Innholdx

Naturbasert håndtering overvann

Overvann fra veger, gater og andre tette flater i tettbygde strøk kan innholde tungmetaller, organiske miljøgifter, næringsstoffer (fosfor og nitrogen), partikler, salt og oljerester. Dette er en kilde til forurensing av lokale vannforekomster. Bruk av veisalt er et spesielt problem.

 

Naturbasert håndtering av overvann er metoder for utjevning og rensning av overvann som kan omfatte en kombinasjon av ulike prinsipper som sedimentasjon, filtrering, binding av forurensningskomponenter til mineral- og humusstoffer i jord, opptak av forurensninger i planter, samt mikrobiell omsetning.
Det er også viktig at det tas hensyn til faktorer som for eksempel veisalting, da høye saltkonsentrasjoner vil kunne føre til utvasking av oppsamlede metaller i infiltrasjonsmassene med påfølgende problemer i små sårbare resipienter

1. Problem og formål

Overvann fra veger, gater og andre tette flater i tettbygde strøk kan forurense vannforekomster. Analyser av overvann i veinære områder viser innhold av tungmetaller, organiske miljøgifter, næringsstoffer (fosfor og nitrogen), partikler, salt og oljerester som en funksjon av trafikkmengden (Åstebøl og Hvitved-Jacobsen 1998,  Hilliges m fl. 2010). I tillegg kommer forurensning fra deponering av brøytet snø, som i byer ofte blir deponert på og i nærheten av veier, samt forurensninger i forbindelse med vedlikehold/vasking av tunneler.

Veisaltet representerer et spesielt problem. Se mer om dette i tiltaket Endret bruk av salting.

Utslipp av forurenset overvann fra veg til sårbare resipienter kan gi alvorlige negative effekter på akvatisk flora og fauna, både akutte og langsiktige (Meland 2010, Meland m fl. 2011). Slike negative effekter kan oppstå dersom overvannet har høyt innhold av partikler, næringsalter, tungmetaller og organiske miljøgifter, og høyt saltinnhold. Erosjon i forbindelse med vegbygging eller fra dårlig sikrede vegskråninger kan gi stor partikkelavrenning. Det er derfor nødvendig å vurdere tiltak for å redusere forurensningsbelastningen. Tiltak er aktuelle både i anleggs- og driftsfasen.

Byer, tettsteder og vegsystemer danner store arealer med mer eller mindre tette flater. Regnvær og snøsmelting fører til dannelse av overvann. I korte perioder kan vannmengdene være svært store. For å unngå vannansamlinger med tilhørende ulemper, som for eksempel vannplaning og sterk spruting, er plasser og veger anlagt med fall mot sluk. Overvannet dreneres til sidene, blir tatt inn i sluk og transportert via avløpsnett eller overvannsnettet til resipient.

Sentrumsområder i byer er ofte dominert av gamle felles dreneringssystemer, mens ytre og nyere bydeler vil ha en stor andel separatsystemer. Nye hovedveger bygges i dag i stor grad med lukket overvannssystem med inntak av overvann i slukrister i sidegrøfter og bortledning av overvann gjennom rørsystem i midtdeler.

Periodiske tilførsler av store overvannsmengder med sterkt varierende innhold og konsentrasjoner av forurensninger vanskeliggjør bruk av tradisjonelle teknologiske rensemetoder. Utprøving viser at forurensninger i overvann fra trafikkerte områder er et problem som kan løses med enkle, naturbaserte metoder som er effektive og driftssikre (Stahre 2006; Stahre og Geldof 2003; Åstebøl og Hvitved-Jacobsen 1998).

Iverksetting av tiltak må gjøres etter en vurdering av overvannsmengde og forurensningsgrad, vannforekomstens (resipientens) følsomhet for forurensninger og vannkvalitetsmål (Vannforskriften), ønsket utnyttelse av vannforekomsten (drikkevann, badevann etc.), samt de lokale forutsetninger for gjennomføring av tiltak (hydrologi, topografi, løsmasser, klima m.m.) (Åstebøl og Hvitved-Jacobsen 1996, Åstebøl m fl. 1994-1997).

