Tettstedspakke – inkluderende stedsutvikling på mindre steder

revisjon

2025:

Veronica Blumenthal, TØI

Forfattere

2022:

Marianne Knapskog, TØI og Maja K. Rynning, TØI

1 Problem og formål

Tettsteder har sine egne utfordringer

Mange initiativ for å fremme bærekraftig utvikling, som bypakker og byvekstavtaler, er rettet mot de store byene. Tettstedene står ovenfor en annen virkelighet: De har verken de samme køutfordringene som byene, tilgang til store statlige tilskudd eller inntekter fra bompenger.. Samtidig har de ofte et begrenset befolkningsgrunnlag for kollektivtransport og en sterk kultur for bilkjøring og høye andel bilreiser.

Begrensede ressurser

I tillegg har tettstedenes kommuner ofte begrensende økonomiske og administrative ressurser, men er like fullt forventet å utvikle bærekraftige løsninger og skape levende, attraktive sentrumsområder.

Tilpasse mindre steder

Gjennom tettstedspakker tilpasses den norske bypakkemodellen til en mindre tettstedskontekst med fokus på samordning, systematisering og effektivisering av areal-, transport og sentrumspolitikk.

2 Beskrivelse av tiltaket

En kort film

Ta en titt på denne informasjonsfilmen for å få en rask innføring i tettstedspakker: https://www.youtube.com/watch?v=bpUC2MBcie8&t=3s

Samordnet innsats

Helhetlig stedsutvikling forutsetter en samordnet innsats fra mange aktører. Dette er særlig viktig om stedsutviklingen skal gå i en klimavennlig og bærekraftig retning. Hensikten med en tettstedspakke er å oppnå en bedre koordinering mellom ulike aktører somforplikter seg til å bidra med egne virkemidler for å realisere tettstedspakkens mål.

Pakken skal bidra til å:

• etablerere kunnskapsgrunnlag til pågående planarbeid og politiske diskusjoner
• se kommunens sentrumsutfordringer i sammenheng for helhetlige løsninger
• koble sammen politiske vedtak og vedtatte tiltak innenfor ulike områder
• opprette forpliktende faste møtepunkt med andre nivå og andre aktører

Samarbeid mellom flere nivå

Gjennom pakken legges det opp til samarbeid med andre nivåer (fylke og stat) for:

• en bedre forhandlingsposisjon og dialog med nasjonale, offentlige aktører som for eksempel Statens vegvesen
• å opprette en samarbeidsarena eller -fora som samles med faste intervaller noen ganger per år, som bør lede til forpliktende elementer i etterkant
• å muliggjøre samarbeid mellom jernbanedriver, Bane Nord, Statens Vegvesen, Statsforvalteren, kommune og næringsliv som kan gi raskere prosesser på de prosjektene kommunen har vedtatt
• å inkludere brukergrupper som grendeutvalg, velforeninger, eldreråd og ungdomsråd.

Sosial bærekraft som inkluderende stedsutvikling

Sosial bærekraft er et aspekt som hittil har fått mindre oppmerksomhet i andre bypakker og byvekstavtaler. En tettstedspakke har et bredere fokus og skal også bidra til en inkluderende stedsutvikling. Sosial bærekraft er derfor en viktig del av en slik pakke. Den foreslåtte pakkestrukturen har et innsatsområde kalt 'Velferd, inkludering og samarbeid' som spesielt fremhever dette (se figur 2). Her skal det fokusers på samarbeid og kommunikasjon mellom ulike lokale instanser og aktører, samt mellom kommunen og dens innbyggere. I hvilken grad ulike grupper av befolkningen er ivaretatt og opplevelsen av tettstedet som et sted å bo, vokse opp og leve i er også viktig.

