barn og unge mister viktige oppholdsarealer, se Fortetting med kvalitet. Uheldige folkehelse- og fordelingseffekter er andre ulemper, se Millstein og Hofstad (2017), KMD (2019a), Nordbakke (2019), PLAN (2020) og Guttu (2020).

5 Bruk av tiltaket – Eksempler

Verktøy brukt i Norge

På 1980-tallet laget halvparten av norske kommuner Barneplaner som ga et helhetlig perspektiv på kommunens samlede barneinnsats (Vestby og Kolbenstvedt 1979, Sæterdal og Farner 1985). Planarbeidet fikk støtte av Forbruker- og administrasjonsdepartementet (FAD) og flere departementer samfinansierte en Verktøykasse (NIBR og NBI 1979) for kommunene.

Fylkesmannen i Troms har siden 2009 arbeidet med SjumilsstegetBarnekonvensjonen i praksis. Metoden setter fokus på at barn og unges stemme skal høres når framtidas lokalsamfunn skal formes. Det er en satsing for å få norske kommuner og fylkesembeter til å bruke FNs barnekonvensjon (Bufdir 2020). I 2016 hadde 232 av 442 kommuner/bydeler innført en variant av metoden (Barne- og likestillingsdepartementet 2016). På nettsiden til Sjumilssteget finnes råd og veiledning til kommuner som ønsker å bruke konvensjonen når de skal planlegge for barn og unge.

Barnetråkk og Ungdomstråkk (Hagen m.fl. 2016 og 2019 a-d) er digitale verktøy og undervisningsopplegg som lar barn og unge fortelle planleggere, kommunen og lokalpolitikere hvordan de bruker stedet der de bor og hva de vil ha annerledes. Barnetråkk brukes nå av 211 kommuner.

Eksempler på norske opplegg for medvirkning for barn og unge

I 2017 ble Barnas Transportplan (BTP) en del av Nasjonal transportplan (NTP). Som grunnlag for neste NTP gjennomfører Samferdselsdepartementet (SD) sammen med Trygg Trafikk i 2020 en undersøkelse blant forskole- og grunnskolebarn. Barna skriver stil og tegner om problemer og gir synspunkter på framtidens transportsystem.

Bruk av BKA i Sverige

Sverige bruker BKA på flere forvaltningsområder. I perioden 2010 – 2012 arbeidet over 1000 barn och unga i seks kommuner med regjeringsoppdraget Barn och unga i samhällsplaneringen. Boverket, Trafikverket og Folkhälsomyndigheten drev oppdraget sammen med kommunene. De fant at om barna i samarbeid med skolen ble med så ble planene bedre. For barn og unge ble arbeidet viktig siden det var på riktig (Trafikverket 2019).

I Göteborg har de benyttet arkitekturpedagogik for å hitta former för barndeltagande (Eriksson 2012). Denne metoden sprer også kunnskap om arkitektur og byplanlegging til barn og unge. Arkitektur-pedagogene fungerer som en link mellom barna og planleggerne. Kommunen har også et eget nettverk Nätverket barn och unga i fysisk planering som er et forum for samspill kring metodespørsmål knyttet til metoder for å sikre barns perspektiv.

I forbindelse med lokalisering av en skole i kulturhistoriskt viktige slakteribygninger gjorde Eskilstuna (2020) en BKA tidlig i prosessen. Konklusjonen var at barnas beste ikke ble gjennomgående prioritert. Planen ivaretok ikke barns rett til lek, hvile og fritid, eller barns rett til liv, helse og utvikling. Forutsettingen for å bevilge byggeløyve var derfor at kompensatoriske tiltak foreslått i BKA skal tilgodeses og at en arbeidsgruppe som følger opp at barnets beste realiseres.

Mange barn bruker skoleskyss og flere ulykker har skjedd på holdeplasser. Vägverket (2009) gjennomførte derfor sammen med SKL, Svensk kollektivtrafik (SLTF) og Bussbranchens Riksförbund en studie av forsøk med fartsreduksjon ved holdeplasser i 5 kommuner. I Örnsköldsvik inngikk en BKA for å få kunnskap om hvordan skoleskyssen fungerer for barn og foreldre. Rapporten Haffstaskolan deltar i barnkonsekvensanalys (Vägverket 2009) viser hvordan elever og lærere samarbeidet med skoleskyssplanleggere og vegforvaltning for å få fram elevenes opplevelse.

