Utbedring av vandringshinder for fisk

Forfatter

2026:

Hans Støvern, Buskerud fylkeskommune

: Fotoene viser to betongrør som leder en bekk under veien. Det ene fotoet viser innløpet, og det andre fotoet viser utløpet av bekken.

Vann og vassdrag innehar et mylder av arter som er avhengig av å kunne orientere seg rundt i søken etter mat, beskyttelse og egnede områder for reproduksjon og oppvekst. Både fisk, amfibier, pattedyr og insekter bruker vann og vassdrag til å forflytte seg, men møter i dag stadig flere hinder på sin vei. Fysiske inngrep i vann og vassdrag bidrar til at fisk og øvrige akvatiske arter får dårligere leveforhold, og mange arter klarer heller ikke å få gjennomført sin livssyklus når gyte- og oppvekstområder avskjæres av hindringer som kulverter, stikkrenner, bruer, terskler og demninger. Brorparten av disse fysiske hindringene i vann og vassdrag er tilknyttet gammel og mindre miljøvennlig samferdselsinfrastruktur, og krever oppdatering og modernisering for å sikre vandringsmuligheter for fremtiden. Trygg og sikker mobilitet er et viktig samfunnsmål, men i nyere tid har det også kommet skjerpede krav om at mobiliteten også skal være klima- og miljøvennlig. Det er derfor viktig å sikre at mobilitetsløsninger og samferdselsinfrastruktur er i tråd med disse føringene, noe som blir gjeldende for både ny og gammel infrastruktur. Veieiere har et særskilt ansvar i å rette opp i gamle synder, samt forhindre dannelsen av nye, gjennom å sikre at eksisterende vandringshindre utbedres og å gjennomføre miljøtilpasninger der det etableres ny samferdselsinfrastruktur i tilknytning til vann og vassdrag.
Bilde 1 og 2: Innløp (1) og utløp (2) av faunapassasjen i Berfløttbekken før utbedring. Foto: Hans Støvern.

1 Problem og formål

Inngrep i vann og vassdrag bidrar til at fisk og øvrige akvatiske arter får dårligere leveforhold, og mange arter klarer ikke å få gjennomført sin livssyklus når gyte- og oppvekstområder avskjæres av fysiske hindringer. Fysiske hindringer i vann og vassdrag, slik som kulverter, stikkrenner og terskler, kan konstrueres for å lede vannlevende organismer oppstrøms og nedstrøms vannførende samferdselsinfrastruktur. For å sikre at fisk og øvrig vannlevende artsmangfold har gode leveforhold er det avgjørende at gamle synder utbedres, og at nye tiltak i vassdrag miljøtilpasses til artsmangfoldet som er der. Mye av dagens samferdselsinfrastruktur har redusert fremkommelighet for fisk og øvrig akvatisk artsmangfold grunnet manglende miljøtilpasning, vedlikeholdsetterslep eller manglende forståelse for arters fysiske behov for å kunne effektivt benytte seg av slike tiltak.

Formålet med denne tiltaksbeskrivelsen er å øke forståelsen for hva vandringshinder for fisk er, og hvordan gode tiltak kan bidra til å opprettholde levedyktige bestander av biologisk mangfold i vann og vassdrag. Kunnskapsbaserte avgjørelser og tilpasninger er avgjørende for at samferdselsinfrastruktur innehar den klima- og miljøtilpasningen som kreves, og slik sett unngå unødig miljøskade.


Bilde 3 og 4: Betongplate (3) og sedimenteringsbasseng (4) før tiltak. Foto: Hans Støvern.