Et vidt spekter av problemstillinger

Tettstedspakkene bør omfatte hele spekteret av problemstillinger fra bærekraftig mobilitet til stedsutvikling, sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft (se figur 1). Dette innebærer å følge opp statlige forventninger til planleggingen og at kommunene legger til rette for følgende:

• høy arealutnyttelse i sentrumsområdet gjennom fortetting og transformasjon med kvalitet i omgivelsene, med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljøer, grønnstruktur, oppvekstmiljø og andre miljøverdier. Lokalisering av boliger, service, handel og andre arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter vurderes i sammenheng med sentrum.
• utbygging av et godt samferdselsnett
• sykkel og gange, blant annet gjennom trygge skoleveier, gjennom å planlegge for gange og sykkel til og fra sentrum og ut til friluftslivsområder, og gjennom transportløsninger for grupper som er mindre mobile
• en aktiv og helhetlig tilnærming til utvikling av barne- og aldersvennlige kommuner

Visjon, mål, utfordringsbilde, tiltak og indikatorer

En tettstedspakke består av en omforent visjon og mål, et utfordringsbilde og tiltak og indikatorer. Til sammen utgjør de et helthetlig perspektiv på stedsutviklingen på tettstedet og i kommunen. Hvordan de henger sammen er vist i figur 1 under.

Figur 1: Innhold i en tettstedspakke.

Visjon og mål

En omforent visjon og mål må knyttes opp mot bærekraftsmålene, nasjonale, regionale og kommunale mål og føringer.  Samtidig er det avgjørende at visjonen og målene har sterk lokal forankring.. Fra de nasjonale forventningene er det viktig å ta videre hvordan skape et sosialt bærekraftig samfunn og tettsteder der det er godt å bo og leve og der forskjellene mellom folk ikke øker. Visjonen og målene danner det strategiske grunnlaget for hvordan resten av tettstedspakken skal utformes.

Synergieffekter

Et viktig poeng med pakker er at man gjennom å kombinere flere enkeltstående tiltak oppnår synergieffekter, der helheten blir større enn summen av delene.. For hver pakkeperiode bør målet diskuteres og eventuelt justeres.

Utfordringsbilde og mulighetsrom

Å etablere et lokalt utfordringsbilde og mulighetsrom vil utgjøre fundamentet for utformingen av den lokale tettstedspakken. Hensikten er å beskrive den lokale konteksten og identifisere hvilke behov, muligheter og prioriteringer som bør ligge til grunn. Som en del av dette arbeidet bør det tas utgangspunkt i eksisterende strukturer og tiltak for å identifisere elementer og styrker en tettstedspakke kan bygge videre på (se tabell 1 for eksempel på en matrise man kan bruke i dette arbeidet).

En basisundersøkelse

Målet er å oppsummere viktige planer og vedtak, og samtidig synliggjøre kunnskapshull eller områder som krever videre utredning. Denne typen basisundersøkelser eller grunnundersøkelser, kan utarbeides av kommunen med hjelp av fylkeskommunen og eventuelt en konsulent. Grunnundersøkelsene kategoriseres ut ifra temaområdene «trafikk i sentrumsområdet», «handel og liv i sentrum», «bolig og fritidsbolig» og «velferd, inkludering og samarbeid» (se figur 2).

Tabell 1: Matrise for å få oversikt over eksisterende planer og tiltak.

	Kommunale strategier	Planlagte tiltak	Tiltak aktuelle for pakke
Handel og liv i sentrum	Kommuneplanen (KPA/KPS) Sentrumsplan (kommunedelplan) Temaplaner Utbyggingsavtaler
Trafikk i sentrumsområdet	Kommuneplanen (KPA/KPS) Sentrumsplan (kommunedelplan) Temaplaner
Bolig og fritidsbolig	Kommuneplanen (KPA/KPS) Sentrumsplan (kommunedelplan) Bolighandlingsplan/utbyggingsplan eller andre temaplaner Utbyggingsavtaler
Velferd, inkludering og samarbeid	Kommuneplanen (KPA/KPS)

Figur 2: De fire temaområdene i en tettstedspakke.

Tydelige utfordringer eller problemstillinger

Utfordringsbildet oppsummeres som tydelige utfordringer eller problemstillinger som tettstedspakken skal bidra til å løse eller adressere. For langsiktige mål eller særlig ambisiøse intensjoner kan det første tiltaket være å utarbeide et kunnskapsgrunnlag, eller å igangsette et strategi- eller utredningsarbeid.