2. Beskrivelse av tiltak

Miljømessig eller naturbasert håndtering av overvann omfatter en rekke tiltak basert på en eller flere av følgende renseprinsipper:

  • Sedimentasjon (bunnfelling) av partikler og partikkelknyttede forurensninger.
  • Filtrering med tilbakeholdelse av partikler og partikkeltilknyttede forurensninger.
  • Binding av forurensningskomponenter til mineral- og humusstoffer i jord.
  • Planteopptak av næringsstoffer og andre assimilerbare forurensningskomponenter.
  • Mikrobiell omsetning, opptak og nedbryting av forurensningskomponenter.

Tabell 1 gir en oversikt over ulike typer anlegg. Anleggene kan kombineres. For eksempel inngår plantebaserte rensemetoder ofte i kombinasjon med andre anlegg. Våtmarker kan kombineres med andre rensetiltak som for eksempel vått overvannsbasseng eller infiltrasjon.

Tabell 1: Oversikt over anlegg som kan benyttes til naturbasert håndtering av overvann.

Type anlegg Viktigste renseprinsipp Nødvendige Tilleggsanlegg Vedlikehold
Vått overvannsbasseng Partikkelsedimentasjon Forsedimentering av grove partikler. Slamfjerning hvert 10-15 år. I basseng for forsedimentasjon hvert 2. år.
Konstruert våtmark Planteopptak Partikkelsedimentasjon
Biologisk omsetning
Forsedimentering av grove partikler. Hindre at området ikke gror igjen og at vegetasjon opprettholdes.
Slamfjerning i forsedimentasjonenheten.
Infiltrasjonsbasseng Filtrering
Binding i jord
Biologisk omsetning
Forsedimentering av grove partikler. Regelmessig kontroll for å hindre gjentetting av jordmasser.
Perkolasjonsbasseng Filtrering
Binding i jord
Forsedimentering av grove partikler.
Eventuelt drenering under bunnen.
 Slamfjerning ved behov
Sandfilter

  • åpent med vegetasjonsdekke
  • lukket under bakken
Filtrering
Binding
Biologisk omsetning
Forsedimentering av grove partikler i slambasseng. Sedimentlag/tilslamming må fjernes regelmessig ved lukket filter.
Sandfiltergrøft Filtrering
Binding
Biologisk omsetning
Drenering der grunnen ikke er selvdrenerende/ grunnvannet er lavt  Fjerning av slamlag, event. bytting av masser ved behov.
Vegetasjonsbasert fordrøyning og infiltrasjon

  • gras og trær langs vegen
  • graskledde grøfter
  • busker, stauder med gress eller bark
Sedimentering
Filtrering
Planteopptak
Adsorpsjon
Tilstrekkelig infiltrasjon i grunnen, eller bruk av infiltrerende masse.  Vedlikehold av vegetasjon og utskiftning / etterfylling av organisk topplag (bark)

 

Ved dimensjonering av anleggene må det blant annet tas hensyn til den vannmengden som skal håndteres, konsentrasjoner av forurensninger, lokale nedbørsdata og forutsetninger for plantevekst (Lindholm m fl.2008, Åstebøl og Hvitved-Jacobsen 1998). Videre bør anleggene integreres i den lokale naturgitte situasjonen, noe som vil påvirke plantevalget. Driftsoppfølging og vedlikehold er viktig, og vil i framtiden bli vektlagt i større grad enn tidligere. Det vil som regel kreves at anleggene leveres med driftsinstruks som inneholder plan for ettersyn, justeringer og slamtømming. Figurene 1-6 gir noen illustrasjoner på hvordan ulike anlegg kan utformes med referanser til mer detaljert informasjon.

Vått overvannsbasseng og konstruert våtmark

Et vått overvannsbasseng mottar overvann fra vegen og slipper ut tilsvarende vannmengde som stammer fra en tidligere avrenningsepisode og som er renset under opphold i bassenget. Bassengbunnen må være tett for å opprettholde et permanent vannspeil, se figur 1. Vått overvannsbasseng er den renseløsningen som en internasjonalt og nasjonalt har mest erfaring med i forhold til rensing av metaller, organiske miljøgifter, næringsalter og partikler. Mer detaljert informasjon finnes i Vegdirektoratets veileder om rensing av overvann fra veg (Åstebøl og Hvidtved-Jacobsen 1998) og online på Stormwater Centre.

