Innholdx
heading-frise

Klimamål og utslippsstatus veisektoren

figuren er en illustrasjon som viser mulige virkninger av klimakrisen. Temperaturøkning, nedsmelting av isbreer, tørke mm.

I henhold til Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere utslippet av klimagasser med 55 prosent innen 2030, med 70-75 prosent innen 2035, og med 90-95 prosent innen 2050. For å klare å nå disse målene må ytterligere tiltak for å redusere utslippene iverksettes. Når det gjelder veisektoren er særlig tiltak som tilrettelegger for en rask overgang til null- og lavutslippstransportmidler viktig. Samordnet areal- og transportplanlegging, samt redusert arealbeslag er også viktig

Figur: Shutterstock

1. Nasjonale klimamål

I henhold til Parisavtalen hadde Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med 50-55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990 (St. meld 13. Klimaplan for 2021-2030). Dette målet ble forsterket høsten 2022, til å gjelde en reduksjon på minst 55 prosent av klimagassutslippene (Regjeringen 2022). Videre er målet at Norge i 2050 har redusert utslippene med 90-95 prosent i forhold til 1990 nivået. I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn.

Stortinget vedtok i juni 2025 et nytt klimamål for 2035. Målet er en utslippsreduksjon på 70-75 prosent i forhold til 1990. Målet er lovfestet i klimaloven. Klimamålet for 2035 skal nås med utslippsreduksjoner i Norge og i samarbeid med EU (kvotesystemet, innsatsfordelingsforordningen og skog- og arealbruksregelverket). (Klima- og miljødepartementet 2025b).

Utslipp fra transportsektoren sammen med blant annet utslipp fra jordbruk og oppvarming av bygninger (med unntak av store deler av luftfart) er en del av innsatsfordelingen (ESR- utslipp: Innsatsfordelingsforordningen). Transport står for en stor del av utslippene innenfor innsatsfordelingen. (EU ESR - Effort Sharing Regulation). Veitransport dekkes også av EUs nye ETS2 system. Se også Miljødirektoratets sider om klimakvotesystemet (EU ETS- Emmission Trading System).

Viktige mål og virkemidler relatert til veisektoren (Klima- og miljødepartementet 2021, 2024, 2025a, 2025b, Samferdselsdepartementet 2021, Miljødirektoratet 2026) er:

Mål for utslipp relatert til veisektoren

  • Norge vil trolig få et mål om å redusere utslippet omfattet av innsatsforordningen med 50 prosent innen 2030 i forhold til 2005 (det nåværende kravet er en reduksjon på 40 prosent innen 2030, men dette målet er under forhandling med EU).
  • Regjeringen har som mål å redusere utslippet fra transportsektoren med 50 prosent i 2030 i forhold til i 2005.
  • Samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene (gjelder alle sektorer). 
  • Nye varebiler skal være nullutslipps innen 2029.
  • Nye tunge kjøretøy skal bruke nullutslippsteknologi eller biogass i 2030.
  • Varedistribusjonen i de største bysentrene skal ha tilnærmet nullutslipp innen 2030.

 

Eksempler på virkemidler

  • Innfasing av null- og lavutslippsløsninger i alle transportformer. Sette krav til bruk av null- og lavutslippsteknologi.
  • Tilrettelegge for ladeinfrastruktur ved planlegging av nye veier. Økt satsing på ladeinfrastruktur tilpasset tunge kjøretøy.
  • Gradvis øke avgiftene på de ikke-kvotepliktige klimagassutslippene til rundt 2 400 kr (2025-kroner) per tonn CO2 i 2030, og til 3 400 kr (2025-kroner) i 2035.
  • Omsetningskravet for biodrivstoff vil gradvis økes frem mot 2030 (også når det gjelder sjøfart, luftfart, ikke-veigående kjøretøy mm).
  • Samordnet areal- og transportplanlegging som er avgjørende for å redusere transportomfanget.
  • Redusere samlet arealbeslag i samferdselsprosjekter, gjennom gjenbruk og optimalisering. Inkludere direkte byggeutslipp og utslipp fra arealbeslag i de samfunnsøkonomiske analysene.
  • Unngå/redusere bruken av karbonrike arealer. Naturrestaurering.
  • Forslag om forbud mot nedbygging av myr (høringssvar under vurdering, mars 2026).
  • Fritak for bompenger for tunge nullutslippskjøretøy frem mot 2030. Vurderer reduserte takster på ferjer for store nullutslipps kjøretøy.
  • Øke engangsavgiften for de fleste (fossile) personbiler, varebiler og minibusser.
  • Bruk av lokale virkemidler som bompenger, parkeringstiltak og fortetting.
  • Flytte mer av dagens trafikk over til mer klimavennlige alternativer.
  • Miljø/klimakrav ved offentlige anskaffelser. (Regjeringen har innført nullutslippskrav ved offentlige innkjøp av personbiler (2022), lette varebiler (2023), bybusser (2024), og krav vurderes for lastebiler.
  • Kommunene har fått hjemmel til å innføre klimakrav til bygge- og anleggsplasser.
  • Pilotprosjekter for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren.
  • Vurderer krav om nullutslipp for løyvepliktig persontransport.
  • Enovas støtteordninger (som blant annet kan dekke deler av kostnadene for ladeinfrastruktur).
  • Krav om utslippsreduksjon i ordningen for CO2 kompensasjon.
  • Videreføre Klimasatsordningen til 2030.
  • Arbeider med nytt lovforslag om lav-/nullutslippssoner.
  • Nye statlige planretningslinjer for Klima og energi (2024) og Arealbruk og mobilitet (2025).

Ifølge Miljødirektoratet kan Norge klare å kutte utslippene med 93 prosent i 2050, noe som vil tilsvare et utslipp på 3,4 millioner tonn i 2050. Dette forutsetter at alle tiltakene/virkemidlene foreslått i deres «hovedbane-senario» blir innfridd. I industrien er det lagt inn karbonfangst og lagring i 2050, for å kompensere for andre sektorers utslipp. Det totale kraftbehovet for å gjennomføre alle utslippskuttene som vist i figur 1, er rundt 55-96 TWt høyere i 2050 enn dagens forbruk. Klimautslipp og opptak i skog/natur er ikke inkludert i hovedbanen. (Miljødirektoratet 2026).

Illustrasjonen viser søylediagrammer over utslipp fra ulike sektorer i henholdsvis 2024, 2030, 2035 og 2050. Utslippsendringene er beregnet basert på Miljødirektoratets Hovedbane. For transportsektoren er utslippet beregnet å kunne reduseres fra 11 millioner tonn i 2024 til 0,4 millioner tonn i 2050.

Figur 1: Framskrivninger av utslipp fra ulike sektorer frem mot 2050. Gitt utslippskutt beregnet i tråd med «hovedbanen». I millioner tonn CO2ekv. Utslipp i 2024, 2030, 2035 og 2050. Kilde Miljødirektoratet 2026.

2. Status på utslipp fra veisektoren i Norge

Transportsektoren (med unntak av sjøfart, fiske og fritidsbåter) sto for rundt 11 mill tonn i 2024. Målet til regjeringen er å halvere utslippet fra transportsektoren innen 2030, i forhold til utslippet i 2005 (Klima- og miljødepartementet 2021). Allerede vedtatt politikk kan redusere utslippet fra transportsektoren til 7,8 millioner tonn i 2030 og 5,8 millioner tonn i 2035. Ytterligere tiltak foreslått i «Klimastatus- og plan 2027» kan redusere utslippene til 4,6 millioner tonn i 2030 og til 2,2 millioner tonn i 2035. (Klima- og miljødepartementet 2026).

I 2025 var det samlede klimagassutslippet fra bygge - og anleggsvirksomhet (inkl. transport) på 1,7 millioner tonn CO2ekv (SSB 2026c).

