Etablering av trær langs vei og gate i bymiljø

Forfatter

2026:

Erik Solfjeld, Statens Vegvesen

1. Problem og formål

Vi skylder i dag en stor takk til alle de fremsynte krefter som på slutten av 1800 tallet sørget for at det ikke bare ble anlagt et stort antall parker i mange av våre byer, men også treanlegg i form av alleer og trerekker langs mange bygater og veianlegg på denne tiden. Anstrengelsene deres var i stor grad motivert av et tiltakende ønske og behov om å forskjønne de større byene som i denne perioden var i stor vekst og hvor fravær av en livskraftig grøntstruktur tilgjengelig for allmenheten var et manglende gode.

Ved å plante trerekker og alleer, samt sidearealer med trær langs gater og veier har det gradvis vokst frem en imponerende grøntstruktur til glede og trivsel for mange generasjoner bybeboere. Tusenvis av gatetrær ble plantet rundt om i norske byer i perioden mellom 1880 tallet og frem mot slutten av 1930 tallet.

Når vi nærmer oss 1940-tallet blir det av forståelige grunner mindre å se til trær i gate- og veiplanleggingen. Det skulle gå lang tid før det ble fattet ny interesse for å gjenoppta ideen om å forskjønne bygater og veianlegg med trær. Ikke før på slutten av 1970- tallet og strømningene som utviklet seg i kjølvannet av «Plant et tre»-aksjonen i 1977 fant tanken om gatetrær igjen grobunn.

Forutsetningene var ikke lenger de samme etter den nær 40 år lange «dvalen» som vei- og gatetrebeplantningen hadde vært igjennom. Det skulle snart vise seg at det i kjølvannet av moderne veibygging ikke var like enkelt å etablere nye vei- og gatetreanlegg som det engang hadde vært. Mye av de gamle og mer rotvennlige massene som hadde ligget i grunnen siden veiens opprinnelse, var byttet ut med tykkere lag drenerende materialer bestående av pukk og grus. Mindre tilgang på rotvennlige masser og økt dreneringseffekt førte til at treanleggene ble langt mere sårbare for tørkestress enn tidligere. Vekstjorda trærne har tilgang til fungerer som en svamp som både trekker til seg vann, magasinerer vann, og avgir vann til planterøttene. Blir «svampen» mindre, reduseres evnen til å forsyne trærnes røtter med vann. I lengre tørkeperioder vil det lettere oppstå alvorlige tørkeskader med vekststagnasjon og tidlig død som resultat.  Ved planting fra slutten av 1970-tallet og frem til tusenårsskiftet var det standard å plante gatetrær i trange og til dels tette betongplantekummer. I mange tilfeller rommet ikke disse plantekummene stort mer enn 1-1,5 m³ med jord noe som er langt under det som skal til for å understøtte normal vekst og utvikling for frikrona storvokste trær over tid. Selv om resultatene ble dårlige bidro erfaringen likevel til å løfte forståelsen for at trær må ha større jordvolumer for å kunne vokse og utvikle seg normalt og bli gamle og store.

I den samme periode tiltok også bruken av veisalt. Veisalt er bra for trafikksikkerheten, men ikke for gate- og veitrær. Selv om det ikke har blitt foretatt noen registrering av hvor mange trær som går tapt, eller blir sterkt forringet på grunn av veisalt, er det likevel en bred oppfatning blant forskere og fagfolk at omfanget er bekymringsfullt stort (SaltSmart).

 

Trær trenger plass både over og under bakken, noe de på ingen måte er alene om. Kampen om plass har gjennom årenes løp tilspisset seg. Spesielt er det plassen under bakken som i dag byr på den største utfordringen. I en gate skal det også gjøres plass til en rekke andre samfunnsnødvendige installasjoner som vann- og avløpsrør, strømkabler, fiberkabler og fjernvarme. Ofte blir jordvolumene til trærne salderingsposten. Ikke bare har antallet elementer som skal plasseres i fortaus- og gategrunn vokst, men flere av elementene har også blitt større. For vann og avløp stilles det ofte også krav til hvor nære VA-nettet det kan plantes. 

Det er mange utfordringer og problemstillinger som trer frem under arbeid med etablering av trær nær vei- og gatemiljø og det kan være vanskelig å identifisere hvilke som til enhver tid er den største og mest komplekse. Ingen situasjoner er like, men tilstrekkelig plass til så store mengder vekstjord som må til for å sikre robuste vekstforhold er i de fleste tilfeller den største utfordringen.

2. Beskrivelse av tiltaket

2.1. Trær i bymiljø må sikres større plass til vekstjord og rotutvikling i reguleringsfasen

Trær som plantes i vei- og gategrunn har ofte utfordrende vekstforhold allerede fra starten av. Mangel på tilstrekkelig jordvolum er i de aller fleste tilfeller utfordringen. Skal vi få en fremtid der vei- og gatetrærne vokser og utvikler seg normalt og fremstår friske over lengre tid, må vi begynne med å utvide plassen de har til vekstjord. I noen tilfeller kan også valg av treslag fra storvokste trær til treslag som blir mindre være en mulighet.

Ved etablering av trær i vei- og gatemiljø der plassen allerede i utgangspunktet som regel vil være marginal, er det gjennom reguleringsarbeidet grunnlaget for de gode løsningene legges. Trær trenger plass - ikke bare til de synlige delene som befinner seg over terreng, men også for røttene som må ha god tilgang til romslige mengder rotvennlige masser.

Skal trær i gate og veianlegg sikres tilstrekkelig vekstjordvolumer må det avsettes dedikert målsatt plass allerede i reguleringsfasen. Dette er viktig for at treanlegget skal ha mulighet til å kunne fremstå som både robust og bærekraftig. Hvor robust og bærekraftig anlegget kommer til å bli er i stor grad avhengig av hvor mye jord hvert tre får til rådighet. Får ikke trærne tilgang til tilstrekkelig mengde vekstjord vil dette få konsekvenser for hvor store og hvor gamle trærne kommer til å bli. Tilgjengelig mengde vekstjord står i et tilnærmet proporsjonalt forhold til trærnes potensielle alders- og størrelsesutvikling.

Var det valgte treslaget for tilfellet parklind som er et storvokst treslag, er det nærliggende å tenke seg at prosjektets ambisjoner er å etablere et treanlegg der trærne både skal kunne bli store og gamle. Dette vil bare være realistisk dersom det er mulig å opparbeide et anlegg der trærne har tilgang til spesielt store jordvolumer. Hvor store jordvolumer som skal til for å understøtte normal vekst og utvikling for et storvokst tre som parklind i 40-60-90 eller >100 år er mulig å beregne innenfor en omtrentlig grad av nøyaktig. En slik beregning er i utgangspunktet et helt nødvendig grep for å kunne dimensjonere jordvolumer til trær riktig.

Når behovet for andre installasjoner i grunnen presser jordvolumet til trær ned må det gjøres nye beregninger slik at konsekvensene blir synlige. Kan det ikke avsettes tilstrekkelig med plass til rotvennlige vekstmasser til trærne må andre løsninger vurderes. Heldigvis finnes det flere alternativer som kan utforskes før det eneste fornuftige blir å avstå fra planting.

2.2. Rotvennlig forsterkningslag - et tiltak for å øke trærs tilgang til vekstjord under faste belegninger  

Siden slutten på 1990 tallet og frem til i dag har rotvennlig forsterkningslag vært en anbefalt løsning i gatemiljø der det i utgangspunktet ikke er tilstrekkelig plass til vekstjord.  Men, det forutsetter at det beskrives godt og utføres nøyaktig og av fagfolk med riktig kompetanse.

Rotvennlig forsterkningslag har både bæreevne for lett trafikk og inneholder samtidig vekstjord som gir mulighet for rotutvikling. Selv om rotvennlig forsterkningslag har bæreevne er det først og fremst i fortausgrunn, parkeringsplasser og i gang/sykkelveier metoden er best egnet (Solfjeld og Solfjeld 2012, Sweco Grøner og Dronninga landskap 2008, Pedersen 2022, 2014).

For både å kunne oppnå bæreevne og samtidig huse et velfungerende vekstsubstrat i mellomrommet mellom steinene er det kritisk viktig at prosedyren for arbeidet følges nøye.

Et rotvennlig forsterkningslag består av 2 hovedkomponenter - pukk og vekstjord. Pukkfraksjonen skal være forholdsvis stor (90-120mm eller 120-150mm) og så ensgradert som mulig - da blir mellomrommet mellom steinene passe stor slik at det både blir plass til litt mer jord og det blir lettere å arbeide vekstjorda på plass mellom steinene.

Det rotvennlige forsterkningslaget må bygges opp lagvis og trinn for trinn, vanligvis inntil en total tykkelse på ca. 90 cm er nådd. Prosessen starter med at det legges ut et 30 cm tykt lag pukk som komprimeres med platevibrator. Deretter legges det ut et ca. 5 cm tykt lag med jord som spyles ned med vann under høyt trykk. Når jordlaget er spylt ned legges det på nytt ut et 5 cm tykt lag med vekstjord som spyles ned i mellomrommet mellom steinene på samme måte som det første laget. Når dette er gjort legges det ut nok et lag vekstjord og samme prosedyre for nedspyling følges. På denne måten oppnås en metningsprosent på opptil 80-90 % av porevolumet mellom steinene. Et nytt lag pukk kan nå legges ut med påfølgende komprimering og nedspyling av jord etter samme prinsipp som beskrevet. Det anbefales at det til sammen legges ut 3 lag med en dybde på til sammen 80-90 cm.

