Regnbed for overvannshåndtering i gatemiljø
Regnbed er naturbaserte løsninger som kan håndtere økende mengder overvann som følge av klimaendringer og urbanisering. De består av vegetasjon og spesialtilpasset jord som både infiltrerer og renser vannet, og er særlig godt egnet i bymiljøer der tette flater dominerer. For at regnbed skal fungere over tid, er riktig jordsammensetning, plantevalg og utforming avgjørende, spesielt i gatemiljø hvor salt, sprut og slam kan skape store belastninger. Jorda må være grov nok til å sikre infiltrasjon og frostmotstand, men samtidig legge til rette for plantevekst. Vegetasjonen er helt sentral for infiltrasjon, rensing og visuell kvalitet, men plantevalg er krevende fordi artene må tåle både varierende fuktighet, forurensning, salt og sprut. Selv om det kan være krevende å etablere vellykkede regnbed i gatemiljø, gir de store muligheter for klimatilpasning, grønnere bymiljøer og mer robuste overvannssystemer.
Foto:Anita Tveiten
1 Problem og formål
Klimaendringer gir økt nedbør og hyppigere ekstremvær. Samtidig kan urbanisering føre til flere tette flater som hindrer naturlig infiltrasjon. Dette kan medføre overbelastning av avløpssystemet og øke risikoen for flom og vannskader. I Norge koster slike skader i dag mellom 1,6 og 3,6 milliarder kroner per år, og uten forebyggende tiltak er det forventet at skadekostnadene vil dobles de neste 40 årene (NOU 2015:16). I tillegg inneholder overvann i urbane områder betydelige mengder forurensning, og uten tiltak kan dette spres til grunnen eller til vann og vassdrag (Åstebøl & Dalen, 2020).
Ved å benytte naturbaserte løsninger lokalt nær kilden, kan kapasiteten til å håndtere flomtopper øke. Det finnes mange typer løsninger, hvorav regnbed blir stadig oftere brukt. Dette er plantefelt utformet som forsenkninger i terrenget slik at overvann samles og deretter infiltrerer i grunnen (figur 1). Regnbed har i tillegg en betydelig renseevne, der samspillet mellom jord, vegetasjon og mikroorganismer er viktig.
Fordi beplantningen i regnbed kan bidra til estetiske opplevelser, trivsel og mental avkobling, er tiltaket særlig egnet i byområder. Det kan også etableres i veg- og gateanlegg, men her blir de påvirket av sprut, slam og salt, noe som stiller særlige krav til utforming, jordegenskaper og vegetasjon (figur 2). Dette dokumentet gir en kort oversikt over dagens kunnskap om hva som skal til for å lykkes med regnbed i gatemiljø i vårt klima.
 |
 |
Figur 1: Regnbed er beplantede forsenkninger i terrenget som samler og infiltrerer overvann. Her fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen da regnbedene var nyanlagt (t.v.) og etter at vegetasjonen er etablert (t.h.). Foto: Kjell Wold (t.v.) og Anita Tveiten (t.h.).
 |
 |
Figur 2: Regnbed i gatemiljø blir blant annet utsatt for salt, sprut og slam, noe som gjør utforming og plantevalg særlig viktig, men også krevende. Foto: Trond K. Haraldsen.
2 Beskrivelse av tiltaket
Et regnbed består av vegetasjon, et jorddekke og drenerende jord (figur 3). Dersom det er tette masser i grunnen, anbefales en drensledning i bunnen. I gatemiljø har det dessuten vist seg at utformingen er avgjørende for at regnbedene skal fungere og tåle belastninger over tid.
Figur 3. Prinsippsnitt som viser anbefalt utforming og oppbygging av regnbed basert på resultater fra Laukli (2025a). Illustrasjon: Benedicte Nordhaug/Kirstine Laukli.