Virkemidlene som vil bli benyttet for å nå klimamålene er blant annet (Klima- og miljødepartementet 2025b, 26):

  • Gradvis øke avgiften på CO2ekv til 2 400 kr per tonn (2025-kroner) innen 2030.
  • Fortsette flere av incentivordningene for innfasingen av nullutslippsløsninger for nybilsalget. Tilgjengelig ladeinfrastruktur i hele landet. Tilrettelegging for lading på raste- og døgnhvileplasser for tungtransporten.
  • Øke bruken av bærekraftig biodrivstoff - ved å øke omsetningskravet.
  • Enova, Innovasjon Norge, klimasats mm vil tilby ulike typer støtteordninger.
  • Aktiv bruk av offentlige innkjøp for å fremme null- og lavutslippsløsninger. Bruk av reguleringer/utslippsstandarder.
  • Støtte til byvekstavtaler.
  • Minimumskrav til nullutslippsløsninger på bygge- og anleggsplasser.
  • Tilrettelegging for lading
  • Nullutslippssoner
  • Utrede virkemidler for å redusere utslipp fra tungtrafikken.
  • Utrede måltall for salg av nullutslippsmaskiner for bygge- og anleggsvirksomhet.

I 1990 var utslippet fra veitransporten på 7,4 mill tonn. Fram til 2005 økte dette til 9,5 mill tonn CO2ekv. Deretter er utslippet fra veitransporten redusert og utgjorde 7,1 mill tonn CO2ekv i 2025, som er en nedgang på 8,1 prosent siden 2024. (Klima- og miljødepartementet 2021, 2024, SSB 2026a).

Forventede endringer frem mot 2030 skyldes i stor grad innfasingen av «null»- og lavutslippskjøretøy i bilparken. Innfasingen av elkjøretøy har gått raskere enn mange forventet, økningen i omsetningskravet for biodrivstoff vil også ha betydning.

Figuren viser et stolpediagram over forventede endringer i utslipp fra ulike kilder. Særlig for personbiler, varebiler og lastebiler er det forventet store utslippsreduksjoner i perioden 2022 til 2035.

Figur 2: Utslipp (mill tonn CO2ekv) fra ulike kilder i 2022 og i 2035 (gitt at tiltak foreslått av Miljødirektoratet blir gjennomført). Kilde: Miljødirektoratet 2024

Elbiler (lette) sto for rundt 95 prosent av nybilsalget i 2025 (Statens vegvesen). Innfasingen av tunge nullutslipps kjøretøy vil ta noe lengre tid. Ifølge Statens vegvesen var rundt 17 prosent av nye lastebiler i 2025, nullutslippskjøretøy. Selv om elbiler står for en stor andel av nybilsalget, vil det ta noe lengre tid før den totale andelen elbiler er like høy, se figur 3. Rundt 2030 forventes det at personbilparken består av 50/50 elkjøretøy og personbiler med forbrenningsmotor. Først nærmere 2040 er det forventet at Norge har oppnådd en 50/50 andel når det gjelder yrkeskjøretøy (DNV 2021, 2022, 2024). Det forventes at antallet kjøretøy vil reduseres noe frem mot 2050 pga automatisering og bildeling (forventes noe økning i antallet yrkeskjøretøy). Samtidig forventes det at kjøretøyene brukes noe mer, så det totale antallet kjørte kilometer forventes allikevel å øke noe frem mot 2050 (DNV 2021, 2024).

 Figuren viser et linjediagram for utvikling av kjøretøyparken i Norge fra 1990 til 2050. Det skilles mellom personbiler og nyttekjøretøy som er henholdsvis elektriske eller har forbrenningsmotor. I rundt 2030 antas det at personbilparken består av 50-50 elektriske og biler med forbrenningsmotor. I 2050 antas det at de fleste personbilene vil være elektriske, men at det fortsatt vil være en del nyttekjøretøy som har forbrenningsmotor.

