Innholdx
heading-frise

Aktivitetsskapende bymøbler

Bilde av lekeplass.

Norges Nasjonale gåstrategi har som mål
å gjøre det mer attraktivt å gå og å få flere til å gå til å gå mer. Tilrettelegging for aktivitet
og gåing er viktig for folkehelsen og for å
utvikle gode lokalmiljøer.

Riktig utformede bymøbler kan bidra til å skape aktivitet og få flere til å bruke uteområdene. Dette kan bidra til å redusere utrygghet forårsaket av at stedene oppleves øde/forlatte. 

Ammerudgymmen Kilde: Plan- og bygningsetaten

1 Problem og formål

Steder med få besøkende kan oppleves som forlatte og utrivelige. En slik opplevelse kan føre til at folk enten unngår områdene helt eller kun bruker transportformer der de opplever seg som «beskyttet» mot omgivelsene (som privatbil og taxi) når de skal reise gjennom området. Slik unngåelse kan redusere antall besøkende ytterligere og dermed forsterke opplevelsen av stedet som forlatt og utrivelig. For å snu en slik tendens, trengs det aktivitetsskapende tiltak.

2 Beskrivelse av tiltak

Et aktivitetsskapende bymøbel er et utemøbel laget for utplassering på offentlig sted som også inkluderer nye aktivitetsmuligheter. Ordinære sittemøbler (Benker og hvileplasser) legger til rette for at folk kan sette seg ned og dermed oppholde seg lengre på et sted, mens et aktivitetsskapende bymøbel skaper aktivitetsmuligheter som kan gjøre at folk oppsøker stedet.

Eksempler på bymøbler som kan være aktivitetsskapende:

  • «ebenk» med trådløs internett, lading og strøm til arrangementer (se ebenk.no)
  • litteraturbenkene i Trondheim med tekster innskrevet (se oversikt)
  • lekeapparater
  • treningsapparater
  • fastmontert musikkinstrument
  • fastmontert line
  • skaterampe (se figur 1)

Figur 1: Skatere i Torshovdalen Kilde: Plan- og bygningsetaten

3 Supplerende tiltak

God belysning gir økt trygghet og komfort og kan utvide tidsrommet aktivitetsskapende bymøbler blir brukt.

Estetiske omgivelser som innbyr til rekreasjon (som for eksempel godt vedlikeholdt vegetasjon) kan bidra til økt trivsel på stedet og dermed forsterke en eventuell aktivitetsskapende effekt av bymøblene. 

Det er også mulig å kombinere ulike funksjoner i samme bymøbel, som for eksempel kjøretøysperrer og aktivitetsskapende elementer.   

En rekke andre tiltak for utvikling av levende, attraktive og trygge byrom kan supplere effekten av aktivitetsskapende bymøbler. Avstand til trafikk, trivsels- og trygghetsskapende vegetasjon og god belysning er eksempler. Meyer m. fl. (2019) gir flere eksempler i rapporten «Hvordan skape trygge og levende byrom.

4 Hvor er tiltaket egnet

Aktivitetsskapende bymøbler er egnet på steder der plassen er reservert myke trafikanter og det i utgangspunktet er relativt få besøkende. En byromsanalyse som blant annet omfatter en analyse av hva slags type aktivitet det er ønskelig å øke/skape bør gjennomføres før man går til anskaffelse av et aktivitetsskapende bymøbel. Gode solforhold (som en byromsanalyse kan vise til) vil kunne være med på å forsterke virkningen av et aktivitetsskapende bymøbel.

Mange bymøbler setter krav til infrastruktur i bakken. ebenk (som beskrevet under), for eksempel, må kobles opp til strømnettet for at alle funksjonene skal fungere.

Figur 2: ebenk. Kilde: Norfax AS

5 Bruk av tiltaket - Eksempler

«ebenk» ble utviklet som en del av prosjektet «Trygghetsskapende tiltak for levende byrom». Norfax AS, Transportøkonomisk institutt, Design against Crime Research Centre and Socially Responsive Design Innovation Unit ved University of Arts London, bar bakke landskapsarkitekter og Oslo kommune v/Bymiljøetaten har vært involvert i designprosessen. I tillegg til å tilby sitteplasser har ebenk lademuligheter, gratis internett, strøm for arrangementer og lys (figur 2, 3 og 4).

Figur 3: Stort sitteelement Kilde: Norfax

Figur 4: Lite sitteelement. Figur: Norfax

ebenk ble plassert ut på Bankplassen og Øvre Slottsgate i august 2016. Videopptak viser at ebenk ble atskillig mer brukt begge steder enn ordinære sittebenker, se Benker og hvileplasser, Amundsen (2014).

