Universell utforming – toaletter i transportsystemet og det offentlige rommet

Forfatter

2026:

Anja Nielsen, TØI

1 Problem og formål

Mangel på tilgjengelige toaletter utgjør i dag en av de mest grunnleggende barrierene for samfunnsdeltakelse. For personer med sykdommer som påvirker fordøyelse-, urinveissystemet eller reproduktive organer - slik som inflammatoriske tarmsykdommer, analfistel, overaktiv blære, kreft, endometriose eller angst knyttet til tap av kontroll - kan behovet for et toalett oppstå plutselig og uten forvarsel. Når toaletter er utilgjengelige, stengt, uhygieniske eller krever betaling og nøkkel, mister disse gruppene muligheten til å delta på lik linje med andre (Nielsen 2023). Også mange eldre, gravide, menstruerende og personer som bruker vanndrivende eller avførende medisiner rammes av utilstrekkelig toalett-tilbud.

Svært mange berøres av manglende toalettmuligheter, og en aldrende befolkning vil trolig øke andelen Vi har ikke eksakte tall på hvor mange som har økt toalettbehov, men anslagsvis 5-15?% av befolkningen har irritabel tarm (IBS) og ca. 20?% har overaktiv blære (NHI 2025, NHI 2023). Med andre ord berører dette svært mange, og en aldrende befolkning vil trolig øke andelen. Samtidig finnes det få krav i lovverk og veiledere om toalettløsninger i det offentlige rom eller transportsystemet, til tross for at det er forbudt ved lov å gjøre fra seg utendørs i byrom. I verste fall kan personer med funksjonsnedsettelser knyttet til fordøyelse/blære risikere bøter dersom de, grunnet manglende toaletter, blir tvunget til nødløsninger utendørs (Nielsen 2023).

Formålet med tiltaket er å sikre tilgjengelige, verdige og trygge toalettløsninger slik at man oppnår reell reisefrihet for alle. Dette innebærer fysisk tilgjengelighet som at toaletter faktisk eksisterer, at man kommer fram til dem også om man sitter i rullestol og at de fungerer. Sosiale aspekter som trygghet og ikke-diskriminering ved man føler seg komfortabel, ikke stigmatisert og slipper å måtte be om lov for å bruke toalettet er essensielt. Universell utforming av toaletter er derfor et nødvendig grep for å unngå diskriminering og sikre at alle har like muligheter til å delta i arbeid, utdanning og sosiale aktiviteter.

2 Beskrivelse av tiltaket

Tiltaket omfatter etablering og oppgradering av toalettfasiliteter i hele reisekjeden, utformet etter prinsippene om universell utforming. Det viktigste er at det faktisk finnes toaletter og et godt prinsipp er at det i områder med høy befolkningstetthet og stor ferdsel bør finnes et toalett med omtrent 10-15 minutters mellomrom i reisetid (Nielsen 2023). I tillegg til at antall offentlige toaletter må økes er det essensielt at de er universelt utformet. Universelt utformede toaletter skal kunne benyttes av alle og kjennetegnes ved (Nielsen 2023):