Det kan være fristende å ta en snarvei og forhåndsblande pukk og vekstjord. Ikke gjør det! Rotvennlig forsterkningslag lar seg nemlig ikke forhåndsblandes uten at de positive egenskapene vi er ute etter forringes, eller går helt tapt. Forklaringen på dette er at pukkfraksjonen må ligge knas, hver stein må ha fysisk kontakt med nabosteinene over, under og på sidene for å kunne oppnå bæreevne. Når pukk og stein forhåndsblandes vil jordfraksjonen ha en tendens til å klumpe seg sammen slik at kontakten mellom steinene hindres. Problemet vil forsterke seg ytterliggere når blandingen etter transport tippes ut og fordeles rundt i planterabatten. Ved en slik fremgangsmåte vil en enda større andel av steinen og jorda skille lag, noe som må unngås for å hindre setninger og dårlig bæreevne. Når blandingen til slutt komprimeres før bærelag og belegningen legges ut, vil mye av vekstjorda stå i fare for å bli så hardpakket at røttene vil få problemer med å trenge gjennom.

For å sikre at det kommer nok oksygen ned i det rotvennlige forsterkningslaget er det viktig at det legges ut et luftig bærelag på toppen. Metodebeskrivelsen her er ikke utfyllende. Ytterligere informasjon om etablering av trær i rotvennlig forsterkningslag finner du i rapport Nr. 89 Etablering av trær (Solfjeld og Solfjeld 2012).  

Tabell 1: Fordeler og ulemper med rotvennlig forsterkningslag.

Fordeler	Ulemper
Gir god mulighet for å øke vekstjordvolumet under flater med faste dekker.	Høy etableringskostnad
Økt vekstjordvolum styrker vannhusholdnings-kapasiteten (evnen til å lede, magasinere og avgi vann til planterøtter) og anlegget blir mer robust mot tørkestress.	Tidkrevende arbeidsprosess ved utlegging.
Økt vekstjordvolum vil også kunne bidra til å redusere skadeeffekten av veisalting	Nedspyling av vekstjorda kan kun foregå når det ikke er fare for frost
Med økt jordvolum vil trærne få et lengre liv og de vil kunne vokse seg større.	Har mindre vekstjordvolum enn for eksempel tilsvarende volum med vekstjordkulvert.
Når trærne får mulighet til både å vokse seg større og leve lengre, vil den totale summen av økosystemtjenestene trærne leverer bli betydelig større.
Med rotvennlig forsterkningslag vil ikke vekstjorda kunne bli komprimert og gassutvekslingskapasiteten i jorda vil være sikret.	Kun 20-30 % av jordvolumet er vekstjord, resten er stein.

Et ofte stilt spørsmål er hvor stort et rotvennlig forsterkningslag må være for å kunne oppnå et godt resultat. Å kalkulere vekstjordvolumer til trær er ingen eksakt vitenskap, men med utgangspunkt i et gitt treslag sitt størrelses- og alderspotensial, kronearkitektur, den lokale evapotraspirasjonsfaktoren og jordtypen som er tenkt benyttet, er det fullt mulig å foreta en teoretisk beregning. I tabellen under er det gitt noen helt generelle anbefalinger om dimensjonering av rotvennlig forsterkningslag. 

Tabell 2: Anbefalt volum for rotvennlig forsterkningslag, avhengig av forventet størrelse på treet (erfaringsbaserte tall i tabell utarbeidet av Erik Solfjeld).

	Småvokste trær (høyde 5-10m)	Middels storvokste trær (høyde 10-15m)	Storvokste trær (høyde 15-25m)	Ekstra storvokste trær (høyde >25m)
Anbefalt minimums-volum for solitærtrær i rotvennlig forsterkningslag	Minimum 15m3	Minimum 26m3	Minimum 36m3	Minimum 45m3
Anbefalt minimums-volum for trerekker i rotvennlig forsterkningslag (per tre)	Minimum 12m3	Minimum 20m3	Minimum 28m3	Minimum 35m3

2.3 Vekstjordkulvert  

Vekstjordkulvert, primært plassert i grunnen under fortau, torg-, og parkeringsarealer og lignende steder, er en metode med mange fordeler, men regnes som mer kostbar enn alle andre alternativer og blir av den grunn oftest valgt bort.

Romslige vekstjordkulverter har de samme fordelene som rotvennlig forsterkningslag, men kulvertveggene sørger i tillegg for at vekstjorda og røttene holdes fysisk adskilt fra å komme i kontakt med sårbare installasjoner i grunnen. Konflikter mellom røtter og infrastrukturinstallasjoner i grunnen er et stort problem som påfører samfunnet betydelige ekstrakostnader til reparasjoner, spesielt på vann og avløpsnettverket (Östberg m. fl. 2010). Om vi eksempelvis kunne se kostnader knyttet til rotinntregning i VA-nettverket i sammenheng med kostnaden til å etablere trær i vekstjordkulverter, ville nok kulvertløsningen i større grad blitt foretrukket.

Med vekstjordkulvert blir det også plass til mere vekstjord fordi kulverten ikke smalner av i bunnen slik tilfellet er for frittstående planterabatter i midtdelere og i fortau der mye av fyllingsskråningen fra forsterkningslaget på veisiden «spiser opp» mye av volumet i rabatten.

Ser vi for eksempel for oss en tradisjonelt oppbygd midtdeler (rabatt for beplantning mellom kjøreretningene) som skal beplantes med trær, vil en stor del av den nedre delen av midtdeleren bli fylt opp av veiens forsterkningslag. Skal forsterkningslaget oppnå tilstrekkelig bæreevne for trafikk må det legges ut slik at fyllingen får et sidefall på helst 1:2. Dette fører til at fyllingsfoten (bunnen av skråningen) vil strekke seg langt inn i rabatten slik at det blir mindre plass til vekstjord samtidig som det vil bidra til overdreven god drenering. En langstrakt vekstjordkulvert med styrke til å motstå trykket fra forsterkningslaget fra veien ville være en svært god løsning i tilfeller som dette. Vekstjordkulverter kan plasstøpes (støpes på stedet) og tilpasses terreng, retningsendringer og bredden kan tilpasses etter behov og muligheter.

Mens planterabatter, med eller uten rotvennlig forsterkningslag må avgi mye av volumet til pukk, kan en vekstjordkulvert fylles opp med 100% ren vekstjord. Mer ren vekstjord og mindre pukk vil styrke kapillæregenskapen og evnen jorda har til å magasinere vann. Dette vil også bidra til å gjøre vekstjorda mer robust mot uttørking.

Vekstjordkulverter kan enten plasstøpes eller bestilles som prefabrikkerte moduler og monteres i anlegget. Når denne metoden benyttes er det viktig at kulvertene også har store åpninger i sideveggene mot den tilstøtende modulen slik at det blir god kontakt mellom vekstjorda fra den ene plantekulverten til den andre. Da vil røttene kunne vandre videre gjennom åpningene og erfaring viser at vekstjorda på denne måten utnyttes bedre. Denne metoden med store plantekasser med åpning mellom i lengderetningen ble valgt for deler av treanlegget i Dronning Eufemias gate da den sto ferdig i 2015. For å følge med på utviklingen blir tilveksten til trærne målt årlig, og i det det nærmer seg 10 år etter at trærne ble plantet, fremstår anlegget akkurat slik det som det ble forespeilet.

Ved plasstøping kan jordkulverten lett tilpasses lokale variasjoner i grunnforhold, samt mulighet for å regulere bredden mot eventuelle areaer og andre obstruksjoner som må hensyntas når trær skal etableres i fortausgrunn hvor eldre installasjoner ikke uten videre kan fjernes.

Ved etablering av trær i jordkulverter, enten de er plasstøpte, eller sammenkoplede moduler, bør kulvertene være utformet med åpen bunn. Med åpen bunn vil det være mulig for vekstjorda i kulverten å oppnå kapillærkontakt med grunnvann. I tillegg vil grunnvann under fordamping kunne kondensere på mineralpartiklene i vekstjorda og dermed bli tilgjengelig vann for opptak av planterøtter. Denne effekten er trolig en viktig forklaring på hvordan store gamle trær overlever i bymiljø der flatene over det meste av rotsonen er dekket av asfalt, eller andre materialer som bare i mindre grad slipper overflatevannet gjennom.

Tabell 3: Fordeler og ulemper med vekstjordkulvert.

Fordeler	Ulemper
Gir den beste mulighet til å utøke vekstjordvolumet under flater med faste  dekker.	Høy investeringskostnad.
En vekstjordkulvert vil sørge for et robust fysisk skille mellom trerøtter, rør- og kabelinfrastruktur. Dette vil stoppe rotinntregning i VA-rør og det vil bli mindre behov for graving i rotsonen	Betong anses for å være en klimaversting som setter et betydelig klimaavtrykk, men løsninger som kan redusere dette er på vei.
Økt vekstjordvolum styrker vannhusholdnings-kapasiteten (evnen til å lede, magasinere og avgi vann til planterøtter) og anlegget blir mer robust mot tørkestress.	Tar lengre tid å bygge.
Økt vekstjordvolum vil også kunne bidra til å redusere skadeeffekten av veisalting (personlige erfaringer).	Kan medføre betydelig ulemper når det oppstår behov for reparasjon og service på rør- og kabelinfrastruktur som ligger i grunnen under vekstjordkulverten.
Med økt jordvolum vil trærne få et lengre liv og de vil kunne vokse seg større.
Når trærne får mulighet til både å vokse seg større og leve lengre vil den totale summen av økosystemtjenestene trærne leverer bli betydelig større.
Med vekstjorda plassert i en romslig vekstjordkulvert kan vekstjorda skjermes mot komprimering slik at god gassutvekslingskapasitet i jorda sikres

2.4 Plantekummer

Enkeltstående plantekummer for trær har vært brukt i stor skala siden 1970-tallet. Felles for denne typen plantekummer er at de alltid vil være for små. De minste som fortsatt brukes i nyanlegg har så vidt plass 1,5m³ med vekstjord. Det er sjeldent å se plantekummer større enn 3m³. Ingen trær vil kunne vokse og utvikle seg normalt over lengre tid om dette er all vekstjorda som treet får tilgang til.

