Innholdx
heading-frise

Byutredninger og byvekstavtaler

Regjering og storting har vedtatt at veksten i personbiltrafikken i de større byområdene skal tas med kollektivtrafikk, sykling eller gåing (nullvekstmålet). Som grunnlag for forhandlinger med staten om byvekstavtaler skal de ni største byområdene i løpet av 2017 lage byutredninger. Disse skal beskrive dagens situasjon og skissere virkemiddelpakker som kan gjøre at nullvekstmålet nås.

Tiltakskatalogens oppsummeringer av fakta om ulike tiltaks effekter på transportatferd og miljø vil være til nytte i arbeidet. Her gis oversikt over og linker til tiltak for regulering av persontransport med bil og tilrettelegging for alternative transportformer.

 

Figur 1: Transportformer som skal bidra til å nå nullvekstmålet. Kilde: Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet 2017.

1 Problem og formål

Nasjonal transportplan (NTP 2018 – 2029) slår fast at veksten i persontransport med bil i de større byområdene skal tas med kollektivtrafikk, sykling eller gåing. Dette betegnes Nullvekstmålet og omfatter ikke:

  • Gjennomgangstrafikk, som verken starter eller stopper i det aktuelle geografiske området
  • Trafikkarbeid knyttet til offentlig og privat tjenesteyting med personbil
  • Trafikkarbeid knyttet til lett og tung næringstransport.

«Nullvekstmålet er oppnådd dersom trafikkarbeidet i 2030 er på samme nivå som i 2016 – eksl. unntakstrafikken» (Retningslinjer, versjon 4).

Å nå målet er utfordrende ikke minst sett i lys av mange års kontinuerlig vekst i biltrafikken og en forventet stor befolkningsvekst i byområdene. Samferdselsdepartementet (SD) har gitt transportetatene i oppdrag å tilrettelegge for at de ni byområdene som er aktuelle for byvekstavtaler utarbeider byutredninger i løpet av 2017. Byutredningene er et verktøy for å få fram kunnskap om virkemidler og kostnader for å oppfylle nullvekstmålet for personbiltrafikken. For Oslo er utredningsbehovet dekket gjennom KVU (Konseptvalgutredning) for Oslo-navet. 

Byutredningene har to hovedformål som skal utføres i hver sitt trinn:

  • Trinn 1: Kartlegge virkemidler og kostnader for å oppfylle nullvekstmålet for personbiltrafikken. Utredningene skal gjennomføres i løpet av 2017 og gi grunnlag for forhandlinger eller reforhandlinger om byvekstavtale (tidligere betegnet bymiljøavtaler).
  • Trinn 2: Videreutvikle arbeidet med en helhetlig bystrategi og gi grunnlag for etatenes arbeid med neste NTP 2022 – 2033. Det er ikke satt noen tidsfrist for trinn 2.

2 Beskrivelse av tiltaket

I første trinn skal byutredningene beskrive dagens situasjon og forventet utvikling og utfordringer. Basisåret er 2016 og skal betegnes som «nåsituasjon 2016». Videre skal de analysere alternative virkemiddelpakker som alle kan resultere i at nullvekstmålet nås i 2030.

Byutredningene skal ikke konkludere med én anbefalt virkemiddelpakke. Hensikten med virkemiddelpakkene er å vise konsekvenser av og mulighetsrommet ved ulike måter å kombinere virkemidler på.

KVU – konseptet som er vedtatt av regjeringen (KVU/Bypakke 2030) skal inkluderes i alle virkemiddelpakker som analyseres, med mindre annet er presisert i mandatet til byene.

Retningslinjer og veiledere

Statens vegvesen har sammen med Jernbanedirektoratet utarbeidet fire veiledere for utredningsarbeidets innhold og prosess. Retningslinjene er blitt justert underveis i prosessen.

Den første versjonen av Retningslinjer for metodebruk og analyser i byutredningene (R1) kom 16. januar 2017 og versjon 2 (R2) kom 7. april 2017. Her angis:

  • Felles forutsetninger og rammer for byutredningene som blant annet tar opp hvilke veg- og baneprosjekter som skal inkluderes (bundne prosjekter i grunnlagsdokumentet til NTP (2018 – 2029), hvilken trafikk som inngår i nullvekstmålet for personbiltrafikk og hvordan dette beregnes.
  • At felles modellsystem skal benyttes (Nasjonal transportmodell NTM6 for innenlands reiser lengre enn 7 mil og regional transportmodell RTM for kortere reiser). For beskrivelse av temaer og metoder for utredningene vises til Innspill til metodikk og verktøybruk til byutredningene (SINTEF 2017).
  • Kvalitetssikring og kalibrering av delområdemodeller (DOM) som utvikles for de enkelte byområdene ved hjelp av lokale data og registreringer av transportnettverk, rutenett, antall turer med ulike transportmidler mv.
  • At det skal benyttes en trinnvis tilnærming for å sette sammen virkemiddelpakker, vise effekter av KVUer/Bypakke 2030 og for å isolere effekter av ulike tiltak. Det gis oversikt over hvilke virkemidler som kan håndteres i transportmodellen, se figur 2 og tabell 1.
  • Råd om alternativ tilnærming for de virkemidler som ikke kan håndteres av modellen.

Figur 2: En mulig oppbygging av virkemiddelpakker, i hovedsak basert på virkemidler som håndteres av den felles transportmodellen. KVU = Konseptvalgutredning. KAD = Kommuneplanenes arealdel. Kilde: Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet 2017a til d.

Tabell 1: Stilisert eksempel på sammensetning av virkemiddelpakker. Angivelsen XX markerer tall som skal fylles i etter beregningene. Kilde: Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet 2017a og b. 

  Virkemidler Pakke 1: Hovedvekt gang/sykkel Pakke 2: Vekt på bilregulerende tiltak Pakke 3: Kombinasjon av
pakke 1 og 2
Og 2og 2
Pakke 4: Fortetting i kombinasjon med pakke 3
Areal1 I tråd med gjeldende planer (kommuneplanens arealdel (KAD)/regional ATP), skalert til SSB-framskrivning Sterk fortetting (KAD+)
Transportinfrastruktur  
Rutenett kollektiv Rutenett tilpasset arealutvikling/KAD Rutenett tilpasset KAD+
Veg- og baneinfrastruktur Nullalternativ 2030 (prosjekter som har fått statlige midler i perioden 2018 – 2023 og KVU/Bypakke 2030 (vedtatt av regjeringen)
Sammenhengende sykkelvegnett Perfekt/vesentlig bedre (100%) Som i dag Middels (60-80%)
Andre veg- og baneprosjekter      
Kollektivtransport      
Kollektivtakst Lav Høy Middels
Kollektivtilbud (frekvens) Svært godt Som i dag (framskrevet)
Parkering      
Avgift(kostnad) Som i dag 50% økte parkerings-avgifter Middels
Tilgjengelighet (måles indirekte i form av prising) Som i dag Dårlig (høy pris)
Vegbetaling      
Rushtidsprising   Nei Ja   Middels
Vegprising
Bompenger Som i dag Nei  
Resultat fra transportmodell (KjKm) xx xx xx Xx
Avvik fra målsetting xx xx xx Xx
Virkemidler som ikke fanges opp i transportmodellen
Miljødifferensierte bompenger og lavutslippssoner1 Lav Høy Middels
Trengsel og komfort – kollektivtransport      
Tilretteleggingstiltak for gående  
Holdningsskapende
arbeid og mobilitetspåvirkning
Høy satsing
(Teknologisk utvikling) Håndteres felles (ev input fra Vd/Jbv)
Annet        
KjtKm etter «andre» virkemidler xx xx xx Xx
Avvik fra målsetting xx xx xx Xx
Resultat med korrigering1 Nullvekst i personbiltrafikken

1) Kjøretøykm innenfor rammene av nullvekstmålet (når gjennomfartstrafikk og nytte-/næringstransport er unntatt)

Last ned pdf av tabell 1 her

Versjon 3 av retningslinjene (R3) fra 24. mai omtaler samfunnsøkonomiske analyser, metodikk for å beregne trafikkarbeid som skal unntas, hvordan en sammenstilling av resultater kan utformes og hvordan delområdemodellen (DOM for det enkelte byområdet skal utformes og kalibreres. En mer utdypende beskrivelse av dette gis i SINTEF prosjektnotat N-15/16.

Versjon 4 (R4) kom 21. september 2017 og utdyper hvordan arbeidet med temaene ikke-prissatte konsekvenser og teknologisk utvikling kan håndteres. Videre har disse retningslinjene et nytt kapittel om mulige synergier eller konflikter mellom Nullvekstmålet og tilrettelegging for næringstransport.

Forventninger til virkemiddelpakkene

Forventninger til byutredningene omtalt i Stortingsmeldingen om (NTP (2018-2029) er at følgende skal framgå i alle virkemiddelpakker:

  • Hvordan virkemiddelpakkene påvirker hvor mange nye reiser som tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
  • Investeringskostnader fram til 2030 i infrastruktur for gange/sykkel, kollektivtransport (inkl. jernbane) og bil fordelt på stat, fylke og kommune.
  • Driftskostnader (årlig fram til 2030) for kollektivtransport, både statlig (jernbane) og fylkeskommunal.
  • Hvis mulig: driftskostnader for gang-/sykkelanlegg.

Møter og fagsamlinger

Det gjennomføres jevnlig møter med modellbrukerne der en tar opp temaer som: etablering av dagens situasjon for de ulike transportformene, kalibrering og verifisering for; bil, kollektiv, sykkel, gange, Park & Ride samt tiltakskoding inn mot virkemiddelpakkene. Her er virkemidler som håndteres av transportmodellen i fokus, dvs arealbruk, transportinfrastruktur, kollektivtransport, parkering og vegprising.

Det blir også avholdt en serie fagmøter for fagpersoner fra de aktuelle myndigheter i stat, fylke og kommuner for å ta opp analyser av tiltak som ikke håndteres i transportmodellen. Temaer er trengsel/komfort kollektivtransport, andre sykkeltiltak, tilrettelegging for gående, miljødifferensierte bomsatser og lavutslippssoner samt holdningsskapende arbeid.

Videre er det gjennomført nasjonale fagsamlinger i samarbeid mellom Jernbanedirektoratet, Statens vegvesen og KS.

3. Nye temaer i siste versjon av retningslinjene

Siste versjon av retningslinjene (R4) tar opp håndtering av ikke-prissatte konsekvenser og teknologisk utvikling samt forholdet mellom Nullvekstmålet og tilrettelegging for næringstransport.

Vurdering av ikke-prissatte konsekvenser

Ikke prissatte virkninger inngår ikke i nytte/kostnadsanalysene, men må sammen med prissatte konsekvenser inngå i et samfunnsøkonomisk regnskap. Retningslinjene (R4) foreslår tre grep for håndtering av disse virkningene i byutredningsarbeidet:

  • Gjenbruk av foreliggende materiale fra KVU-fasen eller i kommunale eller regionale planer.
  • At fagpersoner med kompetanse og erfaring fra ikke-prissatte tema utfører analysene.
  • At analysene utføres i samråd med en tverrfaglig gruppe.

Ikke prissatte tema er delt i fem fagtema, se tabell 2. Hensikten er å sørge for at en uhnngår at en virkning blir vurdert flere ganger. De fem tema er nærmere beskrevet i Statens vegvesens Håndbok V712, kapittel 6.3 – 6.8.

Tabell 2: Oversikt over ikke prissatte tema. Kilde: R4, Statens vegvesen 2017d.

Ikke-prissatte tema Avgrensing mellom temaene? Eksempler på deltemaer (ikke uttømmende)
Landskapskarakter Det romslige og visuelle landskapet By- og stedkvaliteter, byform, grønne og blå strukturer, landemerker, landformer, bygningsmiljøer.
Friluftsliv/byliv Landskapet slik folk oppfatter og bruker det.

Stedsidentitet, rekreasjonsområder, møteplasser, ferdselsårer for gående og syklende, områder til friluftsaktiviteter, strand- og elvesoner, parker og grønndrag.

Naturmangfold Det økologiske landskapet Biologisk mangfold, spredningsveger, leveområder for dyr, fugler, insekter mm.
Kulturarv Det kulturhistoriske landskapet Arkeologiske spor, historiske bygninger, plasser og minnesmerker, kulturhistoriske landskap.
Naturressurser Produksjonslandskapet Landbruksareal, gårdsmiljøer, beitelandskap

Nullvekstmålet og næringstransport

Regjeringen har i NTP ((2018 – 2029) satt som mål at varedistribusjonen i de største bysentra skal gi til nærmet nullutslipp innen 2030. Myndigheter på alle nivå oppfordres til å legge til rette for miljøvennlig bylogistikk i areal- og transportplanleggingen. Særlig oppfordres lokale myndigheter til å vurdere miljødifferensierte bompengesatser, som vil kunne stimulere til mer miljøvennlige kjøretøy. Retningslinjene peker på tiltak som både vil tjene nullvekstmålet og næringslivets transporter, f eks;

  • Tungtransportfelt
  • Reserverte parkeringsplasser for mobile tjenesteytere
  • Fjerne gateparkeringsplasser for personbiler
  • Legge til rette for hjemkjøring av varer og nattleveranser

Tiltak for Nullvekstmålet som kan komme i konflikt med næringstrafikken, er;

  • Sykkelfelt og kollektivfelt der stans for varelevering er forbudt
  • Støre områder med gågater og med kort tidsluke for varelevering
  • Reduksjon av vegkapasitet og tilgjengelighet for bil som ikke har eksplisitt har vurdert dette i forhold til Nullvekstmålet.

Felles utredninger om teknologiske virkemidler

Byutredningene skal også belyse hvilke konsekvenser den teknologiske utviklingen kan få for planlegging av tiltak for å nå nullvekstmålet. Temaet er håndtert i to felles utredninger:

  • Teknologitrender som påvirker transportsektoren (SINTEF 2017) kartlegger og sammenstiller trender og etablerer et kunnskapsgrunnlag for strategiske beslutningsprosesser tilknyttet bruk og utvikling av teknologi i transportetatene.
  • Betydningen av ny teknologi for oppfyllelse av nullvekstmålet (TØI 2017) belyser hvilke konsekvenser teknologiske innovasjoner som Delingsmobilitet, Autonome kjøretøy og Mobility as a Service (MaaS) kan ha for trafikkarbeidet i byene fram til 2030.

Statens vegvesen og Jernbaneverket vil utarbeide en felles tekst om dette i oppsummeringsrapporten.

Utredningene peker på at teknologiske løsninger vil kunne påvirker trafikkarbeidet både i negativ og positiv retning. Å få fram økt kunnskap om dette og behovet for eventuell re-estimering av transportmodellene vil derfor være et aktuelt tema i trinn 2 av byutredningene. Der det er mulig innen tidsfristen for trinn 1 kan lokale konsekvenser av forventede teknologitrender belyses. 

4. Bruk av Tiltakskatalogen for transport og miljø

Tiltakskatalogen for transport og miljø inneholder vel 100 tiltaksbeskrivelser som kan være aktuelle for å bedre klima og miljø. Tiltaksbeskrivelsene kan komme til nytte i arbeidet med byutredninger på flere måter;

  • Data om retningen på ulike tiltaks effekter der det ikke finnes eksakte tall på atferds- eller miljøeffekter
  • Hvert enkelt tiltak gir kunnskap om supplerende tiltak som fortrinnsvis bør gjennomføres samtidig. Katalogen har også et tiltak som fokuserer på Kombinasjoner av tiltak
  • Argumenter som kan begrunne iverksettelse av en tiltakstype
  • Kunnskap om forutsetninger for effekt, relatert til så vel sosiodemografi som bystrukturelleaktorer
  • Kunnskap om utfordringer og barrierer ved gjennomføring.

SVV/JBDs retningslinjer for metodebruk og analyser i byutredningene vises til Tiltakskatalogen for transport og miljø (tiltak.no) for informasjon om ulike virkemidler og deres effekter. Tabell 3 gir en oversikt over aktuelle tiltaksbeskrivelser på de ulike tema som byutredningene skal omfatte. For flere tema er det utarbeidet skjematiske oversikter over forskningsbaserte fakta om effekter som kan være relevante for byutredningene. Link til disse oversiktene ligger i tabell 3, kolonne 1 angitt med gul farve. I selve oversiktene ligger link til de aktuelle tiltakene. Det er ellers enkelt å finne tiltak i katalogen på www.tiltak.no og fra SVVs eller TØIs hjemmesider.

For hvert enkelt tiltak angir oversiktsskjemaet typer studier kunnskapen bygger på samt forutsetninger og faktorer som påvirker effektene. Effekter som omtales i den grad det finnes data, er:

  • Priselastisitet
  • Endringer i bilbruk; kjørte km, endret transportmiddelfordeling, tendenser
  • Miljø- og klimaeffekter; CO2, NOx/NO2, PM10, tall eller tendenser
  • Typer andre mulige effekter.

Tiltakene i katalogen er utarbeidet i perioden 2011 – 2017. For eldre tiltak finnes det i mange tilfelle nytt materiale og nyere rapporter fra TØI og andre forskningsinstitusjoner.

Tabell 3: Virkemidler/innsatsområder i byutredningene samt tiltak i katalogen som kan ha relevante fakta og vurderinger av effekter. Link til tiltaksområder det finns oversiktsskjemaer med fakta om tiltakenes evt effekter er markert med gult. Stikkordene i tredje kolonne er navn på tiltak som kan brukes til søk i www.tiltak.no.

Virkemiddel/
Tiltaksområder

Virkemidler (basis) i byutredningene angitt/beskrevet i retningslinjene

Tiltak i tiltakskatalogen som kan supplere fakta, analyser og vurderinger i byutredningene

Langsiktige basistiltak

Arealbruk

Kommuneplan/regional ATP
Befolkningsvekst fra SSB
Ytterligere fortetting
Arbeidsplasslokalisering

Lokalisering arbeidsplasser og bolig
Trafikkreduserende fortetting
Fortetting med kvalitet

Veg- og baneinfrastruktur

Vegnett
Jernbanenett
Kollektivnett buss

Kapasitet i vegnettet
Lokalisering godsterminaler
Rett kollektivtilbud på rett sted

Transportmidler som skal ta veksten

Kollektivtransport
(Last ned pdf-tabell som viser effekter)

Rutenett, framkommelighet
Reduserte avstander, kortere reisetid, lavere skjult ventetid
Effektivisering
Stoppmønster og frekvens kollektivtransport
Differensierte takster

Framkommelighet, Utvikling av rutetilbudet, Knutepunktutvikling
Taksttiltak – endring av takster, Gratis kollektivtransport, Effektiv prising av kollektivtransport
Tilskudd tilgjengelighet kollektivtransport  

Sykling
(Last ned pdf-tabell som viser effekter)

Sammenhengende sykkelvegnett
Ekspressvei sykkelruter
Økt drift og vedlikehold

Sykkelparkering
Dusjfasiliteter o.l.

Sykkelveg og sykkelvegnett, Ekspressvei for sykler, Sykkelgate,
Innfartsparkering sykkel, , Sykkelparkering,
Drift og vedlikehold sykkelanlegg, Sykkelveginspeksjon, 
Samarbeid i sykkelbyer, Trafikkregler, ITS for sykkel, Bysykkelordninger,

Gåing
(Last ned pdf-tabell som viser effekter)

Sammenhengende gangnett
Prioritering fotgjengere
Vedlikehold og vinterdrift
Framkommelighet gående ved anleggsarbeid

Lokal gåstrategi, fysiske anlegg for gående, Gangfelt og andre kryssingssteder,
Drift og vedlikehold av gangarealer, Trafikkregler for gående, Universell utforming, Snarveier, Benker og hvileplasser, Belysning for gående

Regulering persontransport med bil

 

Økonomiske virkemidler

Miljødifferensierte bomsatser
Lavutslippssoner

Miljødifferensierte bompenger, Lavutslippssone,  
Drivstoffavgifter, Engangsavgift personbiler
Elektrifisering av bilparken, Utskifting av kjøretøyparken

Parkering
(Last ned pdf-tabell som viser effekter)

Parkeringsavgifter
Kort- og langtidstakster
Parkeringskapasitet vha pris
Boligsoneparkering
Tilgjengelighet
RTMs P&Rmodell

Parkeringsregulering, Maximumsnormer,
Parkeringsavgift, Behovsbasert arbeidsparkering, Boligsone/beboer-parkering, Parkering atskilt fra boligen, Innfartsparkering for biler
Sambruk av parkeringsplasser,
Frikjøp av arealer til parkering,

Holdningsskapende arbeid og mobilitetspåvirkning
(Last ned pdf-tabell som viser effekter)

Kampanjer for økt sykling, gange, kollektivtransport
Mobilitetsplaner
Bildeling
Videomøter
Fleksible arbeidstid

Kampanjer for å begrense bilkjøring,
Kampanjer for gåing og sykling blant barn,
Belønning miljøvennlig kjøring,
Fleksible arbeidstidsordninger,
Samkjøring med bil, Delt eie og bruk av bil,
Gående skolebuss, Mental reiseplanlegging, Offentlig aksept for restriktive tiltak

5 Supplerende tiltak

Byvekstavtaler

Byutredningene skal danne grunnlag for forhandlingene om byvekstavtaler (tidligere bymiljøavtaler) som kommunene og staten skal gjennomføre.  Det er først i forhandlingene at endelig sammensetning av virkemiddelspakker blir avgjort. Byutredningenes virkemiddelfilosofi bygger på at pakker av tiltak er helt nødvendig for å nå nullvekstmålet. Utfordringer her ligger i at det ikke er gjennomført så mange slike tiltakspakker og heller ikke systematiske evalueringer av disse.

Indikatorer for oppfølging av byvekstavtalene

Det er utviklet et felles indikatorsett som skal benyttes til oppfølging av i hvilken grad nullvekstmålet nås gjennom bymiljø-/byvekstavtalene. I tillegg har man indikatorer for å følge utviklingen innen to sentrale innsatsområder: areal og parkering. Indikatorer, datakilder og ansvarlig vises i tabell 4. Rapportering av faktisk utvikling baseres på tellinger og reisevaneundersøkelser. Dette til forskjell fra skissering av forventet utvikling som i byutredningene er basert på prognoser for trafikkutvikling og beregnet effekt av ulike typer virkemidler som trengs for å nå nullvekstmålet.

Det er utarbeidet en veileder der målemetode og måleområde for bymiljøindikatorer er operasjonalisert (Statens vegvesen 2016). Denne blir tilpasset det enkelte byområde ved inngåelse av bymiljø-/byvekstavtale, jf. avtalen i Trondheim. Innholdet i veilederen bygger på vedtak i styringsgruppen for NTP. Det finns tre bilag til veilederen som beskriver: Metodikk for beregning av trafikkarbeid, Metodikk for byindeks og Metodikk for registrering av gjennomgangstrafikk.

Tabell 4: Felles indikatorsett for oppfølging av bymiljø/byvekstavtalene. Kilde: Statens vegvesen 2016.

Indikator Datakilde  
Målindikatorer    
Endring i trafikkarbeidet (KjKm) med personbil byområdet Kontinuerlig
by-RVU
SVV
Endring i ÅDT for lette kjøretøy Trafikkindeks
for
byområdene
SVV
Supplerende indikatorer    
Endring i transportmiddelfordelingen. Kontinuerlig
by-RVU
SVV
Endring i antall kollektivreiser (påstigendefreiser). SSB/kollektiv-
selskapene
(fylkeskommunene)
FK/JBV

Utvikling av klimagassutslipp, målt i C02-utsIipp fra vei
(tonn C02 ekvivalenter) i byområdet

SSB Kommunene
Oppfølging av innsatsområder    

Boligenes avstand til avtaleområdets større sentra/store
kollektivknutepunkter

GIS-analyse Kommunene

Besøks-/arbedsplassintensive arbeidsplassers avstand til
avtaleområdets større sentralstore kollektivknutepunkt.

GIS-analyse Kommunene

Andel arbeidstakere med fast oppmøtested som har gratis
parkeringsplass, disponert av arbeidsgiver.

Kontinuerlig
by-RVU
SVV

I gjeldende parkeringsnorm: Antall parkeringsplasser som
tillates ved nye besøks- og arbeidsplassintensive
virksomheter i ulike områder.