 
Figur 1: Prinsippskisse av vått overvannsbasseng med horisontal gjennomstrømming. Kilde: Statens Vegvesen 2007

Figur 1: Prinsippskisse av vått overvannsbasseng med horisontal gjennomstrømming. Kilde: Statens Vegvesen 2007

En konstruert våtmark er i prinsipp det samme som et vått overvannsbasseng, men har også tett vegetasjon på områder med liten vanndybde (15-30 cm), se figur 2. Disse bør utgjøre ca. 60-80 prosent av det samlede arealet. En konstruert våtmark har også typisk lavere vannstand som sikrer plantevekst bedre enn i et vått overvannsbasseng. Detaljert informasjon om våtmarker for rensing finnes i Kaldec og Knight (1996) og på hjemmesiden til Stormwater Centre.  

 
E.2.5 figur 2 -1.jpg

Figur 2. Prinsippskisse av kunstig anlagt våtmark (plan og snitt). Våtmarken har både arealer med fritt vannspei

 

Figur 2. Prinsippskisse av kunstig anlagt våtmark (plan og snitt). Våtmarken har både arealer med fritt vannspeil og arealer over vannspeilet. Kilde: plansnitt Åstebøl og Hvitved-Jacobsen 1998

Infiltrasjonsløsninger og magasin

Et infiltrasjonsbasseng kombinerer muligheten for magasinering av overvannet, en etterfølgende infiltrasjon i løsmassene, og akkumulering og omsetning av forurensningsstoffer i jordmediet, se figur 3.  

 

E.2.5 figur 3 -1.png 

Figur 3. Bilde av infiltrasjonsanlegg fra EU forskningsprosjekt om overvann (DayWater) og prinsippskis

Figur 3. Bilde av infiltrasjonsanlegg fra EU forskningsprosjekt om overvann (DayWater) og prinsippskisse av et infiltrasjonsbasseng. Kilde: Åstebøl og Hvitved-Jacobsen 1998

Infiltrasjonsanlegg kan være med eller uten dreneringssrør i bunnen avhengig av infiltrasjonskapasiteten i grunnen. Sandfilterbasseng er i prinsippet utformet som et infiltrasjonsbasseng, men har et oppbygd filter i form av et sandlag på bunnen. Et åpent sandfilter med vegetasjonsdekke vil ha større evne til å motstå gjentetting. Vegetasjonen vi bidra til å holde overflaten åpen. Et lukket sandfilter er driftsmessig krevende.

Vegetative systemer

Vegetative rensemetoder omfatter elementer av både infiltrasjon, sedimentasjon og planteopptak. Dette er systemer som omfatter fangdammer, regnbed, vegetasjonsgrøfter, og vegeterte infiltrasjonssystemer. Vegetative systemer utnytter plantevegetasjonens muligheter for å bidra til redusert vannhastighet og økt sedimentasjon. Vegetasjon gir også lokale sedimentasjonsflater og biofilmareal på blader og stengler. Videre kan vegetasjon bidra til økt permeabilitet i sedimentet, noe som gir bedre forhold for mikrobiell omsetning.

I forbindelse med veganlegg er graskledde grøfter ofte benyttet for å lede vekk overvannet. Overvannet kan også ledes ut på gras- og skogbevokste arealer med lite fall. Men rene graskledde grøfter vil ha minimal renseeffekt sammenliknet med prosjekterte vegetasjonsbaserte infiltrasjonssystemer. Disse vil også ha en mye bedre fordrøyningseffekt enn rene grasgrøfter.