Hybridløsninger der plantekummer kombineres med rotvennlig forsterkningslag lagt på en, eller aller helst flere sider av plantekummen, har blitt mer og mer vanlig. Forutsatt at det tas i bruk større plantekummer, eller plantekummer som lar seg seriekoble og som tilstrekkelig tar hensyn til treets rotmorfologiske (Rotmorfologi = rotas form og struktur) utvikling over tid, kan bruk av plantekummer fortsatt være et alternativ. Treanleggene på Carl Bernes plass i Oslo er bygget etter dette prinsippet. Her ble det prøvd ut plantekummer i støpejern med store utsparinger i flere av sideveggene slik at vekstjorda inne i plantekummene kunne få god kontakt med jorda i det rotvennlige forsterkningsklaget på utsiden.

Det er kritisk viktig å unngå bruk av for smale plantekummer. Ved bruk av smale plantekummer vil rotutløpene som utgår fra rothalsen raskt stange i den øvre delen av kumveggene og strukturrøttene som skal sørge for treets stabilitet vil aldri kunne utvikle seg normalt og sikre treet mot rotvelt. Etter hvert vil det bygge seg opp en kompakt rotmasse bestående av ved i den øvre delen av plantekummen. I søken etter plass vil røttene deformeres, og de vil også utøve et stort trykk på selve plantekummen og eventuelle andre tilgrensende installasjoner. I mange tilfeller vil røttene kunne finne veien opp i bærelaget og forårsaker alvorlige setninger i den faste belegningen med tilhørende granittomramming. For treet er dette en måte å overleve på, men for fotgjengere kan det fort bli et hinder og en snublefelle. Særlig estetisk er det heller ikke.

Setningsskader i fortausbelegninger kan unngås om det benyttes plantekummer som er store nok til å tillate naturlig rotekspansjon over tid og samtidig sørge for at trerøttene har tilstrekkelig tilgang til rotvennlige masser under bærelaget. Blir dette gjort vil det være mindre fare for at røttene søker seg over toppen av plantekummen, og inn i bærelaget hvor de kan ekspandere og etter hvert forårsake setninger.

Tabell 4: Fordeler og ulemper med plantekummer.

Fordeler	Ulemper
Lett tilgjengelig. Finnes som hyllevare fra flere produsenter spredt over store deler av landet.	Treplantekummene som finnes som standard på markedet er altfor små. Typisk størrelser: 1-3m3
Mulig å spesialbestille større varianter av plantekummer.	Betong anses som lite klimavennlig materiale.
Mulig å spesialbestille plantekummer med åpninger i sidene slik at røttene kan vokse ut av kummen og inn i sideareal med rotvennlige masser.	Trær som plantes i plantekummer av standardstørrelser vil verken bli store eller gamle.
Mulig å kople treplantekummer med åpninger i lengderetningen. Dette åpner muligheten for trerøttene å vokse ut av sin egen treplantekum og videre inn i nabokummen.	En treplantekum av standard størrelse, vil aldri kunne gi et storvokst tre tilstrekkelig stabilitet.
Flere modeller av tregruberister og trebeskyttere i stål, er produsert og tilpasset for standard treplantekummer.	Tilvalgsprodukter av typen tregruberister og trebeskyttere som er tilpassa treplantekummene tar for lite hensyn til at trær vokser og påfører trærne de var ment å beskytte mer skade.

 

2.5 Vekstjordrabatter (uten bruk av plantekummer, eller kulvert)

Vekstjordrabatter benyttes ofte i midtdelere som skille mellom to kjøreretninger, eller for å skape trygg avstand mellom en gang/sykkelvei og en trafikkert vei. Slike løsninger kan først og fremst anbefales der det avsettes tilstrekkelig bredde på rabatten. Blir rabatten smalere en 3 meter vil fyllingsskråningen fra veifundamenteringen oppta en stor del av volumet i rabatten slik at det blir mindre plass til vekstjord. Smale vekstjordrabatter for trær har dårlig vannhusholdningsevne og tørker raskere ut enn brede rabatter med plass til større mengder vekstjord. I tillegg vil trær i smale rabatter være ekstra utsatt for saltskader fordi konsentrasjonen av veisalt blir vesentlig større i smale vekstjordrabatter enn i rabatter som er brede.

Bredden på rabatten vil også ha mye å si for hvor store og gamle trærne vil kunne bli. Trær som står langs vei skal gjerne kunne bli såpass store og høye at de med god margin strekker seg over «veiens frie rom». Er trærne forsynt med for knappe vekstjordvolumer vil veksten med stor sannsynlighet stagnere og treet vil aldri nå opp til den høyden det var tiltenkt.

Et bedre og mer bærekraftig resultat vil kunne oppnås når vekstjordrabatten bygges med en bredde på 4 meter, eller mer. Først da kan vi forvente at storvokste trær som lind, spisslønn og eik vil kunne vokse seg så store at de gradvis lar seg stamme opp til over veiens frie rom. Med større bredder på vekstjordrabattene vil trærnes funksjons- og levetidspotensial i gatemiljø også vare lengre.

Tabellen nedenfor med tilhørende illustrasjonen viser plass til vekstjord når bredden på vekstjordrabattene suksessivt reduseres fra 6 meter og helt ned til en meter.

Figur 10 viser jordvolum per tre i planterabatter med varierende bredde fra 1-6 meter og med planteavstand på henholdsvis 4, 6, 8 og 10 meter. Eksemplet er typisk der midtdeleren benyttes som planterabatt for å skille og skape avstand mellom to kjøreretninger, eller for å skape trygg avstand mellom gang/sykkelvei og vei med stor trafikk. Legg merke til at fyllingsvinklen fra veifundamenteringen «spiser» opp en vesentlig del av vekstjordvolumet i rabatten. Bygges planterabatten opp på denne måten blir plass til vekstjord redusert med ca. 0.5m³ per lengdemeter på hver side. Det er særlig viktig at dette tas hensyn til i planleggingen. Som illustrasjonen- og tallene i tabellen over viser er det særlig viktig i planleggingen å være klar over hvor lite plass til vekstjord som blir igjen når bredden på rabatten blir smalere enn 3 meter. 

2.6 Kasettmoduler i plast fylt med vekstjord

Bæresterke kasettmoduler i plast som kan fylles med vekstjord har vært tilgjengelig i siden begynnelsen av 2000 tallet. På lik linje med rotvennlig forsterkningslag kan også disse modulkassettene benyttes i fortau, gang/sykkelveier, torg og andre steder med lettere trafikkbelastning. Mens bruk av bæresterke kasettmoduler i plast har blitt mer og mer vanlig i land som USA, Canada, Australia og Danmark, har det i Norge blitt utvist en større tilbakeholdenhet med å ta i bruk slike løsninger. De senere årene har konsekvensen ved spredning av mikroplast i naturen fått stor oppmerksomhet og noe som det haster med å få stoppet. Flere av produktene på markedet promoteres som miljøvennlige fordi de er laget av gjenbruksplast - blant annet fra oppsamlet plastsøppel fra havet. Selv om bæresterke kasettmoduler kan være laget av gjenbruksplast, og selv om produktene kan ha nyttige egenskaper ved etablering av trær langs gater og byrom, vil likevel installasjon av store mengder plastbaserte kasettmoduler i grunnen være uforenlig med alle de de anstrengelsene som gjøres på andre arenaer i samfunnet for å få lekkasje av mikroplast under større kontroll.

Modulkassettene det her er snakk om blir for det meste produsert i land som USA, Canada og Australia. Lang transportdistanse av produkter som både tar stor plass under frakt og lagring gjør bæresterke modulkasetter vanskelig å forsvare i et bærekraftperspektiv. Da det stadig utvikles forbedrede modeller og nye konkurrerende fabrikater kommer på markedet, er det vanskelig å se for seg at reservedeler og komponenter av eldre modeller vil være tilgjengelig når det oppstår skader på anleggene i fremtiden. Hver modulmodell har sin egen festeanordning for å oppnå tilstrekkelig stabilitet. De er vanligvis ikke kompatible med tidligere modeller, eller andre fabrikkmerker. Siden kassettmodulene er låst sammen og fylt opp med jord vil nødvendig graving der slike kassetter finnes føre til store ødeleggelser, fordi modulene blir så godt som umulig å demontere uten at de slites i stykker under oppgravingen. Kunne vi være sikre på at mikroplast aldri kom til å lekke ut fra modulkassettene, og kunne produsentene av bæresterke modulkassetter med sitt nettverk av leverandører garantere for leveranse av reservedeler og erstatningskasetter til både nyere og utgåtte modulkassetter like lenge som treanleggene var ment å vare, kunne bæresterke modulkasetter fylt opp med vekstjord til trær i mange tilfeller vært en foretrukken løsning.

Tabell 5: Fordeler og ulemper med kassettmoduler fylt med vekstjord.

Fordeler	Ulemper
Produsentene har ofte utarbeidet gode beskrivelser som letter arbeidet både for prosjekterende og utførende.	Høy investeringskostnad.
Bæresterke modulkassetter i plast vil gi økt vekstjordvolum, styrker vannhusholdnings-kapasiteten (evnen til å lede, magasinere og avgi vann til planterøtter) og anlegget blir mer robust mot tørkestress.	Store mengder plast nedgravd i grunnen vil utgjøre en fremtidig miljørisiko når mikroplast lekker ut i grunnen.
Med større vekstjordvolum vil skadeeffekten av veisalting kunne reduseres (personlige erfaringer).	Noen modeller har vist seg utfordrende å fylle.
Med økt jordvolum vil trærne få et lengre liv og de vil kunne vokse seg større.	For de mest kompakte modellene med fast lokk kan det være en utfordring å oppnå riktig fylling- og komprimeringsgrad.
Når trærne får mulighet til både å vokse seg større og leve lengre vil den totale summen av økosystemtjenestene trærne leverer bli betydelig større.	Bæresterke plastkassetter er langreiste, plasskrevende produkter det både er kostbart å transportere og lagre og vil derfor trolig komme dårlig ut i et miljøregnskap.
Bæresterke modulkassetter i plast vil skjerme vekstjorda mot komprimering og kunne bidra til å sikre god gassutvekslingskapasitet.	Usikkerhet i tilknytning til hvor lenge det vil være mulig å oppdrive erstatningskasetter og reservedeler etter hvert som eldre modellene går ut av produksjon og nye kommer inn.
	Tvilsomt om dagens markedsledende produsenter av bæresterke modulkassetter i plast fortsatt er operative og kan levere erstatningskassetter 50-60-70år frem i tid.