• Barrierfri adkomst: Toalettene er åpne for alle uten behov for nøkkel, kode eller betaling som forsinker adgangen. Alle unødige tidsforsinkelser kan være kritiske -informanter med mage-tarm relatert sykdom oppgir at det "kan stå om få minutter" og at det å måtte hente nøkkel eller kode ofte koster dyrebar tid. Ideelt skal man kunne gå rett inn når behovet oppstår. Betalingsterminaler gjør det også vanskelig for personer med nedsatt syn å benytte toalettet (Krogstad og Skartland 2016).
• God fysisk utforming: Toalettrommene bør være lukkede og lydisolerte, i motsetning til trange bås-løsninger. For personer med stomi eller som setter kateter er det spesielt viktig med umiddelbar tilgang til vask i samme rom som klosettet - i dag er HC-toalettet ofte det eneste med slik løsning (Nielsen 2023). Innredningen må dekke et bredt spekter av behov (Landa-Mata et al. 2026): For eksempel vil bøylehåndtak på innsiden av døren gjøre det enklere for rullestolbrukere å lukke opp, og kan hjelpe personer med anfall eller falltendens å støtte seg opp igjen. Duftdispensere bør derimot unngås da sterk parfyme kan hindre mange med astma og allergi i å bruke toalettet.
• Hygiene og tekniske løsninger: Toalettene må være enkle å holde rene. Selvvaskende toaletter kan bidra til god hygiene mellom brukere og sensorteknologi kan benyttes for å optimalisere renhold etter faktisk bruk (f.eks. sensorer i kraner som teller besøk for å utløse ekstra rengjøring ved behov). Det skal alltid være dopapir, såpe og tørkepapir tilgjengelig, og søppelbøtter med lokk for hygienisk avfall. God spylefunksjon er viktig både for brukeropplevelse og for å unngå tilstopping.
• Informasjon og merking: Det må finnes tydelig skilting som viser hvor nærmeste toalett er. Toalettene må også være tydelig merket med punktskrift. I tillegg bør veien ut igjen av toalettet være merket slik at personer med demens kan orientere seg ut igjen. Pålitelige digitale løsninger (apper/nettsider) som oppgir lokasjon, åpningstider, tilgjengelighet og fasiliteter er også essensielt. Det etterspørres et oppdatert register eller en norsk app med informasjon om hvor toalettene finnes, åpningstider, om det kreves betaling eller nøkkel, om det er vask i samme rom, om det er bås eller enkeltrom, størrelse/antall, HC-tilpasning osv.
• HC-toalettene må etterleve eksisterende standarder, og veien fram til toalettet må også være mulig å nå ved bruk av rullestol. Det bør finnes toalettfasiliteter med stellebord for både barn og voksne (Changing Places-konseptet) slik at familier og pleietrengende kan ivaretas på en verdig måte. Et Changing Places-toalett er et utvidet HC-toalett med løfteanordning (takheis), justerbar benk og ekstra plass for rullestol og assistenter. Slike toaletter gir personer med omfattende funksjonsnedsettelser mulighet til toalettbesøk med verdighet og hygiene ivaretatt (Changing Places 2025).

Et ytterligere problem er at dagens krav til HC-toaletter ofte ikke blir fulgt i praksis. En rapport fra Norges Handikapforbund peker på flere vanlige feil: Det er for liten plass på sidene av toalettet for rullestolbrukere, og vegghengte toaletter er ofte kortere enn rullestolene, noe som kan føre til fall ved overflytting. Papirdispensere og spyleknapper plasseres feil, og mange tilgjengelige toalett brukes som lagerrom (NHF 2012).

For å sikre et universelt utformet toalett fungerer for ulike typer brukere er en utdypende punktliste over anbefalte utformingskrav vedlagt Vedlegg 1.

3 Supplerende tiltak

Kompetanseheving

Det er behov for å øke kompetansen og bevisstheten hos servicepersonell i transportselskaper, kommuner, serveringssteder og andre aktører som forvalter toaletter (Nielsen 2023). Ansatte bør ha kunnskap om at ikke alle funksjonsnedsettelser er synlige, og at man bør imøtekomme forespørsler om å låne personaltoalett eller lignende. Opplæring kan bidra til større forståelse og imøtekommenhet.

«Det må bli mer åpenhet om tarmproblemer. Hvis noen spør om å få låne doen, så er det ikke for moro skyld ass. Det er ganske nedverdigende å spørre i utgangspunktet, og du vet du ofte får nei. Det er virkelig ikke for moro skyld» (Toalettets rolle i det offentlige rom, Nielsen 2023)

Private aktører

Som et lavterskeltiltak kan også private aktører mobiliseres. Enkelte byer i Tyskland har innført "Offentlig toalett som samarbeid" (f.eks. ordningen Nette Toilette), hvor kommunen betaler kafeer og butikker for å åpne sine kundetoaletter gratis for publikum. Dette øker antall tilgjengelige toalett uten store investeringskostnader, og kan vurderes i byområder med få offentlige anlegg.

Hyppige kollektivavganger

Et komplementært tiltak er å tilrettelegge kollektivtilbudet med hyppigere avganger og kortere reisetid. Jo kortere tid man må oppholde seg på et transportmiddel eller en holdeplass uten toalett, desto bedre for dem med akutt toalettbehov (Nielsen 2023). Hyppige avganger gjør det også enklere å planlegge reiser i etapper mellom toalettbesøk. Dette tiltaket hører primært hjemme under forbedring av kollektivtilbudet generelt, men er særlig relevant for reisende med toalettbehov.

