Overordnet grønnstrukturplanlegging

revisjon

2025:

Kine Halvorsen Thorén, prof. Emerita, NMBU

Forfatter

2021:

Kine Halvorsen Thorén, prof. Emerita, NMBU

1 Problem og formål

Grønnstruktur omfatter både store og små naturpregede/ vegetasjonskledte områder i byen eller tettstedet. Vegetasjonen kan enten være kultivert og etablert av mennesker eller rester av natur, eller en kombinasjon. Vann inngår også i grønnstrukturbegrepet (Miljødirektoratet 2014). Med økt oppmerksomhet om klimaendringene og økte nedbørmengder er det blitt vanlig å bruke blågrønn struktur synonymt med grønnstruktur.

Områdetyper innenfor grønnstrukturen (Miljødirektoratet 2014, s. 6)

Turdrag i byggesonen, parker, lekeområder, kirkegårder, alléer og andre opparbeidede grønne områder

Store og små naturområder i byggesonen, naturparker og «hundremeterskoger», "restområder" med grønt preg

Naturinnslag og vegetasjon, bl.a. i privathager, fellesarealer i boligområder

Grønne tak

Romdannende grøntområder og viktige landskapselementer med naturpreg

Områder langs vann og vassdrag og sjø

Overgangssonen mellom bydeler eller tettsted og jordbrukslandskapet og natur- og markaområdene rundt

Jordbruksarealer og kolonihager i byggesonen

Områdetyper som inngår i grønnstrukturbegrepet, skiller ikke mellom privat og offentlig areal. Grønnstrukturen er m.a.o. «overalt». Dette perspektivet må ligge til grunn for å beskrive hvordan overordnet grønnstrukturplanlegging kan bidra til bærekraftig by- og tettstedsutvikling og fortetting med kvalitet. I Plan- og bygningsloven (pbl) 2008 er grønnstruktur et eget arealformål beskrevet slik:

Definisjonen i pbl snevrer inn grønnstrukturbegrepet til hovedsakelig å omfatte offentlige grønne områder i henhold til lovens arealformål 11-7.3 Grønnstruktur med underformålene naturområder, turdrag, friområder og parker. På privat grunn kan en ivareta grønnstruktur ved hjelp av hensynsoner etter § 11-8. c.  der det tas særlig hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø. I tillegg kan en bruke arealbruksbestemmelser og retningslinjer for håndtering av grønnstrukturen i reguleringsplanarbeidet.   

Økt urbanisering og fortetting fører til at andelen grå arealer, dvs. med bebyggelse, asfalt o.l., øker på bekostning av grønnstrukturen. En systematisk registrering av Oslos grøntområder i perioden 2017 til 2021 avdekket f.eks. en netto nedgang i vegetasjonsdekte arealer på 6 %. (Oslo kommune 2021). Endringen skyldes hovedsakelig boligutviklingen i småhusområdene og endringer i kategorien åpen by (f.eks. skog og jordbruksarealer, kan inneholde feilkilder). Oslo er likevel en grønn by, og undersøkelsen viste at halve byen består av vegetasjonsdekte arealer. Det har dessuten vært en økning områder sikret til grønne arealformål på 2 % i løpet av den undersøkte fireårsperioden.

Framover i tid kan det se mørkere ut for Oslos grønnstruktur fordi høringsutkastet til ny arealplan inneholder store områder avsatt til utbyggingsformål. Arealreservene omfatter i hovedsak såkalte karbonrike områder, dvs. skog, åpen fastmark og jordbruksarealer. Dersom disse arealreservene nedbygges i sin helhet, vil dette ifølge «Grøntregnskap 2017 - 2021» få « ..svært alvorlige konsekvenser for klima ved å slippe ut 418.100 tonn CO2 ekvivalenter» (Oslo kommune 2021 s.2.).

Store arealreserver, dvs. områder avsatt til utbygging i kommunale arealplaner, er også en trussel mot naturområder på nasjonalt nivå. En analyse fra Norkart av planlagt utbyggingsareal i Norge viser at kommunene totalt har regulert 2 559 km² ubebygde arealer til bolig, fritidsbebyggelse eller næring (Olsson et al 2025). Ifølge rapporten tilsvarer det planlagte utbyggingsarealet om lag 45 % av alt eksisterende bebygd areal Norge. Av det planlagte arealet er 96 % knyttet til nye utbyggingsområder, og 4 % gjelder fortetting. Hyttebygging utgjør nesten halvdelen av arealreservene, men som Tabell 1 viser, har kommunene også foreslått utbygging til by- og tettstedsformål i stort omfang (f.eks. bolig og sentrumsformål, tjenesteyting og næringsvirksomhet).

Endringene bidrar til at befolkningens muligheter til å oppleve natur og grønne områder der de bor påvirkes. Ifølge Miljødirektoratets miljøindikatorer 3.1.1 og 3.1.2 (Miljøstatus) hadde 61 % av befolkningen i 2022 trygg tilgang til leke- og rekreasjonsarealer, dvs. områder på 5 daa maks 200 meter fra boligen. Langt færre, knapt halvparten av innbyggerne (47 %), hadde trygg tilgang til nærturterreng, dvs. områder på 200 daa maks 500 meter fra boligen. Tilgangen varierer med størrelsen på tettstedene, og er dårligst i store byer og tettsteder. Aller dårligst tilgang har de som bor tettest i boligblokker og bygårder.

For begge arealkategoriene er det påvist en viss økning av hvor mange som har trygg tilgang. Økningen tilskrives i hovedsak lavere fartsgrenser. Miljødirektoratet løfter fram betydningen av kommunenes arealplanlegging og prioritering av grøntområder inkludert utvikling av gang- og sykkelveinettet. Flere kan også få trygg tilgang til grønne områder uten at arealene øker, dersom fartsgrensene reduseres.

En rekke internasjonale og nasjonale føringer tilsier at kommunene bør utarbeide overordnete grønnstrukturplaner.

Norge er forpliktet av FNs bærekraftmål vedtatt i 2015 (Regjeringen 2023) og «Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold» (Naturavtalen) under FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD) (Regjeringen 2023). Innen 2030 skal vi basert på FNs bærekraftmål:

• Styrke bærekraftig urbanisering ved hjelp av samfunnsplanlegging og arealforvaltning basert på deltagelse fra befolkningen (delmål 11.3).
• Sørge for at alle, særlig kvinner og barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, har tilgang til trygge og inkluderende grøntområder og offentlige rom (delmål 11.7).
• Iverksette umiddelbare og omfattende tiltak for å redusere ødeleggelsen av habitater, stanse tap av biologisk mangfold og innen 2020 verne truede arter og forhindre at de dør ut (delmål 15.5).

Innen 2030 skal vi i henhold til naturavtalen (FN-sambandet 2025) bl.a. verne 30 prosent av all natur på land og restaurere 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt. Dersom vi skal følge opp anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon om at områder på minimum 0,5 hektar maksimum bør være tilgjengelige minimum 300 m fra boligen, trenger vi også overordnet grønnstrukturplanlegging (WHO 2016).

Regjeringens forventninger til kommuner og fylker inneholder en rekke krav som har konsekvenser for grønnstrukturplanlegginen. (KDD 2023).  Det skal foreligge et oppdatert og godt kunnskapsgrunnlag inkludert arealregnskap. Viktig naturmangfold, jordbruksareal, vannmiljø, friluftslivsområder, overordnet grønnstruktur, kulturmiljø og landskap skal kartlegges og sikres i planleggingen. Tidligere godkjent arealbruk skal vurderes og eventuelt endres bl.a. av hensyn til klima, naturmangfold, kulturmiljø og jordvern. Bevaring og restaurering av naturområder, eller etablering av naturbaserte løsninger, skal vurderes for å tilpasse samfunnet til klimaendringene. Karbonrike arealer som våtmark og skog skal bevares slik at arealenes evne til lagring og opptak av karbon opprettholdes.

Flere stortingsmeldinger gir også føringer av betydning for overordnet grønnstrukturplanlegging. Tilgang til grønnstruktur og naturområder inngår som et viktig prinsipp om god arealplanlegging for å fremme bærekraftige, kompakte og attraktive byer og tettsteder. Naturområder og naturbaserte løsninger løftes fram som en viktig ressurs for å håndtere flom og skred (St. meld. nr. 27 (2023-2024). Gode og trygge nærmiljøer inkludert tilgang til natur og grøntområder oppgis videre som viktig for helse og livskvalitet i oppveksten og gjennom hele livsløpet (St.meld. nr.15 (2022 -2023). Stortingsmeldingen om friluftsliv oppfordrer kommunene til å utarbeide grønnstrukturplaner for sine byer og tettsteder (St.meld. nr.18 (2015-2016). Handlingsplan for fysisk aktivitet (2020-2029) (Helse- og omsorgsdepartementet 2020) har flere hverdagsturer i nærmiljøet som mål. Målet kan bl.a. nås ved å sikre sammenhengende nettverk av møteplasser, grøntområder og gang- og sykkelforbindelser gjennom god planlegging.

2 Beskrivelse av tiltaket

Selv om det foreligger overordnete mål og føringer for å ivareta grønnstruktur i byer og tettsteder, viser en undersøkelse blant landets plansjefer fra 2018 at bare ca. 20 % av kommunene hadde grønnstrukturplaner (Thorén et al 2018). Oftest er dette ikke planer, men kun enkle undersøkelser der en har kartfestet grønnstrukturen. Formålet med tiltaket er å vise hvordan planarbeidet kan gjennomføres og organiseres samt å synliggjøre verktøy kommunene kan bruke for å styre mot vedtatte mål for grønnstrukturen.

Miljødirektoratet (2014) anbefaler følgende trinn i arbeidet:

2.1. Planstrategi og planprogram

Planstrategien skal gi en politisk vurdering av behovet for planlegging av grønnstrukturen. Dette trengs siden grønne områder i norske byer og tettsteder som vist tidligere bygges ned i ganske stort omfang, og fordi mange kommuner mangler analyser og planer. Planstrategien skal beskrive status for grønnstrukturen og utfordringer knyttet til videre utvikling og forbedring. Det bør også komme fram om kommunen skal revidere grønnstrukturtemaet i eksisterende kommuneplan eller om det skal utarbeides en egen tematisk kommunedelplan for grønnstrukturen. Avgrensing geografisk er også et aktuelt tema for planstrategien.

I planprogrammet bør det fastsettes hvordan utredningen om grønnstrukturen skal gjennomføres, hvilke temaer som skal inngå og hvordan kunnskapsinnhenting og medvirkningsprosesser skal gjennomføres. Siden grønnstrukturplanlegging er et tverrfaglig og tverretatlig arbeid må det helt fra starten klarlegges hvilke fagområder som skal involveres og hvem som skal koordinere arbeidet. Det er behov for kompetanse fra fagområder innen friluftsliv/ rekreasjon, kulturhistorie, landskapsestetikk, naturmangfold, flom, overvann og skred, lokalklima osv. Dersom grønnstrukturplanarbeidet skal få betydning for all planlegging, er det nødvendig at planetat eller kommunal planlegger trekkes aktivt med. Informasjonen bygger i dag for en stor del på eksisterende kartdatabaser og GIS-basert kunnskap. Slik kompetanse bør derfor også involveres i arbeidet helt fra starten av.

2.2. Fagutredning eller grønnstrukturanalyse

Fagutredningen omfatter både en oversikt over og vurdering av eksisterende planer og en grønnstrukturanalyse. For å følge opp overordnete føringer og FNs bærekraftmål, bør analysen bygge på de tre hovedmålene for bærekraftig utvikling: 1) Miljømessig/ økologisk bærekraft, 2) Økonomisk bærekraft og 3) Sosial bærekraft. Tabell 2 viser sammenhengen mellom bærekraftmålene og aktuelle tema for sammenstilling i fagrapporten/ grønnstrukturanalysen. Det er hensiktsmessig å fremstille temaene i separate analyser der grønnstrukturens verdier og funksjoner vurderes hver for seg og så sammenstilles i fagutredningen/ grønnstrukturanalysen.

Et eksempel på en slik fremgangsmåte er planredskapet «Grønn plakat» (Direktoratet for naturforvaltning 2003, Thorén 2000 og 2010). Utgangspunktet er at den kartlagte grønnstrukturen, dvs. veven av vegetasjonskledte områder og vann, vurderes ut fra verdier og funksjoner i forhold til FNs bærekraftsmål - regjeringen.no. Verdi gjelder etiske og estetiske vurderinger, f.eks. det etiske ansvaret vi har for å ivareta naturmangfold, eller verdien et rekreasjonsområde har for naturopplevelse. Grøntområdets funksjoner kan være håndtering av økte nedbørmengder, levested for dyr, voksested for planter, bruksområde for fysisk aktivitet og friluftsliv osv.

 Tabell 2: Oversikt over tema som bør inngå i fagutredning/ grønnstrukturanalyse for at grønnstrukturen skal ivareta bærekraftig utvikling.

FAGUTREDNING/ GRØNNSTRUKTURANALYSE
ØKOLOGISK BÆREKRAFT	ØKONOMISK BÆREKRAFT	SOSIAL BÆREKRAFT
Verdi og funksjon for naturmangfold	Økt eiendomsverdi som følge av grønne og blå omgivelser.	Verdi og funksjon for lek, rekreasjon, friluftsliv - inkludert analyse av hvor det mangler grønne områder og sosiale forskjeller etc.
Funksjon for håndtering av flom, overvann og skred		Estetisk verdi. Romlige, estetiske kvaliteter. Kulturmiljøverdi
		Helsemessig verdi og funksjon
Funksjon for å begrense utslipp av klimagasser		Funksjon for å bedre lokalklima/ komfort, hindre luftforurensing,
		Funksjon som del av «mykt» transportsystem
FELLES FAGLIG GRUNNLAG: Kartlegging av det grønne arealdekket, dvs. vegetasjonen inkludert bekker, elver og vann Kartlegging av terrengformer/ nedbørfelt, ev. grunnforhold

Tilnærmingen gir et godt grunnlag for å vurdere hvilke områder som tåler fortetting, hvor det er behov for særskilte tiltak dersom en fortetter, og hvor en absolutt ikke bør fortette. Tiltaket er også egnet til å avdekke viktige karbonrike arealer som ikke bør inngå i kommunenes arealreserver. Ved å sammenstille grønnstrukturanalysen med oversikten over gjeldende planer vil en ha et utgangspunkt for å identifisere områder som bør inngå som fremtidig grønnstruktur (pbl 11-7.3), hensynsone grønnstruktur (pbl § 11-8. c) eventuelt LNRF (pbl 11-11)

2.3. Kartlegging av den blågrønne strukturen

Det foreligger i dag digitalt tilgjengelig arealinformasjon om den blågrønne strukturen på Kilden, Kartlag FKB Grønnstruktur. (FKB Felles KartdataBase). Kartlaget skiller mellom følgende to egenskaper; Grønnstruktur og Sjikthøyder. Egenskapen Arealtype i FKB-Grønnstruktur gir informasjon om arealressursenes hovedklasser og kan ha åtte egenskapsverdier:

Egenskapen Sjikthøyde i FKB-Grønnstruktur gir informasjon om trehøyde, der figurene med arealtype tresjikt er inndelt etter høyde i fem klasser:

Kilden (NIBIO) inneholder også mye informasjon om andre egenskaper ved grønnstrukturen som er viktig for planarbeidet. Eksempler er informasjon om skog, markslag, myr, jordsmonn bl.a. erosjonsutsatte områder, landskap mm. REGINE (NVE) gir supplerende informasjon i oppstartfasen og inneholder digitale data om nedbørfelt og vannsystemene.

2.4. Utarbeiding av temaanalyser og Grønn plakat

Utarbeiding av temaanalysene krever fagfolk med disiplinkunnskap om temaene. I temaanalysene skal den kartlagte grønnstrukturens verdier og funksjoner beskrives og analyseres. Veilederen fra Direktoratet for naturforvaltning (2003) hadde som utgangspunkt at byer og tettsteder ville fortettes og at det i en slik situasjon er nødvendig å ta vare på kvalitetene ved grønnstrukturen. Dette må en ha for øye ved verdisetting i tilknytning til hvert tema i grønnstrukturanalysen. I tillegg må områder med mangler eller underdekning, f.eks. parker eller grønne forbindelser av betydning for naturmangfold og, livskvalitet mv synliggjøres. Til slutt veies temaanalysene sammen til det som er kalt «Grønn plakat».

Tabell 3: Eksempler aktuelle datasett for et utvalg av temaanalyser.

NATURMANGFOLD	FLOM, OVERVANN, SKRED	REKREASJON, FRILUFTSLIV, LEK	ROMLIGE ESTETISKE KVALITETER
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse Områder av nasjonal forvaltningsinteresse Fremmede arter Vilt Naturmangfold av lokal interesse	Landformer Hellingskart Nedbørfelt Løsmasseinformasjon Berggrunnsinformasjon Elver, bekker, vann og våtmarker Informasjon om flom- og skredfare	Målpunkter i hverdagen: Skoler, barnehager, områder for lek og egenorganisert aktivitet, idrettsanlegg. Grønne områder: Parker, plasser, kartlagte friluftsliv-områder, turmål og utsiktspunkt. Badeplasser, potensielt tilgjengelig strandsone. Annet: Barnetråkk, stier, løyper og innfallsporter. Informasjon basert på medvirkning	Landskapstype Landformer Silhuetter Informasjon basert på medvirkning

Det finnes mye offentlig tilgjengelig informasjon i tillegg til det som er nevnt foran som kan brukes i temaanalysene.  bl.a. fra Miljødirektoratet, Statens kartverk, NIBIO, NVE, NGU m.fl. Det er viktig å ta utgangspunkt i denne kunnskapen for å effektivisere arbeidet.

2.5. Grønnstruktur i kommuneplanen

I kommuneplanen eller i en egen tematisk kommunedelplan for grønnstrukturen blir fagutredningen og andre temabidrag sammenstilt og avveid (Miljødirektoratet 2014).

Grønnstruktur i kommuneplanens samfunnsdel

Bevaring og utvikling av grønnstrukturen er et tema av strategisk betydning for kommunene. Mål og strategier for overordnet grønnstrukturplanlegging bør derfor inngå i kommuneplanens samfunnsdel (pbl § 11-2). Her kan grønnstrukturtemaet f.eks. knyttes til beskrivelser av dagens situasjon når det gjelder folkehelse og levekår, miljømessige utfordringer osv. Overordnet grønnstruktur bør også være sentralt når kommunen drøfter strategier for utbyggingsmønster og transportsystem. Samfunnsdelen bør dessuten angi mål av betydning for å ivareta grønnstrukturen. Det kan være generelle mål om å sikre og ta vare på grønne områder, eller mer konkrete mål, f.eks. øke andelen av innbyggerne som har tilgang til slike områder i tråd med nasjonale miljømål for friluftslivet. Mål og strategier kan også knyttes til bevaring av naturmangfold, stoppe/ redusere nedbygging av karbonrike områder og følge opp nasjonale anbefalinger om arealregnskap og arealnøytralitet.  Det er også aktuelt at kommunen i samfunnsdelen inkluderer mål og strategier om å åpne bekker, bruke naturbaserte løsninger og gjenskape/ restaurere natur.

Grønnstruktur i kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel kan omfatte hele kommunen eller et geografisk avgrenset område. I begge tilfeller ivaretas grønnstrukturen ved hjelp av arealformålet grønnstruktur (pbl 11-7 andre ledd nr. 3) eller hensynssone grønnstruktur (pbl 11.-8 tredje ledd bokstav c), 1.

Arealformålet Grønnstruktur

Ifølge Miljødirektoratets veiledning By- og tettstedsnær grønnstruktur i arealplanlegging brukes arealformålet grønnstruktur for å angi sammenhengende, eller tilnærmet sammenhengende, vegetasjonspregede områder som ligger innenfor eller i tilknytning til byer eller tettsteder. Aktuelle underformål er: Blågrønn struktur, naturområde, turdrag, friområde, park, overvannstiltak eller kombinerte grønnstrukturformål.

Hensynssone grønnstruktur

Kommunen kan også ifølge veiledningen fra Miljødirektoratet fastsette hensynssone for «særlig hensyn til grønnstruktur» på tvers av arealformål, etter plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c.

Det kan knyttes retningslinjer til sonen om hensyn som skal ivaretas i den videre arealplanleggingen. Dette kan for eksempel handle om å ivareta framkommelighet og miljøverdier i framtidige reguleringsplaner. Retningslinjene kan også ta opp ønsket kanalisering av ferdsel.

I et byomformingsområde kan hensynssone brukes for å markere at sammenhengende grønnstruktur gjennom området skal ivaretas i videre detaljplanlegging.

Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel av betydning for grønnstrukturen etter § 11-9.Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Krav kan stilles om:

• Innholdet i utbyggingsavtalera. for å sikre parker og grønnstruktur der flere utbyggingsområder og prosjekter bør sees i sammenheng (§ 11-9. 2). Se veileder om utbyggingsavtaler mellom kommunen og utbyggere om utbygging til gjennomføring av en arealplan (Kommunenes sentralforbund 2023).
• Rekkefølgekrav for å sikre grønnstruktur før områder tas i bruk (§ 11-9.4)
• Utomhusplan, leke-, ute- og oppholdsplasser (§ 11-9.5.).
• Miljøkvalitet, estetikk knyttet til natur, landskap og grønnstruktur (§ 11-9.6)
• Hensyn knyttet til bevaring av grønne kulturmiljøer (§11-9.7)

Grønne områder kan i tillegg sikres i forbindelse med andre typer arealbruk. Eksempler er Bebyggelse og anlegg (pbl § 11-1), med underformålene idrettsanlegg, uteoppholdsarealer og ikke minst grav- og urnelunder.

Ved å se grønnstrukturen inne i byer og tettsteder i sammenheng med natur og grønne områder utenfor, kan vi lettere ivareta nærturmulighetene. Aktuelle arealkategorier er Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) (pbl§ 11-7 nr. 5). Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (pbl §11-6) kan være aktuelt å benytte i by- og tettstedsnære situasjoner for å ivareta underformålene ferdsel, fiske og natur- og friluftsområder.

De omtalte bestemmelsene er juridisk bindende. Det kan i tillegg angis retningslinjer. Disse er ikke juridisk bindende, men kan gi anbefalinger for videre arbeid.

Kommunedelplan for grønnstruktur

En del kommuner velger å utarbeide en tematisk kommunedelplan for grønnstrukturen. Formålet er da å skaffe til veie et grunnlag for forvaltning og drift av grønnstrukturen. Kommunedelplanen kan også danne grunnlag for neste rullering av kommuneplanens arealdel.

3 Supplerende tiltak

Arealendringer er den viktigste årsaken til at naturmangfoldet reduseres i Norge i dag (Nilsen et al 2024) og er omfattende også i by/tettstedsområder. En kommunedelplan for naturmangfold med oversikt over status og tiltak for å ivareta naturmangfoldet kan være godt et supplement til en overordnet grønnstrukturplan. Se Miljødirektoratets (2013) veiledning om Naturmangfold i arealplanlegging.

Det urbane friluftslivet er et viktig element i den nasjonale friluftslivspolitikken, og grønnstrukturen er en sentral arena. Det er et mål at alle landets kommuner skal kartlegge og verdsette friluftslivsområdene sine. Dette omfatter også områder i byer og tettsteder. Se Miljødirektoratets veiledning Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder (M 98-2013)

For at grønnstrukturen skal invitere til bruk og fungere etter hensikten, er det behov for tilrettelegging, inkludert skjøtsel og drift. Kommunene kan innenfor spillemiddelordningen som Kulturdepartementet har ansvaret for, søke om midler til en rekke tiltak som kan bidra til å tilrettelegge grønnstrukturen og fremme fysisk aktivitet, er f.eks. turveier, tur-/skiløyper og turstier og nærmiljøanlegg. De sistnevnte omfatter arealer særlig rettet mot egenorganisert aktivitet, flerbruksformål, ballaktiviteter og vinter-aktiviteter. Et vilkår for å kunne søke om spillemidler er at anlegget er del av en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. Se Anleggsregisteret.no.

Kommunene kan også benytte indikatorer for å følge opp mål for grønnstrukturpolitikken. Det foreligger indikatorer på nasjonalt nivå som kan følges opp og brukes lokalt i kommunene. Se f.eks. Fongar, C. & Thorén, K. H., 2022, Oslo Economics 2024.

Tiltakskatalogen (tiltak.no) har flere tiltak som beskriver supplerende verktøy for arbeidet med grønnstruktur-planlegging. Eksempler relatert til organisering av arbeidet, er Konsekvensutredning, Innsigelse, Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging, Bystruktur og trafikkreduksjon, og Fortetting med kvalitet. Mht. fysisk aktivitet har tiltak.no ca. 20 tiltak om tilrettelegging for sykling og tilrettelegging for gående.

4 Hvor er tiltaket egnet

Overordnet grønnstrukturplanlegging er egnet i alle byer og tettsteder. Tiltaket er i dag spesielt viktig i forbindelse med utvikling av tettsteder som er i ferd med å bli byer eller noder i kollektivtransporten og som har svake tradisjoner for denne typen overordnet planlegging (Thorén og Saglie 2016).

5 Bruk av tiltaket - Eksempler

Overordnet grønnstruktur kan ivaretas på ulike måter og i ulike plantyper. Nedenfor gis eksempler fra kartlegging og verdivurdering til bruk i ulike plantyper. Redskapet Blågrønn arealfaktor er også omtalt og bør vedtas i forbindelse med overordnete arealplaner.

Grønn Plakat, også kalt Blågrønn plakat

Figur 2 gir et eksempel på Blågrønn plakat utarbeidet som en studentoppgave fra 2019 i emnet Blågrønne strukturer i urbane områder ved Institutt for Landskapsarkitektur, NMBU. Blågrønn plakat er ikke en plan, men en samlet vurdering av grønnstrukturens verdier og funksjoner. De fire deltemaene er Naturverdier, Hydrologiske verdier, Landskapsverdier og verdier for friluftsliv og rekreasjon.

Overordnet kommuneplannivå:

På dette nivået må grønnstrukturen ivaretas ved å fastsette arealbruksformål med tilhørende bestemmelser og retningslinjer, supplert med hensynsoner. Eksemplet viser hvordan bestemmelser med veiledning til formål av betydning for å ivareta kommunens grønne kvaliteter er formulert i Kommuneplanens arealdel. Oslo mot 2040. (Høringsutkast 2023), Sentrale temaer er: Landskapstilpasning, Visuelle kvaliteter, Grønne kvaliteter, Naturmiljø, Trær, Vassdrag og Overvann.

Figur 2: Eksempel på Blågrønn plakat. Kilde: Petersen Chamberlain et al 2019.

Kommunedelplaner/utredninger:

I Stavanger kommune er grøntplanarbeidet delt i to. Grønn plan del 1 er et delprosjekt knyttet til revisjon av kommuneplanens arealdel (KPA) som ble vedtatt av kommunestyre 19. juni 2023. Del 1 omhandler kunnskaps-grunnlaget (status), utfordringer, mål og innsatsområder. Tema og arealforslag fra Grønn plan er innarbeidet som arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer i KPA og blir dermed juridisk bindende.

Grønn plan del 2 vil utfylle disse overordnete føringer med strategiske grep, viktige prinsipper og konkrete handlinger innenfor innsatsområdene samt vise til nødvendige oppfølgingsarbeid.

Blågrønn arealfaktor

Som en oppfølging av § 12.2 Blågrønn faktor i kommuneplanen for Trondheim skal alle planforslag dokumentere at Trondheim kommunes norm for blågrønn faktor kan oppfylles ved gjennomføring av planen. Se Norm for Blågrønn faktor i Trondheim kommune Vedtatt av kommunestyret 27. mars 2025. Se også Norm for vegetasjon og vannhåndtering (blågrønn faktor) for Oslo kommune.

6 Miljø- og klimavirkninger

FNs mål om sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft skal ligge til grunn for regional og kommunal planlegging (KDD 2023).  Ifølge de nasjonale forventningene skal areal- og transportpolitikken legge vekt på å redusere klimagassutslipp og byspredning ved hjelp av knutepunktutvikling og lokalisering av bebyggelse innenfor eksisterende tettstedsgrenser. Denne politikken som ble fastlagt tidlig på 1990-tallet, har fått kritikk for det ensidige søkelyset på fortetting som virkemiddel for reduksjon av klimagassutslipp med tilhørende gevinster for utbyggere (se f.eks. Næss et al i Sandkjær Hansen et al 2015 s. 36 - s. 47). Overordnet grønnstruktur-planlegging er en motvekt mot noen av de uheldige virkningene av fortettingspolitikken, og bidrar til en mer bærekraftig areal- og transportplanlegging.

Tiltaket har stor betydning for å nå mål om økologisk bærekraft ved at naturgrunnlaget i byer og tettsteder utvikles og tas vare på. På den måten sikres naturmangfoldet og dessuten andre levende organismers livsbetingelser. Det viktigste i denne sammenhengen er å sørge for at det finnes store grønne områder og unngå at de blir fragmentert, å sikre korridorfunksjoner som muliggjør spredning og forflytning av arter og å ta vare på områder med stort artsmangfold. (Biotopgruppen 1982, Dramstad et al 1996).

En viktig funksjon for grønnstrukturen er å gjøre by- og tettstedsområdene motstandsdyktige mot klimaendringene som i Norge vil føre til større nedbørmengder og ekstremvær. Vegetasjonskledte og åpne vanngjennomtrengelige arealer er nødvendige både for å infiltrere og fordrøye økte vannmengder og hindre jordskred når byer/tettsteder fortettes (NOU2015:16 og tiltaket Naturbasert håndtering av overvann.

 Sosial bærekraft kan ivaretas ved at by- og tettstedsbefolkningen i alle aldersgrupper får tilgang til grønne områder og naturopplevelser i tilknytning til eller i nærheten av boligen. En god grønnstruktur er derfor et viktig element i lokalmiljøet og i barn og unges oppvekstmiljø, se tiltakene Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging, Barnekonsekvensanalyser, Fortetting med kvalitet. En økning av grønne området har også helsemessig betydning, og kan bidra til å redusere dødelighet Barboza et al 2021). Nilsson og Grahn (2024) påviste i tillegg til å påvirke forventet levealder, flere helseeffekter av å bli eksponert for natur:

• Redusert risiko for psykiske lidelser
• Økt eksponering for sollys
• Økt fysisk aktivitet

Overordnet grønnstrukturplanlegging kan dessuten bidra til annen miljømessig bærekraft gjennom ulike former for lokale klimatiltak. Norge er et vindutsatt land, og vegetasjonskledte områder kan brukes planmessig for å dempe vinden og dermed skape bedre betingelser for uteopphold, såkalt vindkomfort (Glaumann og Westerberg 1988). Vinddemping gjennom planmessig bruk av grønnstrukturen kan også skjerme bebyggelse mot varmetap og lede snø bort fra veier og bebyggelse.

7 Andre virkninger

Overordnet grønnstrukturplanlegging kan gi økonomiske gevinster. Barton et al (2015) beregnet at verdien av det totale grøntarealet i byggesonen i Oslo var verdt minst 1 milliard kroner per år, hvis en legger til grunn betalingsvillighetsstudier gjennomført i andre land. Et forsiktig anslag på merverdien av grønnstruktur på leilighetspriser i Oslo per 2013 var på om lag 19 milliarder kroner.

Andre virkninger er knyttet til ivaretagelse av kulturmiljø og romlige estetiske kvaliteter. Grønnstruktur brukes også aktivt for å selge byer og er derfor positivt for byers konkurransekraft. Oslo har f.eks. presentert seg utad som «The Blue and the green and the city in between". Byens blå og grønne kvaliteter og strategiene for å ivareta disse var en viktig årsak til at byen ble valgt til "European Green Capital "i 2019.

8 Kostnader

Kostnadene ved overordnet grønnstrukturplanlegging er vanskelig å bedømme. For kommunene kan det å avsette områder som Grønnstruktur (pbl 11-7) gi økte kostnader til erstatning fordi arealene i noen tilfeller etter hvert kan kreves innløst av grunneieren. Retten til innløsning er betinget av en rekke vilkår. Se pbl Kapittel 15. Innløsning og erstatning.

Overordnet grønnstrukturplanlegging bør følges opp gjennom tilretteleggingstiltak og ikke minst drift og skjøtsel. Slike tiltak kan bli kostbare og er iblant undervurdert spesielt der det har foregått mye fortetting med påfølgende bruk og slitasje på grøntområdene.

Kostnadsfordelingen kan bli annerledes når kommunene i større grad skal bruke åpne overvanns-løsninger. I dag går midlene til å håndtere overvannet til vann- og avløpsetatene som har ansvaret for alt under bakken. De grønne etatene som har kompetanse på de naturbaserte løsningene, har ikke nødvendigvis tilstrekkelig økonomi til å drifte denne typen anlegg.

Overordnet grønnstrukturplanlegging kan også medføre økonomiske ulemper for private grunneiere ved at de pålegges restriksjoner for å utnytte tomter for å håndtere overvann, bevare vegetasjon o.l. Bor man i Oslo i et område der småhusplanen, kommuneplanen eller reguleringsplanen begrenser muligheten for felling av trær, må man søke kommunen om tillatelse.

I stedet for å være opptatt av kostnadene ved tiltaket bør man kanskje se motsatt på saken. Hva blir kostnadene ved å ikke ta hensyn til den overordnete blågrønne strukturen - f.eks. kostnader knyttet til dårlig helse, flom, tap av naturmangfold osv. Verdiforringelsen kan også bli stor når vi vet hvor stor den økonomiske gevinsten av grønnstrukturen er (Barton et al 2015).

9 Formelt ansvar

Overordnet grønnstrukturplanlegging er et kommunalt ansvar i henhold til Plan- og bygningsloven. Kommunene fastlegger hvilke arealer som inngår og hvordan de skal håndteres. Selv om kommunene i prinsippet har ansvaret for områdereguleringer, må private vanligvis følge dem opp i detaljreguleringer og gjennomføre tiltakene på bakken. Kommunene kan også stille krav til utbyggerne i utbyggingsavtaler, jf. pbl §17.

10 Utfordringer og muligheter

En hovedutfordring i dag er å etablere et mer balansert syn på hva som bidrar til en mer bærekraftig by- og tettstedsutvikling. Klimamålene og fortettingsstrategien kom omtrent samtidig med liberaliseringen av boligfinansieringen og planleggingen. Sterke markedskrefter fikk derfor, ved hjelp av miljøpolitikken, gode argumenter for å presse utnyttelsen av arealene langt mer enn det både fagfolk og beboere satte pris på (Næss et al i Sandkjær Hansen et al 2015 s. 36 - s. 47). Dette har gått ut over grønnstrukturen, sosial bærekraft og fordeling. Det er en stor utfordring å snu den uheldige utviklingen i en mer bærekraftig retning.

Manglende kunnskap om grønnstrukturens verdier og funksjoner i befolkningen, blant politikerne og blant fagfolk generelt er en annen utfordring. Et spesielt problem her er manglende kapasitet og kompetanse knyttet til natur i kommunene ifølge St. meld. 35 (2023 -2024) Norsk handlingsplan for naturmangfold. I forbindelse med den overordnete planleggingen må grønnstrukturens verdier og funksjoner for rekreasjon, friluftsliv, fri lek og utfoldelse ivaretas bedre.

Utfordringer er også knyttet til at de kommunale planprosessene som krever stor grad av tverrfaglighet samtidig som ulike fagdisipliner ikke alltid samarbeider godt nok. Dette handler også om at den kunnskapen som foreligger ikke er omsatt på en måte som planleggere og andre involverte kan forstå (Thorén og Saglie 2013 og 2015).  

Det er i dag en våknende forståelse for den betydningen en flerfunksjonell grønnstruktur har.  Kritikken mot for hardhendt fortetting er økende, og kunnskapen også på det naturvitenskapelige feltet, holder på å bli bedre.  Helsemessige konsekvenser av en godt planlagt og tilrettelagt grønnstruktur er også blitt mer synlig, ikke minst etter et år med pandemi og folkevandringer ut i det grønne. I alt dette ligger det store muligheter for at grønnstrukturen kan håndteres bedre i fremtiden slik at kommunene vedtar overordnete planer med klare mål og tydelig definerte verktøy og budsjettrammer. Dette vil styrke og tilrettelegge for kommunal styring av utbygging og nedbygging.

11 Referanser

Barboza, P., Cirach, M., Khomenko, S., Iungman, T., Mueller, N., Barrera-Gómez, J., Rojas-Rueda, D., Kondo, M. og Nieuwenhuijsen, M. (2021). Green space and mortality in European cities: a health impact assessment study Evelise. Lancet Planet Health 2021; 5: 718 - 30 https://www.thelancet.com/action/showPdf?pii=S2542-5196%2821%2900229-1

Barton, D.N., Vågnes Traaholt, N., Blumentrath, S. & Reinvang, R. (2015). Naturen i Oslo er verdt milliarder. Verdsetting av urbane økosystemtjenester fra grønnstruktur. - NINA Rapport 1113.

Biotopgruppen (1982). Biotopmønstrets betydning for forekomsten af vilde dyr og planter - en ø-teoretisk synsvinkel. Publ. Inst.Geogr.Samf.anal og Datalogi. RUC Forskningsrapport nr. 24.

Dramstad, W.E., Olson, D., and Forman R.T.T. (1996). Landscape ecology principles in landscape architecture and land-use planning. Island Press.

Fongar, C. & Thorén, K. H., (2022). Kartlegging av indikatorer for gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer som grunnlag for videre arbeid og systematisering, s.l.: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

FN-sambandet https://fn.no/avtaler/miljoe-og-klima/fns-naturavtale

Glaumann, M. og Westerberg, U. (1988). Klimatplanering. Vind. Byggtjänst. Statens Institut för byggnadsforskning.