Figur 6: Mange utfordringer med skoleskyss. Kilde: Vägverket 2009, Foto: Hasse Eriksson AB.

En positiv effekt av BKA-innsatsen er at svenske barns kunnskap om sine rettigheter har økt. I 2008 kjente 20% til Barnekonvensjonen og 20% hadde hørt om den. I 2018 var dette økt til 50% og 40%. 70 % hadde fått kunnskapen gjennom skolen og 25% fra foreldrene. (Barnombudsmannen 2018).

Politikere og tjenestemenn i de kommunale etater trenger også økt kunnskap om Barnekonvensjonen og BKA. I Kristianstads kommunes (2020) er det første hovedmålet i deres plan for arbeid med Barnekonvensjonen: «Økt kunnskap i organisationen kring barnkonvensjonen och dess tillämpning.» I tråd med dette innbyr kommunen til kurs for både forvaltningen og å politikere.

6 Miljø- og klimavirkninger

Å løfte inn og ta hensyn til barns interesser i beslutningsprosessen vil ofte bety at det legges mer vekt på et bedre lokalmiljø. Barn er ut fra fysiologiske grunner klart mer utsatt for lokal forurensning enn voksne og særlig avhengige av et godt miljø. Og et bedre miljø for barn – er bedre for alle.

Et annet viktig miljøperspektiv er at de er framtidens medborgere og framtidens trafikanter. Gode vaner de utvikler som barn påvirker atferd og holdninger som voksne. Dette var et utgangspunkt for at 11 kommuner i Skåne gjorde en felles BKA for å få med barneperspektivet på avfallshåndtering (Boverket 2020). Kretsloppsplanens mål vil åpenbart ha betydning for barns levevilkår både på kort og lang sikt. Man fant at barn ofte hadde en tydelig bild av problemer og et pragmatisk syn på løsninger. Et godt eksempel er de seks behov som ble nevnt av flest barn og unge under samråd om Stockholm stads (2019) nye overordnede plan:

  • Flere ikke-kommersielle rom og møteplasser, særlig under vinterhalvåret
  • Kvaliteter som svømmehaller, museer, bibliotek, fotballbaner og parker bør spres over hele byen
  • Det trengs flere hus i glade farger
  • Kollektivtransporten bør dekke hel byen og være rimeligere
  • Det må finnes rimelige boliger i ulike størrelser
  • Forskole- og skolegårder må få høyere kvalitet og i visse tilfelle bli større.

Utdanning for holdbar utvikling dreier seg bl.a. om at elevene skal utvikle sin evne til å bruke både sosiale, økonomiske og økologiske perspektiv for å belyse fenomen eller hendelser i miljøet. Barn er framtidens konsumenter.  Med innsatser riktet mot barn kan en legge grunnen for en bevisst konsumpsjon, resirkulering og sortering.

Å bruke nærmiljøet som utgangspunkt for undervisning skaper en god mulighet for å integrere sosiale, økonomiske og økologiske perspektiv. Skolens arbeid med trafikk, miljø og samfunnsplanlegging handler om å gi elevene innsikt i hvordan vi kan skape et langsiktig holdbart transportsystem og samfunn. Dette forutsetter at man utvider synet på trafikktemaet og endrer trafikkundervisning fra tilpasning/opplæring av barn til nærmiljødialog og læring for holdbar utvikling, Vägverket (2009). Gjennom å kartlegge problem i trafikkmiljøet og utarbeide forslag til forbedringer lærer elevene seg å reflektere over det bygde miljøet og kan utvikle en miljøbevissthet, og evne til å ta initiativ og ansvar.

7 Andre virkninger

Sosial bærekraft er et viktig fundament for en god oppvekst. Data om sosial skjevfordeling mht boforhold, økonomi mv i ulike områder gir sentrale rammebetingelser for barns livssituasjon som må med i vurderinger av barns beste, jf Folkehelselovens §1.1.

Å ha med barns perspektiv og å involvere dem i planleggingen, vil åpenbart gi en opplæring i demokratiske prosesser. I tillegg vil det kunne gi betingelser for utvikling av selvtillit, tilhørighet og livsmestring å delta i slike prosesser.