Jord og jorddekke
Sammensetningen av regnbedjorda er avgjørende for hvordan den fungerer. Mens grovt materiale gir bedre infiltrasjon og frostmotstand, gir finere masser bedre plantevekst og rensing. Fordi jorda i regnbed må være tilstrekkelig infiltrerende til å ta unna vann og samtidig være et godt vekstmedium, er balansen mellom grove og fine masser viktig. I tillegg vil organisk materiale bidra til å holde på vann og tilføre næring, noe som er viktig for plantevekst. Det anbefales at regnbedet bygges opp med to jordlag (figur 3), der teksturen er lik, men der det øvre laget inneholder organisk materiale.
Klimaforholdene på stedet bestemmer hva som er den beste jordsammensetningen i et regnbed. I områder med mye regn, må jorda være grovere og inneholde mindre organisk materiale enn der det regner lite. Men også temperaturforholdene er viktig fordi vannet endrer egenskaper (tetthet og viskositet) når det er kaldt og dermed beveger seg tregere gjennom jorda. Det betyr at regnbedjord i kalde klimaområder må være mer infiltrerende enn der temperaturene er høyere (Paus, 2016). For norske forhold anbefales kornfordeling som vist i figur 4, der det er tatt høyde for ulike nedbørsmengder. I nedbørrike områder som på Vestlandet, bør innholdet av organisk materiale i det øvre jordlaget ha en vektprosent på rundt 2, mens den på Østlandet bør være ca. 3.
For at vanntransporten skal fungere, er det viktig at kornfordelingen i jordlagene er lik. Hvis det øvre jordlaget er finere enn det nedre, vil vannet bli hengende i øvre del og gi oksygenmangel i våte perioder, samtidig som jorda blir tørkeutsatt når det regner lite. Den motsatte situasjonen, med tette masser i nedre sjikt, vil hindre at vannet ledes bort. Komprimering av både undergrunn og utlagt jord må derfor unngås. For mer informasjon om jord til regnbed, se Haraldsen et al. (2019) og Laukli (2025a).
Figur 4. Intervall for kornfordeling i mineraljorddelen av regnbedjord. I regnrike områder, som på Vestlandet, bør kornfordelingen ligge så nært den grovest anbefalte kornfordelingen som mulig (gul kurve). På Østlandet bør kornfordelingen ligge så nært den finest anbefalte kurven som mulig (blå kurve). Illustrasjon: Trond K. Haraldsen.
For å hindre etablering av ugras og holde på fuktighet, benyttes et jorddekke. Grov grus blir ofte anbefalt fordi det hindrer ugras mest effektivt, men i vegmiljø fungerer dette dårlig fordi det er stor tilførsel av fine partikler fra veien. Dette kan raskt tette hulrommene i grusen slik at ugras likevel spirer. I vegmiljø anbefales derfor parkavfallskompost klasse 0. Denne har mye kvistmateriale og vil dermed ligge mer stabilt enn finere kompost. Overflaten blir dessuten mindre utsatt for tilslamming. Komposten legges ut i et lag med en tykkelse på 5-6 cm.
Plantevalg
Plantevekst er avgjørende for å opprettholde infiltrasjonen i regnbed over tid fordi røtter og mikroorganismer skaper ganger som vannet kan infiltrere langs. Dette er særlig viktig i trafikkmiljø fordi tilførselen av støv fra asfalt- og dekkslitasje er stor. Over tid vil dette føre til at den opprinnelig infiltrerende jorda tetter seg dersom det ikke vokser planter der. Vegetasjonen har dermed ikke bare en økologisk, opplevelsesmessig og estetisk verdi, men er også viktig for å opprettholde funksjonen til regnbedet (Laukli, 2025a). Planter øker dessuten kapasiteten til å håndtere overvann fordi vann tas opp i planten og deretter fordamper. Dette opptaket bidrar samtidig til å redusere forurensninger i vannet, ettersom planter kan holde tilbake og omdanne flere typer stoffer.