Gjeldende 
parkeringsnorm
Kommunene

Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i
avtaleområdets større sentra/store kollektivknutepunkter.

  • Andel av de offentlig tilgjengelige parkeringsplassene
    som har makstid på opptil 2 timer.
  • Andel av de offentlig tilgjengelige parkeringsplassene
    som har progressiv prising.
Tellinger Kommunene

Kvalitative beskrivelser av spesielle betingelser eller
endringer som har betydning for kommunenes arealbruk og
parkeringspolitikk.

  Alle
avtaleparter
(ved behov)

6 Noen utfordringer ved tallfesting av effekter

En generell utfordring er at det ikke finnes mange nok studier av ulike tiltaks effekter for å kunne gjennomføre systematiske metaanalyser der ulike resultater kan veies sammen og usikkerheter synliggjøres ut fra statistisk kvalitet mv. Ikke minst mangler ofte forundersøkelser med kontrollgrupper. Måling av miljø- og klimaeffekter og evt forbedringer krever et langsiktig perspektiv på evalueringer. Mange studier har bare et kortsiktig perspektiv.

Effekter av enkelttiltak påvirkes av svært mange andre faktorer enn selve tiltaket, fra personlige egenskaper, ulike sosio-demografiske kjennetegn til strukturelle omgivelsesfaktorer; avstand til ulike reisemål, tilgang på alternative transportmidler mv. Overføring av resultat fra enkelte byområder kan derfor ikke alltid overføres til andre områder.

Det kreves ofte flere tiltak/tiltakspakker for å oppnå signifikante miljø/klimaeffekter. Byutredningene tar nettopp utgangspunkt i dette, mens tiltakskatalogen i prinsipp er organisert med beskrivelser av enkelttiltak. Dog beskrives viktige supplerende tiltak på hvert tiltak.

Nullvekstmålet er definert i kjøretøykm som kan brukes til beregning av utslipp. Mange data om tiltaks effekter bruker andre enheter for å beskrive endringer i transportatferd; tidsenheter, økonomiske enheter, antall turer uten angitt lengde, endring i andel reiser med ulike transportmidler m.v. Tiltakene har sjelden omregninger til kjøretøykm eller til faktisk utslipp av klimagasser eller lokal forurensing og støy.

Vanlige metoder for å få fram data om effekter på persontransportområdet er:

  • Registrering, tellinger av trafikk- og atferdsendringer
  • Systematiske før/etterundersøkelser av tiltaks effekter har man relativt lite av og det er vanskelig å generalisere resultater
  • Reisevanedata som gir kunnskap om faktiske reiser, atferd under varierende strukturelle forutsetninger for ulike grupper osv. Store datamengder og gode muligheter for logistiske regresjonsanalyser som viser hva ulike faktorer betyr kontrollert for andre faktorer og dermed gir grunnlag for algoritmer til transportmodeller
  • Beregninger og prognoser basert på de viste datatypene.

7 Referanser

Samferdselsdepartementet 2017
Nasjonal transportplan 2018–2029. Meld. St. 33 (2016–2017)

SINTEF 2016
Innspill til metodikk og verktøybruk til byutredningene. Sintef prosjektnotat nr: 15/16.
Notatet har henvisninger til flere andre rapporter som gir ytterligere utdypning. Disse er samlet på: nettsiden

SINTEF 2017

Teknologitrender som påvirker transportsektoren

TØI 2017
Betydningen av ny teknologi for oppfyllelse av nullvekstmålet

Statens vegvesens2014
Håndbok V712. Konsekvensanalyser

Statens vegvesen 2016
Indikatorer for oppfølging av bymiljøavtaler – Minimum felles indikatorsett – veileder for Trondheim. 9. september 2016.

Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet 2017a
Retningslinjer for metodebruk og analyser i byutredningene. Versjon 1. 16. januar 2017.

Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet 2017b
Retningslinjer for metodebruk og analyser i byutredningene. Versjon 2. 7 april 2017.

Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet 2017c
Retningslinjer for metodebruk og analyser i byutredningene. Versjon 3. 24. mai 2017.

Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet 2017d
Retningslinjer for metodebruk og analyser i byutredningene. Versjon 4. 21 september 2017.