Dispensasjon fra vedtatte arealplaner

1.    Problem og formål

Dispensjoner skal være mindre unntak fra gjeldende plan og krever en begrunnelse
Som en «sikkerhetsventil» gir Plan- og bygningsloven (§ 19-2) kommunene adgang til å gi dispensasjoner for mindre unntak fra gjeldende plan. (KDD 2021, Prop.169L (2020- 21) med oppdatering i Lovdata 20.06.2025). En dispensasjon krever (Pbl §19-1) en begrunnet søknad. Den skal varsles overfor naboer og berørte statlige og regionale myndigheter og må fylle to vilkår:

• «Dispensasjon kan ikke gis dersom bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse (Pbl § 1-1) eller nasjonale eller regionale interesser, blir vesentlig tilsidesatt.
• Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene.»

Kommunen kan avslå søknaden selv om begge vilkårene er oppfylt. Videre gjelder at det ikke kan gis dispensasjon fra bestemmelser i kapittel 12 A om Krav om grunneier-finansiering av infrastruktur og adgang til å unngå utbygging.  Det legges særlig vekt på «dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet, jordvern og tilgjengelighet.»

Hovedregelen er at dispensasjoner er et unntak

«En dispensasjon fra en plan endrer ikke planen, men innebærer at det gis et unntak for det aktuelle tiltaket søknaden gjelder.» Statsforvalteren i Oslo/Viken (2022)

Likevel omfattende bruk av dispensasjoner

Selv om hovedregelen er at det skal være unntak, er bruken av dispensasjon likevel omfattende. I 2024 ble 15 431 søknader om dispensasjoner sendt til kommunene. 12 462 gjaldt vedtatte planer, mens 2 409 gjaldt dispensasjoner fra bygge bestemmelser (Kostra/SSB tabell 12976). 6890 av søknadene i 2024 var mangelfulle. De ble sendt tilbake og bedt om tilleggsinformasjon (Kostra/SSB tabell 12976). Antallet godkjente planer var langt mindre, se tabell 1 (Statistikkbanken tabell 13128).

Tabell 1: Innvilgede byggesøknader i områder med arealrestriksjoner i 2018 – 2024.

I snitt ble det brukt 50 dager per søknad. Totalt medførte 1873 søknader mer tid til saksbehandling enn de lovpålagte 40 dager (SSB). Det knyttes bare vilkår til 15 % av søknadene i 2022 (Holth og Winge 2022, oppdatert 2025). Sivilombudets undersøkelse (2020) peker på at ingen av de 750 vedtakene de studerte hadde gjort en særskilt «kan»-vurdering av eventuelt tilsidesatte hensyn. De sier:

  «Kommunene synes nærmest automatisk å gi dispensasjon der de mener vilkårene er    oppfylt. Kommunene vurderer dermed ikke om dispensasjoner er hensiktsmessig slik loven krever». (Sivilombudet 2020, omtalt i Haugland 2024)

Statlige myndigheter ønsker å redusere omfanget av dispensasjoner

Omfattende godkjenning av dispensasjoner er ikke en ønsket situasjon.  For å redusere bruken av dispensasjoner trengs tydelige statlige regler og konkrete veiledere for håndtering av uklarheter i søknader. Prosessen involverer både kommuner, fylker og ulike statlige instanser, se figur 2 i kapittel 9.

Arbeidsinnsatsen med å lage og behandle dispensasjoner fra regulerings- og kommuneplaner kan med fordel brukes til andre oppgaver. For å få til endringer er det viktig å se på praksis og begrunnelser som brukes for å få dispensasjon.

Kommuner kan fratas dispensasjonsmyndighet

Hvis kommuner jevnlig godkjenner dispensasjoner i strid med statlig eller regional myndighet, jf. Pbl § 19-4 andre ledd (Innjord og Zimmermann 2020) kan de fratas dispensasjonsmyndighet.

2.    Beskrivelse av tiltaket

Flere ulike typer dispensasjoner

Dispensasjoner fra kommunale arealplaner

Tiltaket fokuserer på dispensasjoner fra kommunale arealplaner. Disse planene skapes gjennom omfattende prosesser som skal sikre ett godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger. Både offentlige instanser og innbyggere deltar i prosessen. Konflikter og uenigheter knyttet til kommunale arealplaner løses primært gjennom dialog og der dette ikke fører fram, evt gjennom innsigelsesprosesser. (Se tiltaket Innsigelser). 

Dispensasjoner fra nasjonalt lovverk

Plan- og bygningsloven (Pbl), Naturmangfoldsloven og Forurensningsloven er sentrale når det gjelder avvik fra arealplaner. Fokus i dette tiltaket ligger primært på dispensasjoner fra vedtatte arealplaner (kommune- eller reguleringsplaner) med hjemmel i Pbl § 19-2. Når det gjelder dispensasjoner relatert til vegtransport f eks endring av planer, byggegrenser mv finns det flere typer håndtering. For grense fastsatt i kommune-/reguleringsplan behandler kommunen søknad om endringer.

Dispensasjon fra tiltak i Vegsektoren

Hvis grensen er fastsatt i Vegloven eller vegnormaler behandles søknader om endring av SVV som har en egen digital tjeneste for dette. Vegsektoren har også en rekke andre typer dispensasjoner f eks fra kjøre- og hviletidsregler, spesialtransporter, vegnormaler, tekniske standarder, kjøretøyforskrifter og lover/regler knyttet til vegers utforming. For informasjon om dispensasjoner på dette området, som ligger utenfor tiltakskatalogen, henvises til den digitale tjenesten VEGSAK hos Statens vegvesen (SVV).

Dispensasjonspraksis og forbedringer

Flere instanser har studert dagens dispensasjonspraksis:

• Riksrevisjonens (2019) Undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker så også på dispensasjoner. De understreket behovet for økt kunnskap om dette,
• Regjeringen (Prop 169 L (2020- 2021) gjennomgikk erfaringer med dispensasjoner og kom med noen forslag til endringer. Høringsrunden blant kommunene konkluderte med at en utvidet dispensasjonsadgang ville;
• Svekke plansystemet og muligheter for medvirkning
• Være i strid med nasjonale og regionale interesser som LNFR-områder og bygging i strandsone
• Svekke arbeid for å fremme en bærekraftig utvikling.
• Sivilombudet (2021) undersøkte tre kommuners dispensasjonspraksis i strandsonen. Rapporten avdekket store mangler. Det gis dispensasjoner på et uriktig grunnlag og lovens strenge vilkår blir ikke håndtert i tråd med lovens intensjoner. Se også Haugland 2024:
• «Kommunene synes nærmest automatisk å gi dispensasjon der de mener vilkårene er oppfylt. Kommunene vurderer dermed ikke om dispensasjon er hensiktsmessig, slik loven krever»

Vilkår om unntak må etterleves

At lovgivers intensjon om at dispensasjoner bør være et unntak ikke etterleves, kan føre til at vedtatte arealplaner svekkes som informasjons – og beslutningsgrunnlag. Stortinget uttrykte bekymring og KDD utlyste i 2022 en undersøkelse for å finne årsaker til dispensasjoner og tiltak for å bidra til å redusere antallet.

Holth og Winge (2022/2025) vant anbudet og studerte 350 dispensasjoner fra arealplaner i 7 kommuner ved bruk av spørreskjemaer, fokusgrupper og dybdestudier av 41 søknader. De fant at 50% av søknadene gjaldt kommuneplanens arealdel, 45% gjaldt detaljregulering og 5% områderegulering. De plankrav som førte til flest dispensasjonssøknader var byggegrense, planbestemmelse, byggeforbud langs sjø/vann og utnyttelsesgrad. 

Oversikt over antall søknader på ulike planområder

Tabell 2 viser tema for søknader som ikke ble innvilget. Mange søknader om å svekke hensyn til LNFR-områder og Kulturminner ble sendt videre til fylkesmannen. 

Tabell 2: Antall søknader om dispensasjon som kommunene ikke godkjente og leverte fylkesmannen i 2021, 2022, 2023 og 2024. SSB, Kostra tabell 13127. 

Kommuner må ikke innvilge flere dispensasjoner enn det er rettslig grunnlag for

Mange av planene en søkte dispensasjon fra ble vedtatt før 2008, da Pbl trådte i kraft. I en undersøkelse fra 2021 av 370 innkomne dispensasjoner i 7 norske kommuner, ble rundt 90 % av søknadene innvilget (Holt og Winge 2022/2025).  For kun 19% av vedtakene ble det satt vilkår for godkjennelsen. 60% av godkjente dispensasjoner var ikke tilstrekkelig begrunnet. Kommunene vurderer i liten grad planendring som et alternativ (Ibid).

Fordeler og ulemper bør behandles enkeltvis for hver dispensasjon

I noen tilfeller kan ett tiltak utløse krav til flere dispensasjoner. Statsforvalteren i Rogaland spurte derfor KDD om fordeler og ulemper med samlet hhv enkeltvis behandling av flere dispensasjoner. KDD (2025) mener at regelverket blir enklere å praktisere dersom fordelene og ulempene behandles enkeltvis for hver dispensasjon. 

Alternativer er «annen byggegrense» eller helst ny plan

I henhold til Pbl § 1-8 tredje ledd kan kommunen fastsette en «annen byggegrense» for kortere avstand mot sjøen. Bærum kommune har i 40 år byttet ut lovens byggegrense på 100 meter i strandsonen med en grense på 30 meter.  Kommunen mener dette har bidratt til å redusere en «bit-for-bit» nedbygging av strandsonen (Rønsen 2022).

KDD (2021 og 2025) peker på:   

«Det at et tiltak krever mange dispensasjoner, kan tale for at avklaringene bør gjøres gjennom plan og ikke gjennom dispensasjoner» (jf Pbl §19-2 første ledd).

Leonthin (2024) tok opp dette nøkkelspørsmålet på et KDD-Webinar holdt 19.1.2024.

Noen årsaker til dispensasjoner kan løses på annen måte

Holth og Winge (2022/2025) så på årsaker fordelt på planprosessen, egenskaper ved vedtatte planer og kommuners behandling av søknadene. De fem vanligste årsakene til at det søkes om og innvilges dispensasjoner (rødmerket i figur 1) er utfordringer som burde være mulig å håndtere på andre måter enn med dispensasjon.

Mange dispensasjoner kan svekke naturhensyn

Leikaas (2023) har studert 464 dispensasjonsvedtak og sett spesielt på hvordan sårbare naturområder (LNFR-områder) håndteres i praksis, dvs hvordan prinsippene i Naturmangfoldsloven §§ 8-12 og Forvaltningslovens § 24-25 ivaretas. Hensynet til naturmangfold gir krav i 40% av disse sakene. Øvrige formål var bare tilstrekkelig begrunnet i 27%.

Arealformålet LNFR gir med 26% flest dispensasjonssøknader. Andre formål ligger mellom 4% og 13%. Totalt innvilges 75% av alle søknadene om å unngå LNFR-formål. Byggegrense vassdrag, som skal sikre 100-meters grensen har den høyeste innvilgningsprosenten, 81%.

Figur 1: Styrken i kommunenes begrunnelser for å godkjenne dispensasjonssøknader i 2021 og 2022. Rødt er en vesentlig, gult en middels stor og grønt en mulig årsak (Holt og Winge 2025).

Bedre kunnskap om statlige og regionale interesser

Hele 89 % av søknadene mangler en tilstrekkelig begrunnelse eller beskrivelse av   hvordan statlige og regionale interesser berøres. Det er svært få (11%) vedtak hvor statlige og regionale interesser blir vurdert på en god nok måte. I 35 % av sakene hvor det foreligger en negativ uttalelse innvilges likevel dispensasjon.

Leikaas (2025) peker på at kommunene mangler forståelse for ulike naturverdiers betydning og av hvordan dispensasjons-bestemmelsen skal brukes. Dette øker risikoen for feilvurderinger av fylker og statsforvalter og dermed for sikring av viktige natur- og miljøkvaliteter. Analysen belyser LNFR-områdenes betydning for en bærekraftig utvikling og for pbl's betydning som miljølov.

3. Supplerende tiltak

Det er klart behov for tiltak for å redusere den omfattende bruken av dispensasjoner.  Nye statlige regler, gode konkrete veiledere fra Statsforvalter/fylkesmann og ikke minst informasjon til kommunene om nye måter å håndtere uklarheter i planer og nye behov for utbygging mv. vil kunne bedre situasjonen. Eksempler på veiledere, se kapittel 5.   

Synliggjøring av nasjonale lover og regler

Kommunene må følge opp statlige og regionale rammer for arealpolitikken og også andre lover som Naturmangfoldsloven og Forvaltningsloven. De skal også følge opp FNs bærekraftmål og de Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.

Både Hjorth og Winge (2022/2025 og 2023) og Leikaas (2023) sine studier indikerer at lav kvalitet på søknader skyldes at kommunene ikke er godt nok kjent med de regler de faktisk skal følge og styre etter. Hvis regionale og statlige myndigheter synliggjør disse reglene bedre vil en trolig kunne øke kvaliteten på dispensasjonssøknadene.

Gjennomgå og oppdatere eldre reguleringsplaner

Holth og Winge (2022/2025) peker på at kommunene bør gjennomgå eldre reguleringsplaner som genererer dispensasjons-søknader. Gamle planer ble f.eks. laget uten kunnskap om planers miljøeffekter. Mange mindre kommuner mangler ofte ressurser til en nødvendig oppdatering. KDD bør se på muligheter for å lage et statlig fond for oppdatering av planer.

Nasjonal veileder for temaer som kan håndteres uten dispensasjon

Nasjonale myndigheter bør utarbeide en Nasjonal veileder som kan tydeliggjøre hvilke spørsmål som egner seg for dispensasjonssøknader. Det trengs en vurdering av om det vil være hensiktsmessig å få fram et skille mellom hvilke saker det kan gis dispensjon for og hvilke som krever en planendring. Se Holt og Winge (2023) og Leonthin (2024) som drøfter forholdet mellom dispensasjon og planendring.

Kommunene vurderer i liten grad planendring som et alternativ til disposisjon. Holth og Winges intervjuer (2023) peker på at mange kommuner ikke har ressurser eller kapasitet til oppdatering av eldre reguleringsplaner. De peker også på manglende rutiner for samordning mellom plan- og byggesaksavdelingene. Tiltak som vil kunne bidra til færre disposisjoner er bedre statlige veiledere og en gjennomgang og total revisjon av gamle planer. Dette vil gi mer effektive plan- og byggesaksprosesser i fremtiden. 

Mulige lovendringer

Holth og Winge (2023) analyserte mer nyanserte lovendringer for dispensasjoner. Et forslag er å skjerpe kravene og begrense muligheten for dispensasjoner i strandsonen og i LNFR-områder.  Men dette håndterer ikke kommunene makt til å endre 100-meters grensen. Leikaas (2025) mener at det vil være bedre å overføre ansvaret for dispensasjoner knyttet til sårbare naturområder til statlig eller regionalt organ.

4. Hvor er tiltaket egnet

Dispensasjoner brukes i alle kommuner.

Det ser ut til at de brukes oftere i mindre kommuner enn i de større byene. Dette kan ha sammenheng med mindre ressurser til å utbedre eldre planer.   

5.Faktisk bruk - Eksempler på veiledere

Veileder fra Fylkesmannen i Vestfold og Telemark (2020)

Veilederen har to deler. Del 1 beskriver både kommunens og fylkesmannens rolle og har sjekklister knyttet til oversendelse av dispensasjoner. Del 2 gir nærmere veiledning om utvalgte dispensasjonssaker med fokus på «følsomme» arealer:

• LNFR-formål i kommuneplanens arealdel og forholdet til landbruksinteresser og 100-metersbeltet langs sjøene
• Byggeforbudet/byggegrense langs vassdrag.

Statsforvalteren i Innlandet (2021)

Rundskriv til kommunene om forholdet mellom plan og dispensasjon laget sammen med fylkeskommune, NVE og Statens vegvesen. Her understrekes at:

• «Dispensasjoner må ikke undergrave planer. Plan sikrer medvirkning».
• «Viktig at endringer i planer ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter de regler som er fastlagt i lovens kapitler om kommuneplaner og reguleringsplaner.»
• «Utfra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i prosessen er det viktig at endringer ikke skjer ved dispensasjon, men behandles ut fra de regler som er fastlagt i lovens kapitler om kommune- og reguleringsplaner.»

Man må også være oppmerksom på presedensvirkninger. Der en kan anta at en dispensasjon vil føre til flere liknende søknader kan det være grunn til å avslå søknaden. Det nye regelverket fra 2021 legger vekt på å begrense dispensasjoner.

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus (2025)

Veilederen erstatter den tidligere veilederen fra 2022 der også Viken fylkeskommune var med. Formålet er å bidra til at de kommunale vedtakene blir korrekte. Veilederen beskriver saksbehandling og ulike aktørers roller og ansvar. Den er tydelig på at:

«En dispensasjon fra en plan endrer ikke planen, men innebærer at det gis unntak fra det aktuelle tiltaket søknaden gjelder.»

«Det er ingen som har krav på å få dispensasjon. Å fravike lov eller gjeldende planer skal ikke være en kurant sak. Dette må både være grundig og faglig begrunnet. En praksis der det stadig gis dispensasjoner uthuler og svekker arealplaner som overordnede styringsverktøy.»

Veilederen understreker videre at kommunene ikke kan gi dispensasjon hvis:

• Lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser blir vesentlig tilsidesatt, jf Pbl §19-2.
• FNs 17 bærekraftmål ikke følges opp, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023 - 2027.

Dispensasjonsveilederen fra 2025 synliggjør viktige temaer:

• Strandsonen som trues av utbygging i forbudssonen. Regjeringens retningslinjer i «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et attraktivt friluftsliv» og «Planretningslinjer for differensiert forvaltning langs sjøen» skal følges.
• Jord er en knapp ressurs. Kommunene må følge opp at jordbruksareal ikke omdisponeres.
• Sikring av naturmangfold og vannmiljø, jf. Naturmangfoldsloven §§ 8-12
• Fradeling og bygging av nye boliger/fritidsboliger i LNFR-områder
• Unngå dispensasjon fra krav om sikker byggegrunn (Pbl §28-1) som vil øke faren for tap av liv og skade på eiendom. Se rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling.
• Minimere transportbehov og vektlegge vekst i kollektivtrafikk, sykkel og gange. Se statlige retningslinjer for klima og energi og arealbruk og mobilitet.
• Ivareta kulturminner, kulturmiljø og historiske kulturlandskap - særlig i uregulerte områder der man kan finne ukjente kulturskatter.
• Sikre barn og unge et godt oppvekstmiljø. Skaffe erstatning hvis uregulert areal som brukes til lek blir tatt til andre formål, se rundskriv T-2/08 (Regjeringen 2008) og Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging (Regjeringen 2001).

6. Miljø- og klimavirkninger

Dispensasjoner kan ha både positive og negative miljø- og klimaeffekter. I begge tilfelle må de som behandler søknadene vurdere mulige effekter i forhold til statlige retningslinjer og politiske signaler. Viktige naturverdier kan åpenbart gå tapt der godkjenning av dispensasjoner er mer overfladisk.

7. Andre virkninger

Arbeidet med dispensasjoner er ressurskrevende og tar arbeidskraft fra andre oppgaver.

8. Kostnader

Dispensasjoner kan hvis de gjøres grundig bli ganske kostbart.

I dag begrenser partene kostnadene ved å behandle søknader og vurdering uten å gå inn på alle mulige effekter.  Å svekke viktige LNFR-krav kan også bli kostbart – for natur og miljø.

9. Formelt ansvar

Dispensasjonssøknader involverer både Kommune, Fylke og Statsforvalter og ulike departement. Figur 2 gir en oversikt over aktuelle faser i behandling av dispensasjoner.

Figur 2: Saksgang i dispensasjonssaker. Kilde: Dispensasjonsveileder - mai 2022.

Figur 2: Saksgang i dispensasjonssaker. Kilde: Dispensasjonsveileder - mai 2022.

10. Utfordringer og muligheter

Utbredt bruk av dispensasjoner kan svekke demokratiske prosesser.