3. Supplerende tiltak

Uansett hvilken løsning som velges, vil skjøtsel og spesielt vanning i etableringsfasen, være et supplerende tiltak for å sikre at trærne overlever og utvikler en god kronestruktur fra start. Trær til gatetreanlegg blir oftest levert som klumpkvalitet fra planteskolen, og etter oppgraving og emballering for transport er det vanligvis ikke mer enn 12-15% av rota som følger med videre til plantestedet. Vann er minimumsfaktor nr. 1 og det er derfor viktig at velfungerende vanningstiltak er på plass i tide til trærne skal plantes. Dette gjelder jo generelt for planting av trær, men fremheves her fordi det er spesielt viktig for trær som etableres i ulike spesielle løsninger hvor kapillærkontakten med grunnvann og sigevann fra tilgrensende sideterreng kan være brutt, eller betydelig redusert. Det finnes flere måter å sikre trærne vann på. Manuell vanning er nok det som har vært mest brukt, men både automatisk- og manuelt styrte vanningsanlegg er i bruk.

Et annet supplerende tiltak som skal nevnes her er oppbyggingsbeskjæring. Oppbyggingsbeskjæringen påbegynnes så snart trærne er etablert og kommet i normal vekst igjen etter utplantingen og skal sikre trærne god kronestruktur slik at de ikke utvikler alvorlige strukturelle svakheter som på sikt kan føre til brekkasjer og forkortet levetid.

Statens vegvesen sin rapport «Etablering av trær» (Solfjeld og Solfjeld 2012) er også en nyttig publikasjon å se til for mer utfyllende informasjon om etablering av trær.

4. Hvor er tiltaket egnet

Tiltak for å utøke vekstjordvolumet til trær slik de her er beskrevet er først og fremst ment for bruk i fortausgrunn og andre byrom med faste dekker på overflaten (asfalt/betong/skifer/granitt med mere). Slike steder er det ofte lite igjen av rotvennlige masser og konkurransen om plass i grunnen er stor.

Et ofte stilt spørsmål er om tiltaket beskrevet som rotvennlig forsterkningslag også kan benyttes i selve veigrunnen med ordinær biltrafikk. Dette er ikke noe som tillates etter gjeldene regelverk for veibygging. Til veibygging er det strenge krav til veifundamentering og hvilke materialer og fraksjoner som skal benyttes fordi veien skal tåle de belastningene den er bygget for. I et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen og NMBU, Institutt for Landskapsplanlegging ble det i 2003 igangsatt et forsøk med bruk av rotvennlig forsterkningslag der formålet var å kontrollere utviklingen av setninger i belegningen over det rotvennlige forsterkningslaget gjennom en periode på 10 år. Det ble i denne undersøkelsen ikke funnet større setninger enn det som er normalt under vanlig veioppbygning (Östberg m. fl. 2010).  

5. Faktisk bruk av tiltakene -eksempler

Nedenfor er det opplistet noen steder der de ulike tiltakene har blitt tatt i bruk.

Rotvennlig forsterkningslag:

• Rådhusgata, Oslo (byggeår 1992)
• Karl Johansgate, Oslo (Byggeår 2004)
• Trondhjemsveien, Oslo (Byggeår 1995)
• Carl Bernes plass, Oslo (Byggeår 2010)
• Gravensteinsgata, Sogndal (Byggeår 2021)

Kasettmoduler i plast:

• Sommerokvartalet, Oslo (Byggeår 2009 - Strata Cell)
• Torget i Trondheim, Trondheim (Byggeår 2020 - Strata Cell)
• Vangsveien, Hamar (Byggeår 2014 - Strata Cell)
• Ås rådhus, Ås (Byggeår 2017 - Silva Cell)

Kulvertløsning:

• Dronning Eufemiasgate – Oslo (Byggeår 2014)
• Aker brygge – Oslo (Byggeår 1986-1990)
• Høyesteretts plass – Oslo (Byggeår 1986-1990)
• Midtdeler i Kjølberggata - Oslo (byggeår 2002).

6. Miljø og klimavirkninger

Trær tilfører byer og tettsteder mange viktige miljøkvaliteter som et velfungerende samfunn vanskelig vil kunne klare seg uten. Mens trebeplantning tidligere i stor grad var motivert av behovet for å forskjønne og gjøre byene mer levelige og attraktive for innbyggerne, har vi i dag fått en langt mere utvidet forståelse for hva trær yter av andre goder og tjenester som ikke alltid er så lett synlige. Fellesbetegnelsen på disse tjenestene går under begrepet økosystemtjenester. Disse deles inn i underkategoriene regulerende tjenester, kulturelle tjenester, forsynende tjenester og støttende tjenester. Trær i bymiljø leverer et bredt spekter av tjenester innenfor samtlige av disse kategoriene.

