Reduserte utslipp fra anleggsmaskiner

revisjon

2026:

Astrid Amundsen, TØI

Forfatter

2021:

Astrid Amundsen, TØI

1. Problem og formål

Norge har forpliktet seg til å redusere sitt utslipp av klimagasser med minst 55 % innen 2030 sammenlignet med 1990 (Regjeringen 2022). Videre er målet at Norge i 2050 har redusert utslippene med 90-95% i forhold til 1990 nivået. I 2035 er målet et kutt på 70-75% (Klima- og miljødepartementet 2025). For å nå målene er det viktig at alle sektorer bidrar med kutt i egne utslipp. Det gjelder også bygge- og anleggsektoren.

Statens vegvesens mål er å kutte direkte utslipp fra anleggsvirksomhet med 55% innen 2030, sammenlignet med 2005. Prosjekter som utlyses fra 2025 skal stille krav om utslippsfri massetransport, utslippsfri eller hybrid lasting/knusing av stein og fossilfri oppvarming, med mindre forhold tilsier at slike krav blir uforholdsmessig kostbare. Tunnelprosjekter skal også i utgangspunktet være nullutslipps. (Statens vegvesen 2025). Forutsetningene for kravene er (Statens vegvesen 2025):

• At det er tilstrekkelig krafttilgang tilgjengelig på/i nærheten av anleggsplassen.
• At aktuelle el-maskiner er tilgjengelige.
• At markedet bekrefter at det er mulig å levere på kravene innen prosjektstart.

Oslo kommune har som mål at all større bygge- og anleggsvirksomhet i Oslo skal være nullutslipp i 2030 (Oslo kommune 2025). Samferdselsdepartementet (2021) har utarbeidet en handlingsplan «Handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser innen transportsektoren».

Regjeringen utredet (2025) et mulig forbud om salg av nye anleggsmaskiner med forbrenningsmotor fra 2035. Men det er foreløpig ikke anbefalt å gå videre med et forbud. Miljødirektoratet (2025) mener at det er mer hensiktsmessig å sette krav til at en gitt andel av energibruken på bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfri. Denne andelen kan eventuelt gradvis økes. På et nasjonalt nivå mener Miljødirektoratet (2025) at et krav om tilnærmet utslippsfritt på bygge- og anleggsplasser først vil være aktuelt en god del år frem i tid, muligens rundt 2040.

I Klimaplanen for 2021-2030 ble det nevnt at et av de viktigste virkemidlene for å oppnå Norges miljøforplikter vil være å øke avgiften på ikke-kvotepliktig utslipp gradvis frem til 2030 (Klima og miljødepartementet 2021). Dette kravet vil også gjelde for maskiner og kjøretøy på anleggsplasser. Det er også foreslått å gradvis øke omsetningskravet for biodrivstoff i anleggsdiesel frem mot 2030 (Regjeringen 2025).

Se også tiltakene: Utslippsfrie anleggsplasser og Reduksjon av indirekte utslipp fra veibygging (materialbruk).

Utslipp fra bygge- og anleggsarbeid

I 2024 var det samlede utslippet fra bygge - og anleggsvirksomhet (inkl. anleggskjøretøy) på 1,8 millioner tonn CO_2ekv (SSB 2025), dette tilsvarer rundt 4 % av det nasjonale utslippet av CO₂. I Oslo utgjorde utslippet fra NRMM (Non-Road Mobile Machinery) rundt 14% av det totale klimagassutslippet i 2023, en stor andel av dette utslippet skyldes anleggsmaskiner (Oslo kommune 2025).

Utslippet fra anleggsmaskiner og traktorer utgjør en forholdsvis stor andel av utslippet fra transportsektoren, se figur 1. Utslippene har økt siden 1990, men forventes å reduseres noe frem mot 2035 (Samferdselsdepartementet 2024).

Ifølge Miljødirektoratet m. fl. (2020) er de største kildene til utslipp fra ikke-veigående maskiner henholdsvis, gravemaskiner, traktorer og hjullastere, se figur 2.

Ifølge SSB (2020b) ble det i 2019 sluppet ut 11 800 tonn NOx fra «Motorredskaper mm» i Norge. Dette utslippet stammer i hovedsak fra jordbruksmaskiner og anleggsmaskiner, utslippet er høyere enn det totale NO_X utslippet fra tunge kjøretøy (9 300 tonn NO_X). (SSB 2020b).

Nullutslippsmaskiner defineres her som maskiner som ikke har avgassutslipp. Men de vil ha utslipp i produksjonsfasen, samt utslipp fra vei og dekkslitasje. Elektriske og hydrogen kjøretøy ansees som nullutslippskjøretøy.

Eurokrav for ikke-veibaserte kjøretøy

Tabell 1 og 2 angir utslippskravene ved typegodkjenning av nye motorer til ulike typer ikke veibaserte kjøretøy (inkl. anleggsmaskiner). Det stilles også utslippskrav til motorer med mindre motorstyrke enn de som er vist i de to tabellene. I tillegg til de typiske anleggsmaskinene som gravemaskiner, hjullastere, boremaskiner mm, kan det også ved anleggsplasser være ulike typer lastebiler. I tiltaksbeskrivelsen Eurokrav og typegodkjenning vises utslippskravene for lastebiler.

