heading-frise

 
 
 

Vegprising/køprising har til nå redusert trafikkmengden med opp mot 15-20 prosent. Den avvisende effekten vil være avhengig av kostnaden ...

Endringer av kapasiteten i vegnettet har betydning både for framkommeligheten i nettet, for investorers interesse for utvikling av nye ...

Både nasjonalt og kommunalt er det et mål å tilrettelegge for økt sykkelbruk, men sykkelandelen er bare rundt 4,5% i Norge.

...

Fysisk tilrettelegging for fotgjengere i egen trase, langs gater og på tvers av gater forbedrer fotgjengernes sikkerhet, trygghet, ...

Hydrogen som energibærer for bruk i biler med brenselceller og elektrisk fremdrift er en teknologi som gir null utslipp av klimagassen ...

Trafikkstyring ved hjelp av ITS (Intelligente Transport Systemer) omfatter metoder til å omdirigere eller regulere eksisterende trafikk samt ...

Plan- og bygningsloven er det viktigste lovverket for å ivareta miljøhensyn og iverksetting av miljøtiltak ved planlegging i byer og ...

Fortetting er et viktig virkemiddel for å redusere biltrafikk og klimagassutslipp, og finnes som målsetting eller tiltak i mange ...

De fleste nye rutetilbudene er i første rekke tiltak som gir dagens trafikanter et bedre tilbud, eller som fører til bedre ressursutnyttelse. ...

Formålet med Shared space/sambruksareal er å forbedre samspillet mellom ulike brukergrupper i gater og byrom samt å forbedre bymiljøet. Tiltaket ...

Gangfelt forbedrer fotgjengernes fremkommelighet, tilgjengelighet og trygghetsfølelse. Sikkerheten kan også forbedres hvis gangfeltet ...

Mer samkjøring med bil er gunstig både for miljøet og klimaet. Flere personer i hver bil gjør at antallet biler på vegen kan reduseres. ...

Drift av kollektivtransport finansieres av inntekter fra trafikantene og kjøp av tjenester (tilskudd) fra det offentlige.Takster kan benyttes ...

Elektrifisering av bilparken er et effektivt grep for å begrense klima-utslipp fra vegtrafikken. Hvis 30% av nybilsalget blir elbiler kan ...

Sammen med et godt utbygget gang- og sykkelvegnett vil sykkelparkering kunne bidra til at flere sykler til og fra daglige gjøremål. Ved å få ...

Drift og vedlikehold av gangveger, fortauer og gangfelt er en forutsetning for at flere skal velge å gå på sine daglige reiser, og bør derfor ...

Miljøfartsgrense innebærer å redusere skiltet hastighet i en begrenset periode på en utvalgt veistrekning. Hensikten med miljøfartsgrense er å

Denne tiltaksbeskrivelsen dreier seg om kampanjer som har som formål å få flere trafikanter å velge bort bilen. Evalueringer viser at ...

Økt bruk av fartsgrense 30 km/t i byer og tettsteder kan ha positive miljøeffekter når det gjelder støy og vegstøv (særlig mht slitasje og ...

Statens vegvesen Region sør inngikk i 2005/2006 ”Sykkelbyavtale” med fem byer. Formålet var å bedre forholdene for syklister ...

Trafikkregler som gjelder gående har som primært siktemål å sikre fotgjengerne god trafikksikkerhet og god fremkommelighet i trafikksystemet. ...

Universell utforming er en strategi for å oppnå et inkluderende og tilgjengelig samfunn. Universell utforming baserer seg på syv prinsipper og

Redusert bruk av piggdekk vinterstid vil redusere slitasjen av vegdekker, og dermed redusere partikkelproduksjonen. Piggdekk sliter ...

Helseskadelige avgasser og klimagasser fra forbrenning av biodrivstoffer og fossile drivstoffer er som regel i samme ...

Trafikksanering omfatter en ”pakke” av tiltak der formålet er å fjerne gjennomgangstrafikk fra boliggater og sentrale bydeler. ...

Tiltaket er iverksatt på en rekke vegstrekninger nasjonalt og internasjonalt. Flere av de innførte tiltakene medførte en reduksjon i ...

Mange mennesker ønsker å reise mer miljøvennlig, men i praksis blir gamle vaner gjerne fulgt. Konkretisering av reiseplaner har som formål å ...