Tiltak for økt sykling til jobb

Forfatter

2025:

Hanna Borge, Bymiljøetaten Oslo kommune

1.  Problem og formål

Nasjonal Transportplan (2025 - 2036) har som mål at sykkelandelen i Norge skal øke til åtte prosent og at sykkelandelen i de største byområdene skal øke til 20 prosent. Samtidig har de fire store byene mål om nullvekst i personbiltransport, der all vekst i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Mange bilreiser i storbyene er korte, særlig i Oslo, så potensialet for å overføre dem til sykkel stort (Norconsult, 2025).

Arbeidsreiser utgjør en stor andel av folks reiser og kombineres ofte med andre reiseformål, som handling eller henting og levering av barn (Norconsult, 2025). Hvordan vi pendler har derfor stor betydning for reisemiddelandelen totalt sett, og tiltak på arbeidsplassen kan være et viktig bidrag for å nå de nasjonale målene.

Ifølge en holdningsundersøkelse i Oslo (Opinion, 2024) oppgir 52 prosent at de ville syklet mer hvis det var tilrettelagt for sykkel på jobben. I dag er det ofte bedre tilrettelagt for å kjøre bil til jobb enn å sykle, og mange virksomheter mangler f.eks. god og trygg sykkelparkering for sine ansatte. Samtidig er fysisk tilrettelegging alene ikke nok til å få flere til å velge sykkelen. For å oppnå endring kreves et bredt virkemiddelbruk.

Oslo kommune har gjennomført en pilot for å lære mer om hvordan man best kan jobbe for å øke sykkelandelen på arbeidsreiser. Piloten bidro med nyttig kunnskap om hvilke virkemidler som har størst effekt og hvordan gi effektiv veiledning til virksomheter, samt gi kunnskap om hva som skal til for å endre adferd. For å få innsikt i dette ble ulike tiltak testet hos fire virksomheter, samtidig som det ble hentet erfaringer fra studier og sammenlignbare ordninger.

2. Beskrivelse av tiltaket

Skal man lykkes med å få flere til å sykle til jobb kan det være avgjørende å få på plass attraktive tilbud og iverksette tiltak på arbeidsplassen. Reisen til jobb er for de fleste en innarbeidet vane, snarere enn et bevisst valg man tar hver dag. For å bryte denne vanen trengs en kombinasjon av tiltak (Anable, et al., 2006). For at folk faktisk skal velge annerledes, må det oppleves enkelt, attraktivt, sosialt og skje på riktig tidspunkt (Service, et al., 2015). Tiltakene må også sikre at de ansatte har både evne, mulighet og motivasjon til å endre vane (Social Change UK, 2019).

Piloten omfattet et bredt spenn av tiltak, som krevde ulik grad av tid, penger og innsats. Enkelte tiltak gav større effekt enn andre, men mindre tiltak som konkurranser, plakater og arrangementer, kan også gi godt utbytte for relativt liten innsats. Det er viktig å beregne god tid, å ha god dialog med de ansatte, å gjennomføre flere tiltak over tid og kommunisere tiltakene godt.

Sykkelveileder for arbeidsplasser - fra plan til tiltak

Virksomhetene i piloten trakk frem at veiledning var svært nyttig for å kunne innføre tiltakene. Derfor utviklet Oslo kommune en veileder som går igjennom prosessen steg for steg, fra planlegging, til tilrettelegging og gjennomføring. Den inkluderer en oversikt en rekke store og små tiltak, samt bedriftscaser, barrierer og løsninger, og utkast til interne avtaler og retningslinjer og reisevaneundersøkelse til de ansatte. Sykkelveileder arbeidsplasser.pdf/Sats på sykkel – en veileder for arbeidsplasser – Klimaetaten

Under følger en beskrivelse av de viktigste tiltakene i veilederen.

Sykkelparkering

God sykkelparkering er avgjørende for at flere skal sykle, særlig grunnet det økende antallet elsykler og lastesykler. For at sykkelparkeringen skal være god nok, må følgende tas i betraktning:

• Plassering: Nær inngang, unngå omveier, gjerne under tak.
• Utforming: Stativer må gi støtte og mulighet for å låse både ramme og hjul.
• Kapasitet: Bygg sykkelparkering for at flere skal kunne sykle, ikke bare for de som allerede sykler i dag.
• Trygghet: Tilby mulighet for å låse sykkelen inne. Sykkelparkering ute bør være synlig og opplyst.

Les mer om viktigheten av trygg sykkelparkering:

• Kunnskapsgrunnlag om sykkelparkering i Oslo
•  Sykkelparkering – Tiltakskatalog for transport og miljø

Tilgang til sykler

Det er et stort potensial i elsykkel på arbeidsreiser. Den kan bidra til å senke barrierer knyttet til tid, avstand, komfort og dagsform, og er spesielt relevant på reiser opp til 10 kilometer. Studier viser at de som har elsykkel sykler oftere og lenger enn de med vanlig sykkel, og de sykler i større grad hele året. Elsykkelen har derfor et stort potensial for å erstatte bilreiser (Tronstad & Busengdal, 2021) (Elektriske sykler og lastesykler til persontransport – Tiltakskatalog for transport og miljø). Samtidig kan elsykkel være en dyr enkeltinvestering, og kostnaden kan være en barriere for mange. Det er flere tiltak som kan gjøre for å øke tilgangen til sykler.

Leasing:

Leasing av elsykkel via lønnsslipp kan senke terskelen for å kjøpe egen sykkel. Med leasing trekker arbeidsgiver et beløp i måneden fra lønna, med mulighet for å kjøpe ut sykkelen etter tre år. En slik ordning tilbys i flere kommuner og virksomheter, og er veldig populært. Leasing av elsykkel bidrar også til at flere lar bilen stå, hele året (NRK, 2024). Leasing via lønnsslipp kan ta tid å få på plass, men når det er etablert, er det relativt enkelt å følge opp.  

Utlån av elsykler:

Et tilbud om lån av elsykkel via arbeidsplassen kan gjøre det enklere for ansatte å prøve elsykkel før de eventuelt bestemmer seg for å kjøpe egen. Studier viser at mange som tester elsykler over en periode, ønsker å kjøpe en selv (Tronstad & Busengdal, 2021). Får man mulighet til å teste over flere uker har det enda større effekt. (Fyhri, 2014) (Utlånsordninger for elsykkel – Tiltakskatalog for transport og miljø). Blant ansatte pilotbedriftene viste det seg at gratis utlån av elsykkel i én måned ble vurdert som det mest effektive enkelttiltaket.

Bedriftssykler:

Bedriftssykler er et godt alternativ til bil for en del reiser i arbeidstiden, eller for ansatte som ønsker å teste elsykkel som alternativ til bil. Et slikt tilbud kan redusere behovet for å ta egen bil til jobb, forutsatt at det er enkelt system for å låne syklene, syklene er lett tilgjengelig og at tilbudet er forutsigbart. Elektriske lastesykler kan også bidra med å frakte både varer, verktøy og annet utstyr (Elektriske lastesykler - for kommersiell bruk – Tiltakskatalog for transport og miljø). Syklene må være ferdig oppladet når de skal brukes, være i god stand og utstyrt for helårsbruk, inkludert piggdekk om vinteren. Det bør helst kjøpes inn mer enn én sykkel, slik at kollegaer har mulighet til å sykle sammen på tjenestereiser.

Sykkelservice 

Fasiliteter på jobb 

Forutsigbarhet er viktig for at sykkel skal oppleves som et attraktivt transportmiddel til jobb. Selv små hindringer, som et flatt dekk, kan være nok til at noen velger bort sykkelen. Det bør tilbys utstyr for enkel sykkelservice på arbeidsplassen for å gjøre det lettere å sykle hele året. Et slikt tilbud bør f.eks. inkludere ståpumpe, sykkelolje og lappesett med dekkspaker. Serviceutstyr er også nyttig for vedlikehold av bedriftssykler. 