7. Andre virkninger

Helse og trivsel

Beplantning og trær kan bidra med estetiske- og sanselige opplevelseskvaliteter som i betydelig grad vil øke trivselen ved å ferdes og oppholde seg i et gatemiljø. Beplantning kan også være positivt for helsen, og gjøre det mer attraktivt å bevege seg i området.

Trafikksikkerhet

Ved valg av treslag er det viktig å ta hensyn til trafikksikkerheten. Treslag som har en naturlig tilbøyelighet til å utvikle en gjennomgående stamme er å foretrekke fordi de tar mindre plass og derfor er vesentlig enklere å stamme opp for å sikre frisikt til skilter og veikryss. Trær med én gjennomgående stamme uten kraftigvoksende «stilasgreiner» er lettere å tilpasse i forhold til «veiens frie rom» samt fristilling av gatebelysning. Trær i denne kategorien trenger generelt mindre beskjæring og kan bidra til å redusere skjøtselskostnadene.

Av hensyn til trafikksikkerheten bør treslag med tykt massivt bladverk og frukter unngås. Hestekastanje er et eksempel på et slikt treslag som har blitt benyttet både i gater og til og med langs avkjøringsramper fra større veianlegg. Når bladene og nøttene faller ned på asfalten og knuses av bildekkene, lekker det ut oljer som gjør veien såpeglatt og særlig farlig for de som kommer på motorsykkel, eller vanlig sykkel. Det skal også nevnes at nedfall fra hestekastanje som havner i trikkesporet også gjør trikkeskinnene så glatte at trikken får problemer med å stoppe.

8. Kostnader

Det finnes ingen samlet oversikt over enhetspriser knyttet til hva det vil koste å etablere trær etter tiltakene som er beskrevet her. Nettopriser for materialene som medgår i form av trær, betongelementer, modulkassetter med mere må innhentes fra de respektive produsentene, eller leverandørene av de ulike produktene. I noen tilfeller kan katalogpriser være tilgjengelige på nettsiden til leverandøren, men mange leverandører er tilbakeholdene med å oppgi pris på produktene sin før det har kommet en konkret prisforespørsel.

9. Formelt ansvar

Etablering av trær langs vei og gate planlegges og utføres som oftest av veieier, det vil si kommunene på kommunal vei, fylkeskommunene på fylkesvei og Statens vegvesen på riksvei.

10. Utfordringer og muligheter

Det er flere utfordringer knyttet til tiltakene som er beskrevet, men det som må fremheves er behovet for kunnskap og kompetansen i alle ledd både når det gjelder planlegging, prosjektering, utførelse og skjøtsel. En viktig årsak til at det ikke blir avsatt tilstrekkelig plass for vekstjordvolumer til trær, skyldes huller i det faglige kunnskapsgrunnlaget når det kommer til etablering av trær i grøntanlegg generelt og for trær i byrom med faste dekker spesielt. Disse hullene må tettes i læreplanene på alle utdanningsnivåene som har sentrale roller i arbeidet med etablering av trær.

Andre utfordringer vi står ovenfor er mangel på norskproduserte trær og for liten diversitet i utvalget av trær som er tilgjengelig fra norske planteskoler. Dette er et tema som er i ferd med å få økt fokus, men som vil ta noen år å løse. For eksempel så tar det fra 7-10 år å produsere et gatetre av god kvalitet og produksjonsprosessen er langt fra uten risiko for tap. Over en så lang produksjonstid kan trær gå tapt som følge av tørke- og frostskader, eller sykdoms- og skadedyrangrep. Når trærne endelig er klare for salg så må det også være en etterspørsel etter trærne.

11. Referanser

Pedersen, P.A. (2002) Rotvennlig forsterkningslag - vellykket i Rådhusgata. park & anlegg 01:12-13.

Pedersen, P.A. (2014) Erfaringer etter tiårig forsøk. park & anlegg 05:44-49

SaltSMART (2007-2011). SaltSMART 2007-2011 | Statens vegvesen

Solfjeld, I. og Solfjeld, E. (2012). Etablering av trær. Statens vegvesen rapporter Nr. 89. Etablering av trær – Norwegian Research Information Repository

Sweco Grøner og Dronninga landskap (2008). Bytrær på Carl Berners plass, arbeidsbeskrivelse for gjennomføring av treplanting. BYTRÆR PÅ CARL BERNERS PLASS Arbeidsbeskrivelse for gjennomføring av treplanting

Östberg, J., Stål, Ö., Martinson, M. og Fransson A.-M. (2010). Träd och VA-ledningar - en komplicerad relation. Gröna fakta 5/2010. ostberg-j-et-al-220527.pdf (slu.se)