Selv om riktig plantevalg er avgjørende for om et regnbed blir vellykket eller ikke, er kunnskapen om hvilke arter som fungerer i gatemiljø i vårt klima fortsatt sparsom. Fordi regnbedjord må infiltrere godt, holder den dårligere på vann og blir dermed fortere tørr enn vanlig vekstjord. Samtidig blir regnbedene eksponert for mye vann ved nedbør, og noen ganger kan dette bli stående i 1-2 døgn før det trekker unna. I hvilken grad en plante tåler de vekslende fuktighetsforholdene i et regnbed er avhengig av arten. Det finnes flere lister over egnede arter, men mange av disse er fra andre klimaområder og passer ikke nødvendigvis hos oss. I trafikkmiljø må plantene dessuten tåle salt, sprut og forurensninger. Det ble derfor etablert en studie av regnbedene i Bjørnstjerne Bjørnsons gate der overlevelsen og veksten til 33 staudearter ble registrert i 4 vekstsesonger. Ut fra resultatene ble det laget en oversikt over hvilke arter som kan anbefales og hvor i profilet de fungerte (tabell 1). For nærmere beskrivelse, se Laukli et al. (2022), Laukli et al. (2023) og Laukli (2025a).
Tabell 1. Anbefalt plassering av ulike arter/kultivarer i regnbedprofilet basert på undersøkelser i Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen.
| ART/KULTIVAR | MILJØ | |||
| GANG-VEG | BUNN | GATE | KOMMENTAR | |
| Amsonia orientalis (blåstjerne) | Ikke egnet | |||
| Amsonia tabernaemontana (blåstjerne) | X | X | X | |
| Aster incisus 'Madiva'(fjæraster) | Ikke egnet | |||
| Astilbe chinensis var. taquetii 'Purpurlanze' (Kinaspir) | Ikke egnet | |||
| Baptisia australis (blåfargeskolm) | X | X | X | Noe dødelighet i bunnen etter 4. vinter |
| Calamagrostis x acutiflora 'Overdam' (hagerørkvein) | X | X | X | |
| Calamagrostis brachytricha (koreansk hagerørkvein) | X | |||
| Carex muskingumensis (skråningsstarr) | X | * | *God også i bunn etter 5-6 år | |
| Chelone obliqua (duehode) | Ikke egnet | |||
| Dryopteris filix-mas (ormetelg) | Ikke egnet | |||
| Eupatorium dubium 'Baby Joe' (hjortetrøst) | X | Ikke testet på kanter | ||
| Eurybia divaricata (skogaster) | Ikke egnet | |||
| Eurybia x herveyi 'Twilight'(storbladaster) | X | X | Sprer seg med utløpere | |
| Geranium 'Rozanne'(storkenebb) | Ikke egnet | |||
| Hakonechloa macra (hakonegress) | X | |||
| Helenium 'Pumilum Magnificum'(solbrud) | Ikke egnet | |||
| Hemerocallis 'Camden Gold Dollar'(daglilje) | X | X | X | Nekrose (døde partier på blader) nærmest gata. Usikker salttoleranse |
| Hemerocallis 'Sovereign' (daglilje) | X | X | X | Nekrose nærmest gata. Usikker salttoleranse |
| Hemerocallis lilioasphodelus (gul daglilje) | X | X | X | |
| Hosta 'Francee' (breibladlilje) | X | X | Sårbar for sprut | |
| Hosta 'Striptease' (breibladlilje) | X | X | ||
| Hosta 'Sum & Substance' (breibladlilje) | X | X | X | |
| Iris pseudacorus (sverdlilje) | X | X | X | |
| Liatris spicata 'Alba' (akssøyleblomst) | X | |||
| Liatris spicata 'Floristan Weiss' (akssøyleblomst) | X | X | X | |
| Luzula sylvatica (storfrytle) | Ikke egnet | |||
| Lythrum salicaria 'Ziegeunerblut' (strandkattehale) | X | X | ||
| Molinia caerulea 'Moorhexe'(blåtopp) | X | X | Dårlig dekkeevne | |
| Molinia caerulea 'Overdam'(blåtopp) | X | X | Dårlig dekkeevne | |
| Polygonatum multiflorum (storkonvall) | Ikke egnet | |||
| Sanguisorba officinalis 'Tanna' (blodtopp) | X | Ikke testet på kanter | ||
| Sesleria autumnalis (høstsvenskegress) | X | |||
| Veronicastrum virginicum 'Apollo'(kransveronika) | Ikke egnet | |||
|