HC-WC kort og nøkkelløsninger

En rekke land har innført ordninger som gjør det enklere for dem med skjulte behov å få tilgang til toalett. I Norge deler Mage-tarmforbundet ut et "HC-WC kort" som kan vises frem for å legitimere behov ved bruk av kundetoaletter o.l. Kortet kan også vises andre kunder i kø ved nødstilfeller. Imidlertid er ordningen lite kjent utover medlemmene i Mage-tarm forbundet, og mange opplever det som flaut å bruke kortet foran andre (Nielsen 2023). Det bør vurderes å formalisere og spre en slik ordning nasjonalt, slik at innehavere av HC-WC kort møtes med forståelse hos f.eks. sjåfører, vektere og butikkansatte.

En annen supplerende løsning er standardnøkler til HC-toaletter. I Storbritannia brukes RADAR key som gir personer med nedsatt funksjonsevne tilgang til tusenvis av låste offentlige HC-toaletter. I store deler av Europa (bl.a. Tyskland, Sveits, Østerrike, Frankrike, Nederland) benyttes Eurokey-systemet for å åpne låste HC-toaletter. Eurokey kan anskaffes for en liten sum mot fremvisning av legeattest, og gir tilgang til over 12?000 toaletter på tvers av Europa, uten behov for å spørre betjeningen eller forklare sitt behov hver gang (Coreway 2025). Problemet med slike løsninger er at det kan skape diskriminering i forhold til hvem som har rett på en slik nøkkel. I Storbritannia må du eksempelvis fremvise at du har en funksjonsnedsettelse. En person som midlertidig går på medisiner som fører til økt toalettbehov utelukkes dermed fra et slikt system. Fordi tilgang til toaletter er et såpass grunnleggende menneskelig behov som gjelder alle bør man heller etterstrebe universelle åpne løsninger, men som et midlertidig middel inntil man har bygget tilstrekkelige offentlige toaletter kan man vurdere dette.

4 Hvor tiltaket er egnet

Tiltaket er relevant overalt hvor mennesker ferdes utenfor hjemmet - i byer, tettsteder så vel som langs transportkorridorer. Personer med mage-tarm og urinveisrelaterte sykdommer peker på en rekke områder som i dag er særlig problematiske og hvor man ønsker langt bedre tilgang på toaletter (Nielsen 2023):

• Kollektivknutepunkt: Stasjonsområder, terminaler og større holdeplasser bør alltid ha åpne og tilgjengelige toaletter. Dette gjelder både i bytransport (bussterminaler, T-banestasjoner osv.) og på regionaltransport (jernbanestasjoner, fergeterminaler).
• Innfartsparkeringer og endeholdeplasser: Mange reiser starter eller slutter på et sted der man bytter transportmiddel eller setter fra seg bilen/sykkelen. Slike punkter er det viktig å utruste med sanitæranlegg, slik at reisende kan benytte toalett før videre reise.
• Bysentra og offentlige plasser: Tette byområder med stor fotgjengertrafikk trenger et visst antall tilgjengelige toaletter for å fungere godt, både for innbyggere og besøkende. Per i dag er dekningen i norske bykjerner lav.
• Parker, rekreasjonsområder og friluftsområder: Større parkområder og populære turstier i og utenfor byene bør ha toalettløsninger, særlig på start-/sluttpunkt for turer og ved naturlige samlingssteder underveis. Dette er viktig for at også personer med toalettbehov kan benytte seg av folkehelsefremmende rekreasjon ute i natur og grøntområder.

5 Faktisk bruk av tiltaket - eksempler

Det finnes mange eksempler både nasjonalt og internasjonalt på toalettløsninger som imøtekommer behovene beskrevet over. Under presenteres et utvalg:

København vs. Oslo - dekning i bykjernene

En kartlegging Aftenposten gjorde i 2022 av offentlige toaletter i utvalgte nordeuropeiske hovedsteder avslørte at Oslo kommer dårligst ut. København hadde ti ganger flere offentlige toaletter per innbygger i sentrumsområdene enn Oslo (Aftenposten 2022). Konkret fant man rundt 153 offentlige toaletter i Københavns bykjerne mot kun 26 i Oslo. Også Stockholm, Helsingfors og Berlin lå langt over Oslo i tilgjengelige toaletter. I København har de også prioritert toaletter på kollektive knutepunkt: For eksempel har T-banen i København toaletter på mange stasjoner, mens Oslos T-bane ikke har det (Nielsen 2023).

Oslo har siden 2022 hatt en avtale om drift av 11 toaletter fra JCDecaux.  Disse er selvvaksende toaletter. Ifølge driftsselskapet rengjør og vedlikeholder de hvert toalett 3 ganger daglig, 7 dager i uken under kontrakten og skader utbedres innen 24 timer. Det er for øvrig ikke alle disse toalettene som er anvendbare for alle brukergrupper. En tilfeldig test av toalettene utenfor Stortinget under et intervju med Mage-tarmforeningen høsten 2025 viste at dette toalettet på ingen måte er universelt utformet. Se figur 1.

Paris - selvvaskende bytoaletter

JCDecaux leverer også toaletter i andre land. Det finnes over 400 gratis, automatiske toalettkabiner (Sanisettes) i Paris plassert over hele byen. Disse toalettene er helautomatiske og selvrensende mellom hver bruker, noe som sikrer god hygiene. Tilbudet er svært populært, og Paris kommune opplyser at toalettene benyttes rundt 15 millioner ganger i året totalt (Paris 2025). Fra 2024 oppgraderer Paris alle sine 435 offentlige toaletter til en ny generasjon med to kabiner (hvorav én pissoir) for å redusere kø, samt raskere vaskeprosesser (30 sekunder) og lavere vann- og energibruk (Paris 2025). Dette viser at storbyer kan tilby et finmasket og gratis toalettnett som både ivaretar brukernes behov og hygieniske standarder.

London - gratis toaletter på jernbanestasjoner

Siden  2019 er alle toaletter på togstasjonene i London drevet av Network Rail gratis å bruke. Tidligere var det vanlig med myntinnkast for å komme inn på stasjonsdoene, noe som særlig rammet personer som ofte må på toalettet. Nå kan man fritt benytte dem, noe som gagner hundretusener av pendlere daglig. For eksempel har tre av Londons største stasjoner - Liverpool Street (64 millioner reisende/år), London Victoria (74 mill.) og London Waterloo (94 mill.) - gjort toalettene sine gratis tilgjengelig (Nielsen 2023).

Storbritannia har også et relativt stort nettverk av Changing Place toilets (rundt 2600 i drift) (Changing Places 2026).

Tokyo - design og tilgjengelighet hånd i hånd

Japan er kjent for høy standard på offentlige toaletter. "The Tokyo Toilet" er et initiativ av Nippon Foundation i samarbeid med Shibuya-distriktet hvor 17 offentlige toaletter i Shibuya, Tokyo ble totalrenovert for å være tilgjengelige for alle uansett kjønn, alder eller funksjonsevne (Nippon Foundation 2025). Prosjektet hyret inn 16 verdenskjente arkitekter og designere til å utforme hvert sitt unike toalettbygg. Toalettene rengjøres to-tre ganger daglig av uniformert personale for å sikre godt vedlikehold. Tokyo-prosjektet har bidratt til å avstigmatisere offentlige toaletter som "mørke, skitne og skumle» og de har blitt attraksjoner i seg selv (The Tokyo Toilet 2025 / THE TOKYO TOILET ).

Japan har også generelt utbredt tilgjengelighet av toaletter både i byrommet og på kollektivsystemet, hvor det eksempelvis er gratis toalett på alle t-banestopp (figur 2).  Alle offentlige toaletter svært rene selv steder hvor det ikke var personell til stede. Dette kan muligens henge sammen med kulturelle holdninger. Det hang eksempelvis skilt med «forlat toalettet slik du ville forlatt det om du var på besøk hos en venn».

Informasjonskampanje

Land som Storbritannia og Singapore har informasjonskampanjer på offentlig transport om at ikke alle funksjonsnedsettelser er synlige, og i Norge har Mage-tarm foreningen hatt et prosjekt for å øke fokus på dette knyttet til HC toaletter. Skilt med «ikke alle funksjonsnedsettelser er synlige» er nå implementert på flere toaletter rundt omkring i landet (Stiftelsen Dam 2022). Dette er med på å øke folkeopplysningen og redusere stigma og trakassering.

Alternative løsninger i Tyskland

I Tyskland har myndighetene betalt kafeer og restauranter for å holde toalettene åpne for offentligheten selv om du ikke er betalende gjest. Serveringsstedene som er med i løsningen er skiltet med «nette Toilette».

Figur 10 Nette Toilette i Tyskland. Her henger det skilt på alle kafeer og restauranter som er med i ordningen. Foto: Anja Fleten Nielsen.

6 Miljø- og klimaeffekter og konsekvenser

Flere kan reise miljøvennlig. Økt tilgang på toaletter gir få eller ingen direkte klimaeffekter, men kan ha tydelige indirekte virkninger. For personer med akutt toalettbehov er bilen ofte det eneste trygge alternativet, fordi den gir kontroll over hvor og når man kan stoppe. Når slike barrierer fjernes langs reisekjeden, blir buss, tog, sykkel og gange reelle alternativer også for denne gruppen. I studien Toalettets rolle i det offentlige rom ble det trukket fram at selv personer som ønsker å ta miljøvennlige valg, ofte ikke har mulighet så lenge toalettbehovet ikke er ivaretatt. Én informant beskrev dilemmaet slik:

«Selv om det [bilen] er dyrere og dårligere for miljøet, så veier det ikke opp for toalettbehovet.» (Person med mage-tarmsykdom)

Dette sitatet illustrerer at fravær av toalettfasiliteter tvinger folk til å velge transportmidler som oppleves tryggere mht. stoppemulighet, selv om de er mindre bærekraftige. Ved å sikre toaletter i transportsystemet fjerner man en viktig grunn til å måtte bruke bil. Flere av informantene i nevnte studie oppga at de ville reist mer kollektivt eller sykle/gå hvis de visste at toalettbehovet var dekket (Nielsen 2023). Tiltaket vil dermed kunne gi en positiv klimaeffekt gjennom reduserte bilreiser.

Et offentlig toalett bruker vann og strøm, men moderne løsninger er relativt sparsommelige. Paris' nye toaletter reduserer vannforbruk med 2/3 og drives av fornybar energi (Paris 2025). Personene som anvender toalettet ville uansett ha benyttet toalett hjemme i stedet dersom det ikke var tilgjengelig, så trolig vil det ikke ha betydelige miljøeffekter utover utslipp knyttet til byggematerialer.  

7 Andre virkninger

Manglende toalett-tilgang har betydelige sosiale og helsemessige konsekvenser. En direkte virkning er økt sosial isolasjon for dem det gjelder. Når man ikke fritt kan bevege seg rundt av frykt for å ikke finne toalett i tide, ender mange opp med å holde seg hjemme eller sterkt begrense sin radius. Flere informanter (Nielsen 2023) forteller at de unngår sosiale besøk, fritidsaktiviteter og kulturelle begivenheter de egentlig ønsker å delta på, på grunn av toalett mangel. Noen har til og med levd store deler av livet nærmest isolert hjemme før de fikk medisinsk hjelp. Dette er et alvorlig tap av livskvalitet og kan føre til ensomhet, depresjon og angst. Selv blant dem som fortsatt deltar sosialt, velger mange "tryggere" aktiviteter enn de ellers ville gjort - f.eks. kafébesøk framfor utendørskonsert - på grunn av bekymring for toalettforhold.

En annen virkning er redusert deltakelse i arbeidsliv og utdanning (Nielsen 2023). Studenter kan droppe forelesninger og arbeidstakere bytte jobb eller stillings grunnet mangel på toalettfasiliteter på campus eller arbeidsplassen. I noen tilfeller har personer falt helt ut av ordinært arbeidsliv fordi de ikke finner et tilrettelagt miljø for sitt behov. Dette representerer et tap av kompetanse og produktivitet for samfunnet, i tillegg til den personlige belastningen. Universelt utformede toaletter kan dermed bidra til økt inkludering og likestilling i arbeids- og utdanningsarenaer.

Mangel på toaletter påvirker også livskvaliteten og helsen da stresset og angsten for ikke å finne toalett kan utløse psykososiale plager. Informanter beskriver betydelig stressreaksjon før lengre reiser; noen må gå på do mange ganger før de drar hjemmefra og "psyke seg opp" mentalt for å gjennomføre reisen. I tillegg legger mange opp hele livet sitt etter hvor det finnes toaletter og unngår å besøke familie og venner som bor langt unna (Nielsen 2023). Dette forhøyede stressnivået er i seg selv en helserisiko og går ut over livskvaliteten.

Stigma og holdninger utgjør et tilleggsmoment. Fordi behovene ofte er usynlige, opplever mange lite forståelse fra omgivelsene. Noen har opplevd trakassering når de bruker HC-toalett (f.eks. blitt skjelt ut for at de "ikke ser funksjonshemmet ut"). Andre forteller at de har fått nei når de spør på et spisested om å få låne personaltoalettet, selv om de forklarer situasjonen. I verste fall har slike avvisninger tvunget folk til ydmykende nødløsninger utendørs. Slike opplevelser skaper skamfølelse og kan bidra til ytterligere isolasjon.

Universelt utformede toaletter vil med andre ord ha en rekke positive tilleggseffekter utover selve hovedformålet om økt mobilitet.

8 Kostnader

Investerings- og driftskostnader:

Pris for toalett varierer naturlig veldig med plassering, tilgang til VA og strøm, middelalder grunn, forurenset grunn, etc. I Trondheim kommune endte det siste toalettet de bygde på ca. 4 millioner i investeringskostnad. Med en årlig driftskostnad på rundt 400 000 ¹.

¹ Estimater fått av Ana Kastratovic Johansen i Statens Vegvesen etter samtaler med leder i kommunalteknikk Trondheim.

Enkelte steder kan mindre justeringer (f.eks. å fjerne betalingsautomat eller kode, sette inn alarm/dørautomatikk) være nok for å gjøre et toalett mer tilgjengelig.

Skjulte gevinster og samfunnsøkonomiske kostnader ved ikke-tiltak: Det er viktig å se kostnadene ved tiltaket opp mot kostnadene samfunnet allerede bærer i dag grunnet mangel på toaletter. Som nevnt fører manglende toalettfasiliteter til at studenter ikke får deltatt i undervisning og at arbeidstakere må bytte jobb, eller i verstefall står utenfor arbeidslivet. Dette representerer et samfunnsøkonomisk tap - i form av uteblitte arbeidsbidrag, økte trygdeytelser, tapt studieinvestering og generelt lavere livskvalitet.

En annen indirekte kostnad ved dagens situasjon er kø- og trengselsproblemer i transporten. Når en stor gruppe reisende må velge bil framfor buss/tog pga. toalettbehov, gir det flere biler på veiene og høyere køkostnader i rushtid. Hver bil ekstra i køen påfører øvrige trafikanter og samfunnet kostnader i form av tidsbruk, utslipp og ulykker. Hvis tiltaket gjør at en del av disse kan ta kollektivt i stedet, vil det redusere biltrafikken noe og således også ha en verdi.

Brukerbetaling frarådes generelt ut fra et 'universell utforming'-perspektiv, da selv en liten avgift kan være diskriminerende for dem som må bruke toalett ofte (det "straffer" en funksjonsnedsettelse økonomisk). Et sentralt poeng er at kostnaden ved å la være å gjøre tiltaket, kan være større enn kostnaden ved å gjennomføre det.

9 Formelt gjennomføringsansvar

Ansvarsforholdene for offentlige toaletter er fragmenterte, og dette i seg selv er en del av utfordringen. Formelt gjennomføringsansvar vil typisk ligge hos forskjellige aktører avhengig av hvor toalettet skal etableres.

Kommunene: Lokale myndigheter har hovedansvar for infrastruktur, inkludert toaletter, i det offentlige byrom - gater, parker, torg og øvrige kommunale områder (Øksenholt og Krogstad 2022). Det er kommunen som planlegger og bevilger midler til offentlige toaletter i byer og tettsteder, enten i egen regi eller gjennom avtaler med private driftsleverandører. Kommunene har også ansvar for toalettfasiliteter på egne institusjoner som biblioteker, kulturhus, idrettsanlegg osv. Dermed er det i stor grad opp til hver enkelt kommune hvor mange og hvor gode offentlige toalett-tilbud innbyggerne har. I Norge finnes per i dag ingen lovfestet plikt for kommunene til å ha et minimumstilbud av toaletter, noe som gjør praksis svært varierende.