Tabell 1 viser at bruk per time (mellom 10:00 og 22:00) på Bankplassen var mye større for ebenk enn for en ordinær benk som vanligvis sto samme sted. De ordinære benkene på hver sin side av ebenk ble brukt akkurat like mye eller litt mer under utplassering enn før utplassering av ebenk. Samtidig kan det tenkes at brukerne av en ebenk i høyere grad enn brukere av en vanlig benk er «i sin egen verden» på grunn av mobilbruk, og at den sosiale interaksjonen blir mindre.

Tabell 1: Bruk av ebenk per time på Bankplassen i Oslo. Bruker per time. Kilde: Meyer mfl (2019).

Bruk per time på Bankplassen

Før utplassering av ebenk

Under utplassering av ebenk

Benk 1

1,57

1,79

Benk 2

0,95

Stor ebenk

2,07

Liten ebenk

0,69

Benk 3

1,11

1,11

Tabell 2 viser bruk per time under utplassering i Øvre Slottsgate. I Øvre Slottsgate står det vanligvis ingen benker, men prosjektet plasserte ut to vanlige benker som sammenligning etter at ebenk var flyttet. Videopptakene viser også her at ebenk ble brukt i mye større grad enn ordinære benker utplassert i etterkant. To benker mot hverandre ble også mye mer brukt enn to benker rygg mot rygg.

Tabell 2: Bruk av ebenk per time i Øvre Slottsgate, Oslo. Kilde: Meyer m fl (2019).

Bruk per time i
Øvre Slottsgate

Under utplassering

Etter ut-plassering 1

Etter ut-plassering 2

Stor ebenk

1,88

Liten ebenk

0,47

To benker rygg mot rygg

1,11

To benker mot hverandre

1,48

6 Miljø- og klimavirkninger

De to pilotprosjektene i Oslo viste at bruken av stedet økte da ebenk var utplassert (Meyer m.fl. 2019). Den viktigste miljøeffekten er knyttet til utbedring av by- eller lokalmiljøet som kan bli triveligere for de som ferdes og oppholder seg der.

7 Andre virkninger

Generelt kan vi si at mer gange og sykling har flere positive samfunnsvirkninger som økt folkehelse og reduserte kostnader i helsesystemet.

8 Kostnader

Bymøbler som ikke er masseproduserte vil vanligvis være dyrere i innkjøp enn bymøbler som blir produsert i større kvantum. Elektronikk og andre dyre elementer vil også fordyre møbelet.

Behov for strømkobling fører til at kostnadene for utplassering øker.

9 Formelt ansvar

Det er ingen som står formelt ansvarlig for å øke antall besøkende i offentlige områder i dag, men i det tilfelle at det oppleves utrygt å oppholde seg i det offentlige rom, er det kommunene som har ansvar for å redusere utrygghet.

10 Utfordringer og muligheter

Den største utfordringen er kostnadene ved innkjøp og eventuelt installasjon av det aktivitetsskapende bymøbelet. I tillegg kan anskaffelsesreglene for offentlig oppdrag utgjøre en utfordring. Offentlige myndigheter kan ikke binde seg til en privat leverandør over lengre perioder.

11 Referanser

Amundsen, A.H. 2014
Benker og hvileplasser. WWW.tiltak.no

Carmona, M., Heath, T., Oc, T., & Tiesdell, S. 2012
Public places-Urban spaces. Amsterdam, Routledge.

Gehl, J. 2010
Byer for mennesker (Vol. 1). Nykøbing Sjælland, Bogværket.

Gehl Architects 2014
Bylivsundersøkelse Oslo sentrum. København, Gehl Architects.  

Hagen, O.H., Tennøy, A. og Knapskog, M. 2019
Kunnskapsgrunnlag for gåstrategier. Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØI rapport 1688/2019.

Helse- og omsorgsdepartementet 2015
Folkehelsemeldingen. Melding til Stortinget nr. 19 (2014-2015).

Horten kommune 2015
Estetisk veileder - et oppslagshefte for prinsipper til bruk ved opparbeidelse av gate og plassrom i Horten sentrum. Horten, Horten kommune.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2016
Byrom - en idehåndbok. Oslo, Kommunal og moderniseringsdepartementet.

Litteraturhuset i Trondheim 2017
Kart over litteraturbenkene. Trondheim, Litteraturhuset i Trondheim.

Meyer, S, Fyhri, A, Horgensen, K, Nordh, H. og Æverssen, G. 2019
Hvordan skape trygge og levende byrom? Oslo, Transportøkonomisk institutt. TØI-rapport 1696/2019.  

Oslo kommune 2018
Handlingsprogram for økt byliv i Oslo sentrum 2018-2027. Oslo, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Bymiljøetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten.