Innholdx
heading-frise

Sykkelvei med turvei

Sykkelvei med turvei er etablert på deler av hovedsykkelnettet i Stavanger. Tilbudet er etablert i populære turområder, og er etablert for å skille gående og syklende gjennom grønnstruktur og turområder. Tiltaket er etablert ved viktige strekninger hvor hovednett for sykkel og hovednett for turvei sammenfaller.

Tiltaket gir et mindre veipreg i områder eller på strekninger med vegetasjon, som skog eller sjø, hvor det er ønske om å beholde vegetasjon og natur. Sykkelvei med turvei gir god fremkommelighet for syklister og gir god brukervennlighet for gående. For gående og for syklende gir sykkelvei med turvei, forutsigbarhet, fremkommelighet og sikkerhet for brukerne. Samtidig gir det god tilgjengelighet i grønne omgivelser, som er attraktive både for gående og syklende. Erfaringen tilsier at antallet syklende har økt på Gandsfjordruta fra 2500 syklister i uka - 4 500 syklister i uka etter ferdig tilrettelegging.

Sykkelvei med turvei på miljøkulvert over E39, Mosvannet - Vålandskogen. Foto: Monica J. Bikos

1 Problem og formål

Sykkelvei med turvei er etablert, da det ble oppfattet som et stort inngrep å etablere sykkelvei med fortau i grønne områder og i grønne korridorer i Stavanger. Anlegget er en sykkelvei, med en grønn rabatt mellom asfaltert vei og gruset turvei. Rabatten kan variere i bredde og kan inneholde vegetasjon. Det kan være beplantning av busker, planter eller gress.

Løsningen sykkelvei med turvei fjerner konflikten mellom gående og syklende.

Historisk har Stavanger kommune får tilbakemeldinger fra publikum om at turgåere opplever det som farlig når en syklist kommer syklende bakfra. Det kan også oppstå skumle situasjoner, hvor en gående eller en hund i bånd, kan komme i veien for en syklist. Dette løses ved å anlegge en rabatt og separere de to brukergruppene. 

Tiltaket har som mål å beholde verdifull vegetasjon og/eller erstatte vegetasjon, dersom tær, busker og gress blir fjernet. Det kan bety at det må anlegges noe flere svinger for å tilrettelegge vegetasjon eller terreng.

I Stavanger er det en intensjon om at brukerne skal kunne sykle hele året. Sykkelveien med asfalt kan driftes hele året og kan lettere holdes fri for is og snø på vinteren. Dette er vanskeligere med en gruset turvei. Det skjer at gående med barnevogn eller rullestolbrukere benytter den asfalterte turveien. Det skjer tidvis mer dersom det er snø og is, men så langt har ikke mengden reisene medført at dette er utfordrende på bruk. Det gir heller en fleksibilitet i bruken av anlegget.

 

2 Beskrivelse av tiltaket

Prinsipielt er sykkelvei med turvei etablert med en asfaltert sykkelvei, en rabatt med vegetasjon og en gruset turvei. Dette er etablert med variasjoner i Stavanger.

  1. Tiltaket er etablert med en asfaltert sykkelvei med gruset veiskulder på Gandsfjordruta og gjennom Vålandsskogen, slik at overvann renner ut og dreneres i grus
  2. På Kulverten ved Mosvannet er det etablert sykkelvei med kantstein.

Sykkelveien er etablert i hht. Kapittel 4.1 Løsninger for gående og syklende i Veinormalen N100.

Turveien er etablert med grus.

Figuren viser et utsnitt fra gatenormen for Stavanger. Figuren viser et gateutsnitt der veibredde er inkludert.

Figur 1: Gatenorm for Stavanger, 2.11 Gang- og sykkelanlegg/sykkelvei med fortau. Kilde: Gatenorm for Stavanger | Stavanger kommune

Sykkelvei med turvei er et anlegg der sykkelvei og turvei separeres med en grønn rabatt. Sykkelveien har i Stavanger blitt etablert med 3 meters bredde. Bredden på turveien er i hovedsak 3 meter, men kan variere.