Figur 3: Framskrivninger av Norges bilpark 1990-2050. Elektriske kjøretøy, og kjøretøy med forbrenningsmotor. Mill kjøretøy. Kilde: DNV 2024

Selv om antallet kjøretøykilometer forventes å øke frem mot 2050, vil energibehovet reduseres, fra 151 PJ (Peta joule = 1015 joule) i 2021 til 78 PJ i 2050 (DNV 2022). Dette skyldes hovedsakelig skifte fra forbrenningsmotorer til elektrisk drift, se figur 4. I 2050 vil rundt 96 prosent av personbilene være elektriske, noe som betyr at de gjenværende kjøretøyene vil ha et forholdsvis høyt energibruk i forhold til elkjøretøyene (DNV 2022).

 

Figuren viser et linjediagram for utviklingen i energibruken til de veibaserte kjøretøyene i perioden 1990 til 2050. Fra rundt 2023 forventes det at den totale energibruken vil reduseres frem mot 2050. Selv om etterspørselen etter olje forventes å bli redusert med 90 prosent innen 2050, forventes det fortsatt å være behov for noe olje i 2050.

Figur 4: Framskrivninger av Norges energiforbruk knyttet til veibaserte kjøretøy i perioden 1990-2050. Etter kjøretøyenes energikilde. Kilde: DNV 2024

I sine framskrivninger vist i figurene 3 og 4 har DNV antatt bruk av teknologier som er modne (DNV 2024) eller som antas å bli modne i løpet av perioden. Ved innfasing av nye tiltak er det tatt hensyn til endringer i kostnader, og betydning av dette for bruken av tiltaket. Dagens og anslag på fremtidig politikk knyttet til energisikkerhet, jobbmarkedet, helse, klima og miljø er også inkludert i modellen.

3. Natur og arealbruk

I 2024 hadde skogsarealene i Norge et netto opptak på 19,1 mill tonn CO2ekv (Klima- og miljødepartementet 2026). For å bevare naturens evne til opptak av CO2, er det viktig å unngå ytterligere nedbygging av grønne arealer.

Figuren viser et stolpediagram over nette opptak og netto utslipp av CO2 ekv. Særlig arealkategorien skog, har bidratt til netto opptak i perioden 1990-2022.

Figur 5: Netto utslipp og opptak av CO2ekv fra ulike arealkategorier i perioden 1990-2024. Kilde: Nibio og Miljødirektoratet (i Klima- og miljødepartementet 2026a, s. 29)

Veisektoren er en kilde til nedbygging av natur. Av nedbygget areal i perioden 1990 -2019 gikk 26 prosent med til veibygging (Miljødirektoratet 2024, M-2493). Hvis alle veiprosjektene foreslått i første delperiode i NTP 2025-2036 blir gjennomført, vil ytterligere naturarealer bli nedbygget, se figur 6.

iguren viser et kakediagram over mulig beslag av ulike arealkategorier.

Figur 6: Samlet areal (i dekar, 1 dekar er 1000 m2) som kan bli beslaglagt hvis alle veiprosjekter i første seksårsperiode i NTP 2025-2036 blir gjennomført. Kilde: Miljødirektoratet 2024.

Total utgjør arealer benyttet til samferdsel og teknisk infrastruktur i overkant av 38 prosent av bebygd areal i Norge per 2026 (SSB 2026b).

De ulike transportmidlene har ulikt arealbeslag, se figur 7. Når en tar hensyn til gjennomsnittlig antall personer i transportmiddelet, er det personbilen som kommer dårligst ut når det gjelder arealbeslag (og utslipp per personkilometer).

Figuren viser et søylediagram over direkte og indirekte utslipp fra ulike transportmidler. Personbilen har klart det største utslippet både direkte og indirekte. Personbilen har også det største arealbeslaget når en ser det per person.

Figur 7: Arealbeslag og direkte/indirekte utslipp for ulike transportmåter. Per person/passasjer. Kilde: Miljødirektoratet 2026, tallmateriale benyttet i beregningen av arealbruken er basert på er hentet fra Statens vegvesen, Sintef, Jernbaneverket og Viking.

4.  IPCCs klimarapporter

FNs klimapanel - IPCC (AR6/WG1-2021) rapport om klima sa blant annet at menneskeskapte aktiviteter har ført til oppvarming av atmosfæren, havet og landmassene. Den globale overflatetemperaturen i perioden 2011-2021 var rundt 1,0 °C høyere enn snittet for 1850-1900. Forskjellen har økt siden forrige IPCC rapport (AR5). Neste overvåkningsrapport fra IPCC (AR7) er forventet i løpet av 2029.