Listen ovenfor er basert på vurderinger av bare et anlegg, og er dermed ikke en fasit som gjelder alle steder. I regnbed i vegmiljø i Arendal har det for eksempel vist seg at duehode (Chelone obliqua) utvikler seg svært bra i hele regnbedprofilet (figur 5), mens det i Bjørnstjerne Bjørnsons gate ble konkludert med at arten ikke var egnet. Et tilsvarende eksempel er storkenebb 'Rozanne' (Geranium 'Rozanne') der nesten alle plantene døde første vinter i Bjørnstjerne Bjørnsons gate, mens arten viser god overlevelse i regnbedene langs Kanalveien i Bergen. Det er mange faktorer som kan påvirke planters vekst og utvikling, noe som gjør det vanskelig å forutsi sikkert hvilke arter som klarer seg i et gitt regnbed. Nye regnbed må derfor følges opp etter etablering slik at beplantningen kan justeres etter hvert som man ser hva som fungerer og ikke (Uppala & Hedblom, 2025). Det er viktig at dette kommuniseres tydelig til prosjekteier slik at det gis realistiske forventninger og det settes av ressurser til slik oppfølging. Hvordan plantene utvikler seg kan også endres over tid etter hvert som salt og forurensninger akkumuleres i jorda. Det kan bety større dødelighet og dårligere vekst over tid, men enkelte arter kan også få bedre vitalitet etter hvert som de har fått etablert seg skikkelig. For eksempel viste skråningsstarr (Carex muskingumensis) i Bjørnstjerne Bjørnsonsgate hovedsakelig etablering langs gangveien etter fire år. Den har senere spredd seg til bunnen og delvis oppover kanten mot veien, og ville sannsynligvis blitt vurdert som egnet også i bunnen dersom studien hadde vart lenger. |
 Figur 5: Duehode (Chelone obliqua) trives godt i regnbedene på Strømsbusletta i Arendal, men hadde stor dødelighet i Bjørnstjerne Bjørnsons gate. Foto: Siri Skagestein. |
Trafikkmengde og i hvilken grad det saltes vil også ha betydning for plantevalget. I en høytrafikkert gate som Bjørnstjerne Bjørnsons gate (ÅDT 21.000), blir regnbedene utsatt for mer salt, sprut og forurensning enn i en roligere gate. I områder der det regner mye, vil dessuten saltet vaskes raskere ut av jorda og dermed være mindre skadelig enn i tørre områder. Saltsprut på bladverk kan gi sviskader, og vintergrønne planter er derfor særlig sensitive og bør unngås i gater som saltes. I gatemiljø må det dessuten tas hensyn til at lysforholdene kan variere, for det er stor forskjell på å vokse i en åpen rabatt med full sol, i halvskyggen under trær eller i tung skygge fra høye bygninger. Flere av de vanligste regnbedplantene har sin opprinnelse i solrike præriehabitater i Nord-Amerika, noe som kan gjøre dem mindre godt egnet i skyggefulle urbane regnbed.
Alle artene som er vurdert i tabell 1 er stauder og prydgress. Dette er planter som kan tilføre mye i et gatemiljø fordi de ofte har høy prydverdi i tillegg til at de har en livssyklus som gir tydelige årstidsvariasjoner og dermed større opplevelsesverdi. De visner imidlertid ned om høsten, og selv om enkelte prydgress kan være attraktive også om vinteren, er bruk av trær og busker det sikreste for å skape struktur hele året. Både trær og busker kan plantes alene eller i kombinasjon med stauder og prydgress i regnbed, men det er foreløpig mindre erfaringer med hvilke arter som fungerer i gatemiljø. I Bjørnstjerne Bjørnsons gate ble det plantet to treslag; freemannlønn (Acer x freemanii ‘Jeffersred Autumn Blaze’ (TM)) og alm (Ulmus 'Rebona' Resista®). Selv om de ikke var med i plantestudien (tabell 1), ble det observert at begge artene i hovedsak utvikler seg godt og kan anbefales til regnbed i trafikkmiljø.