Tiltak

Tiltakene kan bestå av en blanding av nye tiltak og tiltak som er allerede er vedtatt for å knytte pakken opp mot pågående arbeid. I pakkeperioden er det viktig å bygge kunnskap. Derfor bør alle temaområdene ha minst ett tiltak som går på å etablere eller videreutvikle et kunnskapsgrunnlag.

Indikatorer for å følge opp utviklingen

For å se resultatene av arbeidet innenfor de ulike temaområdene forslår vi å lage indikatorer som kan brukes til å vurdere tettstedsutviklingen. Det er laget en egen indikatormanual i tettstedspakkeprosjeket. Indikatorene tar utgangspunkt i datasett som allerede finnes og er tilgjengelige for bruk. Her har vi foreslått noen hovedindikatorer (se tabell 2). Det foreslås også noen tilleggsindikatorer der datakildene ikke er enkelt tilgjengelige, eller som krever at det samles inn data. Dette dokumentet inneholder til sammen 22 forslag til indikatorer som kan brukes til å følge med på måloppnåelse i arbeidet. Kommunen må selv plukke de indikatorene som har størst lokal relevans.

Tabell 2: Oversikt over hovedindikatorer basert på eksisterende data.

Handel og liv i sentrum	Trafikk i sentrumsområdet	Bustad og fritidsbustad	Velferd, inkludering og samarbeid
Hl: Grøne areal i tettstaden H2: Omsetning per innbyggar i detaljhandel H3: Tal tilsette i handel og service H4: Andel som jobbar i sentrum H5: Norsk kulturindeks H6: Bruk av kulturtilbod H7: Besøkstal i kulturhuset	TI: Biltrafikk gjennom sentrum (ÅDT) T2: Sykkeltrafikk gjennomsentrum (ÅDT) T3: Andel av kommunale vegar tilrettelagt for sykkel	Bl: Befolkning etter kjønn og alder B2: Andel eldre over 70/80 år 83: Busette pr. km2 tettstad B4: Bustadtype BS: Tettheit av bustader 86: Tettheit av fritidsbustader	VI: Andel unge som er med i organisert fritid V2: Andel unge som ikkje er nøgd med tilbodet på treffstader V3: Område barn opplever som negative/positive V4: Identitet og optimisme i kommune/næringsliv V5: Tillit til kommunalt styre V6: Haldningar til tettstadutvikling

Organisering

Det er minst tre mulige måter å organisere en tettstedspakke på: en prosjektorganisert tettstedspakke i kommunen, en juridisk plan etter plan- og bygningsloven eller en strategi/ tiltaksliste.

Prosjektorganisert tettstedspakke

En prosjektorganisert tettstedspakke i kommunen ligner mest på en bypakke eller en byvekstavtale. Byvekstavtalene er en spissing av bypakkene og setter både kortsiktige og langsiktige mål. De fordeler ansvarsområder og oppgaver, og er underskrevet av alle deltakende parter. En slik tettstedspakke kan ta mye lærdom fra bypakkene og byvekstavtalene, men står likevel friere fordi det ikke er knyttet bompenger til prosjektene. En kan dermed fokusere på et bredt spekter av mål og tiltak basert på de fire temaområdene. Forpliktelse til tettestedspakker kan foregå på forskjellige måter basert på de behovene tettstedet har eller hvordan kommunens planregime er bygd opp.

Juridisk plan eller helhetlig strategi med en tiltaksliste 

De to siste løsningene er mindre tydelige som pakke, men kan likevel være gode løsninger for å oppnå noe av det samme Å lage en juridisk plan vil sette rammer for utviklingen, men vil være mest aktuell hvis tettstedspakken har fokus på fysiske tiltak. Den siste løsningen er å lage en helhetlig strategi med en tiltaksliste over fysiske og ikke fysiske tiltak. For at de to siste løsningene skal fungere må de følges opp med en gruppe som bidrar til gjennomføring og regelmessig oppfølging. Denne gruppen må gjerne være formalisert og gitt et mandat som det rapporteres på.

Tre viktige punkter

Tre punkter er viktige i arbeidet med å lage en helhetlig pakke: legge opp hvordan prosessen skal være, skape møteplasser mellom aktører (med forskjellig ansvar og oppgaver) og bestemme hvordan pakken skal følges opp (se figur 3).  

Figur 3: Organisering av videre arbeid med en pakke uavhengig om det er en rendyrket pakke, plan eller strategi.

3 Supplerende tiltak

En tettstedspakke er en helhetlig tilnærming til stedsutvikling. Hvordan tiltakene i en pakke velges ut avhenger av den lokale konteksten. Her er det behov for undersøkelser på samme måte som for bypakker. En pakke og en del av tiltakene som foreslås vil kreve politiske vedtak og prosesser etter Plan- og bygningsloven.

4 Hvor er tiltaket egnet

Tettstedspakker er mest egnet for tettsteder som ikke har tilgang til store statlige overføringer og bompenger. Det må være mulig med samarbeid på tvers av nivå mellom kommune, fylkeskommune og statsforvalter, og eventuelt andre statlige interesser som Jernbanedirektoratet, Bane Nor og Statens vegvesen.

5 Bruk av tiltaket - Eksempler

Et forskningsprosjekt med tettstedspakker i fire tettsteder

Det er utarbeidet forslag til tettstedspakker i de fire tettstedene Stryn, Geilo (Hol), Sortland og Bø (Midt-Telemark). Tettstedspakkene er utarbeidet gjennom forskningsprosjektet Tettstedspakker for attraktiv, inkluderende og klimavennlig stedsutvikling (Prosjekt: Tettstedspakker – Transportøkonomisk institutt (toi.no)) 2018-2021. Geilo (Hol kommune), Sortland og Midt-Telemark har alle vedtatt å lage tettstedspakker i etterkant av prosjektet.

Beskrevet et utfordringsbilde

Tettstedspakkene er basert på en rekke undersøkelser som har hatt som mål å beskrive nåværende situasjon med styrker og svakheter for å etablere et utfordringsbilde strukturert rundt de fire temaområdene: Trafikk i sentrumsområdet, Handel og liv i sentrum, Bolig og fritidsbolig, Velferd, inkludering og samarbeid. Målet var å oppsummere sentrale karakteristika og veivalg. Basert på disse undersøkelsene er mulighetsrommet beskrevet med konkrete tiltak fra strategisk til operasjonelt nivå.

Følgende grunnundersøkelser er gjennomført:

• ATP notat som beskriver areal og transportsituasjonen, viktige vedtak som er gjort og refleksjoner rundt hva som fremmer og hemmer klimavennlig attraktiv og inkluderende stedsutvikling ut ifra dagens situasjon
• Dokumentstudier av plandokumenter
• Intervjuer med en rekke lokale aktører fra politikken, næringsliv, frivilligheten, mv.
• Living Lab (workshop, to stykker) der lokale aktører og råd ble invitert for å diskutere den lokale situasjon knyttet til de fire temaområdene og utkast til en tettstedspakke
• Spørreundersøkelse per telefon om bruk og opplevelse av sentrum
• Befaring av sentrum med forskere tilrettelagt av kommunen
• Parkeringsundersøkelse for å kartlegge tilgjengelige plasser i sentrum og bruk av disse på ulike dager og tidspunkt (se faktaboks)
• Pilotprosjekter for å teste ut løsninger lokalt for å undersøke om de passer som permanente forslag.

Grunnundersøkelser

Utfordringsbildet ble utarbeidet basert på de nevnte grunnundersøkelsene; intervjuer, Living Lab 1 og dokumentstudier. Den første beskrivelsen var et blikk utenfra gjort av forskerne som så ble tatt tilbake til kommunene i Living Lab 2 for å starte en forankringsprosess for en tettstedspakke.

Pakkene er utformet etter samme mal som beskrevet i tabell 3. Det er også foreslått hvordan en pakke kan organiseres med utgangspunkt i tabell 4. Utkastet må behandles og bearbeides i kommunen.

Tabell 3: Mal for pakkeutforming.