Økt trafikksikkerhet er et opplagt mål for BKA, jf mål i Barnas Transportplan. Barns kompetanse på eget bevegelsesmønster og på hva de mener eller opplever som farlige hhv trygge ferdselsveier vil gjøre lokal trafikkplanlegging bedre, se Barnetråkk.

8 Kostnader

Å gjennomføre de registreringer og undersøkelser som bør inngå i en BKA krever ressurser. Ofte er det hensiktsmessig å samarbeide med skolene hvis barn selv skal involveres i prosessen. Det er da viktig å ha ressurser til det ekstraarbeidet dette vil gi skolene. Veilederen for BKA i Stockholms stad (2019) har med flere eksempler på bruk av BKA med angivelse av kostnader.

9 Formelt ansvar

BKA er basert på barns rettigheter fastslått i den Internasjonale barnekonvensjonen. I Norge har Plan- og bygningsloven og RPRBU klare bestemmelser om at barns interesser skal ivaretas i fysisk planlegging. Dette er detaljert beskrevet i KMDs (2020a) veileder om Barn i plan- og byggesak.

10 Utfordringer og muligheter

I 2020 ble BKA et krav i den svenske grunnloven og Riksdagen (2020) vedtok en nasjonal strategi for å følge opp Barnekonvensjonen. Framover skal alle statlige myndigheter gjennomføre en BKA for beslutninger som kan berøre barn. Gjennomføring av BKA har store muligheter. Det vil kunne gi et bedre oppvekstmiljø, et bedre beslutningsgrunnlag, stimulere til samarbeid mellom etater og gi barn og unge innsikt i demokratiske prosesser.

En evaluering av Vägverkets BKA-arbeid gjennom 5 år (Björklid 2007) gir god oversikt over:

Utfordringer som må håndteres:

  • Fare for at BKA ikke gjennomføres der barns behov ikke er synlige fra start
  • Modeller med flere elementer kan oppleves som en stor belastning i tillegg til annet arbeid
  • Store tolkningsmuligheter mht hva som er til barns beste
  • Barn vet mer om ting som ikke voksne vet, men kan ikke så lett foreslå tiltak.

Interessekonflikter som medfør at barnets beste ikke alltid kan tas hensyn til:

  • Overgang fra separering til shared space tjener ikke barna
  • Et snevert syn på barn og trafikk i skolene
  • Konflikter med grunneiere og næringsliv
  • Foreldres tidsklemme som kan gjøre at de kjører barna til skolen.

For å tilrettelegge for at kommunene skal bruke BKA i sitt arbeid med å ivareta barn og unges interesser i planleggingen bør Barnekonvensjonen og BKA forankres i flere statlige og kommunale styringsdokument og lover enn Grunnloven. I forbindelse med fysisk planlegging vil det i Norge være naturlig å inkludere et krav om BKA i plan- og bygningsloven. Det ville klart styrke kommunenes arbeid med saker som berører barn og unges oppvekstvillkår.

Samarbeid med skolen er avgjørende med tanke på medvirkning. Og det trengs samordning mellom stat, fylker og kommuner for å kople folkehelsearbeidet til lokal utvikling og kommunal planlegging, se Folkehelselovens §1 og § 4

At det bevilges midler og tid til opplæring i bruk av BKA er en nødvendig forutsetning for å få gode resultat. Det samme gjelder arbeid for å synliggjøre gevinster av å ivareta barns interesser i de samfunnsøkonomiske kalkyler. Dette vil være nyttig kunnskap til bruk i saker der barns interesser kommer i konflikt med utbyggerinteresser.

Barnekonvensjonen var det dokument som de som har jobbet med BKA hadde hatt størst nytte av for å drive fram barns rett i vegtransportsystemet (Björklid 2007). Å se barn både som subjekt og objekt, utgjør forskjellen mellom barnas eget perspektiv og barneperspektivet. Barns kompetanse på å være barn og deres nærmiljøkompetanse har vært undervurdert. Barn vet «noe mer» som er verdifullt for gode resultat i planleggingen. De er rett og slett eksperter på å være barn.

11 Referanser

Norske styringsdokumenter relatert til FNs Barnekonvensjon

Barne- og likestillingsdepartementet 2016
Barnets rettigheter i Norge. Norges femte og sjette rapport til FNs komite for barnets rettigheter -2016.