 

E.2.5 figur 4 -1.jpg

 

Figur 4. Snitt skisse av et regnbed og bilde fra en regnbedgrøft, brukt til rensing av
Figur 4. Snitt skisse av et regnbed og bilde fra en regnbedgrøft, brukt til rensing av veiavrenning. Kilde: USEPA 2011

Behandlingsrutiner for trafikkslam

Slam fra sedimenteringsdammer, overvannsbasseng, kummer og sandfiltre må fjernes med jevne mellomrom. Forurensningsgraden i trafikkslam er generelt høyere ved økende trafikkmengde. Således vil masser fra boliggater være mindre forurenset enn masser fra gater og veier med stor trafikk. Generelt kan ikke trafikkslam disponeres fritt uten at slammets forurensningsgrad og eventuell egnethet for deponering/bruk er dokumentert. Det bør derfor utarbeides planer for disponering av ulike typer trafikkslam.

 

3. Supplerende tiltak

De foreslåtte tiltak representerer i stor grad relativt nye løsninger for håndtering av overvann i Norge, selv om vi begynner å få ganske mange anlegg med over 10 års driftstid. Men det er fortsatt en mangel på overvåkningsdata som kan gi informasjon om hvordan disse anleggene fungerer gjennom året. Aktiv bruk og utnyttelse av potensialet i aktuelle renseløsninger forutsetter blant annet:

  • Oppfølging av planlagte anlegg med dokumentasjon av renseevne, byggekostnader, driftssikkerhet og vedlikehold.
  • Bevisstgjøring og veiledning av planleggings- og forvaltningsmiljøer.
  • Prefabrikering av enheter til bruk i miljømessig overvannshåndtering.

I nye utbyggingsprosjekter bør behov, utforming og lokalisering av overvannstiltak utredes i en «Plan for overvannshåndtering» som utarbeides tidlig i planprosessen (Åstebøl m fl 1994-97). En god plan for håndtering av overvannet er viktig, også for å gi råd om tiltak for erosjonssikring. Anleggsdrift som omfatter store grave- og fyllingsarbeider i høst- og vinterperioden kan forårsake betydelig erosjon og partikkelavrenning til vassdrag. Det er derfor viktig å ha så god kontroll med overflatevann som mulig. I spesielt erosjonsutsatte områder bør slikt arbeid om mulig skje vår og sommer slik at vegetasjon og system for overvannshåndtering er på plass før høstflommer og snøsmelting.. I nærheten av laks- og ørretførende vassdrag bør man være spesielt oppmerksom på mulige skadevirkninger av anleggsvirksomhet. Laksefisk har stadier om våren som er spesielt sårbare i forhold til forurensning.

Skråninger kan stabiliseres gjennom ulike tiltak. En skråning må bygges med et fall som sikrer stabilitet. Aktuelle tiltak er legging av nett for armering av jord og vegetasjon, terrassering, steinsetting av vannveger og drenering. Et tett grasdekke vil hindre erosjon. Innslag av trær og busker vil armere jorda og forbedre jordas infiltrasjonskapasitet. Etablering av egnet vegetasjon bør derfor skje så raskt som mulig etter anleggsvirksomhet.

Partikkelholdig overvann bør ledes via sedimentasjonsbasseng for å holde tilbake jordmateriale. Kummer og rør må dimensjoneres for å håndtere store flommer å ta høyde for klimaendringer (Lindholm og medarb. 2008). Konstruksjonene må ikke være frostutsatt. Ved lange hellingslengder må en ha flere inntak for overvann for å unngå graving.

4. Hvor tiltak er egnet

I byer og tettsteder er særlig bassenger, konstruerte våtmarker og infiltrasjonsløsninger aktuelle metoder. Perkolasjonsmagasin er mindre egnet som primær rensemetode for høytrafikkerte veger og gater. I slike tilfelle vil det trolig oppstå problemer med gjentetting.

Rensing av overvann kan i bymessige områder gjerne kombineres med etablering av renseparker integrert i byens grønnstruktur. Overvann fra både hovedveier, gater og boligområder kan håndteres i slike anlegg. Ved iverksetting av tiltak i by/tettstedsområder bør en fokusere på områder med stor forurensningsproduksjon knyttet til overvann. Dette kan være områder med sterk trafikk og eller byområder med stor atmosfærisk deposisjon (deponering) fra for eksempel industri. Videre bør tiltak i tilknytning til sårbare resipienter (viktige drikkevanns- eller rekreasjonsinteresser) samt små bekker med dårlig resipientkapasitet prioriteres.