2 Beskrivelse av tiltaket

Alle vannveier som går under vei, være seg kulverter, stikkrenner eller åpne vannveier med bruløsninger over, vil i større eller mindre grad være et vandringshinder for fisk og øvrig akvatisk artsmangfold. For å sikre vandring av fisk i alle aldersgrupper, og/eller akvatisk mangfold som amfibier, kreps og vannlevende pattedyr, er det nødvendig med steds- og artsspesifikke tiltak. Slike tiltak kan være miljøtilpassede stikkrenner og kulverter der terskler, rør-dimensjon, lengde, helningsgrad og vanngjennomstrømning er tilpasset fisk og øvrig akvatisk artsmangfold sine fysiske egenskaper til å komme seg opp og ned gjennom tiltaket. Fysiske egenskaper varierer mellom arter og mellom ulike livsstadier. Stor laks har andre fysiske forutsetninger og levesett, enn det en stasjonær brunørret har.

Eksempler på ulike tiltak for å sikre vandring av fisk og øvrig akvatisk artsmangfold:

Arts- og stedstilpassede kulverter/stikkrenner.
Arts- og stedstilpassede terskler i kulvert/stikkrenne.
Arts- og stedstilpassede fisketrapper/fiskepassasjer.
Arts- og stedstilpassede kulper oppstrøms/nedstrøms tiltak.
Arts- og stedstilpassede masser og materialer.
Bevaring av kantvegetasjon og habitatforbedrende tiltak.

For å se konkrete eksempler på ulike tiltak som nevnes ovenfor anbefales det å lese mer i Statens vegvesens (2024) rapport «Frie fiskeveger», eller i «Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø: God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker» (Miljødirektoratet 2018).

Skissen viser hvordan fisketrappen ønskes utført

Illustrasjon 1: Frihåndstegning av fisketrapp/fiskerenne. Illustrasjon: Hans Støvern.

3 Supplerende tiltak

Supplerende tiltak er ofte knyttet til å holde fisketrapp/tilpasninger for fiskevandring fri for sediment, sand og grus som vaskes nedstrøms. Det er også behov for å renske opp på våren for å holde kvist og kvast borte. Dette gjennomføres enten via driftskontraktene, eller etter avtale med lokale fiskeforeninger. Habitatforbedringer og utlegging av gytegrus kan også være nødvendig der dette ikke finnes naturlig. Bevaring av kantvegetasjon, og eventuelt re-vegetere/legge til rette for ny kantvegetasjon er også svært gunstig for både fisk og øvrig vannlevende artsmangfold.

Flere miljøtiltak for bedre fysisk vannmiljø finner du blant annet i Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø: God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker (Miljødirektoratet 2018).

4 Hvor er tiltaket egnet

Utbedring av vandringshindre for fisk er mest egnet der det er anadrome/katadrome strekninger (laks/sjøørret/ål mm.), fiskearter av særlig forvaltningsinteresse eller fauna som er knyttet til fysisk vannmiljø, f.eks. elvemusling og edelkreps. En må ha en kost-nyttevurdering av hvor og hvilke vandringshindre som gir mest miljøeffekt for pengene, da mange utbedringer ikke er samfunnsmessig gjennomførbare. Eksempler på utbedringer som ofte ikke er realiserbare er lange strekninger med lukkede bekker, samfunnskritisk infrastruktur som setter begrensinger osv. Mindre kulverter og stikkrenner er ofte lettere og rimeligere å utbedre.

Fotoet viser fisketrappen og kulpen etter at utbedringene er ferdige

Bilde 5: Forsenkning i terskel, fisketrapp og kulp etter utbedring. Foto: Hans Støvern.

5 Faktisk bruk av tiltaket

Eksempel fra Berfløttbekken i Lier kommune (Buskerud)

Berfløttbekken er en viktig sidebekk til Lierelva med kildevann og årssikker vannføring. Bekken er gyteområde for sjøørreten (Salmo trutta) i Liervassdraget og Drammensfjorden. Det går en kulvert under fylkesvei 2700 (Vestsideveien), som før utbedring var et 100% vandringshinder for sjøørret og øvrig fisk (se foto 3 og 4). Etter krav om utbedring fra statsforvalteren ble det gjennomført en befaring på et tidspunkt med lav vannføring i bekken. Ved befaringen kunne en tydelig se at betongplaten som var anlagt i det midtre delen av kulverten hindret fiskens gytevandring oppstrøms pga. minimal vanndybde under vannfallet. Dette gjorde at fisken ikke kunne skape fart for å hoppe videre opp til sedimenteringsbassenget og de to vannrørene. Fisk oppstrøms kulverten var også hindret fra å vandre nedover ved lav vannføring.

Løsning ble å støpe/plassere opp en fisketrapp under rørene med riktig dybde og areal som sikrer oppvandring av fisk gjennom hele sesongen og ved ulike vannføringer. Det ble også laget en mer samlet vannstrøm inn i kulpen ved å lage en forsenkning i den ene kanten av terskelen/kanten av sedimenteringsbassenget som da leder mer vann ned i fisketrappa. Det var også nødvendig å lage en fiskerenne i den steinlagte terskelen helt nederst i kulverten slik at vannspeilet ble mer på nivå med kulpen som ble lagt oppå betongplaten. Selve fisketrappa/fiskerenna ble basert på en frihåndstegning (se illustrasjon 1), og støpt i betong på stedet av driftsentreprenør. Kulpen i erosjonssikringen (den steinlagte terskelen nedstrøms kulvertene) ble laget ved å plassere et betongelement fra en ordinær betongkulvert loddrett og tilpasse innløp og utløp gjennom elementet.

Tiltaket ved Berfløttbekken besto konkret i tre utbedringselementer:

Tilpasning av en av kulvertene til fiskevandring gjennom å senke terskelen og samle vannstrømmen til en side av bekken.
Støpe/plassere opp en fisketrapp under rørene med riktig dybde og areal som sikrer oppvandring av fisk.
Lage en fiskerenne i den steinlagte terskelen helt nederst i kulverten, slik at vannspeilet ble mer på nivå med fisketrappa som ble lagt oppå betongplaten.

Målet var å skape en fisketrapp/passasje som minimerer høydeforskjellene mellom hvert nivå i kulverten og sikre nok vanndybde på hvert nivå slik at sjøørreten kan klare å hoppe seg opp mellom nivåene og videre gjennom en av de to kulvertene, noe vellykket gyting i flere sesonger bekrefter at prosjektet lykkes med. Vedlikehold av fiskepassasje/kulvert gjennomføres årlig i tråd med krav satt i driftskontrakten, og i samarbeid med lokal fiskeforening. Lokal fiskeforening overvåker på eget initiativ bestandsutvikling, oppvandring og rekruttering av ungfisk, samt at de gjennomfører habitatforbedrende tiltak. Det finnes tusenvis av slike hindringer for fisk over hele landet, og hvert enkelt hinder må ha et eget tilpasset tiltak for utbedring.

For flere eksempler enn tiltaket i Berfløttbekken anbefales det å lese mer i Statens vegvesens (2024) rapport «Frie fiskeveger».

6 Miljø- og klimavirkninger

Utbedring av vandringshindre for fisk gir miljøgevinst gjennom opprettholdelse av fiskepopulasjoner og fauna knyttet til fysisk vannmiljø. Flere slike arter er rødlistet og i tilbakegang på landsbasis, slik som laks, sjøørret, edelkreps og elvemusling. Mange av disse artene har også ustrakt rekreasjonspotensiale gjennom fiske/fangst og matkonsum.

Ved kartlegging og utbedring av vandringshindre for fisk bør en samtidig se på tilstand og vedlikeholdsbehov på kulverter og stikkledninger, samt vurdere om disse er klimatilpasset. Ved manglende vedlikehold og klimatilpasning vil dette utløse tiltak som kan gi rom til å utbedre vandringshinderet samtidig.

7 Andre virkninger

Utbedring av vandringshindre for fisk og opprettelse av nye tiltak i vann og vassdrag skal også ha fokus på klimatilpasning slik at ny infrastruktur tåler fremtidens vær og vannmengder. Klimatilpasning sikrer at tiltaket fungerer etter hensikten, samtidig som en ivaretar sikkerhet og lager samferdselsinfrastruktur som er holdbar i mange år fremover.

Andre virkninger kan også være visuell og estetisk forbedring av området. Vann og vassdrag er viktige elementer i både nærmiljø, urbane områder og i naturen, og er ofte et samlingspunkt for sosiale aktiviteter og naturopplevelse. Her kan en se fisken som vandrer oppover til gyteområdene på høsten, og enkelte steder kan det også være mulig å tilrettelegge for fiske og friluftsliv.

8 Kostnader

Selve kostnaden for utbedringen av vandringshindret tilknyttet Berfløttbekken var på ca. 350 000kr. Dette var et relativt lite komplisert vandringshinder å utbedre, så det vil i mange tilfeller bli høyere kostnader for å utbedre mer kompliserte tiltak.

På nasjonalt nivå er det tusenvis av slike vandringshindre for fisk/fysiske hindre i vann og vassdrag som har behov for utbedring. Det finnes et eget kartverk hvor slike hindre er registrert, og SVV skal lanserer dette i disse dager. Hver enkel veieier må kartlegge, registrere og utbedre egne tiltak i tråd med de regionale vannforvaltningsplanene, handlingsplan for Oslofjorden, vanndirektivet mm., og slik sett få en kostnadsoversikt på aktuelle utbedringer. Det finnes også flere støtteordninger en kan søke på fra Miljødirektoratet og øvrige aktører. Mer informasjon om kartlegging av vandringshindre for fisk, ny kartløsning og restaurering av vassdrag med negativ påvirkning fra samferdselsinfrastruktur finner man på Statens vegvesen (SVV) sine nettsider: Restaurering i vassdrag | Statens vegvesen.

9 Formelt ansvar

Tiltak i vann og vassdrag/vandringshindre for fisk knyttes til veieier/grunneier, med andre ord kan behov for tiltak pålegges både SVV, fylkeskommunene, kommunene og øvrige veieiere. Statsforvalteren, NVE og kommunene selv kan pålegge krav om utbedring og kartlegging av vandringshindre for fisk mm. Mer informasjon om formelt ansvar finnes i NVE's «Veileder til vannressursloven og NVEs behandling av vassdrags- og grunnvannstiltak», samt i Statens vegvesens (2024) rapport «Frie fiskeveger».

Figuren viser en skisse av saksbehandlingen. Saken behandles etter plan- og bygningsloven og etter Vannressursloven.

Illustrasjon 2: Behandling etter plan- og bygningsloven. Statens vegvesen «Frie fiskeveger» (2024).

10 Utfordringer og muligheter

Tiltaket er gjennomførbart/egnet for alle områder der samferdselsinfrastruktur hindrer fisk og øvrig vannlevende artsmangfold fra å vandre fritt. Kjennskapen til virkningene er gode nok for å sette i gang med tiltaksgjennomføring. Hovedbarrieren i dag er penger til tiltaksgjennomføring og kartlegging, samt kunnskapsdeling og utvikling av beste praksis for utførende veieiere, entreprenører mm. Det finne mye tilgjengelig kunnskap, rapporter og utredninger, både nasjonalt og internasjonalt. Teknologi og praktisk gjennomføring gjør tiltak mer og mer kostnadseffektive, men nedbygging av sårbar vassdragsnatur og fragmentering av leveområder truer fortsatt mange av våre ferskvannsarter. Skal en lykkes med å gjøre vassdrag tilgjengelig for migrerende fisk med mer, er det viktig at alle vandringshindre i vassdraget utbedres, noe som ofte krever samarbeid og kostnadsfordeling på tvers av veieiere og forvaltningsnivåer. Frivillige natur- og friluftsforeninger har mye praktisk erfaring og kunnskap som de ofte deler ved involvering i både kartlegging og gjennomføring av tiltak, samt at mange foreninger også tar på seg arbeid knyttet til miljøovervåkning og gjennomføring av habitatforbedrende tiltak for å sikre god rekruttering av fisk.