Barne- og ungdomsdirektoratet (Bufdir)

  • 2019: Barn og unges medvirkning
  • 2020: Syvmilssteget. Se nettsider.

Barneombudet,

FNs Barnekomite 2018
Merknader til Norges rapport om oppfølging av Barnekonvensjonen

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

Kunnskapsdepartementet, 2019
Ny opplæringslov. NOU 2019: 23

Redd Barna 2020
Barns medvirkning. Nettside med linker til aktuelle veiledere.

Svenske styringsdokumenter relatert til FNs Barnekonvensjon

Barnombudsmannen,

  • 2004: Mer plats för mindre medborgare. Barnperspektivet i statliga myndigheter 2003. BR 2004:07
  • 2006: Röster som räknas. Barns och ungas rätt till delaktighet och inflytande. Årsrapport.
  • 2015: Uppnå kvalitet i beslut som rör barn och unga. Faktablad från www.barnombudsmannen.se
  • 2018: Barns kunskap om sina rättigheter har ökat. Artikkel på ombudets nettside.

Boverket

  • 2000: Unga är också medborgare – om barns och ungas inflytande i planeringen. Karlskrona:
  • 2015: Att involvera barn och unga. PBL Kunnskapsbanken – en handbok om plan- och bygglagen.
  • 2017: Större fokus på de sociala frågorna
  • 2019: Konsekvensanalyser – Nettartikkel. 27 nov. 2019
  • 2020: Barnkonsekvensanalys. Remissförslag. Bilaga 7 til kretsloppsanalys for 11 Skånska kommuner.

Sveriges Kommuner och Regioner (SKR)

  • 2020a: Barnkonsekvensanalys. Nettside med linker til forelesing og mal for BKA.
  • ‘2020b: Barnkonsekvensanalys. Barnets rättigheter kopplat til covid-19-pandemien. Underlag för utredningsplan med exempel från Halmstads kommun. Handläggare Karphammar, M L

Trafikverket, 2019
Barn och unga i samhällsplaneringen. Informasjon på nettsiden om fellesprosjekt med Boverket og Folkhälsomyndigheten.

Vägverket

  • 2003, Värderingsgrunnlag för barnkonsekvensanalyse. Utgångspunkter för utveckling av barnperspektiv i beslutsunderlag. Publikation 2003:37.
  • 2005: Vägledning för barnkonsekvensanalys i vägplaneringen. Publikasjon 2005:37
  • 2006a: Utvärdering Barnkonsekvensanalys i Annelöv. Publikation 2006:26. Region Skåne. Forfattere: Alfredsson, M og Svensson, H, Vägverket konsult.
  • 2006b: Barnkonsekvensanalys – försök och erfarenheter.
  • 2009: Haffstaskolan deltar i barnkonsekvensanalys Publikation: 2009:40. Vägverket Samhälle Forfattare: Gummesson, M og Larsson, T.

Eksempler på svenske veiledere og rapporter

Eskilstuna stadsförvaltning, 2020
Barnkonsekvensanalys (BKA) För detaljplan Nötknäpparen 26, m.fl. Munktellstaden Eskilstuna kommun

Göteborgs stad,

  • 2016: Barnkonsekvensanalys 1.0. Teknisk handbok. Göteborgs stad.
  • 2017: (BKA) Barnkonsekvensanalys. Barn och unga i fokus. 1.2
  • 2019: Barnkonsekvensanalys og social konsekvensanalys – Göteborgs stad. Nettartikkel.

Huddinge kommun

  • 2016: Metodhandbok för barnkonsekvensanalys. Forfattere: Segerdahl, K og Landgren, T. Kommunstyrelsens förvaltning.
  • 2018: Barnkonsekvensanalys for Östrerhagen.
  • 2019: Barnkonsekvensanalys. Planprogram för Flemingsbergsdalen. Forfattere: Ljungquist, H og Hammarstedt, A. WSP Advisory.

Kristianstads kommun, 2020
Handlingsplan för arbetet med barnkonventionen i Kristianstads kommun 2020 – 2022.