Naturgrunnlaget er avgjørende for hvilke tiltak som bør brukes. Ved tette masser er enkle dammer med avløp til vassdrag egnet. Ved permeable masser bør en både ha sedimentasjonsdam og infiltrasjonsløsning.

Gjennomføring av de foreslåtte virkemidler for alternativ håndtering av overvann er avhengig av eksisterende infrastruktur. Tiltakene vil ofte være mer arealkrevende enn vanlig overvannshåndtering og vil i en del tilfelle gå på tvers av eksisterende planer og investeringer. Nødvendigheten av å vurdere slike tiltak som et ledd i en mer langsiktig areal-, vann- og avløpsplanlegging må derfor understrekes. Ved å vektlegge overvann tidlig i planleggingsfasen er det også mulig å minimalisere endringene fra naturtilstanden slik at kostnadene for avbøtende tiltak blir sterkt redusert. Dette kan bidra til en overvannshåndtering som både er miljøeffektiv og kostnadseffektiv.

 

5. Bruk av tiltaket – eksempler

I USA og Europa har det lenge vært fokusert på overvannsavrenning som forurensningskilde. Det har vært gjennomført og dokumentert et stort antall forsøk og studier i områder med ulike klimatiske forhold (tempererte områder med mildt vinterklima og i subtropiske områder med sommerregn). Dette har bidratt til å etablere en grunnleggende og solid kunnskap om forskjellige rensemetoders brukbarhet (Hatt m fl 2006, Curtis og Richard 1997, Ellis m fl 1994, Linker 1989, Roesner m fl 1989, Sholtze m fl 1993 ). EU har gjennomført forskningsprosjektet DayWater om overvannshåndtering som har gitt nyttig kunnskap. I tillegg finnes flere interesse- og forskningsorganisasjoner med overvann som hovedtema, bl.a. to USA-baserte websider med mye bra informasjon, publikasjoner og forskningsbaserte manualer (Stormwater Centre og Center for Watershed Protection).

I kaldt klima er det de siste ti årene gjort en rekke studier knyttet til rensegrad i overvannsystemer ved ulike temperaturer, infiltrasjonskapasitet vinterstid og sammensetning av snøsmeltevann (Muthanna m fl 2007, Muthanna 2007, Blecken 2010).

I Norge er det blitt mer vanlig å stille krav om rensing av overvann, spesielt på strekninger med høy årsdøgntrafikk. Behovet vurderes i hvert enkelt tilfelle. De fleste norske byer har også krav om lokal overvannshåndtering for nye byggeprosjekter. Statens Vegvesen har gitt ut flere rapporter som omhandler overvann:

  • Rensing av overvann i byområder – kompakte løsninger, UTB Rapport 2007/2. (Åstebøl 2007)
  • Rensing av overvann fra vei i fremtidens klima, 2071-2100, Teknologirapport nr. 2573. (Åstebøl m fl 2010)
  • Avrenning fra veg og tunnel – rapportkatalog, UTB Rapport 2003/18. (Åstebøl og Røhr 2003)
  • Overvåking av rensebasseng for overvann fra E6 Skullerudkrysset i Oslo, 2003-2004. Rapport. UTB 2005/02. (Åstebøl og Coward 2005.)
  • Håndbok 261. Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging. Utkast til veileder.

Bergen kommune har som den første kommunen i Norge utgitt retningslinjer for overvannshåndtering.

Som eksempler på bruk av naturbasert rensing i forbindelse med større vegprosjekter kan nevnes E18 igjennom Vestfold og Rv174 (motorveg til Gardermoen). Skisse av disse anleggene er vist i figur 5 og 6.