Tabell 1: Stage IV krav for motorer til ikke-veibaserte diesel kjøretøyer. Kilde: Dieselnet

Kategori	Motorstyrke (kW)	Dato	CO (g/kWt)	HC (g/kWt)	NOx (g/kWt)	PM (g/kWt)
Q	130?P?560	01.2014	3,5	0,19	0,4	0,025
P	56?P<130	10.2014	5,0	0,19	0,4	0,025

Tabell 2: Stage V krav for alle typer motorer til ikke-veibaserte kjøretøyer. Kilde: Dieselnet

Kategori	Motorstyrke (kW)	Dato	CO (g/kWt)	HC (g/kWt)	NOx (g/kWt)	PM (g/kWt)	PN 1/kWt
NRE-v/c-5	56?P<130	2020	5,0	0,19a	0,40	0,015	1*1012
NRE-v/c-6	130?P?560	2019	3,5	0,19a	0,4	0,15	1*1012
NRE-v/c-7	P>560	2019	3,5	0,19a	3,5	0,045	–

a-egne krav gjelder for gassmotorer, der kravene for gruppe 7 skiller seg fra kravene til gruppe 5 og 6.

For mer informasjon om regelverket, se EUs nettside om gjeldende regelverk for NRMM (Non-Road Mobile Machinery). Euro kravene er et minstekrav som nye kjøretøy må tilfredsstille for å godkjennes for salg i EU, men det vil finnes flere kjøretøy som har mindre utslipp enn dette.

Anleggsmaskiner er foreløpig ikke omfattet av CO₂ kravene gitt i EU forordning 2024/1610 (som er rettet mot produsentene av tunge kjøretøy, og angir CO₂ utslippskrav for nye kjøretøy). Men ifølge forordningen er det forventet at man gradvis vil innføre utslippskrav til denne gruppen fra 2035 (avhengig av type kjøretøy/maskin). Nasjonale myndigheter kan derimot frivillig sett utslippskrav til kjøretøyene.

Fra 2027 vil drivstoffet som benyttes i anleggsmaskiner omfattes av EUs ETS2 (Emission Trading System) klimakvotesystem, se Klimakvoteforskriften paragraf 1-6.

2. Beskrivelse av tiltaket

Batterielektriske maskiner/kjøretøy

Foreløpig er det et begrenset antall og typer elektrifiserte anleggsmaskiner tilgjengelig. Utvalget er best blant de minste elektriske gravemaskinene. Når det gjelder de tyngste anleggsmaskinene er tilbudet svært begrenset. De som fins, er gjerne ombygde versjoner av dieselmaskiner.

I første halvdel av 2025 var rundt 2,3% av den totale maskinparken for anleggsmaskiner nullutslipp, ifølge Maskingrossisternes forening (MGF). I samme periode var rundt 11 % av nye gravemaskiner på over 8 tonn, nullutslipp. (MGF 2025).

De elektriske anleggsmaskinene kan være batteridrevne, få strøm via en kabel (plug-in), eller drives ved hjelp av en kombinasjon av batteri og kabel. De tyngste anleggsmaskinene som nå finnes, er gjerne utstyrt med kabel, da det vil kreve store batteripakker for å kunne drifte disse som normalt. Anleggsmaskiner som får strøm via kabel vil ha noen begrensinger med hensyn til bevegelighet, men med lange kabler trenger det ikke å ha store negative virkninger for de fleste typer arbeidsoppgaver. Det fins også maskiner som har en kombinasjon av kabel og batteri, da kan batteridrift for eksempel benyttes ved flytting av maskinen (NASTA 2020, Wiik m.fl. 2020).

NASTA som selger og leier ut anleggsmaskiner fra Hitachi, driver også med spesialombygning av maskiner/kjøretøy. De har utviklet elektriske prototyper av tre forskjellige beltegravemaskiner (Zeron CE85, CE160 og CE 350). CE85 driftes kun med batteri, CE160 drives med en kombinasjon av batteri og kabel, mens CE350 er utviklet for strømmottak via kabel. CE160 er utstyrt med et batteri på 44 kWt, dette gjør det mulig å flytte maskinene mellom de ulike gravestedene uten å måtte være avhengig av kabelens lengde og tilgjengelige strømuttak. Batteriet gjør det også mulig å avlaste strømuttaket fra kabelen når det er store svingninger i strømuttaket (PeakShaver funksjon – som blant annet gjør det mulig at 60 % av energibehovet hentes via kabelen og resten fra batteriet) (NASTA 2020a).

Tabell 3 og 4 gir noen eksempler på elektriske anleggsmaskiner. Utvalget av elektriske maskiner er foreløpig begrenset, størst er utvalget blant de lette maskinene. Det har begynt å komme flere tyngre elektriske gravemaskiner på markedet. Men de elektriske maskinene som er tilgjengelig på markedet, produseres fortsatt i et begrenset antall. Se også oversiktene på Maskingrossisternes Forenings nettside, hos Bellona og hos Rental Group Norway.