Tema	Innhold
Utfordringsbilde og mulighetsrom	Trafikk i sentrumsområdet Handel og liv i sentrum Bolig og fritidsbolig Velferd, inkludering og samarbeid
Omforent visjon og mål	Bærekraftsmålene Nasjonale forventinger Lokale behov
Hvert temaområde (Trafikk i sentrumsområdet Handel og liv i sentrum Bolig og fritidsbolig Velferd; inkludering og samarbeid)	Hva tettstedspakken skal oppnå på lang sikt Tiltak i pakkeperioden på kort sikt Delmål basert på sentrale spørsmål Tiltak i pakkeperioden Innhold i tiltak Finansiering (behov og kilder)
Indikatorer for hvert temaområde (Trafikk i sentrumsområdet Handel og liv i sentrum Bolig og fritidsbolig Velferd, inkludering og samarbeid)	Hovedindikatorer Indikatorer som kan utvikles
Organisering	Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder Prosjektgruppe Styringsgruppe bestående av representanter fra hver av partene og med et klart mandat Samarbeidsavtale/intensjonsavtale

Tabell 4: Oppsett for en prosjektorganisert pakke.

Oppsett for en prosjektorganisert tettstedpakke
Prosjekteier	Kommunestyret
Prosjektansvarlig	Rådmann eller Kommunedirektør
Prosjektleder	Administrativt ansatt fra kommunen/fylkeskommunen med fast ansvar En prosjektgruppe som har ansvar for den daglige driften av tettstedpakken.
Prosjektgruppe	De samme som representerer kommunen i arbeidsgruppen
Styringsgruppe bestående av representanter fra hver av partene og med et klart mandat.	Styringsgruppen ledes av ordfører og det anbefales at opposisjonen deltar for bred politisk forankring av arbeidet. Det er viktig at styringsgruppen ikke blir for tung innenfor et fagfelt, f.eks. samferdsel, men representerer bredden i en tettstedpakke for helhetlig stedsutvikling. Andre relevante aktører inkluderer for eksempel: Rådmann/kommunedirektør kommunalsjef teknisk sjef/leder for kultur, oppvekst, mv. miljøverndirektør Statsforvalteren leder av hovedutvalg for samferdsel i fylkeskommunen samferdselssjef fylkeskommune avdelingsdirektør Statens vegvesen seksjonssjef Regional samhandling Jernbanedirektoratet Nasjonalparklandsby og -kommune (dersom relevant) Statens natur oppsyn Miljødirektoratet
Arbeidsgruppe hvor partene bidrar med arbeidsinnsats innenfor sine fagfelt	For å involvere flere næringslivsaktører og frivillige i prosjektet kan det opprettes ad-hoc-grupper innenfor de ulike arbeidspakkene. Mulig sammensetning er prosjektleder (leder), prosjektsjef Bane NOR, rådgiver fylkeskommune, rådgiver Statens vegvesen, Statsforvalteren, fagrådgivere kommune inkl. folkehelsekoordinator, planlegger kommune, representant fra næringslivet, samt andre relevante aktører. Det bør også diskuteres om en eventuell gårdeierforening bør være med i arbeidsgruppen.

Figur 4: Faktaboks - parkeringsundersøkelse

 6 Miljø- og klimavirkninger

Mål å redusere transportbehovet

Målet med tettstedspakkene er tettsteder med attraktiv, klimavennlig og inkluderende stedsutvikling. Dette er i tråd med Stortingets klimaforlik (St. meld. nr. 21 (2011-2012)), et sentralt grunnlagsdokument i norsk samfunnsplanlegging. Kommunene har en sentral oppgave i å redusere transportbehovet gjennom samordnet miljø-, areal og transportplanlegging og gjennom å benytte ytterligere virkemidler som påvirker transportmiddelvalg. Bymiljø-/byvekstavtaler og bypakker er strukturer som er ment å bygge opp under dette arbeidet.

Klimavennlig tettstedsutvikling

Det er klare koblinger mellom satsing på klimavennlig tettstedsutvikling og satsing på attraktive sentrum. I en spørreundersøkelse gjennomført i Framtidens byer svarte 66 prosent av befolkningen at de ønsker at deres kommune skal satse på et levende og attraktivt bysentrum for å redusere klimagassutslipp (TNS Gallup 2014). Sentrumssatsing er dermed viktig fra både ett klima- og attraktivitetsperspektiv. Sentrumssatsing har i faglitteraturen lenge vært framhevet som viktig i utviklingsstrategier (se for eksempel Jacobs 1961 og Gehl 1971). Effekt av arbeidet med bypakker er økt koordinering mellom partene innen samferdsel og areal (Amundsen m. fl. 2019).

Samordnet areal- og transportplanlegging

Tettstedspakkene har et bredere fokus enn bypakkenes primære innretning mot areal- og transport, og ser på mer helhetlig stedsutvikling. Dette er i samsvar med Stortingsmeldingen Berekraftige byar og sterke distrikt hvor det framheves at bærekraftig arealbruk og transportsystem ikke bare fremmer miljøhensyn, men også sosial integrasjon og økonomisk aktivitet (St. meld. nr. 18 (2016-2017)).

7 Andre virkninger

Tenke helhetlig

Tettstedspakker er en form for politikkpakker ettersom de involverer styringsnettverk (samarbeid med ulike samfunnsaktører) og politiske vedtak (eksempelvis planvedtak eller vedtak om finansiering av fysiske tiltak). I faglitteraturen framheves særlig tre forhold som motiverer iverksetting av politikkpakker (Givoni m. fl. 2013). For det første at man gjennom kombinasjon av enkeltstående tiltak oppnår synergieffekter hvor totalen blir mer enn summen av de enkelte tiltakene. For det andre at man gjennom helhetlig tenkning unngår at tiltak motvirker hverandre. For det tredje at innføringen av politisk vanskelige tiltak, for eksempel innføring av parkeringsrestriksjoner, blir lettere ved at de inngår sammen i en pakke med 'ikke-restriktive' tiltak som styrker andre mobilitetsløsninger.

Nye måter å samarbeide på

En pakkeløsning krever også nye måter å samarbeide på for å skape forståelse og helhetlige løsninger både innad i kommunen, mellom forvaltningsnivåene og mellom innbyggere, frivillighet og næringslivet. Alle nøkkelaktører må jobbe aktivt sammen, og forplikte seg til å bruke egne virkemidler til å nå felles mål (Amundsen m. fl. 2019, Tønnesen 2015, Hanssen og Millstein 2021). Det utfordrer fylkeskommunes rolle lokalt og gir samtidig andre muligheter for oppfølging av regional plan. Eksempelvis har Vestfold og Telemark bidratt inn i pakkeløsningen i Midt-Telemark kommune med finansiering. Samtidig har det blitt vedtatt i oppfølgingen av den regionale planen at fylkeskommunen aktivt skal støtte opp om kommuner som lager pakkeløsninger.

8 Kostnader

Spleiselag som grunnfinansiering

Det bør ligge en grunnfinansiering i bunnen av samarbeidet med en tettstedspakke. Denne bør være et spleiselag med nasjonale aktører, regionale aktører og kommunen (og omegnskommuner). En slik grunnfinansiering finnes ikke fra statlig hold, så kommunen og de andre aktørene må bevilge penger fra sine budsjett. Det trenger ikke være store summer, men det kan være viktig som en støtte til tettstedspakken. Videre kan det gi mulighet for pakken å gå inn i enkeltprosjekter og tiltak med noe egenfinansiering som igjen kan gjøre det lettere å få til spleiselag.

Det er også et mål at å lage en pakke skal gi muligheter for å søke om midler til andre tiltak siden man kan viser til en helhetlig tilnærming gjennom statlige og fylkeskommunale ordninger.

9 Formelt ansvar

Kommunen

Kommunen er ansvarlig for å ta initiativ til en pakke. Den vil kunne vedtas i kommunestyrer og fylkesting og forankres gjennom regionale og lokale planer. Å gjennomføre tiltakene i en pakke avhenger av hvordan pakken organiseres. Selv om det legges opp til samarbeid vil kommunen måtte ta en koordinerende rolle.  

10 Utfordringer og muligheter

Ny tilnærming til sentrumsutvikling

Tettstedspakker er en ny tilnærming til sentrumsutvikling, men erfaringer fra bl.a. Rogaland viser at tettstedssatsinger kan bidra til å gi små kommuner verdifulle verktøy for målrettet og konkret utvikling (Rynning og Blumenthal, 2024).

Noen sentrale erfaringer

Tønnesen og Knapskog (2017) gjorde følgende funn om Bygdepakke Bø:

1. Bygdepakke Bø var avgjørende for å få ned trafikkbelastningen i sentrumsområdet i Bø ved å redusere interntrafikken og organisere parkeringsarealet bedre.
2. At Bygdepakke Bø ikke ble finansiert med bompenger ga muligheter for en sentrumssatsing (fremfor veibygging, som mange bypakker preges av).
3. På små steder er konsentrasjon av funksjoner og sentrumsliv spesielt viktig for å bygge opp under attraktiv tettstedsutvikling.
4. En tettstedspakke tilbyr en mulighet for effektiv organisering av små personalressurser, samt styrking av muligheten for å vinne gjennom med søknader til bevilgende myndigheter. 

Tre hovedutfordringer

Selv om potensialet er stort, viser evalueringer fra andre tettstedsprosjekter (Rynning og Blumenthal 2024) at kommunene ofte møter tre hovedutfordringer: begrenset kapasitet til å følge opp tiltak, svak politisk eller administrativ forankring og uklare forventninger mellom kommune og fylkeskommune. For å lykkes anbefales det derfor å avklare forventninger tidlig, etablere faste kontaktpersoner hos sentrale aktører og bruke prosessverktøy til å planlegge fremdrift og ressursbruk.

Krever en aktiv kommune og en viss lokal vekst

I tillegg krever gjennomføring av en tettstedspakke en aktiv kommune som kan mobilisere andre aktører til samarbeid, samt en viss lokal vekst som gir økonomi og prosjekter å bygge pakken rundt. Flere av barrierene kan dempes dersom statlige eller fylkeskommunale instanser bidrar med såkornmidler eller gjennomføring av tiltak.

 11 Referanser

Amundsen, H., Christiansen, P., Hanssen, G. S., Hofstad, H., Tønnesen, A. og Westskog, H. (2019). Byvekstavtaler i et flernivåperspektiv: helhetlig styringsverktøy med demokratiske utfordringer. Cicero rapport 2019:13.

Gehl, J. (1971). Livet mellom husene. Arkitektens forlag.

Givoni, M., Macmillen, J., Banister, D. & Feitelson, E. (2013). From policy measures to policy packages. Transport Reviews: A Transnational Transdisciplinary Journal, 33(1), 1-20.

Hanssen, G. S. og Millstein, M. (2021). Arealdimensjonen i byvekstavtalene i Bergensområdet, NIBR-rapport: 2021:4

Jacobs, J. (1961). The Death and Life of Great American Cities. Penguin Books.

Knapskog, M., Wolday, F., Rynning, M. K., og Hanssen, J. U. (2020). Underlagsrapport til overordnet parkeringsstrategi for Sauda sentrum. TØI rapport 1806/2020.

Rynning, M. K. og Blumenthal, V. (2024). Attraktive tettsteder i distriktene i Rogaland Evaluering av Tettstedsprosjektet 2021-2024. TØI rapport 2046/2024.

Sorensen, E., & Torfing, J. (2005). The Democratic Anchorage of Governance Networks. Scandinavian Political Studies 28 (3): 195-218.

TNS Gallup (2014). Sluttrapport fra holdningsundersøkelser 2010 - 2012 - 2014. Utført på oppdrag fra Framtidens byer.

Tønnesen, A. (2015). Policy packages and state engagement: Comparing car-use reduction policy in two Norwegian cities. Journal of Transport Geography 46. 89-98.

Tønnesen, A. og Knapskog, M. (2017). Bygdepakke Bø. Et forprosjekt om utvikling av klimavennlige og attraktive bygder. TØI Rapport 1563/2017

Tønnesen, A., Knapskog, M., Rynning, M. K & Groven, K. (2022). Planning for climate-friendly transport in Norwegian rural areas. Transportation Research Part D, Volume 102, January 2022, 103156.