Figur 5. Prinsippskisse av vått overvannsbasseng (plan/snitt) i forbindelse med utbyggingen av ny E 18 i nordre Vestfold. Kilde: Åsteb

Figur 5. Prinsippskisse av vått overvannsbasseng (plan/snitt) i forbindelse med utbyggingen av ny E 18 i nordre Vestfold. Kilde: Åstebøl og Hvitved-Jacobsen 1998

Tre infiltrasjonsbassenger for rensing av overvann er etablert ved ny motorveg (Rv174) til hovedflyplassen på Gardermoen i Akershus, se figur 6. Prinsippene er de samme som vist i figur 3. Det største bassenget mottar overvann fra en 1,4 km lang vegstrekning i tillegg til noe overvann fra en strekning av Gardermobanen. For å takle vintersituasjonen med lav eller ingen infiltrasjonsevne, er flere overløp fra bassenget ledet til lukket perkolasjonsmagasin (pukkmagasin).

Figur 6. Skisse (plan) av infiltrasjonsbasseng bygd langs Rv 174 i Akershus. Kilde: Åstebøl og Hvitved-Jacobsen 1998

Figur 6. Skisse (plan) av infiltrasjonsbasseng bygd langs Rv 174 i Akershus. Kilde: Åstebøl og Hvitved-Jacobsen 1998

Flere internasjonale nettsider formidler mye bra informasjon og kunnskap om praktisk bruk av systemer for overvannshåndtering. I tabell 3 er noen viktige nettsteder angitt. 

Tabell 2. Oversikt over viktige internasjonale nettsider for overvannshåndtering og løsninger

Navn Beskrivelse Link
Den internasjonal databasen for overvannssystemer Opprettet og driftet av ASCE (American Society of Civil Engineers) er dette en internasjonal database med over 400 studier av overvannsløsninger http://www.bmpdatabase.org/
Center for Watershed Protection Stiftelse som jobber med forskning og utredning innen vann med særlig fokus på overvann og våtmarker. Flere gode publikasjoner om håndtering av overvann, blant annet i kaldt klima. http://www.cwp.org/
Stormwater Managers Resource Center (SMRC) Nettside drevet av Center for Watershed Protection som omhandler overvannsteknologi, mye bra informasjon om teknologiløsninger, praksis, erfaringer og gode eksempler og linker til litteratur. http://www.stormwatercenter.net/

6. Miljø- og klimavirkninger

De foreslåtte tiltak for miljømessig håndtering av overvann kan rense forurenset overvann før utslipp til resipient. Dokumenterte effekter er angitt i tabell 3. Renseeffekten avhenger av type anlegg, tiltakets andel av nedbørsfeltet samt anleggets utforming og dimensjonering (størrelse). Rensegraden vil også være sesongavhengig, særlig for systemer som bruker vegetasjon og aktivt planteopptak. Det har også blitt gjort noen studier knyttet til effekter av salt og utvasking av tungmetaller fra naturbaserte systemer i snøsmelteperioder (Muthanna 2007).  Slik utvasking er spesielt viktig for avrenning til sårbare resipienter som små bekker og vassdrag. 

Tabell 3. Rensegrader ved ulike metoder for håndtering av overvann. Prosent. Kilder: Braskerud 1994, Syversen 1994, Åstebøl og Hvitved-Jacobsen 1998, Norges Landbrukshøgskole 1998

Type anlegg

Partikler

Fosfor

Nitrogen

Tungmetaller

Vått overvannsbasseng

80

60

< 40

40-90

Konstruert våtmark/fangdam, 13% av nedbørsfeltet

80

60

< 40

40-90

Infiltrasjonsløsninger

90

60

40-50

90

Perkolasjonsmagasin

90

60

50

90

Sandfilterbasseng

80

60

30-40

60-80

Vegetasjonssone,
10 m bred

70

50

30

 

 

Klimatiske endringer som er varslet for deler av Norge i form av økt årlig middeltemperatur, økt frekvens av kraftig nedbør og vind, samt hyppigere fryse/tine episoder kan gir nye utfordringer og krav til systemer for naturbasert håndtering av overvann. Kraftige regnbyger, eventuelt i tillegg til hurtig snøsmelting vil gi avrenning med større grad av erosjon og utvasking av partikulært materiale fra urbane områder og veganlegg. Den såkalte ”first-flush” rett etter kraftig regnvær vil kunne føre med seg store forurensningsmengder (Jantsch m fl 2006). Det er da viktig at overvannsystemer er dimensjonert for å håndtere slike støtbelastninger, og at ikke slike støt fører til utvasking av slam og sedimenter i etablerte rensesystemer. Tiltak for klimatisk tilpasset overvannshåndtering er nærmere beskrevet i rapporter fra Statens Vegvesen (2010) og fra Norsk Vann (Muthanna m fl 2010).   