Selv om det de siste årene er etablert mange regnbed i Norge, har man til nå i stor grad måttet støtte seg på utenlandske erfaringer ved valg av vegetasjon. Vaaga (2025) har imidlertid gjennomført en systematisk undersøkelse av vekstkvalitet og dekkevne for plantene i 30 norske regnbedanlegg. Syv av disse anleggene ligger i veimiljø, men studien oppgir ikke hvilke arter som vokste hvor. Likevel vurderes resultatene som relevante for planlegging av regnbed i norske gatemiljø, ettersom de gir verdifull innsikt i hvilke arter som fungerer under norske klimaforhold. Dersom man bruker disse funnene som utgangspunkt og samtidig vurderer artenes sannsynlige salttoleranse og lyskrav, kan man treffe forholdsvis godt i plantevalget. I tillegg kan lister fra utenlandsk regnbedlitteratur være nyttige, forutsatt at artene vurderes opp mot norske klimaforhold, salttoleranse og risiko for spredning. Aktuell litteratur er Dunnett & Clayden (2007), Schmidt et al. (2007), Clasen (2012) og Steiner & Domm (2012), se referanselisten i kapittel 11.
Plantesammensetning
En beplantning settes vanligvis sammen med felt av bare en art (figur 6 og 7), men kan også plantes i blanding (figur 8). Dette har blitt mer populært de siste årene, spesielt i Tyskland og England der metoden opprinnelig stammer fra. Blanding av arter kan være å foretrekke i regnbed i trafikkmiljø fordi det gir et tettere og dypere rotsystem enn felt med bare en art. Dette medfører mer effektiv infiltrasjon, samtidig som det beskytter mot erosjon. Tettere bladmasse tar dessuten bedre av for sprut, noe som er et problem i vegmiljø.
I en blandet beplantning plasseres plantene tettere og i flere lag slik at bakken dekkes og ugras hindres. En viktig begrunnelse for å plante i blanding er at andre kan overta plassen dersom en art dør. Et annet argument er at slike beplantninger trenger mindre vedlikehold, men det kreves samtidig mer kunnskap hos utførende fordi det kan være vanskelig å skille ugras fra det som er plantet. Man må derfor være sikker på at slik kunnskap er til stede dersom dette planteprinsippet skal benyttes.
Å lykkes med blandede beplantninger krever også mye biologisk kunnskap hos planlegger. Plantene må være tilpasset både voksestedet og hverandre, hvis ikke kan enkelte arter etter hvert ta over beplantningen. I Tyskland er det utviklet blandinger for ulike vekstforhold slik at det er lettere å lykkes, men ikke alle artene de benytter er herdige hos oss. I Sverige har man begynt å utvikle blandinger for svenske forhold, og disse vil være mer relevante hos oss, se Svensson (2025) for mer informasjon. Blanding av arter er også forsøkt i flere regnbed i gatemiljø i Norge, og erfaringer fra disse vil også bli nyttig når de har fått stått noen år. Eksempler er Skårersletta i Lørenskog, som ble etablert høsten 2023, og Københavnsgate i Oslo som stod ferdig i 2025.
Blandede beplantninger kan plantes tilfeldig. Man har da mindre kontroll på det visuelle uttrykket, og det er en fare for at beplantningen blir rotete. Men man kan også bygge opp en blandet beplantning med en bevisst utforming ved å dele den opp i designlag og funksjonelle lag. Designlaget består av visuelt attraktive planter som er relativt høye, mens det funksjonelle laget er lavere og består av arter som tåler å bli skygget over. Deres rolle er å dekke bakken og fylle ut der planter har dødd slik at ugras hindres. Hvordan dette kan gjøres i regnbed i vegmiljø er nærmere beskrevet i Laukli (2024).