Tabell 3: Eksempler på elektriske gravemaskiner (inkl. prototyper) fra ulike produsenter/forhandlere. Kilde: Volvo, Cummins, PON, NASTA, JCB, Rental Group.

Type	Spesifikasjoner
Volvo ECR25	Driftsvekt 2 670 kg. Maks gravedybde 2,7 -3,0 meter. Maks hastighet 4,5 km/t. Batterikapasitet 40 kWt. Motorkapasitet (max) 47 kW. Driftstid på opp mot 8 timer avhengig av bruk
Volvo EC230	Driftsvekt 21 -26 tonn. 160 kW bruttoeffekt. Maks gravedybde 6,8 meter. 450 kWt batterikapasitet. Driftstid 4-5 timer.
Volvo L120	Driftsvekt 19,7-21 tonn. Batterikapasitet 282 kWt. Ladekapasitet 165 kW DC. Hurtiglading ca 2 timer. Driftstid på 5-9 timer avh. av bruk.
Cat 310 Z-line (Pon)	Egenvekt 12 tonn. Effekt 50 kW/280 nm. Rekkevidde 7,6 meter. Driftstid på 5-7 timer. Ladeytelse 90 kW.
Cat 320 Z-line (Pon)	Egenvekt 25,4 tonn. Effekt 120 kW/750 nm. Rekkevidde 9.85 meter. Driftstid på 5-7 timer. Ladeytelse 190 kW.
Cat 330 Z-line (Pon)	Egenvekt 33,7 tonn. Effekt 168 kW/470 kWt. Rekkevidde 10,68 meter. Driftstid på 5-7 timer.
Zeron CE 85 (Nasta)	Egenvekt 8,75 tonn. Maks gravedybde 4,6 meter. Motoreffekt 40 kW/54 hk. Batteri 200 kWt. Driftstid på 10-12 timer.
Zeron CE 160 (kabel + batteri) (Nasta)	Egenvekt 18,6 tonn. Maks gravedybde 6,0 meter. Skuffestørrelse 900 liter. Motoreffekt 86 kW/117 hk. Batteri 44 kWt. Driftstid 30-60 min. på batteri.
Zeron CE 210 (kabel + batteri) (Nasta)	Egenvekt 23,7 tonn. Maks gravedybde 6,7 meter. Skuffestørrelse 1 200 liter. Motoreffekt 128 kW/174 hk. Batteri 300 kWt. Driftstid på opptil 6 timer.
Zeron CE 350 (kabel) (Nasta)	Egenvekt 38 tonn. Maks gravedybde 6,9 meter. Skuffestørrelse 2 000 liter. Motoreffekt 210 kW/286 hk.
Zeron CE 490 (kabel) (Nasta)	Egenvekt 52 tonn. Maks gravedybde 7,7 meter. Skuffestørrelse 3 000 liter. Motoreffekt 296 kW/397 hk.
Develon DX 355LC (Rosendal)	Egenvekt 32 tonn. Motor 200 kW. Batteri 370 kWt.
Hitachi ZE135 (kabel og batteri)	Egenvekt 15,7 tonn. Batteri 200 kWt. Skuffestørrelse 0,7 m3. Gravedybde 5,5 meter.
LiuGong 924FE	Egenvekt 24,1 tonn. Batteri 423 kWt. Ladekapasitet 300 kW.
JCB 19C-1E (batteri + kabel)	Egenvekt 1,9 tonn. Maks gravedybde 2,8 meter. Motor 9 kW. Har fire batteripakker, med 15 kWt. Kan kobles til 110, 230 eller 415V. Driftstid på opp mot 5 timer. Lading ca. 3 timer (ved 415 V).

 Tabell 4: Eksempler på andre elektriske anleggsmaskiner/kjøretøy (inkl. prototyper) fra ulike produsenter. Kilde: Volvo, Liebherr, NASTA, Saugstad 2020a, Rental Group Norway.

Type	Spesifikasjoner
Volvo L25 (kompaktgraver)	Egenvekt 4,9 tonn. Skuffevolum 0,9 m3. Maks hastighet 20 km/t. Batterikapasitet 40 kWt. Driftstid på om mot 8 timer avhengig av bruk.
Volvo L90 (kompaktgraver)	Egenvekt 14,5-17,5 tonn. Skuffevolum 2,1-7 m3. Batterikapasitet 180 kWt. Driftstid på 4-6 timer avhengig av bruk. CCS2.
Volvo A40 (dumper)	Motorkapasitet 350 kW. Batterikapasitet 324 kWt. Nyttelastkapasitet 39 tonn. Karosserivolum 24 m3. CCS2.
Volvo A30 (dumper)	Motorkapasitet 265 kW. Batterikapasitet 270 kWt. Nyttelastkapasitet 29 tonn. Karosserivolum 17,8 m3. CCS2.
Hamm ED10e VV (veivalser) (Nasta)	Egenvekt 2,6 tonn. Batterikapasitet 23,4 kWt.
LiuGong 820TE (Hjullaster)	Egenvekt 6,4 tonn. Batteri 70,5 kWt. Ladekapasitet 60 kW. Skuffestørrelse 1,25 m3.
LiuGong 856HE (Hjullaster)	Egenvekt 22,1 tonn. Batteri 422 kWt. Lastekapasitet 50 tonn.
Sany SKT90E (Tippetruck)	Egenvekt 37 tonn. Batteri 423 kWt. Ladekapasitet 240 kW. Skuffestørrelse 3,5 m3.
JBC 1TE (minidumper)	Egenvekt 1,6 tonn. Batteri 10 kWt. Lastekapasitet 1 000 kg.
Liebherr LH 26c (materialhåndtering)	Vekt 26,7-27,9 tonn. Motorkapasitet 90 kW. 13 meter rekkevidde.

Brenselcelle maskiner/kjøretøy

Tilgangen på anleggsmaskiner som går på hydrogen er per 2025 enda mer begrenset enn tilgangen på elektriske anleggsmaskiner. Men testing av ulike prototyper pågår. Fordelen med bruk av brenselceller er blant annet at de har potensiale for lengre driftstid før de må fylles, samt at det går langt raskere å fylle på hydrogen, enn det tar å lade et batteri.

Produsenten JCB har utviklet en prototype av en 20 tonns hydrogen gravemaskin (JCB 2020), og har også utviklet prototyper på andre hydrogenmaskiner (Lister 2025). Hyundai har utviklet prototyper av en 15 tonns gravemaskin (HW155H) som går på hydrogen (GHS Motors 2025). Volvo tester også ut en prototype på hydrogen gravemaskin i samarbeide med Veidekke (Hagen 2024).

Hydrogen som drivstoff krever fyllestasjon med tanker og dispensere, det er også mulig å frakte hydrogenet til maskinene med et kjøretøy. På større anlegg kan det være aktuelt å produsere hydrogenet på stedet. (men dette vil kreve mer energi enn tilsvarende batterielektriske maskiner).

Lavutslippskjøretøy som benytter biodrivstoff/biogass

Større byggeplasser krever ofte et utvalg av ulike type anleggsmaskiner i forskjellige størrelser, og det har foreløpig vært vanskelig å skaffe nok null-utslippsalternativer for alle formål og størrelser. For å holde utslippene av klimagasser på et minimum, kan det da være aktuelt å benytte anleggsmaskiner som går på biogass der det ikke fins gode nok nullutslippsløsninger.

Se også kapittel 9 om miljøkrav til kjøretøy/maskiner i anbud. 

3. Supplerende tiltak

Strømbehov

Bygge- og anleggsprosjekter krever tilstrekkelig strømforsyning. Om det legges opp til bruk av elektriske anleggsmaskiner, vil strømbehovet bli høyere. Det er viktig at strøm og effekt behovet er godt kartlagt før prosjektet settes i gang, og tilstrekkelig strømtilgang etableres. Men samtidig er det er fordel om det ikke bygges ut en større strømtilgang, enn det som vil være nødvendig når byggeprosjektet er ferdig. Særlig i områder utenfor de store byene kan det være et problem både å fremskaffe nok strøm til anlegget, og hva en skal gjøre med overkapasiteten når anlegget står ferdig. Men det kan være synergier med behovet for etablering av ladestasjoner el på veistrekningen ved anleggsslutt. Ved utbygging av tunneler er det krav til energi for å dekke behovet for nødventilasjon, belysning og andre tekniske installasjoner, slik at det ikke nødvendigvis vil oppstå overkapasitet mhp kraft.

Batterikontainere, mobile batterier, provisoriske nettstasjoner og smarte fordelerskap kan også bidra til energiforsyningen (Oslo Economics og Hafslund Rådgivning 2025).

Anleggsmaskiner som benytter brenselceller, kan være et alternativ der det er et begrenset behov for tilleggsstrøm når anlegget er ferdig eller det er svært kostbart å få dekkende strømtilførsel for anleggsmaskinene.

Andre utslippskilder

I tillegg til å redusere utslippet fra maskinene, er det en fordel om en klarer å redusere utslippet så mye som mulig også fra andre deler av anleggsfasen. Det vil si å satse på: gjenbruk, bruk av miljøvennlige materialer, redusere bruken av materialer og at frakt og transport av materialer og personell foregår så miljøvennlig som mulig. Oppvarming/herding og tørking bør også foregå så miljøvennlig som mulig. Bruk av sprengstoff vil også bidra til de direkte utslippene. Mer om dette i tiltakene: Utslippsfrie anleggsplasser og Reduksjon av indirekte utslipp fra veibygging (materialbruk).

Brannsikkerhet

Risikovurdering i forhold til brannsikkerhet er viktig. Se blant annet risikovurderinger av batterielektriske kjøretøy i tunellutbygginger og sammenlignet risiko ved bruk av diesel og elektriske anleggsmaskiner. Også ved bruk av hydrogen er det egne krav til sikkerhet.

Se også Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter og forskrift om utførelse av arbeid. Det settes blant annet begrensninger knyttet til bruk av gasser ved tunellarbeid.