Regjeringens forventninger 2023 – 2027, understreker at planprosesser skal være åpne og etterprøvbare og at kommunene skal legge til rette for medvirkning. Riksrevisjonen (2019) peker på at dispensasjonsprosesser ikke normalt legger opp til denne type medvirkning. Dette svekker en demokratisk prosess:

«Mye bruk av dispensasjoner kan svekke legitimiteten til arealplanene og vedtakene som treffes i planprosessene.»

Viktig å redusere ressursbruk og sikre mer miljørettet planlegging

En ryddig oppfølging av arbeidet med dispensasjoner i kommunene vil opplagt kunne bidra til redusert ressursbruk og mer miljørettet planlegging.

11. Referanser

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark (2020). Dispensasjonsveileder. Veileder for kommunenes behandling av dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven kap. 19.

Haugland, A. D. (2024). Dispensasjoner etter plan- og bygningsloven. Foredrag for Statsforvalteren i Oslo og Viken, 10.04.2024.

Holth, F. & Winge, N. K. (2023). Dispensasjoner etter plan- og bygningsloven - en analyse av mulige lovendringer. Oppdragsgiver: KS.

Holth, F. og Winge, N.  (2022, oppdatert 24.01.2025). Dispensasjoner fra arealplaner etter plan- og bygningsloven. Dokumentkode: 10243824 (23/2 2022). Multiconsult.

Innjord, F.A. & Zimmermann, L. (red) (2020). Tap av dispensasjonsmyndighet. (I: Plan og bygningsloven med kommentarer. Plandelen, bind 1). Gyldendal Norsk forlag.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD)

• (2008) Barn og planlegging. Rundskriv T-2/08. Miljødepartementet
• (2018) Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksaksbehandling. Rundskriv H-5/18.
• (2021). Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven 2008, med endringer med ikrafttredelse 1. juli 2021. Kapittel 19 om dispensasjon. Prop. 169 L (2020-2021).
• (2025). Svar på spørsmål fra Statsforvalteren i Rogaland (2024).

Kommunal- og forvaltningskomiteen (2021). Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m.). Prop. 169 L (2020-2021).

KOSTRA/SSB. Database for dispensasjoner.

Leikaas, C.

• (2023). Dispensasjonspraksis i kommunene - en dokumentanalyse av dispensasjonsvedtak. NMBU
• (2025). Dispensasjonspraksis i kommunene - hvordan blir naturmangfoldet ivaretatt? Kart og Plan, 2025(1), 58-75.

Leonthin, J.C. (2024). Dispensasjon eller planendring. KDD og Kartverkets webinar om dispensasjoner, 19.01.2024.

LOVDATA (2025) Lov om endringer i plan- og bygningsloven og matrikkellova. LOV kunngjort 20.06.2025.

Regjeringen

• (2019. Bedre miljø i byer og tettsteder. St. meld. Nr 23 -2001)
• (2023). Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023 – 2027. 06.2023.
• (2025). 19-2 - Skal fordelene og ulempene ved dispensasjon vurderes samlet eller enkeltvis? Tolkningsuttalelse til Statsforvalteren i Rogaland, sak 24/551, 26.08.2025.

Riksrevisjonen (2019). Riksrevisjonens undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker. Dok 3:7 (2018-2019).

Rønsen, Åse 2023 – 2027(2022). Påvirker bruk av «annen byggegrense» dispensasjonspraksisen for strandsonen? En studie av Bærum kommune. Landsam_2022.pdf.

Sivilombudet (SOM) (2021). Sivilombudets undersøkelser av dispensasjoner i strandsonen - temarapport om dispensasjonsvedtak i Lindesnes, Kragerø og Askøy kommuner.

Statens vegvesen (SVV) VEGSAK. Informasjon om dispensasjoner mm.

Statistikkbanken.

Statsforvalteren i Innlandet (2021). Dispensasjon - plan- og bygningsloven kap. 19. Rundskriv til kommunene i Innlandet. I samarbeid med Innlandet fylkeskommune, NVE og Statens vegvesen.

Statsforvalteren i Oslo og Viken & Viken fylkeskommune (30. mai 2022). Dispensasjonsveileder. Plan- og bygningsloven kapittel 19

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. (10 oktober 2025).
Dispensasjonsveileder. Plan- og bygningsloven kapittel 19.