Enkle åpne infiltrasjonsløsninger med smale gras- og trebevokste områder eller grøfter langs veier har relativt liten renseeffekt og er bare egnet for perioder med liten nedbør. Det er kun på meget store arealer at det kan forventes akseptable renseeffekter av grasbevokste arealer. Som rensetiltak for å håndtere større belastninger må de derfor kombineres med andre og mer effektive metoder som for eksempel vått overvannsbasseng, infiltrasjon og konstruert våtmark.

Andre positive effekter av slike kombinerte systemer vil være:

  • Utjevning og senking av flomtopper.
  • Bidrag til et estetisk vann- og parkmiljø for rekreasjon, utnyttelse av overvann som ressurs.
  • Rensedammer kan bli viktige biotoper for mange vannlevende organismer (særlig invertebrater, men også amfibier).
  • Reduserte erosjonsproblemer knyttet til veganlegg og mindre tap av jord og næringsstoffer.
  • Miljøforsvarlig håndtering av trafikkslam.
  • Gjenbruk av overvann. Takvann og regnvann kan samles opp og tas i bruk til vanning, vasking, toalettvann m.m. Ved naturbasert rensing av overvannet kan man oppnå en tilfredsstillende kvalitet for de nevnte bruksområder. En negativ virkning av naturbaserte rensemetoder er større arealbehov enn tradisjonelle overvannløsninger.

7. Andre virkninger

En har ikke kjennskap til andre dokumenterte virkninger av disse tiltakene.

 

8. Kostnader for tiltaket

Kostnadene vil være svært varierende, avhengig av sted, valg av type tiltak, størrelse, materialvalg, etableringstidspunkt og andre lokale forhold. 

9. Formelt ansvar

Det foreligger et omfattende regelverk som kan tas i bruk for å hindre forurensning fra veganlegg.  Ansvaret for å påse at regelverket blir fulgt og tiltak gjennomført vil ligge på mange nivåer: kommuner, fylker, stat, etater, bedrifter, institusjoner og enkeltpersoner/husholdninger.

Plan- og bygningsloven, reguleringsplaner, kommuneplaner, samt vann- og avløpsplaner for kommuner vil være viktige instrumenter for planlegging og gjennomføring av slike tiltak.

Den norske Vannforskriften inkluderer EUs Vanndirektiv og har stor betydning for overvannshåndtering og hvilke krav som stilles til rensing av overvann før utslipp til vannforekomster (overflatevann og grunnvann).  Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.Vannforskriften er banebrytende for norsk vannforvaltning og setter som mål at alt overflatevann (ferskt og salt) i utgangspunktet skal ha god kjemisk og god økologisk status. Grunnvann skal ha god kjemisk status. Se om vanndirektivet i vannportalen.

Med utgangspunkt i Vannforskriften og Forurensningsloven kan myndighetene sette krav til utslipp fra anleggsdrift. Kravet om ”god status” i omkringliggende vannforekomster vil være overordnet i forbindelse med all anleggsvirksomhet som for eksempel nye veger, utbygginger av boligfelt, handel/industrifelt etc. Varigheten og effekten på berørte vannforekomster er bestemmende for om anleggsvirksomheten er konsesjonspliktig. Fra miljømyndighetenes side er det ønskelig at utbygger utarbeider konkrete planer knyttet til hvordan anleggsarbeidene skal gjennomføres for å sikre mot forurensning. Planene bør beskrive hvordan anleggsarbeidene skal gjennomføres, og gi en vurdering av faren for forurensning fra anleggsdriften med beskrivelse av avbøtende tiltak og beredskap for å sikre mot akutt forurensning.