4. Hvor tiltaket er egnet

Bruk av null- og lavutslippsmaskiner er egnet over hele landet, og særlig i byområder der forurensingsnivået allerede er høyt. Bruk av nullutslippsmaskiner/-kjøretøy vil både redusere lokal forurensing og utslippet av klimagasser.

Hvilken type teknologi som er egnet kommer blant annet an på tilgang på nødvendig strøm og evt tilgengelige fyllestasjoner for hydrogen. Det vil være en fordel om en ikke bygger opp en større strømkapasitet enn det som det er behov for etter at byggeperioden er over.

5. Faktisk bruk av tiltaket – Eksempler

I 2019 fikk Oslo kommune et mål om at alle kommunens byggeprosjekter skulle være nullutslipp fra 2025 (Oslo kommune 2025), mens alle bygg og anleggsplasser skulle være nullutslipp innen 2030. Siden den første piloten i 2019, har Oslo hatt rundt 180 utslippsfrie bygge og anleggsprosjekter (Oslo kommune 2025b).

NASTAs elektriske gravemaskiner (CE85, CE160 og CE350) er testet ut ved flere byggeprosjekter i Osloområdet (NASTA 2020a, b, c). Bruk av gravemaskinene på de ulike byggeplassene har vist at maskinene har samme ytelse som tilsvarende dieseldrevne maskiner. Det er viktig at kompetente elektrikere tilrettelegger anleggsområdet på forhånd, og at strømstyringen underveis er god (Wiik m. fl. 2020). Feil kan oppstå, og nye deler kan ta lang tid å få levert, samt at de er dyre. Som for elektriske personbiler, hadde også anleggsmaskinene lavere kapasitet i kulde. Ved bruk av batteridrevne anleggsmaskiner må det planlegges for når det er behov for lading og tilpasse dette til den normale driften av maskinen.

Samferdselsdepartementet har gitt midler til Statens vegvesen, Nye Veier og Bane nor for å teste ut ulike løsninger på utslippsfrie anleggsplasser. Se prosjekter som har fått midler i 2024 og 2025:

• Syv nye prosjekter skal teste ut løsninger for utslippsfrie anleggsplasser – regjeringen.no
• Regjeringen vil bruke 58 millioner kroner på utslippsfrie anleggsplasser – regjeringen.no

Også i andre byer (som b.la. Amsterdam, Helsinki; London, Barcelona, London, Stockholm og København) jobbes det med bruk av lavutslipp- eller nullutslippskjøretøy på anlegg (Bellona 2020; Oslo kommune 2025b).

6. Miljø- og klimaeffekter

Støy og støv fra bygg- og anleggsplasser kan oppleves som et stort problem, særlig når utbyggingen skjer i tettbygde strøk. I EU-27 er det anslått at i 2040 vil rundt 25% av NOx utslippet fra innenlandsk transport komme fra NRMM (IIASA, T&E 2024).

Tabell 5 viser eksempler på energibehov og utslipp ved ulike typer byggeprosjekter. Totalutslippene inkluderer utslipp fra anleggsmaskiner, men også oppvarming og tørking av materiale (hovedsakelig bygninger) mm. Utslippet fra ulike bygge- og anleggsplasser er høyt, og potensialet for reduserte utslipp er stort.

Tabell 5: Oversikt over energibehov og utslipp fra ulike typer byggeplasser* i Norge. Kilde: DNV GL 2018.

		Energibehov (kWt)	CO2e (kg)	NOx (kg)	PM2,5 (kg)
Vann og avløpsprosjekter	Totalt per MNOK	149 000 5 300	131 000 4 700	800 29	40 1,43
Små transportprosjekter**	Totalt per MNOK	26 000 2 500	23 000 2 300	90 9	1 0,14
Store transportprosjekter***	Totalt per MNOK	348 000 700	308 000 600	2 900 6	132 0,28

* Utslippene er beregnet som et snitt basert på et begrenset antall byggeplasser i Norge.
** Når det gjelder små transportprosjekter har DNV benyttet et sykkelveiprosjekt i Oslo som eksempel, byggeperioden var på seks måneder.
*** I tabellen har DNV brukt et prosjekt som omfatter utbygging av trikkeholdeplass og trikkelinje som eksempel. Inkl. overvannshåndtering og kabellegging mm.

Liebherr har beregnet at ved 10 000 timers bruk av den elektriske boreriggen LB16 i forhold til bruk av et tilsvarende dieseldrevet kjøretøy, vil dieselbesparelsen bli på rundt 150 000 liter og 350 tonn CO₂ (Saugstad 2020).

Ved utbyggingen av Sophies Minde (Oslo) er det benyttet nullutslipps anleggsmaskiner. Dette har redusert utslippet med i overkant av 200 tonn CO_2ekv i forhold til om det hadde blitt benyttet anleggsmaskiner på diesel (Oslo kommune 2024).

For E39 Rognfast er det beregnet at å erstatte fire anleggsmaskiner med utslippsfrie versjoner vil redusere direkte klimagassutslipp med 5 000 tonn CO2 ekv, tilsvarende 2 millioner liter diesel (Statens vegvesen 2025).

På sine nettsider har Volvo gitt tilgang til LCA analyser av flere av sine elektriske anleggsmaskiner.

Wiik m. fl. (2020) har utført en livsløpsanalyse for en CE160 gravemaskin. Det er benyttet en 10 års tidshorisont i analysen. Det er utført sammenligning av en dieselversjon, en elektrisk maskin som går på europeisk strømmiks, og en elektrisk maskin som går på norsk strømmiks (vannkraft). El. gravemaskinen som benytter norsk strøm kommer klart best ut, se figur 6. Energibruken i driftsfasen er den største bidragsyteren til CO₂ utslipp for både dieselmaskinen og el. maskinen på europeisk strømmiks (Wiik m. fl. 2020). Den europeiske strømmiksen vil være noe mer miljøvennlig i 2026, enn vist i beregninger fra 2020 (El ZEB i figur 6).

7. Andre virkninger

En reduksjon av avgassutslipp og støynivå er positivt for helse og bo- og arbeidsmiljø. Beregninger utført av Miljødirektoratet (2025, side 35.) antyder at «helsegevinsten med å ta i bruk utslippsfrie anleggsmaskiner omtrent vil tilsvare de besparte energikostnadene ved overgangen fra dieselkjøretøy».

8. Kostnader for tiltaket

Mange av de elektriske anleggsmaskinene som i dag er i bruk, er ombygde dieselmaskiner. Prisen på disse maskinene kan ligge på rundt tre ganger så mye som for tilsvarende dieselmaskiner (Samferdselsdepartementet 2024). Det anslåes at om en kommer opp i en serieproduksjon på rundt 1 000 kjøretøy i året, vil kostnadene reduseres med 40-50 % (Samferdselsdepartementet 2021).

Oslo Economics og Hafslund Rådgivning (2025) angir at merkostandene av de totale prosjektkostnadene kan ligge på mellom 3-37 prosent ved bruk av nullutslippsløsninger. Beregningene er basert på fire utbyggingsprosjekter med forskjellig størrelse og lokalisering. Merkostnadene utgjør en mindre andel ved de store prosjektene (Oslo Ecomimics og Hafslund Rådgivning 2025).

Innkjøpskostnadene til elektriske anleggsmaskiner forventes å reduseres når de settes i masseproduksjon, samt at batterikostnadene blir ytterligere redusert.

Wiik m.fl (2022) har beregnet livsløpskostnadene for små, mellomstore og store gravemaskiner på henholdsvis diesel, HVO og elektrisitet i 2022, se figur 7. For de elektriske gravemaskinene er innkjøpskostnadene høyere, men driftskostnadene er lavere enn for diesel og HVO. Fra rundt 2030 forventet de at de elektriske gravemaskinene totalt sett (i et livsløpsperspektiv) har lavere kostnadene eller tilsvarende kostnader som diesel- eller HVO-maskiner (se figur 8). I beregningene gjengitt i figur 7 og 8 er daværende Enova støtte til elektriske anleggsmaskiner på 40% av merkostnadene ved innkjøp benyttet (Wiik m fl. 2022). Innretningen på Enovas støtteordning er nå endret, så kostnadsbildet kan bli noe annerledes enn gitt i figurene under.

De totale kostnadene for elektriske maskiner kontra maskiner som benytter andre drivmidler vil inneholde usikkerhet. B.l.a. vil dette være avhengig av utforming av eventuelle støtteordninger, energipriser, priser på batterier og når en overgang til serieproduksjon skjer.

Økonomiske støtteordninger

Enova (2025) tilbyr støtteordniner til bedrifter som ønsker å gå til innkjøp av utslippsfrie anleggsmaskiner. Støtteordningen var i 2025 konkurransebasert (basert på kr/kg CO_2ekv), så alle som søker er ikke garantert støtte. Det kan bevilges opp mot 5 mill i støtte per søknad. Hvilke type anleggsmaskiner det kan søkes støtte til, kan variere avhengig av søknadsrunde. Firmaer som tilbyr leasing av utslippsfrie anleggsmaskiner kan også søke om støtte.

Regjeringen har også en støtteordning for pilotprosjekter innen nullutslipps anleggsplasser. Det er også mulig for kommuner og fylkeskommuner å søke om midler via Klimasats. Midler fra klimasats kan dekke opp mot 75% av merkostnadene ved innkjøp/leasing av for eksempel anleggsmaskiner.

Enkelte kommuner har også opprettet egne støtteordninger der det kan søkes om midler. Se for eksempel nettsiden klimatilskudd for Oslo kommunes støtteordninger.

9. Formelt ansvar

Foreløpig er tilgangen på nullutslipps anleggsmaskiner begrenset, og disse maskinene koster mer enn tilsvarende dieseldrevne maskiner. Det er derfor viktig at kommunene går foran med et godt eksempel og i den grad det er mulig, benytter denne typer maskiner på egne byggeprosjekter.

I april 2025 ble det innført en ny forskrift (FOR-2025-04-03-594) som gir kommunene mulighet til å kreve nullutslippsløsninger eller biogass på bygge og anleggsplasser. Ved innkjøp av offentlige tjenester har stat, fylkeskommuner og kommuner mulighet til å stille utslippskrav til kjøretøyene/maskinene som skal benyttes i forbindelse med ulike typer utbyggingsprosjektet. Oslo kommune jobber med en egen forskrift knyttet til dette.

Flere byer i Norge har et omfattende årlig byggebudsjett, og om det ved alle anbud settes minstekrav om bruk av fossilfrie løsninger og nullutslipp i den grad det er mulig (eller at det gis høyere vekt til en tilbyder som kan utføre prosjektene med nullutslippsmaskiner), vil dette være et sterkt incentiv for de ulike aktørene for å påvirke produsentene til å fremskynde produksjonen av flere typer nullutslippskjøretøy.

Norsk Standard (2023) har utviklet Tekniske Spesifikasjonen SN/TS 3770 «Utslippsfrie byggeplasser og anleggsområder» for å forenkle arbeidet med utslippsfrie anleggsplasser. Dette dokumentet kan på sikt danne grunnlag for en Norsk Standard.

10. Utfordringer og muligheter

Foreløpig er det et begrenset antall og typer nullutslipps anleggsmaskiner tilgjengelig på markedet. Bestillingstiden på de maskinene som fins er ofte lang. Dette kan by på problemer om det blir innført krav om null-utslipp på anleggsområder i et større omfang. Men leiemarkedet for elektriske anleggsmaskiner er i fremvekst.

Foreløpig er det hovedsakelig de mindre maskinene/kjøretøyene som er tilgjengelig i el. versjoner. Markedstilgangen på gravemaskiner (i flere vektklasser) er noe bedre enn for flere av de andre typene anleggsmaskiner. Spesialtilpassede maskiner kan bestilles, men disse vil være dyre og kan ha lang leveringstid. Det er også en risiko at det kan oppstå lange stopp i byggeprosessen om det skulle bli behov for nye deler. Testing av enkelte prototyper av hydrogenmaskiner pågår, men det forventes å ta flere år før disse vil være tilgjengelige på markedet i større volumer.

Erfaringer fra pågående nullutslipps/lavutslipps bygge- og anleggsprosessene er at (Oslo kommune 2025) de største barrierene er:

• Politisk uforutsigbarhet
  Sette klare og langsiktige mål. Ha et regelverk som støtter opp om målene. Skape marked for nullutslippsløsninger.
• Tekniske begrensninger
  Begrenset utvalg av maskiner, lang bestillingstid.
• Usikkerhet i forbindelse med tilgang på energi
  Kapasitet i nettet, energiplanlegging. Lang ventetid for å få tilgang på ny energi, om det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet allerede. Starte tidlig med å undersøke krafttilgangen, og vurdere mulige løsninger.
• Økonomiske begrensninger
  Nullutslippsløsningene er dyrere i innkjøp. Enova har støtteordninger, men innretningen på støtten varierer. Alle er ikke garantert støtte.
• Supply kjeden
  Foreløpig har det vært vanskelig å få tilgang på deler når noe går i stykker.
  Ny teknologi kan ha en del småfeil i oppstartsfasen.

Utvikling av nye forretningsmodeller kan begrense usikkerheten og særlig for de små- og mellomstore bedriftene. I tillegg til kjøp, kan leasning, leie og «cost-per-hour options» være aktuelle løsninger for å begrense den økonomiske usikkerheten. Men dette krever at det er tilgang til de aktuelle maskinene i markedet, og nok etterspørsel til å opprettholde tilbudet.

Anleggsmaskiner krever stor kapasitet ved lading. Det må legges til rette for dette på bygge og anleggsplasser. Batterikonteinere kan her avlaste noe, særlig når prisene synker noe. Maskinene og batterienes levetid bør undersøkes.

11. Referanser

Avinor, Bane NOR, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Nye Veier og Statens vegvesen (2023). NTP 2025-36. Klima- leveranse til prioriteringsoppdraget. 31. mars 2023.

Bellona (2020). Zero emission construction sites. Status 2019.

DNV GL (2018). Emission-reduction potential of fossil- and emission-free building and construction sites. Report 2018-0367.

ENOVA (2025). Utslippsfrie anleggsmaskiner. Artikkel på nettside, lest 10. november 2025.

GHS Travel Motors (2025). Germany Bauma 2025: Hyundai HW155H hydrogen excavator set to impress. Artikkel av 23 mars 2025. https://www.globalhydraulicsystem.com/germany-bauma-2025-hyundai-hw155h-hydrogen-excavator-set-to-impress

Hagen, N. (2024). Bygger verdens første 30 tonns Volvo-graver med brenselcelle. Artikkel i Anleggsmaskinen, av 23 april 2024. https://anleggsmaskinen.no/2024/04/bygger-verdens-forste-30-tonns-volvo-graver-med-brenselcelle/

JCB (2020). JCB leads the way with first hydrogen fuel excavator. Article of 1. July 2020.

Klima- og miljødepartementet (2021). Melding til Stortinget nr. 13 (2020-2021). Klimaplan for 2021-2030.

Klima- og miljødepartementet (2025). Melding til Stortinget nr. 25 (2024-2025). Klimamelding 2035- på vei mot lavutslippssamfunnet. Meld. St. 25 (2024-2025) – regjeringen.no

Lovdata (2025). Forskrift om å begrense utslipp fra bygge- og anleggsplasser. FOR-2025-04-03-594. Forskrift om å begrense utslipp fra bygge- og anleggsplasser – Lovdata

Lister, H. (2025). JCB hydrogen digger now road-legal in in historic UK first. Driving Hydrogen, 1 May; 2025.

Maskingrossisternes forening (MGF) (2025). Nullutslippsteknologi. Nett-tekst, lest 13. november 2025.

Miljødirektoratet (2021). Nullutslipp bør prioriteres i offentlige anskaffelser. Nettartikkel av 18.02.2021.

Miljødirektoratet (2024). Klimatiltak 2025: Vedlegg til rapport «Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2025.» (M-2870). https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimatiltak/tiltaksark-2025/ Nett-tekst, lest 18. november 2025.

Miljødirektoratet (2025). Utredning av virkemidler for en omstilling til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Utredning del 1. Rapport M-3020/2025.

Miljødirektoratet, Enova, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet og NVE (2020). Klimakur 2030. Tiltak og virkemidler mot 2030. Rapport M-1625.

NASTA

• 2020a: Zeron ZE160- en utslippsfri gravemaskin på kabel! (Artikkel på NASTAs hjemmeside, lest 1. desember 2020).
• 2020b: Zeron ZE350- en utslippsfri gravemaskin på kabel! (Artikkel på NASTAs hjemmeside, lest 1. desember 2020).
• 2020c: Zeron ZE85- en utslippsfri gravemaskin på batteri (Artikkel på NASTAs hjemmeside, lest 1. desember 2020).

NCC (2020). Hercules og NCC har tatt i bruk den første elektriske boreriggen i verden. Artikkel fra 28. august 2020. (Artikkel på NCCs hjemmeside, lest 18. desember 2020).

Norsk Standard (2023). Utslippsfrie byggeplasser og anleggsområder. SN/TS 3770.

Oslo Economics og Hafslund Rådgivning (2025). Kostnader ved omstilling til nullutslipp på bygge- og anleggsplasser. Miljødirektoratet, M2910/2025. Kostnader ved omstilling til nullutslipp på bygge- og anleggsplasser – miljodirektoratet.no

Oslo kommune (2024). Lyden av lave klimagassutslipp. Oslokommune, Klimaetaten. Nettekst av 16. mai 2024.

Oslo kommune (2025). Barriers and key success factors for zero emission construction in Oslo. Klimaetaten, April 2025.

Oslo kommune (2025b). Utslippsfri drift er den nye normalen. Nettartikkel, lest 28.11.2025. Oslo kommune, KlimaOslo. Historien om utslippsfrie byggeplasser i Oslo

Regjeringen (2022). Nytt norsk klimamål på minst 55 prosent. Pressemelding av 3. november 2022.

Samferdselsdepartementet (2017). Nasjonal transportplan 2018-2029. Meld. St. nr. 33 (2016-2017).

Samferdselsdepartementet (2021). Handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser innen transportsektoren».

Samferdselsdepartementet (2024). Nasjonal transportplan 2025-2036. Meld. St. nr. 14 (2023-2024). Meld. St. 14 (2023-2024) – regjeringen.no

Saugstad, F. (2020a). Liebherr LB16 på Bybanen-prosjektet. Artikkel i Tungt.no av 31. august 2020.

Saugstad, F. (2020b). Hydrogendrevne maskiner fra 2023. Artikkel i Tungt.no av 11. mars 2020.

Standard Norge (2020). Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser - på tide å sette standarden. Internettartikkel av 2. november 2020.  

Statens vegvesen (2025). Handlingsplan for direkte klimagassutslipp fra utbyggingsprosjekter; 55% reduksjon 2020-2030. Korrigert versjon av 28. april 2025.

Statistisk sentralbyrå (SSB) (2020b). Utslipp til luft. 4. november 2020. Tabell: Forsurende gasser og ozonforløpere, etter utslippskilde.

Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Klimagasser fra norsk økonomisk aktivitet, etter næring, komponent. Statistikkbanken, tabell 13932.

Transport & Environment (2024). Reducing emissions from non-road mobile machinery. Briefing, December 2024.

Wiik, M. K., Haukaas, N.-O., Ibsen, J. I., Lekanger, R., Thomassen, R., Sellier, D., Schei, O. O. og Suul. J. (2020). Nullutslippsgravemaskin. Læringsutbytte av elektrifisering av anleggsmaskiner. Sintef Fag 67.

Wiik, M. K., Fjellheim, K., Sandberg, E., Thorne, R., Pinchasik, D. R., Sundvor, I., Bjelle, E. L. og Gjersvik, R. (2022). Impact assessment of zero emission buildings processes in Oslo. Sintef Research 89E. Sintef og Oslo kommune.