Havnivået har steget med 0,2 meter i perioden 1901-2018 (IPCC 2021). Stigningen har vært særlig stor i perioden 2006-2018. De globale temperaturene vil fortsette å øke om ikke tiltak iverksettes. En global oppvarming på 1,5-2,0 °C kan forventes i løpet av det 21-århundre hvis ikke kraftige reduksjoner av klimagassutslippene iverksettes i løpet av de kommende tiårene (IPCC 2021).

I april 2022 kom tredje del av IPCC (AR6/WG3-2022) rapport. Den sa blant annet:

  • Den årlige veksten i GHG utslipp mellom 2010-2019 skjedde hovedsakelig i urbane områder. I 2015 skjedde rundt 62 prosent av utslippet i urbane områder, mens denne andelen hadde økt til 67-72 prosent i 2020.
  • Viktige tiltak for å nå målene er blant annet: 1) redusere eller endre energi- og materialforbruket, 2) elektrifisering, 3) øke CCS.
  • Elektrifisering av de landbaserte kjøretøyene har det største potensialet for de-karbonisering globalt. Biodrivstoff kan også bidra, særlig på kort og mellomlangsikt. Både biodrivstoffer og hydrogen er aktuelt, særlig for de tyngre kjøretøyene. Men innfasing av hydrogenkjøretøy, krever en kostnadsreduksjon.
  • En halvering av de globale GHG utslippene innen 2030 (med 2019 som utgangspunkt) er mulig, ved å iverksette tiltak som koster 100 USD eller mindre per tonn CO2eq.
  • De fleste anslagene viser at den globale økonomiske nytten av å klare 2,0 °C målet, er større enn kostnadene til de tiltak som kreves. (Nytten inkluderer blant annet reduserte kostnader knyttet til gjenoppbygging etter klimaskapte naturhendelser (flom/ras/storm/nedbør mm)).

5. Klima i arealplanleggingen

Både innen miljø- og samferdselspolitikken på 2000-tallet understrekes behovet for å se transport- og arealplanlegging i sammenheng. Veilederen «Areal- og transportplanlegging» (M-2008/2021) fra Miljødirektoratet fremhever blant annet at følgende områder er viktige mhp å redusere klimagassutslippet i kommunene:

  • Ta vare på karbonrike arealer (se også Miljødirektoratet nettside om temaet)
  • Redusere transportbehovet i kommunen
  • Legge til rette for at en økt andel av reisene kan gjøres utslippsfritt
  • Redusere utslippet fra etablering og bruk av bygg og infrastruktur.

Også NTP 2022-2033 (Samferdselsdepartementet 2021) fokuserer på konsekvensene av transportsektorens arealbeslag, og da særlig de karbonrike arealene. Viktig å ta hensyn til dette blant annet ved valg av fremtidige traseer for infrastruktur.

5.1 Byvekstavtaler og klimasats

Byvekstavtalene er et av de sentrale virkemidlene staten har for å sørge for at veksten i persontransport skjer innen kollektivtransport, gange og sykkel og ikke med bil (Klima- og miljødepartementet 2021). Formålet med avtalene er bedre samordning mellom stat, fylkeskommune og kommunene samt private aktører som har ansvar for ulike tiltak og virkemidler i byområder. Følgende områder er omfattet av ordningen: Oslo-regionen, Bergens-regionen, Trondheims-regionen, Nord-Jæren, Kristiansandsregionen, Nedre Glomma og Tromsø. Grenland og Buskerudbyen kan på sikt også bli inkludert i ordningen. (Regjeringen 2025).

Nullvekst i persontransport med bil er lagt til grunn i byvekstavtalene:

«i byområder skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten blir utført med kollektivtransport, sykling og gange» (Samferdselsdepartementet 2021).

Det langsiktige målet når det gjelder sykkel er en sykkelandel på 20 prosent i byområdene, og 8 prosent på landsbasis (Samferdselsdepartementet 2021.

Klimasats er en støtteordning til kommuner og fylkeskommuner som vil kutte klimagassutslippene og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet (Miljødirektoratet). Kommuner/fylkeskommuner kan søke om tilskudd for å gjennomføre ulike tiltak. Ordningen driftes av Miljødirektoratet. Eksempler på prosjekter som kan få midler til å dekke deler av merkostnadene:

  • utbygging av ladeinfrastruktur for taxi/varebiler/anleggsmaskiner,
  • klimavennlige anskaffelser,
  • klimavennlige maskiner og kjøretøy,
  • utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.

5.2  Konflikter mellom klimamål og andre mål

I flere tilfeller vil det kunne oppstå konflikter mellom klimamål og andre mål som for eksempel:

  • Lokalmiljø,
  • naturvern,
  • dyreliv,
  • befolkningsgruppers rettigheter,
  • sikring av naturlig opptak av karbon,
  • sikring av arealer i barns nærmiljø,
  • kulturvern,
  • luftforurensning og støy,
  • trafikksikkerhet,
  • økonomi/næringsutvikling.

Dette er et viktig tema som blir stadig mer aktuelt. Hvordan disse konfliktene kan belyses i ulike plandokumenter, og hvordan tiltakene kan utformes for å minimere konfliktene er viktig kunnskap. Fortetting er et område der det kan oppstå konflikter mellom klima og andre hensyn. Økt utbygging av tettsteder kan blant annet redusere antallet egnede arealer for lek og rekreasjon i nærområder. Se også tiltakene: Fortetting med kvalitet, Overordnet grønnstrukturplanlegging, Grønnstruktur i detaljplanleggingen, Barnekonsekvensanalyser og Arealbeslag, klima og naturinngrep.

6. Aktuelle nettsteder

Tabell 1 gir en oversikt over nettsteder om utslipp av klimagasser i Norge. Noen av nettstedene gir også oversikt over andre typer forurensningskilder og artstap.

Tabell 1: Utvalg av nettsteder som har oversikt over status på utslipp av klimagasser og enkelte andre forurensningskilder.

Eier Innhold Link
Miljødirektoratet Miljøstatus. Nettstedet gir en oversikt over gjeldende miljømål for ulike områdene. https://miljostatus.miljodirektoratet.no/
  Klimagassutslipp i kommunene. Nettstedet gir en oversikt over klimagassutslippet i kommuner og fylker. Utslippet fordelt på utslippskilde og type klimagass. Historikk (2009- ). https://www.miljodirektoratet.no/
  Luftkvalitet i Norge. Oversikt over utslippsnivåer i Norske byer/målestasjoner. Nivåene oppdateres daglig av Meteorologisk institutt. Målinger av PM10, PM2,5, NO2 (og O3). https://luftkvalitet.miljodirektoratet.no/
  Lokal luftforurensning. Utslippssystem og database. Database som har til hensikt å levere metadata og utslippstall til spredningsmodellen uEMEP. Kan få tilgang på ulike utslippsdata fra veitrafikk, vedfyring, industri, flytrafikk, sjøfart og anleggsvirksomhet. Bestille ønskede data via epost. https://www.miljodirektoratet.no/
  Effektberegning av klimatiltak. Nettsiden inneholder en rekke regneark som kan hjelpe kommunene med å utføre beregninger av effekter av ulike klimatiltak. Fins blant annet regneark for å beregne effekten av følgende tiltak: Drivstoffendringer på anleggsmaskiner, landstrøm, produksjon av biogass, teknologitiltak for busser, teknologi- og kjørelengdetiltak for personbiler/varebiler/lastebiler, øke sykkel og gangeandel mm. https://www.miljodirektoratet.no/
  Forurenset grunn. Oversikt over hvor i Norge det er mistanke/bekreftet forurenset grunn (bla pga industri). Kartbasert oversikt. https://www.miljodirektoratet.no
  Kommuneveilederen. Veiledning i miljøregelverket og miljøhensyn i plan for saksbehandlere i kommunen. https://www.miljodirektoratet.no/
Miljødirektoratet/SSB Utslipp til luft i Norge. Nasjonal oversikt over utslippsutvikling på CO2ekv, CO2, metan, nitrogendioksid, lystgass, svevestøv, PAH mm. Utvikling over tid. Totale utslipp, eller utslipp fordelt på kilde. https://www.norskeutslipp.no/
SSB Utslipp til Luft. Statistikk over utslipp av klimagasser, svevestøv, forsurende gasser og tungmetaller. Etter kilde, utvikling over tid. https://www.ssb.no/
Energi og klima Norges utslipp, Klimavakten. Oversikt over Norges klimagassutslipp fra 1990 og frem til i dag. Totale utslipp, utslipp etter typer klimagasser, utslipp etter kilde, utvikling over tid. https://energiogklima.no//

7.  Referanser

DNV (2021). Energy transition Norway 2021. A national forecast to 2050.

DNV (2022). Energy transition Norway 2022. A national forecast to 2050.

DNV (2024). Energy transition Norway 2024. A national forecast to 2050.

IPCC (2021). Climate change 2021. The physical science basis. Summary for policymakers. AR6/WG1.

IPCC (2022). Climate change 2022. Mitigation of climate change. Summary for policymakers. AR6/WG3.

Klima- og miljødepartementet (2021). Meld. St. 13 (2020-2021). Klimaplan for 2021-2030.

Klima- og miljødepartementet (2024). Regjeringens klimastatus og -plan. (Grønn bok 2025).

Klima- og miljødepartementet (2025). Meld. St. 25 (2024-2025). Klimameldingen 2035- på vei mot lavutslippssamfunnet.

Klima- og miljødepartementet (2025b). Regjeringens klimastatus og -plan for 2026. Særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2025-2026).

Klima- og miljødepartementet (2026). Regjeringens klimastatus og -plan for 2027. (Grønn bok 2027).

Miljødirektoratet (2021). Nasjonale miljømål - Klima. Hentet fra nettstedet Miljøstatus.no, desember 2021.

Miljødirektoratet (2022a). Norske utslipp og opptak av klimagasser. Hentet fra nettstedet Miljøstatus.no, april 2022.

Miljødirektoratet (2022b). Klimagassutslipp fra vegtrafikk i Norge. Hentet fra nettstedet Miljøstatus.no, mars 2023.

Miljødirektoratet (2024). Klimatiltak i Norge. Kunnskapsgrunnlag 2024. Rapport M-2760/2024.

Miljødirektoratet (2026). Klimatiltak i Norge 2026. Veivalg og utslippsbaner mot 2050. Rapport M-3128/2026.

Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå, Norsk institutt for bioøkonomi (2024). Greenhouse gass emissions 1990-2022. National inventory report. Report M-2727/2024.

NRK (2021). Dette er viktig å få med seg fra klimamøtet i Glasgow. Nettartikkel av 14./15. november 2021.

Regjeringen (2022). Nytt norsk klimamål på minst 55 prosent. Pressemelding av 3. november 2022.

Regjeringen (2025). Byvekstavtaler og tilskudd til byområder. Tekst av 9. april 2025.

Samferdselsdepartementet (2021). Meld. St. 20 (2020-2021). Nasjonal transportplan 2022-2033.

Statens vegvesen (2021). Veiledning for smart mobilitet 2021.

Statistisk sentralbyrå (SSB) (2024). Utslipp til luft i Norge. Klimagasser, etter næring. Statistikkbanken, tabell 13931.

Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025b). Utslipp til luft i Norge. Klimagasser, etter næring. Statistikkbanken, tabell 13931.

Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026a). Utslipp til luft i Norge. Klimagasser, etter næring. Statistikkbanken, tabell 13931

Statistisk sentralbyrå (2026b). Arealbruk og arealressurser. Tabell 2, Statistikkbanken kildetabell 09594.

Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026c). Klimagasser fra norsk økonomisk aktivitet, etter næring, komponent. Statistikkbanken, tabell 13932.