Forurensningsloven hjemler ikke krav til håndtering av overvann i driftsfasen. Forurensningsmyndighetene ved Fylkesmannen og kommunene kan imidlertid sette krav med henvisning til regionale interesser knyttet til berørte vannforekomster eller lokale kommunale mål for vannkvalitet. I utbyggingsprosjekter vil miljømyndighetene generelt kreve at konsekvenser og tiltak knyttet til utslipp av overvann i driftsfasen utredes, og at de mottar planene til behandling. Fylkesmannen kan i medhold av Vassdragsloven fastsette krav til overvannsutslipp på bakgrunn av de flommessige virkninger i resipienten.

I henhold til Forurensningslovens bestemmelser om oljeholdig avløpsvann, kan eier av veganlegg pålegges å søke om tillatelse til utslipp av avløpsvann fra renhold av tunneler. Som grunnlag for godkjenningen kreves dokumentasjon om utslippet, virkninger i resipienter og gjennomføring av tiltak.

Kommunene er pålagt å utarbeide «Hovedplan for avløp» og i dette planarbeidet inngår fastsettelse av mål for vannkvalitet i vassdragene. Vannkvalitetsmålene vil være retningsgivende for kommunenes vurdering og prioritering av ulike forurensningskilder og tiltak.

Bestemmelsene i den tidligere «Brønnloven» er i dag tatt inn i Plan- og Bygningsloven. Dette gjelder etablering av menneskelagde dammer og våtmarker og setter et generelt krav til at disse skal inngjerdes. Dersom slike dammer/våtmarker anlegges i områder hvor de ikke innebærer noen sikkerhetsrisiko eller utformes på en måte som minimaliserer sikkerhetsproblemet, kan kommunen søke om unntak fra gjerdeplikten.

10. Utfordringer og muligheter

Naturbaserte rensesystemer har gjennom det siste tiåret blitt en vanlig del av nye byggeprosjekter, men fortsatt er hovedfokuset på vannmengder og reduksjon av flomtopper. Selv om det har vært en betydelig bevisstgjøring hos store byggherer og miljøvernmyndigheter de siste 10-årene, er det fortsatt behov for ytterligere bevisstgjøring rundt kvaliteten på avrenningsvann fra veganlegg og byområder, og hva forurensningene i avrenningsvannet forårsaker av effekter i vannforekomstene det slippes ut i (Meland 2010). Det er også viktig å kartlegge hvilke tiltak som er nødvendig å gjennomføre for å tilpasse systemer for overvannshåndtering til klimaendringer.

Implementering av gode håndteringsløsninger for overvann i sentrumsområdene i store og middels store byer der det er knapphet på arealer kan være utfordrende. Men i mange tilfeller finnes muligheter dersom man fokuserer på flere småskala tiltak, selv om de tekniske løsningene i andre tilfeller må begrenses til nødvendige inntakskummer og rørsystemer. Rørsystemene kan imidlertid gå over i åpne systemer i forbindelse med parkområder og ytre byområder. I små byer og tettsteder vil det være mindre problemer med alternativ overvannshåndtering.

For videre oppfølging og optimalisering av de norske anleggene for håndtering av overvann, er det viktig å utnytte de nasjonale og internasjonale erfaringene som foreligger. Ved å samle overvåkningsdata fra norske anlegg ville det kunne fremskaffes praktisk nyttig informasjon knyttet til virkningsgrad, nødvendig driftsoppfølging og mulige tiltak for optimalisering relevant for anlegg i vårt klima.

11. Referanser

Blecken, G.T. 2010
Biofiltration technologies for stormwater quality treatment. PhD dissertation Luleå University of Technology

Braskerud, B. 1994
Tilbakeholdelse av jord, fosfor og nitrogen i fangdammer. Ås, Institutt for jordforskning. JORDFORSK-rapport 6.24.09/4.

Curtis, D. C. and Richard, H. M. 1977
Design Effiency of Stormwater Detention Basins. Journal of the Water Resources. Planning and Management Division, American Socitety of Civil Engineers 103 (WR1): 125-140.

Ellis, J. B., Revitt, D. M., Shutes, R. B. E. and Langley, J M. 1994
The performance of vegetated biofilters for highway runoff control. The Science of the Total Environment 146/147: 543-550.

Hatt, B.E., