Grønnstruktur i detaljplanleggingen

Forfattere

2026:

Anne-Kari Hetterud, Landskapsarkitekt mnla og Kine Halvorsen Thorén, prof. Emerita, NMBU

Det er behov for å styrke grønnstrukturen i detaljplanleggingen. For å klare dette er det viktig å ha kunnskap om de mulighetene vi har gjennom de formelle planprosessene etter Plan- og bygningsloven. Ønsket grønnstruktur må sikres gjennom hele planarbeidet, dvs. både i planbeskrivelsen, planbestemmelsene og i plankartet. Det er viktig at grønnfaglig ekspertise er med hele veien fra registering til endelig detaljplan.

Figur 1: Grønnstruktur som styrende element i reguleringsplanen. Fra illustrasjonsplanen til detaljregulering av Lilleakerbyen, Bærum (2021). Kilde: LPO, A-lab, Grindaker, Mustad Eiendom, fra Planteveileder for Lilleakerbyen

1 Problem og formål

Bakgrunn og problem

Grønnstruktur omfatter store og små naturpregede/ vegetasjonskledte områder i byen eller tettstedet. Vegetasjonen kan være kultivert og etablert av mennesker, rester av natur, eller en kombinasjon. Vann inngår også i grønnstrukturbegrepet (Miljødirektoratet 2014), og det er blitt vanlig å bruke blågrønn struktur synonymt med grønnstruktur. Med eksisterende grønnstruktur mener vi vegetasjonskledte områder, vann, tjern, bekker, elver i planområdet og tilgrensende områder utenfor som kan påvirkes av de foreslåtte tiltakene. I tillegg til å bevare mest mulig av den eksisterende grønnstrukturen er det viktig at detaljplanen gir rom for at det kan etableres nye, grønne områder. Definisjonen av grønnstruktur og beskrivelse av områdetyper som inngår, se tiltaket: Overordnet grønnstrukturplanlegging.

Økt urbanisering og fortetting fører ofte til at andelen grå arealer, dvs. områder med bebyggelse og asfalt, øker på bekostning av de grønne og såkalt karbonrike arealene. Dette betyr bl.a. at befolkningen får færre muligheter til naturopplevelser og friluftsliv i hverdagen, at naturmangfoldet i byggesonen forringes eller reduseres, og at områder av betydning for å håndtere klimagasser blir redusert. Grå overflater med lite vegetasjon kan også føre til økt avrenning og flomfare som følge av mer nedbør og styrtregn. Selv på våre breddegrader kan vegetasjonsløse områder føre til overoppheting på varme sommerdager som følge av endret klima.

Kommuneplanens arealdel sammen med overordnet grønnstrukturplanlegging skal i prinsippet angi hvilke blågrønne arealer som skal bevares og hvordan, ikke minst i områder avsatt til ulike utbyggingsformål. Se tiltaket: Overordnet grønnstrukturplanlegging. Kun 14% av grønnstrukturen på totalt 2,3 millioner dekar grøntområder i alle norske tettsteder er offentlig tilgjengelig. Se Wiig Letnes (2025). Mesteparten av grønnstrukturen befinner seg i områder der en må regne med utbygging eller endring f.eks. til boligformål, næringsformål m.m. i henhold til kommunenes planer.

Bevaring og videreutvikling av grønnstrukturen på detaljplannivået er avhengig av hvor vi bygger og i hvilke områdetyper. Det er forskjell på fortetting av villaområder og transformasjon av områder med nedlagt industri, ol. Holst (2021) undersøkte fortetting av byggesonen i Oslo kommune i perioden 2010 – 2020. Kartleggingen viste at indre by ble fornyet og ytre by ble fortettet. Langs fjorden ble næringsarealer transformert. Ytre by er preget av det han kaller eplehage- og klyngefortetting der tomtene blir mindre og tomtestrukturen mer kompleks.

Også i de tettest og mest utbygde områdene kan det være verdifull vegetasjon. Denne må tas vare på ved transformasjon og fornying. En videreutvikling bør innebære å øke grøntandelen med egnede vekstforhold for valgt vegetasjon. Uterommene blir ofte etablert på parkeringsdekker som ikke tåler tyngden av de jordvolumene storvokst vegetasjon krever. Det blir heller ikke tatt nok hensyn til at vegetasjon krever plass, særlig trær. Ledningsnett i grunnen, uegnete grunnforhold og forurensing fra salting osv. skaper også dårlige vekstbetingelser.

Eplehagefortettingen byr på andre problemer. I disse områdene, som ofte ansees som «grønne», er det en utfordring at verdifull vegetasjon forsvinner. Det blir ikke i stor nok grad tatt sikte på innpassing av ny eller bevaring av eksisterende grønnstruktur ut over det som er vedtatt i overordnete planer. Hverken plassering av ny bebyggelse eller bevaring av vegetasjonen er i tilstrekkelig grad regulert. En studie i Oslo viste f.eks. at den eksisterende eiendomsstrukturen bidro til ufornuftig plassering av den nye bebyggelsen (Guttu et al. 1997). Nye boliger ble lokalisert bak den eksisterende bebyggelse slik at den storvokste vegetasjonen som var utviklet der, ble nedbygd. Ved sammenslåing av flere eiendommer for å bygge, står hensynet til ivaretagelsen av grønnstrukturen også svakt. I begge tilfeller blir de fysiske ordensprinsippene endret, både når det gjelder bebyggelses- og grønnstrukturen.

Et gjentagende problem er svak etterlevelse av krav i eksisterende planer. Det er ikke uvanlig at det blir stilt krav til kartlegging av blågrønne kvaliteter eller eventuelle verneverdier og rødlistearter i detaljplanprosjektene. Dersom denne typen kartlegging ikke er målrettet og kan si noe om konsekvenser av utbygging, har den liten verdi. For grønnstrukturen er også krav i overordnete planer til minste tomtestørrelse pr. boenhet, utnyttelse av tomta (BYA), minste uteareal (MUA) og bygningshøyder og terrengtilpasning av særlig betydning. Det er likevel ikke uvanlig at utbyggerne ønsker å avvike fra slike krav for å kunne bygge mer.

Det er m.a.o. mange grunner til at kommunene må arbeide aktivt med grønnstrukturplanlegging både på overordnet og detaljert nivå, noe de også er forpliktet til. Se tiltaket: Overordnet grønnstrukturplanlegging for oversikt over de mest sentrale føringene.

På detaljnivå er regjeringens arkitekturstrategi av særlig betydning (KDD 2025). Strategien legger vekt på at byutvikling og arkitektur skal brukes aktivt for å gjøre plass til naturen (s. 21). Dette innebærer både å bevare eksisterende natur, men også å restaurere og å utvikle nye blå og grønne områder når byggeområder utvides, fortettes eller transformeres. (s. 27). Se Tiltaket Overordnet grønnstrukturplanlegging for mer informasjon om hvilke nasjonale og internasjonale føringer og forpliktelser Norge er underlagt.

Formålet med tiltaket

Formålet med tiltaket er å bidra til å sikre grønnstruktur i detaljplanleggingen. "Fortetting med kvalitet" innebærer å ivareta og helst øke innslag av natur og grønt i byer og tettsteder. For å oppnå dette er detaljplaner i henhold til PBL med sikte på å ivareta grønnstruktur både i nye utbyggingsområder og i eksisterende områder som fortettes, av stor betydning.

2. Beskrivelse av tiltaket

Innledning

Miljødirektoratets veileder: Klima- og miljøhensyn i arealplanleggingen gir viktige føringer av betydning for grønnstruktur i detaljplanleggingen. Den legger vekt på at god planlegging er vesentlig for å redusere tap av naturmangfold, hindre klimagassutslipp og forurensning og begrense skade på friluftslivsområder og landskap. Til hjelp for kommunene har Miljødirektoratet utviklet redskapet Tiltakshierarkiet: Unngå negative virkninger for miljøet. Alle arealplaner bør beskrive hvordan trinnene i hierarkiet og ulike tiltak er vurdert, se figur 2.

Figuren viser tiltakshierarkiet som en omvendt pyramide. 1) Unngå, 2) Begrense, 3) Istandsette, 4) Kompensere.

Figur 2: Overordnete føringer for hvordan tiltak som berører natur bør prioriteres for å unngå-, begrense-, istandsette- og kompensere skadevirkninger. Tiltakshierarkiet: Unngå negative virkninger for miljøet – miljodirektoratet.no

For å unngå skadevirkninger er det mest effektive å unngå utbygging og tiltak som skader naturen. Ifølge Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging 2023 -2027.

"bør kommunene vurdere om tidligere vedtatt arealbruk svarer til dagens og framtidens forventede behov. «Det er da viktig at kommunen vurderer å ta ut eller redusere omfanget av utbyggingsarealer som ikke lenger er like aktuelle...." (s. 25)

Dette kan innebærer å fjerne gamle reguleringsplaner som er i konflikt med ny kunnskap om naturverdier gjennom såkalt planvask i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Se f.eks. Holth & Winge, Henning Larsen, NINA, Norkart og Rambøll (2024).

I reguleringsplaner er det viktig å bruke arealformål som kan bidra til å ivareta natur aktivt. Dersom det ikke er mulig å unngå skade på naturområder, må skadeomfanget begrenses. Dette kan oppnås med reguleringsbestemmelser som forbyr inngrep eller begrenser skader. Dersom det ikke er mulig, skal en vurdere å istandsette arealene. Siste ledd, og siste utvei, i tiltakshierarkiet er kompenserende tiltak.

Relevant grønnfaglig kompetanse

Pbl § 12-3 krever at fagkyndige skal utarbeide reguleringsplaner. Likevel er grønnfaglig kompetanse ofte ikke involvert i detaljplanprosessen eller kommer inn for sent. Både registreringer, analyse av eksisterende grønnstruktur og planlegging av nye grønne arealer må utføres av relevant fagkompetanse.

Fagbakgrunnen til de som arbeider i kommuneadministrasjonene varierer. Det kan ikke kreves at alle kommuner skal ha grøntfaglig kompetanse, men å ha det gir bedre forutsetninger for å løfte grønnstruktur som et vesentlig premiss i en bærekraftig by- og stedsutvikling. Fagkompetanse er også nødvendig for å kunne følge opp sentrale lovverk knyttet til grønnstruktur som for eksempel Naturmangfoldloven, Friluftsloven og Vassdrags- og reguleringsloven. Se Holth & Winge (2025) "Kartlegging av kommunenes behov og handlingsrom for å ivareta naturhensyn og miljø i arealplanlegging".

Kravene til innhold i detaljplanleggingen blir stadig mer omfattende, og det er derfor viktig at de ikke blir unødvendig krevende å følge opp. Med rett fagekspertise både i kommunene og blant forslagsstillerer/ konsulenter vil det være enklere å forstå hva som er essensielt for grønnstrukturen i detaljplanleggingen.

Reguleringsplaner

To typer reguleringsplaner kan benyttes for å følge opp kommuneplans arealdel og overordnete føringer. Begge skal utarbeides av fagkyndige:

Områderegulering, PBL § 12-2. er kommunens hovedansvar. Andre offentlige myndigheter eller private aktører kan utarbeide planforslaget, men kommunen beholder det overordnede ansvaret for prosessen.
Detaljreguleringer, jf. PBL § 12-3, fremmes stort sett av private.

Formålet med områdereguleringer er å sikre helhetlige løsninger innenfor større områder der kommuneplanen eller kommunedelplanen ikke gir tilstrekkelige avklaringer (Reguleringsplan KDD 2022 26). De er derfor egnet for å ivareta blågrønn struktur. Eksempler er elver, bekkedrag eller større sammenhengende områder med vegetasjon.

I hht Pbl § 12-1 består en reguleringsplan av følgende (Reguleringsplan KDD 2022):

Arealplankart (hvor hele planområdet deles inn i arealformål, § 12-5)
Planbestemmelser
Planbeskrivelse skal si noe om formål og hovedmål med planen og hvilke virkninger planen har, § 4-2 første ledd.

Planbeskrivelsen er et grunnlag for senere tolkning av vedtatt plan. Den må også gjøre rede for hensynene bak planbestemmelser og plangrep, for å kunne være tolkningsgrunnlag ved søknad om dispensasjon.

Figur 3: Illustrasjon fra områderegulering for Stubberud, Oslo.

Arealplankartet og planbestemmelsene angir bruk, vern og utforming av planområdets arealer og fysiske omgivelser. Alle delene er juridisk bindende.

For komplekse planer skal det i tillegg utarbeides Planprogram § 4-2, Konsekvensutredninger (KU) § 4-2 og Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) jf. § 4-3.

Reguleringsplanprosessen

Det er tre hovedtrinn i reguleringsplanprosessen. Vi fokuserer på «Planoppstart og planprogram» og «Utredninger og planforslag». Se figur 4.

Illustrasjonen viser ulike trinn i reguleringsprosessen. Planoppstart og planprogram, Utredning og planforslag, Planbehandling.

Figur 4: Oppgaver innenfor de tre trinnene i reguleringsplanprosessen. Reguleringsplan KDD 2022 s. 40.

Flere av temaene i konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) omfatter grønnstruktur. Det gjelder naturmangfold, økosystemtjenester, friluftsliv, landskap og områder utsatt for bl.a. skred og flom. De fleste reguleringsplaner fremmes i forbindelse med utbygging. Pbl § 4-3 stiller krav om ROS-analyser for alle slike planer. Konsekvensutredning skal f.eks. foreligge dersom nye bolig- og fritidsboligområder ikke er i samsvar med overordnet plan. Se Forskrift om konsekvensutredninger vedlegg 1.

Planoppstart og planprogram

Første trinn i reguleringsplanarbeidet er planinitiativet som ansvarlig for reguleringsplanen må utarbeide før oppstartmøtet med kommunen. Planinitiativet skal ifølge veiledningen (Reguleringsplan KDD 2022) danne grunnlag for det som skal diskuteres i møtet. Det bør derfor på en god måte redegjøre for forslagsstillers prosjekt, lokale forhold og virkninger på omgivelsene. Initiativet inneholder ofte skisser, illustrasjoner og annet grafisk materiale som beskriver prosjektet. Selv om planen ikke skal konsekvensutredes, kan samme temaoversikt som for konsekvensutredninger benyttes som sjekkliste for hva som skal utredes.

De viktigste temaene for å ivareta grønnstruktur er: Naturmangfold, jf. Naturmangfoldloven, økosystemtjenester, nasjonalt og internasjonalt fastsatte miljømål, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, landskap, vannmiljø, jf. Vannforskriften, stormflo, flom og skred og tilgjengelighet for alle til uteområder og gang- og sykkelveinett.

Utredninger og planforslag

Krav om å ivareta grønnstruktur kan oppfattes som bryderi for en utbygger som ønsker mest mulig utnyttelse av en tomt. Det er derfor ekstra viktig at grønnstruktur enten det handler om eksisterende grønnstruktur eller etablering av ny grønnstruktur sikres juridisk i detaljplanen gjennom planbeskrivelsen, reguleringsplankartet og i reguleringsbestemmelsene.

For å følge opp utredningstemaer i planinitiativet er kartlegging av eksisterende grønnstruktur helt sentralt. Hva som skal kartlegges kommer an på hva som finnes på tomta og i omkringliggende omgivelsene fra før. For å unngå at vegetasjon eller andre elementer i grønnstrukturen som skal bevares ikke blir ødelagt, er det vesentlig at registreringene gjennomføres på riktig tidspunkt og før det igangsettes arbeid på tomta. En person med grøntfaglig kompetanse vil ut fra tomtas beskaffenhet og de tilgrensende omgivelsene forstå hva som er viktig å få med i registreringen.

Mer om tema som kan inngå i kartlegging og analyser, se Overordnet grønnstrukturplanlegging. Det er viktig at registreringer og kartlegginger munner ut i analyser som viser hvordan grønnstrukturen skal håndteres i de videre planene.

Tabell 1. Kartlegging og analyse av vegetasjon

Kartlegging/ registrering	Analyse av bevaringsverdighet/ egnethet
Områder med naturmark –Vegetasjonstyper og beskrivelse av tre – busk og feltsjikt.	Hva bør bevares, hva kan utbygges? Kan naturmark flyttes?
Områder med "menneskeskapt" vegetasjon: Beskrive tre – busk og feltsjikt: Arter, størrelse og tilstand)	Hva bør bevares, hva kan tåle inngrep, hva kan utbygges? Kan vegetasjon flyttes?
Naturtyper og Rødlistede arter	Hvordan innpasses naturtypene og artene, hvilke konsekvenser har planen for at artene kan overleve utbygging/ inngrep?
Fremmedarter	Hvilke konsekvenser har planforslaget på mulig spredning av fremmedartene?

Grønnstruktur i planbeskrivelsen

For at planbeskrivelsen skal være til hjelp for å forstå hovedintensjonene i reguleringsplanen, må beskrivelser og illustrasjoner være mest mulig korrekte og sannferdige. Grønnstruktur blir gjerne oppfattet som positivt i "innsalg" av prosjekter, og mange prosjekter fremstilles ofte grønnere i tidlig fase enn hva som bygges til slutt. Visualiseringer i planbeskrivelsen må stå i forhold til hva som er mulig å få til. For eksempel er det misvisende å illustrere frodig vegetasjon og trær på lokk dersom ikke krav til vegetasjonens vekstforhold forankres i reguleringsbestemmelsene. "Grønnvasking" av prosjekter i tidligfase må m.a.o. unngås.

I planbeskrivelsen må det også fremkomme hva som skal løses på tomta, ikke bare når det gjelder utbyggingen, men også hvilke funksjoner grønnstrukturen skal ha. Det kan være lek, felles uteopphold, turstier og lignende som gjelder menneskelig opphold, men også overvannshåndtering, naturmangfold for plante- dyre- og fugleliv.

Visualisering av plangrep kan være til særlig hjelp for politikere og personer uten plankompetanse som skal behandle planene eller komme med høringsuttalelse til planene.

Blågrønn faktor

Blågrønn faktor (BGF) er et verktøy som skal bidra til gode uterom med mer vann og vegetasjon i nye byggeprosjekter. Målet er å tilrettelegge for bedre overvannshåndtering, styrke naturmangfold og ivareta økosystemtjenester. Verktøyet gjør det enklere for kommunene å stille krav om klimatilpasninger. BGF er en beregningsmetode som brukes tidlig i planleggingen for å kvantifisere vegetasjon og vannelementer. Mer om blågrønn faktor: Se tiltak Overordnet grønnstrukturplanlegging.

Grønnstruktur i plankart og bestemmelser

Grønnstruktur i arealplankartet

Grønnstruktur er et eget arealformål i Plan- og bygningsloven både i kommuneplanens arealdel § 11-7 nr.3 og i reguleringsplaner § 12-5 nr.3, med underformålene naturområder, turdrag, friområder og parker. Reguleringsplan KDD 2022 s. 110 – 111:

Blå/grønnstruktur brukes til å synliggjøre vannets betydning på en tydeligere måte.
Naturområder skal ha liten grad av inngrep. Kan brukes som formål på områder med utvalgte naturtyper eller grøntareal som skal være uberørte i eller ved byer, tettsteder og andre bebygde områder.
Turdrag brukes til ferdsel og er en sammenhengende grønnstruktur som kan binde sammen de grønne områdene i byggesonen. Turvei er et underformål.
Friområder kan hvis angitt som offentlig gi rett til offentlig innløsning. Badeplass/-område er et underformål. Det kan ved angivelse i bestemmelsene også være privat eiendom. Formålet sikrer mao ikke automatisk allmenhetens tilgang til området. Forskjeller mellom offentlige friområder og parker og hva som tilhører særskilt angitte eiendommer må klargøres gjennom bestemmelser. I prinsippet bør områder som er viktige for allmenheten få et offentlig formål og eies av kommunen.
Parker har vegetasjonsskjerm og vannspeil som underformål. Parker er som regel mer opparbeidet enn friområder. Hensikten er å sikre arealer for uteopphold, lek, idrett, rekreasjon og ferdsel. Underformålet vegetasjonsskjerm kan brukes for å vise vegetasjonsskjermer i reguleringsplan, og omfatter også nyplanting.
Overvannstiltak har som underformål infiltrasjon/fordrøyning/avledning.
Kombinerte grønnstrukturformål kan f.eks. brukes til å kombinere naturområde/turdrag samt til å tilrettelegge for «urbant friluftsliv» som er et samspill mellom ulike parker, naturområder, friområder og turveier.

For utfyllende liste se Kart- og planforskriften Vedlegg 1. arealformål i reguleringsplan pkt 3.

Grønnstruktur

Viktige grønne områder kan også inngå i andre arealbrukskategorier som for eksempel «bebyggelse og anlegg» og «landbruks-, natur- og friluftsområder» (LNF). Kommuneplanens arealdel kan gi føringer for arealbruken i en reguleringsplan gjennom § 11-8.3. Hensynssoner der det skal tas særlig hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø kan gi føringer som skal videreføres i reguleringsplanen. Hensynssoner er best egnet i overordnete planer, men kan være aktuelt å bruke i visse situasjoner i reguleringsplaner. Det er m.a.o. viktig å forstå at grønnstruktur inngår i mange formål og ikke kun må forstås som formålet «grønnstruktur».

I tillegg til arealbruksformålene kan en begrense utbygging på privat grunn for å ta vare på grønnstruktur, f.eks. tilknyttet et bekkedrag, turdrag ved hjelp av byggegrenser.

Alle planprosesser må være hjemlet i lovverket. Se Miljødirektoratet 2014 "Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder" s. 68 -69 og Kommunal- og distriktsdepartementet (2016) «Byrom - En idéhåndbok. Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder."

Grønnstruktur i reguleringsbestemmelsene

I forbindelse med arealformålene og hensynssonene skal reguleringsplanen også inneholde bestemmelser i henhold til PBL § 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan. Formålet med bestemmelsene ifølge Reguleringsplan KDD 2022 s. 142 er å gi "en mulighet til å bruke plan- og bygningsloven aktivt for å gi føringer for en helhetlig estetisk utvikling av bebyggelsen og de fysiske omgivelsene for øvrig." Se eksempler i tabell 2.

Det er viktig at andelen bebygd areal (BYA) og minste uteoppholdsareal (MUA) står i forhold til andel grønnstruktur og hva grønnstrukturen skal ivareta, for eksempel overvannshåndtering. Tekniske krav bl.a. til brannoppstillingsplasser må løftes tidlig i planprosessen siden disse kan få store konsekvenser for utforming av utearealer og for grønnstrukturen.

Andre viktige krav som bør vurderes i forbindelse med reguleringsplaner er f.eks.:

Bindende illustrasjonsplaner: Kan være aktuelt for å sikre intensjoner knyttet til grønnstrukturen tidlig i prosjektet i henhold til Pbl § 12-7.
Innhold og rekkefølge for utomhusplan som kreves i videre detaljprosjektering. Utomhusplanen må foreligge til rammesøknad og minimum inneholde følgende om grønnstruktur: Eksisterende- og ny vegetasjon, eksisterende- og nytt terreng, overvannshåndtering, møblering og utforming av uteoppholdsarealer (der det er aktuelt), brannoppstillingsplasser, kjørearealer og parkeringsplasser og oppstilling for renovasjon og varelevering.
Blågrønn faktor: 12-7 nr. 3 er den vanligste hjemmelen for å angi detaljerte krav til blågrønn faktor. Den gir kommunen rett til å stille krav om «grenseverdier for miljøkvalitet» og krav til «utforming, herunder estetikk», som kan knyttes til standarden for blågrønn faktor (NS 3845). § 12-7 nr. 4: Brukes for å stille krav om at bestemte anlegg, slik som grønne tak eller fordrøyningsbassenger- Skal være på plass før det gis ferdigattest. (Standard Norge +4)
Krav til jorddybder, type vegetasjon, prosentandel og skjøtsel må defineres i planbestemmelsene i henhold til Pbl § 12-7. Det er særlig viktig i områder på lokk og i komplekse bymiljøer med mye infrastruktur i bakken. Det anbefales også å knytte planbestemmelser til nødvendig drift og skjøtsel for å ivareta grønnstrukturens funksjoner over tid.

Tabell 2: Eksempler på underpunkter i PBL § 12 – 7 av særlig betydning for å ivareta grønnstrukturen i reguleringsplanen. Se også Reguleringsplan KDD 2022 kapittel 6.5. Bestemmelsenes innhold.

*Bestemmelser i henhold til* PBL § 12 - 7	Av betydning for grønnstrukturen/ uteoppholdsarealer
1. Utforming m.m. grad av utnytting, utforming, herunder estetiske krav, mm	Begrense omfanget av utbygging på tomta, ev. med byggegrenser. Bevaring av vegetasjon og terreng, vern av trær, vegetasjon og terrengforming Bebyggelsens høyde, NB målt fra eksisterende terreng Krav om illustrasjoner og tegninger
2. Vilkår for bruk eller forbud mot former for bruk	Fastsette byggegrenser/ ev. forbud mot bruk som forringer kvaliteten på grøntarealer f.eks. rigg- og anleggsvirksomhet
3. Miljøkvalitet	Støybeskyttelse av uteoppholdsarealer
4. Funksjons- og kvalitetskrav	Krav til utearealer, bl.a. størrelse og kvalitet på leke- og uteoppholdsarealer og off. byrom. Krav om utomhusplan
5. Antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet mm	Antallet boliger kan påvirke hvor mange som skal ha tilgang til uteområdene Spesielle krav til universell utforming Angi spesielle forhold i omgivelsene av betydning for brukerne (utearealer, vegetasjon, allergi mm)
6. Bestemmelser for å sikre verneverdier	Bl.a. sikre vern av helhetlige, grønne kulturminne miljøer og naturtyper
9. Drifts- og skjøtselstiltak	Det kan gis instruksjoner til kommunens egne etater om å følge opp skjøtsel på arealer som de har ansvaret for.
10. Rekkefølge	Viktig for å sikre god kvalitet på uteområdene før bebyggelsen/ boligene tas i bruk, friområder, skoler mv. er tilstrekkelig etablert, Kan brukes for å angi tider på året for å gjennomføre tiltak som ikke skader naturverdier
12. Krav om undersøkelser før gjennomføring	Viktig for å understreke behovet for registrering og analyse av blågrønne kvaliteter på tomta
14. Offentlige eller fellesareal.	Særlig viktig for å skille mellom offentlige friområder og felles(fri)områder

Marksikringsplan: Har utfyllende bestemmelser i henhold til § 12-7 nr. 2 og 10. Formålet er angi hvordan vegetasjon og terrengformer skal bevares i forbindelse med byggeprosessen, og hvordan byggearbeidene skal gjennomføres for å ivareta disse verdiene (plassering av riggområder, masselagring og maskinbruk/ kjøring). Det kan angis eksplisitte krav om at en slik plan utarbeides før igangsettingstillatelse gis.

3 Supplerende tiltak

Tiltakskatalogen har en rekke supplerende tiltak som angår grønnstruktur i detaljplanleggingen. Se særlig tiltakene om Natur og Samordnet planlegging. Relevant tematikk som ikke foreløpig, inngår i tiltakskatalogen kan være: Arealnøytralitet, Planvask og Blågrønn faktor.

4 Hvor er tiltaket egnet

Tiltaket er egnet ved utarbeiding av detaljplaner (reguleringsplaner med tilhørende reguleringsbestemmelser). Tiltaket er rettet inn mot fortetting og stedsutvikling. Kompleksiteten i prosjektet vil avgjøre hva som kreves av kartlegging av grønnstruktur og hvordan denne behandles videre i planprosessen.

5 Bruk av tiltaket - Noen eksempler på reguleringer

Grønnstruktur i detaljreguleringsplanen

Jarlsø i Tønsberg

Figur 5 viser et utsnitt fra gjeldende detaljreguleringsplan der en har vektlagt en sammenhengende grønnstruktur. Her inngår områder til lek, felles uteopphold, parsellhager og turstier. Overvann forsinkes og fordrøyes i lavbrekk i grønnstrukturen. Et svakt fall mot sjøen i øst sørger for trygg flomvei.

Figur 5: Utsnitt fra gjeldende reguleringsplan på Jarlsø, Tønsberg kommune

Takhage Økern Portal i Oslo

Takhagen Økern Portal er, i henhold til prosjektets nettside, Europas største spiselige hage.

Takhagen er åpen for allmennheten og er tilrettelagt for variert uteopphold, i tillegg til dyrking og biologisk mangfold. Takhagen er et inspirerende referanseprosjekt som viser hvordan takhager kan utformes med store kvaliteter for grønnstrukturen. I henhold til reguleringsbestemmelsene for takhagen skal minst 40 % av takflatene beplantes med vegetasjonsdekke på minimum 40 cm. 30 % skal tilrettelegges for urban dyrking, se figur 6.

Figur 6: Dyrking i takhagen på Økerns Portal.
Foto Colin Eick, EICKFoto.

Grønnstruktur i områdeplaner

Reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by - S-4220 Småhusplanen.

Dette er et eksempel på bruk av områderegulering som et verktøy for å bevare viktig grønnstruktur, ofte på privat grunn og innenfor et større område.

Reguleringsplan for Lilleakerbyen i Oslo

I byutviklingsområdet, Lilleakerbyen, arbeider eierne Mustad Eiendom AS langsiktig og strategisk med natur og grønnstruktur som et premiss for utviklingen. De har som målsetting at planter og dyr på stedet skal få det bedre enn de har det i dag og ønsker å øke det biologiske mangfoldet. Bevaring av Lysakerelva med tilhørende kantsoner er et vesentlig premiss for utviklingen. Grindaker Landskapsarkitekter AS og Naturrestaurering AS har bistått Mustad Eiendom med å, bl.a. utarbeide en planteveileder som skal være retningsgivende for byutviklingen og som skal danne grunnlag for utforming og plantevalg i de grønne områdene.

Områdereguleringsplanen for Indre havneby i Horten

Områdereguleringen ble vedtatt i 2013. En plan for grønnstrukturen ligger som premiss i utviklingsområdet, med tydelig krav til hvordan grønnstrukturen skal
ivaretas.

Kommunen stiller egen tomt til rådighet for grønnstruktur og lek. Grønn-strukturen gis en basisopparbeiding og vil utvikles med mer innhold etter hvert som området bygges ut. Grønnstrukturplanen utarbeides sammen med kommunen og brukere og planen godkjennes av kommunestyret. Planen skal vise utforming og innhold, se figur 7.

Foto av grønnstruktur langs vannkanten i Horten.

Figur 7: Grunnopparbeiding av grønnstrukturen langs sjøen i indre havneby i Horten. Foto og prosjektering: Asplan Viak

Figur 7: Grunnopparbeiding av grønnstrukturen langs sjøen i indre havneby i Horten. Foto og prosjektering: Asplan Viak
UU tekst: Foto av grønnstruktur langs vannkanten i Horten.

6 Miljø- og klimavirkninger

Se tiltaket Overordnet grønnstrukturplanlegging.

7 Andre virkninger

Se tiltaket Overordnet grønnstrukturplanlegging.

8 Kostnader

Det er umulig å gi enkle tall for kostnader knyttet til grønnstruktur i detaljprosjektering. Bevaring av eksisterende grønnstruktur og arealer til ny grønnstruktur kan gå på bekostning av utbyggingsområder og utnyttelsesgrad. Dette kan gi en reduksjon i inntjening ved salg av eiendom ved at det for eksempel kan bygges færre leiligheter. Det vil også påløpe utgifter for forslagsstiller knyttet til bruk av relevant fagpersonell for registrerings- og analysearbeid og videre bearbeiding av funnene i planprosessen. Se også kapittel 10. Det er videre utgifter knyttet til etablering av vegetasjon og vedlikehold og skjøtsel av denne.

9 Formelt ansvar

Se kapittel 2.3 Reguleringsplaner.

10 Utfordringer og muligheter

Utfordringer:

Bevaring av eksisterende vegetasjon og eventuelt økte andeler grønt kan få økonomiske konsekvenser ved at deler av en tomt ikke kan bygges ut og gi lavere utnyttelsegrad.
Flere krav i reguleringsplanarbeidet kan føre til økte kostnader knyttet til utarbeiding av detaljplaner.
Økte kostnader til prosjektering og en vurdering av muligheter for mindre inntjening kan gjøre det mindre attraktivt å bygge ut (fremme reguleringsplaner). Det kan også gi økte boligpriser og leieutgifter fordi utbygger må tjene inn de økte utgiftene og manglende inntjening.
Fagekspertise på grønnstruktur er mangelfull i planarbeidet og/eller kommer inn for seint.
Dispensasjoner fra krav i overordnete planer.
Manglende tverrfaglighet.
Detaljreguleringsplaner fremmes av private – det kan favorisere økonomisk fordelaktige løsninger på bekostning av grønnstruktur.
Det er ofte avsatt lite penger til drift og skjøtsel av grøntområder.

Muligheter:

Mer natur vil gi oss mer attraktive byer og tettsteder og er en god samfunnsøkonomi på sikt.
Grønnstruktur og naturbaserte løsninger vil gjøre byer og tettsteder mer robuste mot klimaendringer.
Trygge flomveier er eksempel på tiltak som (som oftest) går på tvers av detaljreguleringsplaner og som vil bidra til å redusere skade på bebyggelse hvis de ivaretas. Det er økonomisk gunstig og gir forutsigbarhet.
Mer natur og godt planlagt grønnstruktur kan bidra til å øke det biologiske mangfoldet.
Natur i nærområdet, der innbyggere bor, vil gi flest mulig tilgang på natur med de positive effektene det har for folkehelse i vid forstand. Å være i natur kan bidra til å øke kunnskapen i befolkningen om natur slik at flest mulig forstår viktigheten av å bevare- og øke andelen natur og grønt.

11 Referanser

Civitas AS (2019) "Lilleakerveien 16 m.fl. / Lilleakerbyen, Lilleaker/Lysaker, Bydel Ullern Detaljregulering med konsekvensutredning. Forslag til planprogram til offentlig ettersyn."

Guttu, J., Nyhuus, S., Saglie, I-L. og Thorén, A-K. H. "Boligfortetting i Oslo. Konsekvenser for grønnstruktur, bokvaliteter og arkitektur" Prosjektrapport 1997:13 NIBR

Holst, W. (2021) "Fortetting av byggesonen i Oslo kommune i perioden 2010 – 2020: En kartlegging av utbygging det siste tiåret". Masteroppgave i by- og regionplanlegging ved fakultet for landskap og samfunn ved NMBU.

Holth & Winge, Henning Larsen, Nina, Norkart og Rambøll (2024 "Utredning. Grunnlag for veileder om revisjon av kommunale arealplaner" https://cdn.prod.website-files.com/67f900bfbd9f59027ef54c3b/6821ce54dc5bc135d727bff9_revisjon_kommunale_arealplaner_oppdatert-24jan2025%20(1).pdf

Holth & Winge (2025) "Kartlegging av kommunenes behov og handlingsrom for å ivareta naturhensyn og miljø i arealplanlegging" https://cdn.prod.website-files.com/67f900bfbd9f59027ef54c3b/683efaea9b962d32f012c4c1_naturhensyn-og-miljo-i-arealplanlegging.pdf

Wiig Letnes, M. W. (2025) "Offentlige grøntområder i tettsted Metodebeskrivelse" Statistisk sentralbyrå ISBN 978-82-587-2034-5 (elektronisk) ISSN 2535-7271 (elektronisk)

Se også:

Innholdx