 Figur 6: Planting av store felt med en art, Bjørnstjerne Bjørnsons gate, Drammen. Foto: Anita Tveiten. |
 Figur 7: Planting av små felt med en art, Grimstad sentrum. Foto: Siri Skagestein. |
 Figur 8: Planting i blanding, Københavnsgate, Oslo. Foto: Frédéric Videm. |
Utforming
Regnbed som ligger tett på veg utsettes både for sprut fra trafikken og for overvann med høyt innhold av slam og salt. Erfaringer fra Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen viser at dette raskt kan skade regnbedene, og at det derfor er nødvendig å ta særskilte hensyn i utformingen. Det viktigste er å sikre effektiv avledning av vann fra vegbanen slik at sprut reduseres mest mulig. Tilstrekkelig fall mot sluk er derfor helt avgjørende. I tillegg kan renner (figur 9) som samler vannet og fører det mot slukene gjøre avrenningen fra vegen mer effektiv, og fallet i rennene kan gjerne være større enn i kjørebanen. Videre vil horisontale sluk (figur 10) drenere vann raskere enn vertikale kjeftsluk, men per i dag finnes det ingen standardløsninger som kobler slike sluk direkte til regnbed, noe som gjør produktutvikling nødvendig. Økt avstand mellom vegarealet og regnbedet (figur 11) kan i tillegg dempe påvirkningen fra trafikken.
Figur 3 viser anbefalt utforming og jordprofil for regnbed i vegmiljø. Fordi regnbedjord har et høyere sandinnhold enn vanlig anleggsjord, er den mer utsatt for erosjon. I områder med mye sprut kan jorda dermed raskt vaskes ned i bunnen dersom regnbedet er formet som en tradisjonell grøft. En bunn som er tilnærmet flat, er derfor å foretrekke. Dette krever vis inn mot regnbedet (figur 3) slik at det blir nok volum til å håndtere overvannet. Det vil si at det må være en synlig flate på kantsteinen inn mot regnbedet, og den må derfor være høyere enn standard kantstein. Det er likevel fordelaktig om bunnen ikke er helt plan, slik at fuktighetsforholdene varierer og gir rom for et bredere spekter av tilpassede plantearter. Det kan også vurderes å bruke et annet overflatemateriale i sprutsonen, og å installere slamfeller ved innløpet. Et godt etablert plantedekke med tett rotsystem og kraftig bladverk vil dessuten bidra til å redusere erosjonsfaren. Mer detaljert informasjon om utforming av regnbed langs veg finnes i Laukli (2025a).
 Figur 9: Renner som samler vannet og fører det til regnbedene reduserer problemer med sprut fra gata. Eksempel fra Kanalvegen i Bergen. Foto: Kirstine Laukli. |
 Figur 10: Horisontale sluk kan kombineres med sandfang og avløp til regnbed. Foto: Kirstine Laukli. |
 Figur 11: Sykkelfelt mellom kjøreareal og regnbed gir større avstand og dermed mindre påvirkning fra vegen. Eksempel fra Skårersletta i Lørenskog. Foto: Kirstine Laukli. |
3 Supplerende tiltak
|
Det finnes mange typer naturbaserte løsninger som kan bidra til å håndtere flomtopper og rense overvann. Hvis disse kombineres, kan det øke effekten fordi hvert tiltak bidrar med litt hver (figur 12). Grønne tak, regnbed og grønne vegger kan ta opp det første regnet sammen med naturlig infiltrasjon i grønne arealer som parker og hager. Overvannsdammer, åpne bekker og våtmark håndterer de litt større nedbørsmengdene, mens åpne grøfter og arealer som tåler å bli oversvømt, for eksempel en nedsenket plass eller idrettsbane, kan fungere som buffer ved de aller største nedbørshendelsene. |
 Figur 12: Kombinasjon av ulike overvannstiltak øker robustheten. Illustrasjon: Hanna Haukøya Storemyr, Bymiljøetaten, Oslo kommune. Hentet fra NOU 2015:16 |
Se også tiltaket Naturbasert håndtering av overvann, for mer informasjon om rensing av overvann mm.
4 Hvor er tiltaket egnet
Regnbed egner seg særlig godt i urbane områder der store deler av overflaten består av asfalt, betong og andre tette materialer som hindrer naturlig infiltrasjon.
Dersom vegetasjonen i regnbedet også skal gi en estetisk opplevelse og være et positivt element, forutsetter det et visst nivå av vedlikehold. Dette er mest realistisk å få til i byområder.
5 Faktisk bruk av tiltaket - eksempler
Regnbed er etter hvert gjennomført i en god del gatemiljø i Norge. Figur 13-19 viser et lite knippe til inspirasjon.
 Figur 13: Bjørnstjerne Bjørnsons gate, Drammen. Foto: Anita Tveiten. |
 Figur 14: Kanalveien, Bergen. Foto: Solveig Vaaga. |
 Figur 15: Nye SUS, Stavanger. Foto: Solveig Vaaga |
 Figur 16: Skårersletta, Lørenskog. Foto: Kirstine Laukli. |
 Figur 17: Hoffsveien, Oslo. Foto: Solveig Vaaga |
 Figur 18: Thorvald Meyers gate, Oslo. Foto: Solveig Vaaga |
 |
 |
|
Figur 19: Københavns gate, Oslo. Foto: Frédéric Videm. |
|
6 Miljø- og klimavirkninger
Regnbed reduserer avrenning, forbedrer vannkvalitet, øker det biologiske mangfoldet og kan indirekte redusere klimagassutslipp ved å hindre skader. Vegetasjonen kan dessuten bidra til økt karbonbinding og forbedret lokal luftkvalitet.
7 Andre virkninger
Regnbed kan styrke både estetikk og opplevd trivsel i bymiljøer. Som en integrert del av den urbane grønnstrukturen kan de også ha positive effekter på folkehelse og livskvalitet, blant annet ved å gi muligheter for mental avkobling i et ellers tett og hardt bylandskap. I tillegg har regnbed en pedagogisk verdi, fordi de synliggjør naturbaserte løsninger og gjør det enklere for innbyggere å forstå hvordan vann håndteres lokalt i byen.
8 Kostnader
Kostnadene ved etablering av regnbed kan variere og er avhengig av forhold som lokalisering, størrelse, materialvalg og lokale grunnforhold. Generelt er løsninger over bakken langt rimeligere enn tradisjonelle, nedgravde systemer. Regnbedenes verdi kan dessuten øke over tid etter hvert som vegetasjonen utvikler seg og anlegget modnes. Dette står i kontrast til tradisjonelle røranlegg, som gradvis mister verdi etter hvert som de eldes og krever vedlikehold eller fornyelse.
Det er likevel viktig å være klar over at regnbed ikke er vedlikeholdsfrie. De må driftes jevnlig for å bevare både funksjon og estetikk. Dette innebærer løpende kostnader til blant annet luking og kontroll av inn- og utløp.
9 Formelt ansvar
Kommunene har det overordnede ansvaret for å sikre en trygg og bærekraftig håndtering av overvann. Siden overvannstiltak ofte berører flere sektorer og grunneiere, er koordinert planlegging og gjennomføring nødvendig. I vei- og gateprosjekter er det veieier, enten Statens vegvesen, fylkeskommunen eller kommunen, som har ansvar for å håndtere overvannet fra sine anlegg slik at omkringliggende områder ikke påføres skade.
Plan- og bygningsloven gir kommunene hjemmel til å stille krav om lokal overvannshåndtering i nye utbyggingsprosjekter. Dersom arealplanen ikke angir andre krav, fastsetter byggteknisk forskrift (2023, § 15?8) at nye tiltak skal dimensjoneres for nedbør tilsvarende et klimajustert 100?års gjentaksintervall, det vil si den mest intense nedbørhendelsen man statistisk forventer i løpet av en 100?årsperiode. Forskriften stiller i tillegg krav om at overvann i størst mulig grad håndteres lokalt, blant annet gjennom infiltrasjon og fordrøyning, som i regnbed.
10 Utfordringer og muligheter
Utfordringer som begrenset plass, behov for jevnlig vedlikehold og manglende kunnskap kan gjøre gjennomføringen av tiltaket krevende. Samtidig gir regnbed betydelige muligheter, blant annet innen klimatilpasning, økt andel grøntarealer og et mer attraktivt bymiljø.
11 Referanser
Dunnett, N. & Clayden, A. (2007). Rain Gardens. Managing water sustainably in the garden and designed landscape. Timber Press.
Haraldsen, T.K., Gamborg, M. & Vike, E. (2019). Utvikling av jordblandinger til regnbed i Drammen. Potteforsøk med periodevis vannmetning og uttørking. NIBIO Rapport 5(1). Tilgjengelig fra: https://files01.core.ac.uk/download/pdf/285994661.pdf
Clasen, G. (2012). Gode planter til regnbedet. Haveselskabet. Tilgjengelig fra: (https://haveselskabet.dk/havestof/design-og-indretning/vand-i-haven/gode-planter-til-regnbedet/)
Laukli, K., Gamborg, M., Haraldsen, T.K. & Vike, E. (2022). Salt og sprut fra veibanen betyr mye for stauders overlevelse. Park & anlegg. 21(2), 34-36.
Laukli, K., Vinje, H., Haraldsen, T.K. & Vike, E. (2023). Egnede stauder til regnbed i veimiljø. Park & anlegg. 22(3), 22-26.
Laukli, K. (2024). Regnbedbeplantning i gatemiljø - tilfeldig eller villet estetikk? Arkitektur. 2(5), 98-107. Tilgjengelig fra: https://www.arkitektur.no/fag/fagfellevurdert/regnbedbeplantning-i-gatemiljoe-tilfeldig-eller-villet-estetikk/?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3MIlhz-YRG8NyRJ6pJEVUyv_UfJLlg4MKVVPtHURqcjO1gSGjKgFeH3_A_aem_5th06hXGk_USl9q2W7-rXw
Laukli, K. (2025a). Regnbed langs veg og gate i nordisk klima. Utforming og vegetasjon. Doktoravhandling, NMBU; 2025:40. Tilgjengelig fra: https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/handle/11250/3190019
Laukli, K. (2025b). Regnbed i salt vegmiljø - utforming, jord og vegetasjon. Blågrønne overvannsløsninger. Testede tiltak. Oslo kommune. Tilgjengelig fra: https://www.oslo.kommune.no/get-file/282457/e87b198d25f4337fb26b04a6bb1079150e0261b8dd18db161bcdbdd6c2d3c84e/
Paus, K.A.H. (2016). Toxic Metal Removal and Hydraulic Capacity in Bioretention Cells
in Cold Climate Regions. Doctoral thesis, NTNU; 2016:2.
Schmidt, R., Shaw, D. & Dods, D. (2007). The blue thumb guide to raingardens. Design and installation for homeowners in the Upper Midwest. Minnesota: Waterdrop Innovations LCC.
Steiner, L.M. & Domm, R.W. (2012). Rain Gardens. Sustainable landscaping for a beautiful yard and a healthy world. Minneapolis: Voyageur Press.
Svensson, K. (2025). Med naturen som förebild. Designade växtsamhällen för tuffa ståndorter. Movium fakta nr. 3/2025. Tilgjengelig fra: https://movium.slu.se/nyheter/movium-fakta-nr-3-2025-med-naturen-som-foerebild/
Uppala, E. & Hedblom, M. (2025). Växtanvändning i urbana regnbäddar - utvärdering av strategier. Movium fakta nr. 5/2025. Tilgjengelig fra: https://movium.slu.se/nyheter/movium-fakta-nr-5-2025-vaextanvaendning-i-urbana-regnbaeddar/
Vaaga, S. (2025). En vurdering av beplantningen i regnbed i Sør-Norge. Masteroppgave, NMBU. Tilgjengelig fra: https://nva.sikt.no/registration/019a0bde70ac-285d4452-d2aa-4fb4-803a-08bde361a90d
Åstebøl & Dalen (2020). Naturbasert håndtering av forurenset overvann fra veg. Tiltak.no. Tilgjengelig fra: https://www.tiltak.no/e-beskytte-eller-reparere-miljoeet/e2-luft-og-vannforurensning/e-2-5/