Rabatten har variert fra en meter til 10 meter og avhenger av hva som er av tilgjengelig areal, terreng og vegetasjon i områdene. I noen tilfeller, som på Gandsfjordruta i Stavanger – som noen betegner som den vakreste sykkelruta i Stavanger, så er turveien beholdt gruset, mens sykkelveien har fått ny trasé parallelt og med asfaltert dekke.

Fotoet viser to syklister som sykler på en sykkelvei gjennom en skog.

Syklende på sykkelvei med turvei gjennom Vålandsskogen. Foto: Stavanger kommune

3 Supplerende tiltak

Gandsfjordruta

I Stavanger etableres sykkelvei med turvei på steder som har definert hovedsykkelnett. Det er gjort for å for å få sammenhengende rute, med sykkelvennlig dekke. På Gandsfjordruta er det, på strekninger der det ikke var mulig å separere brukerne med en barriere, lagt et dekke med bitumen og gul stein for å skape et mindre hardt uttrykk enn det svart asfalt gir.

Fotoet viser en syklist på en sykkelvei langs sjøen. Kant i kant med sykkelveien er det en gruslagt gangvei.

Gruset turvei med sykkelvei lagt med gul stein på Gandsfjordruta. Foto: Stavanger kommune

Miljøkulvert ved Mosvannet

På miljøkulverten ved Mosvannet er det etablert storgatestein i krysningspunkter for å gjøre gående og syklende oppmerksom på at her møtes de ulike brukergruppene. Dette fysiske tiltaket demper farten på syklende og gjør både gående og syklende oppmerksomme på krysset.

Fotoet viser et veikryss som er steinsatt.

Kryssutforming med steinsetting, Miljøkulvert Mosvannet - E39

Det er også gjort tiltak langs en tilstøtende sykkelvei for å minske mengden overvann som renner ut i krysset. Det er etablert kummer i grøfta som tar unna største delen av overvann, samt at det ble lagt pukk for bedre drenering. Effekten er at det ble mindre sand, grus og jord som havnet ut på sykkelveien. Om vinteren er det mindre isdannelse på sykkelveien på grunn av bedre overvannshåndtering.

Figuren viser to fotoer av en sykkelvei med turvei, som har overvannshåndtering på den ene siden. Figuren viser to fotoer av en sykkelvei med turvei, som har overvannshåndtering på den ene siden.

Overvannshåndtering ved sykkelvei med turvei på miljøkulvert over E39, Mosvannet - Vålandskogen.  Foto: Stavanger kommune

På hovedsykkelruten Sørmarkaruta ved miljøkulverten på Våland, er det også utbedret kryss med tanke på sikkerhet. Først er sykkelveien som kommer ned fra Våland flyttet, slik at sikt blir bedre. Det er i arealet opparbeidet bed med planter. Stein og planter tar imot overvann og drenerer. Det blir visuelt fint, og det blir sikrere for både gående og syklende. Det er kombinert kunnskap fra landskapsarkitekter, veiplanleggere og sykkelplanlegger for å etablere denne løsningen.

fotoet viser en ny-asfaltert sykkelvei, med en grusbelagt tursti på siden.

Trafikksikkerhetstiltak ved sykkelvei med turvei på miljøkulvert over E39, Mosvannet - Vålandskogen. Foto: Stavanger kommune

4 Hvor er tiltaket egnet

Tiltaket Sykkelvei med turvei er egnet gjennom grønne områder, parker, naturområder eller friområder. Det kan brukes der det er mange gående og mange syklende. Stavanger kommune har brukt det i områder hvor hovedsykkelruten går gjennom områder med vegetasjon og natur. Det er potensial for å tilrettelegge for sykling som gir en tryggere og triveligere opplevelse gjennom parker og friområdet i byen.

5 Faktisk bruk av tiltaket - Eksempler

I Stavanger er det bygget sykkelvei med turvei på Gandsfjordruta - hovedsykkelruta som går langs Gandsfjorden.

Det er også bygget på Miljøkulverten ved Mosvannet, som binder sammen Vålandsskogen med friområdet og turområdet rundt Mosvannet. Dette ligger svært sentrumsnært og er mye brukt av gående og syklende. Video fra sykkelvei med turvei finner du her.

6 Miljø- og klimavirkninger

Det er ikke lett å si noe generelt om miljø - og klimaeffekten av etableringen av sykkelvei, da dette henger sammen med så utrolig mange variabler. Hvor er veien, hvilket transportmiddel bruke de nye syklistene tidligere (elbil/buss, bi), hvordan er parkeringsmulighetene ved destinasjonen, alder, helse, mm.

For det konkrete prosjektet langs Gandsfjorden så har vi tall på utvikling av sykkeltrafikk. Her viser faste tellinger en økning i antallet syklende fra 2500 syklister i uka, til 4 500 syklister i uka etter ferdig tilrettelegging.

Det er ikke utført noen beskrivelser av tiltakets miljøberegninger, men Miljøkulverten ved Mosvannet er jo etablert av en grunn. Det er nettopp for å etablere et større sammenhengende grønt område mellom Mosvannet og Vålandsskogen. Prosjektet har økt tilgjengeligheten for gående og syklende gjennom området, og tur- og naturområdene har blitt større. Miljøkulverten gir også dyr et større sammenhengende område å ferdes på og dyrene har ingen bilvei som barrierer lenger. Når man står på kulverten i dag, så hører man lyden fra E39 og biltrafikk, men området oppleves grønt og sikkert fordi det ikke er noen biler her.   

7 Andre virkninger

Den største effekten av tilretteleggingen av sykkelvei med turvei er at det er en sammenhengende rute og at brukerne, og gående og syklende er separert. Separering medfører bedre trafikksikkerhet, forutsigbarhet og bedre fremkommelighet for gående og syklende.

Gående opplever mindre forstyrrelser og usikkerhet i at det kommer syklister bak eller mot dem, og gående opplever bedre sikkerhet og forutsigbarhet. Konflikter mellom gående og syklende fjernes derfor med denne separeringen av areal.

Dutsch Cycling Embassy skriver at Cycling is beneficary to the society (Dutch-Cycling-Vision-2023.pdf (dutchcycling.nl)). Altså at sykling er en bidragsfaktor til samfunnet. Videre gir de en beregning av at en kilometer syklet gir samfunnet en økonomisk gevinst på 0,68 Euro.

«A kilometre covered by bike yields a social benefit of 0.68 euro, whereas cars and buses cost society 0.37 and 0.29 euros per kilometre travelled, respectively". (2023: DCE – Dutch Cycling Vision)

8 Kostnader

Sykkelvei med turvei har prinsipielt en enklere byggkonstruksjon enn en sykkelvei med fortau. Sykkelveien bygges for eksempel med en gruset skulder for vannavrenning, som er et enklere tiltak enn kanstein osv. Bygging av et anlegg varierer stort fordi det er lokale variasjoner og forskjellig grunn som veiene bygges på. Det er derfor vanskelig å gi et nøyaktig bilde av om sykkelvei med turvei er et rimeligere byggverk. Likevel er erfaringen fra Stavanger at dette har vært et mindre kostnadskrevende tiltak. En av grunnene til at Stavanger kommune har kunnet etablere sykkelvei med turvei, er fordi Stavanger kommune er eier av arealet. Kommunen har i lang tid hatt som mål å etablere strategiske grønne korridorer i kommunen. Dette har sykkeltilretteleggingen også fått gevinst av.

9 Formelt ansvar

Løsningen kan etableres av kommuner og fylkeskommuner. Det er nødvendig å regulere løsningen for å bygge. Ellers må byggesaksprosesser følges og andre regelverk som slår inn når man bygger vei.

10 Utfordringer og muligheter

Tiltaket er gjennomførbart i Norge. Det krever at tiltakshaver følger lover og retningslinjer for byggverk.

11 Referanser

Dutch cycling embassy (2023). ThinkBig- ThinkBike. Dutch cycling vision. Dutch-Cycling-Vision-2023.pdf (dutchcycling.nl)

Stavanger kommune (2023). Gatenorm for Stavanger, Gatenorm for Stavanger | Stavanger kommune

Stavanger kommune, informasjon om gul stein lagt på sykkelvei med turvei, Gandsfjordruta, 2023