Mobilt sykkelverksted  

Mobilt sykkelverksted er et tilbud der sykkelmekanikere kommer til arbeidsplassen for å utføre sykkelservice på de ansattes sykler. Dette kan senke terskelen for å sykle, og øke bevisstheten om sykling på arbeidsplassen. For å motivere til vintersykling kan det gjennomføres to servicer i året; i april med fokus på å gjøre sykkelen klar til våren og i oktober med mulighet for å skifte til piggdekk.

Motivasjonstiltak 

Konkurranser  

Aktivitetskonkurranser i regi av arbeidsplassen er et lavterskeltiltak for å motivere og engasjere til sykling. Slike konkurranser er enkle å organisere, og kan være et effektivt virkemiddel for å stimulere flere til å velge sykkelen. Det kan være lurt å legge opp konkurransen slik at den oppleves som motiverende også for de som ikke har mulighet til å sykle hver dag.

Sosiale sykkelaktiviteter 

Sosiale sykkelaktiviteter på arbeidsplassen kan være et effektivt virkemiddel for å inspirere flere ansatte til å sykle. Når kolleger sykler sammen, senkes terskelen for nybegynnere, som kan få støtte og motivasjon fra mer erfarne syklister. Slike aktiviteter kan også styrke samholdet internt og bidra til økt trivsel på arbeidsplassen. I tillegg skaper de en positiv sykkelkultur, der sykling ikke bare handler om transport, men også om sosiale opplevelser.

Materiell  

Motivasjonsmateriell er et fint tilskudd til en helhetlig innsats for å fremme sykling til jobb. Dette kan inkludere inspirerende plakater, e-poster, innlegg på interne plattformer og korte videoer. Slike virkemidler bidrar ikke bare til å motivere og skape engasjement, men kan også formidle praktisk informasjon om f.eks. sykkelruter og trafikkregler.

Insentivordninger 

Økonomiske insentiver  

Økonomisk godtgjørelse for sykling, enten i arbeidstiden eller til og fra arbeidsplassen, kan motivere flere til å velge sykkelen. Støtte til arbeidsreiser til og fra jobb kan f.eks. løses ved at man gir en gitt sum for å ikke velge bilen et gitt antall dager, eller at man gir støtte til utgifter knyttet til sykkel. En slik ordning kan fungere som en konkret belønning for ansatte som pendler med sykkel, og signaliserer samtidig at arbeidsgiver verdsetter bærekraftige transportvalg.

Sykling som del av arbeidstiden 

Tidsbruk er en viktig faktor når ansatte skal velge transportmiddel til jobb, og mange velger bort sykling fordi det er eller oppleves som mer tidkrevende enn bil eller kollektivtransport. En mulig løsning er å la ansatte registrere deler av sykkelturen som arbeidstid. Virksomheter som tilbyr trening i arbeidstiden, kan f.eks. la ansatte registrere deler av sykkelturen til jobb som «trening».  Dette kan senke terskelen for å velge sykkel og bidra til at flere ser det som et reelt alternativ i hverdagen.

Andre fasiliteter 

Garderober og dusj  

Gode dusj- og garderobefasiliteter er viktig for ansatte som ønsker å kombinere arbeidsreisen med trening. Tørkeskap er et veldig nyttig tilbud for alle som reiser aktivt til jobb i all slags vær.  

Lading av elsykkel 

Ettersom stadig flere benytter elsykkel til jobb, kan det være fornuftig å tilby lademuligheter på arbeidsplassen. Dette er særlig relevant hvis virksomheten har bedriftssykler. Selv om brann i elsykkelbatterier skjer svært sjeldent, bør det legges til rette for trygge og egnede ladeplasser. 