Simrishamns kommun, Österlän,:
Prövning av barnets bästa – vad innebär det? Mall för BKA (Word, nytt fönster)

Stockholms stad, 2019.
Integrerad barnkonsekvensanalys och dialog. Kontaktperson: H Cederskog Danielsson@ stockholm.se

Andre referanser:

Arnstein, S., 1969
A Ladder of Citizen Participation. Journal of the American Planning. Association, 35: 4, 216-224

Björklid, Pia.

  • 2000: Medinflytande eller skendemokrati? I: Boverket (2000).
  • 2007: Barnkonsekvensanalys– erfarenheter och visioner. Vägverksregionernas Barnkonsekvensanalyser – en

Bringeland, L. 2017
Barn og unges involvering i den kommunale planleggingen – en kvalitativ casestudie i Sandnes kommune. NMBU Masteroppgave Fakultet for landskap og samfunn.

Eriksson, Elise, 2012
Planeringsmetoder för barn i fysisk planering – en studie på nationell, regional och kommunal nivå. Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) Alnarp, Landskapsarkitektprogrammet.

Guttu, J. 2020
Gi meg solen. Kronikk i Klassekampen 31.7.2020

Hagen. A.l., Andersen, B., Brattbak, I., Dahlgren, K., Ascher, E.A. og Kolle, E. 2016
UNG & UTE. En studie av ungdom og unge voksnes bruk av uterom. AFI Rapport 6:2016.

Hagen A.L., Dalseide A.M., og Lorenzen S.B.

  • 2019a “Ung på Lambertseter og Karlsrud»: Oppsummering av Ungdomstråkk 7. mai 2019. Notat til høring av planprogram med VPOR for Lambertseter og Karlsrud 2019. Arbeidsforskningsinstituttet (OsloMet).
  • 2019b «Ung på Hauketo»: Oppsummering av ungdomstråkk på Hauketo skole 24. september 2019. Notat til høring av planprogram med VPOR for Hauketo 2019. Arbeidsforskningsinstituttet (OsloMet).
  • 2019c “Ung på Oppsal»: Oppsummering av Ungdomstråkk på Oppsal og Skøyenåsen skoler 10. oktober 2019. Notat til høring av planprogram med VPOR for Oppsal 2019. Arbeidsforskningsinstituttet (OsloMet). 

Hanssen, G. S.

  • 2018a: Hvordan ivaretas barn og unge i planleggingen etter plan- og bygningsloven (2018), NIBR, OsloMet NIBR rapport 2018:12.
  • 2018b: Barn og unges medvirkning i planleggingen, praksis og erfaringer. Foredrag. NIBR-OsloMet/NMBU.

Harts, R, 1997
Children’s participation: from tokenism to citizenship. Firenze: UNICEF International Child Development Centre: 41.

Hjorthol, R. og Nordbakke,S. 2015
Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14. TØI rapport 1413/2015.

Holloway, S. L, Pimlott-Wilson, H. 2014: “Enriching children, institutionalizing childhood? Geographies of play, extracurricular activities and parenting in England”. Annals of the Association of American Geographers”. 103 (3): 613-627

Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Fem prinsipper for reell og meningsfull ungdomsmedvirkning,

Landsverk, A.H., Andersen, B., Brattbakk, I., Ascher, B.E. og Dahlgren, K. 2016
Ungsdomstråkk. Ungdoms bruk av uterom, parker og plasser – forprosjekt.

Millstein, M., Hofstad, H. 2017
Fortetting og folkehelse. Hvilke folkehelsekonsekvenser har den kompakte byen? NIBR-rapport 2017:2.

NIBR og NBI. 1981
Verktøykassa. Redskap for planlegging av barns nærmiljø. Oslo. Red: Kolbenstvedt, M. og Vestby, G. M. 

Nordbakke, S. 2018:
Barn og unge i den kompakte byen. Plan 2, 2018

Näsman, E., 2005
Barns perspektiv og perspektiv på barn som informanter. Bilaga 4 i SOU 2005:88.

PLAN, 2020
DE UNGE – medvirkning, definisjonsmakt og oppvekstvillkår. PLAN nr 2/2020.

Sæterdal, A og Farner, A, 1985.
Erfaringer med Barneplaner. Barn og bomiljø. NIBR og NBI.

Vestby, G M og Kolbenstvedt, M, 1979
Barneplan for Ullensaker. Barn og bomiljø, hefte 32. NIBR og NBI.