Transportforetak og -etatene: Toaletter knyttet til kollektivtransport faller inn under ansvarsområdet til transportselskapene og infrastrukturforvalterne. For jernbane er Bane NOR Eiendom ansvarlig for stasjonsbygninger (Øksenholt og Krogstad 2022), inkludert publikumstoaletter på større stasjoner. Om bord på toget er det Norske tog som har ansvaret. For bussterminaler kan eierskap ligge hos fylkeskommunen eller det kollektive administrasjonsselskapet (f.eks. Ruter i Oslo/Viken), mens flyplasser (Avinor) har ansvar for terminaler (Øksenholt og Krogstad 2022). På fylkeskommunal kollektivtransport er det operatørene som har ansvar om bord på bussene, mens det i hovedsak er veieier som har ansvar for drift av toaletter på venterom og lokaler i forbindelse med terminaler.

Statens vegvesen og fylkeskommuner: For riks- og fylkesveier, herunder rasteplasser og større pendlerparkeringer langs veiene, er det veimyndighetene som er ansvarlige (Øksenholt og Krogstad 2022). Statens vegvesen driver i dag mange rasteplass-toaletter langs stamveinettet.

Private aktører: Private aktører har enkelte toaletter som er åpne for allmennheten. Kjøpesentre, større butikker og serveringssteder tilbyr ofte toalett til kunder (og noen ganger til publikum generelt).

Per i dag finnes det ingen helhetlig nasjonal strategi eller lov som fordeler ansvaret for offentlige toaletter. Dette fragmenterte ansvarsbildet kan gjøre det utfordrende å gjennomføre tiltaket uten god koordinering. En viktig forutsetning for suksess er derfor samarbeid mellom aktørene nevnt over.

10 Utfordringer og muligheter

Manglende krav og standarder: Som nevnt er det få formelle krav til toaletter i offentlige rom i dag. Dette gjør at toaletter ofte nedprioriteres i planlegging og budsjett. Å få på plass tydeligere krav, enten gjennom tekniske forskrifter, anbefalinger i Nasjonal transportplan eller lokale vedtak, kan være nødvendig for å sikre fremdrift. Standarder for universell utforming av toalett finnes (f.eks. i byggteknisk forskrift), men etterlevelsen er varierende. En utfordring er også at standardene i seg selv ikke alltid dekker alle behov (f.eks. finnes det ingen krav om lydisolering av toalett eller hyller til stomiutstyr o.l. (Nielsen 2023).  Det mest problematiske er veiledere som «Buss for alle» som sier at man bør ta bort HC toalettene pga. plassproblematikk. Dette er råd som gjør det betydelig vanskeligere for personer med mage-tarm sykdom og andre med behov for HC toaletter å bruke turbusser. 

Økonomiske prioriteringer og fragmentert ansvar: Investering i toaletter gir gevinster som ofte tas ut et annet sted enn der kostnaden påløper. Kommunen må eksempelvis betale for by-toaletter, men gevinstene med bedre folkehelse, flere kollektivreisende tilfaller samfunnet generelt. Dette kan hindre at toaletter blir prioritert lokalt, spesielt under trange budsjetter. Når ansvaret er delt på flere aktører, kan det også oppstå ansvarsfraskrivelse. Et annet aspekt er driftsbudsjettet; selv om investering støttes, må lokale aktører kunne håndtere årlige driftsutgifter.

Holdninger og stigma: Å overbevise beslutningstagere om at dette faktisk er et samfunnsproblem som må tas på alvor, kan være en terskel. I tillegg kommer utfordringen med negative assosiasjoner: frykt for at offentlige toaletter skal brukes som sprøyterom, prostitusjon eller annen uønsket aktivitet. Men samtidig er det en rekke byer med enorme befolkningsmengder som har velfungerende offentlige toalettsystem.  

Vandalismesikring og vedlikehold: Enhver fysisk infrastruktur utsatt for publikum 24/7 vil kunne bli utsatt for slitasje og hærverk. En utfordring er å sikre robuste løsninger som tåler røff bruk, samtidig som de er brukervennlige. For å hindre vandalisme og reparasjon om noe ødelegges er det viktig med god oppfølgning fra driftsselskapene, men dette har man også sett at fungerer godt i andre land (jf. Eksemplene over).

I følge JCDeaux som drifter en rekke toaletter i Oslo er det et mye større problem med rusmisbrukere som flytter inn på toalettene enn hva det er i andre land, og BaneNor melder om at de er svært plaget med ungdomsgjenger som vandaliserer toalettene (²). Med dette i bakhodet er det derfor viktig å samtidig håndtere denne problematikken parallelt. Når det gjelder selve utformingen av toalettene er det ellers også viktig å ha dette i bakhodet når man velger materialer. I Melhus ble det gjennomført et prosjekt i 2016 hvor man undersøkte hvordan best tilrettelegge boliger for rusmisbrukere. Her gikk man gjennom materialvalg i forhold til robusthet, hvor enkelt det var å reparere og hvor lett det var å holde rent (Woods et la. 2016).

² Presentasjoner fra JCDeuax og BaneNor på NVTF sitt seminar: «Fra verdens fineste til verdens dårligste do-tilbud?»

Vakt og renholdspersonell kan også være et tiltak for å skape økt trygghet og sikre god hygiene. Men også tiltak for å skape ansvarsfølelse hos befolkningen generelt bør utforskes. Eksempelvis kampanjer som i Japan med oppfordring om å forlate toalettet som om du var hos en venn.

Geografiske forskjeller i behov: I bysentra er den store utfordringen antall og kapasitet. I spredtbygde strøk er utfordringen tilgjengelighet over avstand. Tiltaket må tilpasses kontekst: Løsningene for Oslos travle gater er ikke direkte overførbare til fjellområder på Østlandet eller en fiskerikommune i Nord-Norge. Dette stiller krav til fleksibilitet og lokale tilpasninger (fra fullt utstyrte high-tech toalettkabiner i byen til enkle, men rene utedoer langs turistveier). En utfordring er å ikke glemme "distriktene" - selv om presset er størst i byene, kan manglende toalett muligens være enda mer ekskluderende i distriktene der avstander er store. Samtidig vil bruksmengden variere enormt (noen anlegg kan få 100 besøk daglig, andre kanskje 5 i uken), noe som gjør at man må velge riktige løsninger for riktig sted.

Norge som foregangsland: Norge har allerede demonstrert stor suksess i forbindelse med toaletter langs Nasjonale Turistveger, hvor toalettdesign har blitt en turistmagnet[1] Norge har økonomiske og teknologiske forutsetninger for å være et foregangsland på dette området. Vi har mulighet til å lære av de beste fra utlandet (Paris, Tokyo, København, London m.fl.) og implementere tilsvarende eller bedre løsninger her. Med relativt små befolkningsmengder og god kommunal økonomi mange steder, kan norske byer og tettsteder potensielt få en svært god dekning dersom man bestemmer seg for det. Hvis tiltaket gjennomføres helhetlig, kan Norge bli et internasjonalt forbilde når det gjelder "inkluderende reisekjede". Dette kan igjen ha positive ringvirkninger for turisme (besøkende vil oppleve Norge som et komfortabelt land å reise i) og generelt omdømme.

Innenfor tiltakets rammer kan kommunen inngå partnerskap med slike aktører (jf. "Nette Toilette") der de mot kompensasjon tar på seg ansvaret for å holde sine toaletter tilgjengelige for alle.

11 Referanseliste

Changing Places 2025. Changing Places Nordic – Vi endrer samfunnet gjennom changing places

Changing Places 2026. What are changing place toilets? Nedlastet 07.01.2026 fra Changing Places.org

NHI 2025. Overaktiv blære. Nedlastet 12.12.2025 fra Overaktiv blære – NHI.no

NHI 2023. Irritabel tarmsyndrom. Nedlastet 12.12.2025 Irritabel tarm syndrom – NHI.no

Nette Toilette 2025.  Die ,,Nette Toilette". Lastet ned 12.12 fra https://die-nette-toilette.de/?utm_source=chatgpt.com

Nielsen, A.F. (2023) Toalettets rolle i det offentlige rom. TØI report 1962/2023. La            

Paris 2024. Paris modernizes its 435 public toilets. Lastet ned 12.12.2025 fra Paris modernizes its 435 public toilets – Ville de Paris

Woods R., Verstad T. I. S., Gullbrekken L., Høyland K., Nesje A. J.  (2016) Robuste boliger i Melhus kommune. Sintef Akademiske Forlag. Lastet ned 12.12.2025: Robuste boliger i Melhus kommune – Nasjonalt vitenarkiv

Stiftelsen Dam (2022). Dette har blitt den nye skiltstandarden. Lastet ned 12.12.2025 fra - Dette har blitt den nye skiltstandarden | Stiftelsen Dam

[1] Presentasjoner Fra Nasjonale Turistveger på NVTF sitt seminar: «Fra verdens fineste til verdens dårligste do-tilbud?»