Helse- og omsorgsdepartementet (2020). Sammen om aktive liv. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029.

Kommunal og distriktsdepartementet (KDD) (2023). Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027 Vedtatt ved kongelig resolusjon 20. juni 2023. https://www.regjeringen.no/contentassets/d71a3e61e774485fb4a98cab9255e53f/no/pdfs/nasjonale-forventninger-2023-2027-bokmaal.pdf

Kommunenes sentralforbund (2023). Veileder til byggblankett for utbyggingsavtale

Meld. St.

• 18 (2015-2016): Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet. Klima- og miljødepartementet 2015.
• 27 (2023-2024) Melding til Stortinget Tryggare framtid - førebudd på flaum og skred Tilråding frå Energidepartementet 31. mai 2024, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Støre).
• 15 (2022 -2023) Melding til Stortinget Folkehelsemeldinga Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Det Kongelege Helse- og omsorgsdepartement.
• 35 (2023 -2024) Melding til Stortinget Bærekraftig bruk og bevaring av natur. Norsk handlingsplan for naturmangfold Det kongelige klima - og miljødepartement.

NOU Norges offentlige utredninger (2015:16). Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs. Utredning fra et utvalg nedsatt ved kongelig resolusjon 11. april 2015.

Miljødirektoratet

• 2003: Grøn by .... Arealplanlegging og grønnstruktur Håndbok nr. 6 nr. 23 - 2003.
• 2013: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Miljødirektoratet veileder M 98-2013.
• 2014: Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. Miljødirektoratet veileder M100-2014.
• 2019: Friluftsliv i arealplanleggingen. Oppdatert 07.05.2019.
• 2025: Naturmangfold i arealplanlegging lastet ned 20.04.2025.

Miljøstatus

• https://miljostatus.miljodirektoratet.no/miljomal/friluftsliv/miljomal-3.1/miljoindikator-3.1.2. Lastet ned 13.04.2025
• https://miljostatus.miljodirektoratet.no/miljomal/friluftsliv/miljomal-3.1/miljoindikator-3.1.3. Lastet ned 13.04.2025

Nilsson, K. og Grahn, P. (2024). "The scientific evidence for nature's positive influence on human health and well-being" s.22 - 34 I Aguiar Borges L., Rohrer, L., and Nilsson K. "Green and healthy Nordic cities how to plan, design, and manage health-promoting, urban green space" Se Nordgreen .

Næss, P. Saglie, I.L. og Thorén, K.H. (2015). Ideen om den kompakte byen i norsk sammenheng i Hansen, G.S., Hofstad, H. Saglie, I-L 2015 Kompakt byutvikling. Muligheter og utfordringer Universitetsforlaget. s. 36 - s. 47.

Olsson J., Palkhanov I. og Boge B. (2025). Analyse av planlagt utbyggingsareal i Norge N- 4020/2025. Norkart. https://norkart.no/hubfs/norkart.no/Rapporter/2025-Norkart-Rapport-N-4020-Planlagt-Utbyggingsareal-i-Norge.pdf?hsLang=no

Oslo Economics (2024). Indikatorer for gå- og aktivitetsvennlige nærmiljø, aktiv aldring og aldersvennlige samfunn. Utarbeidet på oppdrag for Helsedirektoratet.

Oslo kommune:

• 2020: Blågrønn faktor for boliger i Oslo. Brukerveiledning for norm.
• 2021: Grøntregnskap 2017 - 2021 PBL Saksnr. 201705344-13.

Ot.prp. nr. 32 (2007-2008). Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) plandelen: Miljøverndepartementet.

Petersen Chamberlain, M., Grønnevik, D., S., Gjerland, R. og Illescaas, M., G. (2019). Blågrønne strukturer i urbane områder. Studentoppgave ved Institutt for Landskapsarkitektur Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet.

Plan- og bygningsloven. (2008). Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. Juni 2008.

Regjeringen (Sist oppdatert: 21.12.2023) FNs bærekraftmål Artikkel https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/utviklingssamarbeid/sdg_oversikt/id2505654/

Thorén, K.H.

• 2000: The green poster. A method to evaluate the sustainability of the urban green structure. Environmental Impact Assessment Review Volume 20, Issue 3, June 2000, Pages 359-371.
• 2010: Grønnstruktur i by. Hvordan takle endringene? Plan: Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling 2010; Volum 03.apr. s. 30 -35.

Thorén, K.H. og Saglie, I.L.

• 2013: Green structure under pressure - about knowledge in planning processes. Case study from Oslo, in 2015: Hvordan ivaretas hensynet til grønnstruktur og naturmangfold i den kompakte byen? I: Hofstad, H., Saglie, I-L, Hansen G.S. (Ed.), Kompakt byutvikling. Muligheter og utfordringer. Universitetsforlaget. S. 117 - 133.
• 2016: Green infrastructure in growing station towns. Two case studies of Norway. I: Landscapes and Green-ways of Resilience Proceedings of 5^th Fábos Conference on Landscape and Greenway Planning s. 71 - 78).

Thorén K.H., Nordh H. og Holth, A. L. (2018). Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for NÆRTUR. Om kommunal og regional planlegging for etablering av turveier og turstier i Nærmiljøet. ISBN: 978-82-575-1554-6. NMBU, Fakultet for Landskap og Samfunn Institutt for landskapsarkitektur og Institutt for folkehelsevitenskap.

WHO (2016). Urban green spaces and health: a review of evidence. https://iris.who.int/bitstream/handle/10665/345751/WHO-EURO-2016-3352-43111-60341-eng.pdf?sequence=3 (lastet ned 19.04.2025)