Sykkelkultur på arbeidsplassen

Mennesker er sosiale vesener og blir sterkt påvirket av hva de rundt oss gjør og sier. Dette kom også tydelig frem i piloten, der inspirasjon fra ledelse og kollegaer ble trukket frem som en av de viktigste motivasjonsfaktorene for å sykle mer. Når ledere eller kollegaer man identifiserer seg med sykler, signaliserer det at sykling er akseptert og verdsatt - og det blir mer naturlig å gjøre det samme. Flere av tiltakene i piloten hadde en sterk sosial dimensjon, som konkurranser og arrangementer. Andre tiltak hadde en tydelig ambassadøreffekt: Ansatte som fikk låne elsykkel i en måned delte i stor grad erfaringene sine med sine kolleger, og flere opplyste om at dette hadde inspirert andre til å begynne å sykle.

Personlig transportplanlegging  

Personlig reiseplanlegging handler om å gi skreddersydd informasjon og støtte, og hjelp til frivillig endring av reisevalg, til enkeltpersoner og spesifikke målgrupper. Les mer om tiltaket her: Personlig transportplanlegging og kampanjer – Tiltakskatalog for transport og miljø

3. Supplerende tiltak

Tiltak på arbeidsplassen er ikke nok for å nå mål om økt sykkelandel lokal og nasjonalt. Det er viktig at infrastrukturen er på plass, og at det finnes en trygg rute å sykle på vei til jobb (Bymiljøetaten, 2023). Arbeidet med å bygge sammenhengende og gode sykkeltraseer som driftes hele året er derfor veldig viktig, særlig i storbyområdene (Ernst & Young , 2024).

Sykkelparkering på arbeidsplassen er viktig, men det hjelper lite om det ikke finnes sykkelparkering hjemme. Støtteordninger til borettslag og sameier kan bidra til å gjøre dette enklere (Norconsult, 2024). Samtidig må det finnes sykkelparkering på offentlige arealer, slik at man også kan parkere på andre delreiser.

4. Hvor er tiltaket egnet

Tiltakene er egnet både i private, kommunale og statlige virksomheter, og kan tilpasses arbeidsplasser av ulik størrelse. De er særlig relevante der de fleste ansatte har under to mil reisevei til jobb, og effekten er størst på arbeidsplasser hvor en andel av de ansatte i dag kjører bil.

5. Faktisk bruk av tiltaket - Eksempler

Denne artikkelen bygger på erfaringer med tiltak testet ut i fire pilotvirksomheter, tilpasset hver enkelt virksomhet. Etter at tiltakene ble innført, viste undersøkelser at 20 prosent syklet mer, 22 prosent endret transportmiddel, og 11 prosent hadde byttet eller vurderte å bytte fra bil til sykkel. Både ledelse og ansatte rapporterte økt oppmerksomhet rundt sykling og at flere valgte sykkelen i pilotperioden. For å undersøke langtidseffektene av tiltakene ble det gjennomført en tredje undersøkelse i to av virksomhetene ett år senere. I den ene virksomheten var sykling fortsatt et tydelig satsingsområde, med tiltak som subsidiert leasing av elsykler, bedre sykkelparkering, sykkelservice og tilgang på bedriftssykler. Her var det en tydelig økning i sykling, både blant nye syklister og blant dem som allerede syklet. Ledelse og kollegaer ble nevnt som viktige motivasjonsfaktorer, og leasingordningen ble særlig fremhevet. Funnene understøtter erfaringene fra piloten: En engasjert ledelse er avgjørende, det bør innføres flere tiltak samtidig, og tiltakene må opprettholdes over tid for å gi varig effekt.

Flere av tiltakene som ble testet i piloten, benyttes allerede i varierende grad i andre norske virksomheter. I noen regioner finnes det en mobilitetsordning som har satt noen av tiltakene i system.

HjemJobbHjem er en mobilitetsordning for bedrifter som, i tillegg til rabatt på kollektivbilletter, tilbyr tjenester som skal gjøre det enklere å velge sykkel til jobb; rabatt på bysykkel, utlån av elsykler, leasing av elsykler, sykkelservice og lignende. Ordningen ble utviklet av mobilitetsselskapet Kolumbus på Nord-Jæren, med mål om å redusere personbiltrafikken i byområdene. Se tiltaket HJEM-JOBB-HJEM - Mobilitetsplanlegging for bedrifter

Også Syklistforeningen hjelper arbeidsplasser med å tilrettelegge for sykkel, gjennom ordningen Sykkelvennlig arbeidsplass. Her kartlegger og anbefaler de mange av de samme tiltakene.

Andre kampanjer for å begrense bilbruk på arbeidsreisen omtales her: Kampanjer for å begrense bilbruk – Tiltakskatalog for transport og miljø

6. Miljø- og klimavirkninger

Transport står for størsteparten av klimagassutslippene i storbyene. Bilkjøring gir kostnader knyttet til både forurensning, kø, støy og trafikkulykker. Ved å oppmuntre til sykling, kan virksomheten bidra til å både redusere klimagassutslipp og bedre den lokale luftkvaliteten.

Tall fra den nasjonale reisevaneundersøkelse fra 2022/2023 viser 37 prosent av bilreisene til befolkningen i Oslo er reiser som, gitt noen forutsetninger (Norconsult, 2025), kan overføres til elsykkel. Omtrent en tredel av potensialet ligger i arbeidsreisene (Norconsult, 2025).  

7. Andre virkninger

Helsegevinst

De positive gevinstene ved å få flere til å gå og sykle er store, særlig i et folkehelseperspektiv. Størsteparten av de samfunnsøkonomiske nyttevirkningene ved sykkel er helsegevinster (Transportøkonomisk institutt, 2016) Helsekalkulator: Beregne helseeffektene når flere går, sykler og reiser kollektivt – Tiltakskatalog for transport og miljø. Ernst & Young beregnet at Oslos sykkelstrategi -- som inkluderer et bredt spekter av tiltak fra utbygging og drift av sykkelveinettet, til kampanjer og insentiver -- med en samlet positiv verdi på 3,9 milliarder kroner, der helsegevinster, utrygghetskostnader og ulykkeskostnader er de viktigste prissatte virkningene. (Ernst & Young , 2024).

At flere velger å sykle er bra for samfunnet, men det er også nyttig for den enkelte:

Mental helse: Studier viser at de som sykler til jobb er mer produktive og i bedre humør på jobb enn andre reisende (Fyhri, et al., 2021). Sykling har flere dokumenterte effekter på psykisk helse (Avila-Palencia, et al., 2017 Ma, et al., 2021), og kan bidra til å motvirke depresjon og angst (Berrie, 2024).

Fysisk helse: Studier viser at de å sykle til jobb reduserer risiko for livsstilssykdommer. Hos voksne er det funnet at sykling til og fra arbeid er assosiert med ca. 30 prosent lavere risiko for tidlig død hos både menn og kvinner (Tjelta, et al., 2010). 

At flere sykler til jobb er også positivt for arbeidsgiveren: Studier viser at ansatte som sykler til jobb reduserer sykefraværet, særlig når det kommer til langtidssykemeldinger (Hendriksen, et al., 2010; Kalliolahti, et al., 2024;  Mytton, et al., 2016).

8. Kostnader

Å tilrettelegge for sykkel på arbeidsplassen innebærer noen kostnader for virksomheten, herunder kostnader knyttet til innkjøp av sykler og utstyr, vedlikehold, og forsikring, samt potensielt større utgifter knyttet til trygg sykkelparkering, og garderober og dusjfasiliteter. 

Å legge til rette for at ansatte kan sykle til jobb kan imidlertid være økonomisk gunstig for arbeidsgivere på sikt. Eksempelvis kan det redusere behov for leie av areal for bilparkeringsplasser.  Videre viser studier at sykefraværet kan reduseres ved at flere reiser aktivt til jobb.

9. Formelt ansvar

Selv om den enkelte arbeidstaker har ansvar for sin egen reise til jobb, har arbeidsplassens tilrettelegging stor betydning. Arbeidsgivere har mye å hente på at ansatte velger aktive arbeidsreiser, men for at dette skal bli et naturlig valg, må virksomhetene legge til rette for det - for eksempel ved å tilby trygg sykkelparkering og ulike insentiver. Det offentlige kan støtte opp under virksomheters tiltak for aktiv og bærekraftig pendling, blant annet gjennom offentlige tilskuddsordninger. I tillegg har kommunen et særlig ansvar for å «feie for egen dør» ved å sikre gode løsninger for sine egne virksomheter, og gjøre det enklere for ansatte i kommunen å velge sykkel.

Nasjonale myndigheter har også et ansvar, da bestemmelser om fordelsbeskatning i nasjonalt regelverk kan påvirke hvilke transportformer som prioriteres på arbeidsplasser.

10. Utfordringer og muligheter

Som diskutert ovenfor kan tiltak rettet mot økt bruk av sykkel til pendling gi stor gevinst, både for den enkelte ansatte, arbeidsgiveren og samfunnet som helhet. Aktiv transport styrker både psykisk og fysisk helse, og kan dermed redusert sykefravær. En tiltakspakke rettet mot sykling kan også bidra positivt til trivsel og signalisere at arbeidsgiver bryr seg om både klimaspørsmål og de ansattes helse. Da arbeidsreiser utgjør en stor del av reisene i byer, kan arbeidsgiveres innsats bidra til å utgjøre en forskjell også på samfunnsnivå.

Reisevaner er vanskelig å endre, men arbeidsplassen er et godt sted å starte. Et «sykkelløft» på arbeidsplassen, med f.eks. tilgang til elsykler, konkurranser, sykkelservice og bedre fasiliteter, senker ikke bare terskelen for å velge sykkelen, men bidrar også til at de ansatte tenker gjennom reisevanene sine og er mer bevisst valgene de tar.

Mange virksomheter mangler kunnskap, kapasitet og økonomiske ressurser til å til rette for sykkel på arbeidsplassen. Selv om virksomheter kan ha mye økonomisk å tjene på at flere sykler til jobb, er det ikke alle arbeidsplasser som har penger å sette av til store utgifter utover vanlig drift. Gode støtte- og tilskuddordninger kan gjøre det enklere å legge til rette for aktive reiser til jobb, både for offentlige og private virksomheter.

Det er imidlertid ikke bare arbeidsgivere som kan gjøre det enklere å velge aktive og miljøvennlige arbeidsreiser. Dagens skatte- og avgiftssystem favoriserer bruk av bil framfor mer miljøvennlige transportmidler, som kollektivtransport, gange og sykkel. Hvis sykkel og annen miljøvennlig transport i større grad skal ta over for personbil på arbeidsreiser, bør det gjøres nasjonale grep som gjør det mer gunstig å benytte sykkel fremfor bil til jobb (Loftsgarden, et al., 2011).

Elsykkel kan være en god erstatning for bil, men det oppleves for mange som dyrt. Å fjerne moms på elsykkel kan senke terskelen for kjøp. Særlig kan dette være et viktig tiltak for lastesykler, som kan gjøre det enklere å kombinere arbeidsreiser med følgereiser/omsorgsreiser med barn.

For at flere skal kunne sykle til jobb, må det oppleves trygt å sykle og parkere sykkelen. Kommunene må derfor se det større bildet med tanke på arbeidsreisen. Både sykkelparkering hjemme og på jobb og en trygg sykkelrute til arbeidsplassen må være på plass.

Videre kan det være krevende for virksomheter å opprettholde tiltak og fokus på sykling over tid, særlig hvis forankringen i ledelsen ikke er god nok. Hvis en sykkelsatsing er avhengig av enkeltpersoners engasjement, blir den særlig sårbar ved utskiftninger i ledelse eller dedikerte ansatte. I evalueringen av piloten ble det samlet inn data både mens virksomhetene gjennomførte tiltakene og etter at piloten var avsluttet. Erfaringene viste at virksomheter som ikke videreførte satsingen etter piloten, heller ikke opplevde noen videre økning i sykling. Derimot hadde virksomheten som holdt trykket oppe en tydelig vekst. Dette understreker at vedvarende innsats er avgjørende for å oppnå varig effekt.

11 Referanser

Anable, J., Lane, B. & Kelay, T., 2006. An evidence base review of public attitudes to climate change and transport behaviour, (PDF) An evidence base review of public attitudes to climate change and transport behaviour: final report.

Avila-Palencia, I. et al., 2017. The relationship between bicycle commuting and perceived stress: a cross-sectional study, doi.org/10.1136/bmjopen-2016-013542.

Bymiljøetaten, 2023. Effekten av fysisk tilrettelegging, Effekten av fysisk sykkeltilrettelegging (2022).pdf.

Ernst & Young , 2024. Evaluerig av Oslo kommunes sykkelstrategi 2015-2025, Sluttrapport evaluering av Oslo kommunes sykkelstrategi.

Fyhri, A., 2014. Elsykkel – hvem vil kjøpe dem, og hvilken effekt har de?, Elsykler - hvem kjøper dem, og hvilken effekt har de?.

Fyhri, A., Ciccone, A., Karlsen, K. & Papaix, C., 2021. Hvordan påvirker aktiv transport, reiseopplevelse, humør og produktivitet?, PUSH & SHOW Monetary incentives for cycling: Results from a field experiment using mobile sensing technology.

Hendriksen, I. J. M., Simons, M. F., Garre, G. & Hildebrandt, V. H., 2010. The association between commuter cycling and sickness absence, doi.org/10.1016/j.ypmed.2010.05.007.

Kalliolahti, E. et al., 2024. Associations Between Active Commuting andSickness Absence in Finnish Public Sector Cohort of28 485 Employees, doi.org/10.1111/sms.70001.

Laurie Berrie, Z. F. D. R. T. C. L. W. C. D., 2024. Does cycle commuting reduce the risk of mental ill-health? , doi.org/10.1093/ije/dyad153.

Loftsgarden, T., Aarhaug, J. & Usterud, H. J., 2011. Endringer i dagens skatte- og avgiftssystem som kan stimulere til miljøvennlig transport, Endringer i dagens skatte- og avgiftssystem som kan stimulere til miljøvennlig transport.

Ma, L., Ye, R. & Wang, H., 2021. Exploring the causal effects of bicycling for transportation on mental health, doi.org/10.1016/j.trd.2021.102773.

Mytton, O. T., Panter, J. & Ogilvie, D., 2016. Longitudinal associations of active commuting with wellbeing and sickness absence. Preventive Medicine 84: 19-26. doi.org/10.1016/j.ypmed.2015.12.010.

Norconsult på vegne av Bymiljøetaten i Oslo, 2024. Kunnskapsgrunnlag om sykkelparkering i Oslo, Strategi for sykkelparkering – kunnskapsgrunnlag.

Norconsult på vegne av Bymiljøetaten i Oslo, 2025. Reisevaneundersøkelse for Oslo, Nøkkelrapport for 2022-2023, Reisevaner i Oslo_rapport basert på den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2022 og 2023.pdf.

NRK, 2024. [Internett]
Available at: www.nrk.no/rogaland/mange-vil-lease-elsykkel-istedenfor-a-kjope-1.17090814 

Opinion, 2024. Holdningsundersøkelse om sykling i Oslo, Holdningsundersøkelse om sykling i Oslo 2024.pdf.

Service, O. et al., 2015. EAST Four simple ways to apply behavioural insights, BIT-Publication-EAST_FA_WEB.pdf.

Social Change UK, 2019. The COM-B Model of Behaviour, COM-B_and_changing_behaviour_.pdf.

Tjelta, L. I., Kvåle, O. H. & Dyrstad, S. M., 2010. Helseeffekter av sykling til og fra jobb. Tidsskrift for den norske legeforening, Helseeffekter av sykling til og fra jobb | Tidsskrift for Den norske legeforening.

Transportøkonomisk institutt, 2016. Sykkelkalkulatoren: Web-basert sykkelverktøy, www.toi.no/sykkelkalkulator/dokumentasjon.pdf.

Tronstad, H. & Busengdal, H., 2021. Elsyklisten, Elsyklisten-2021.pdf.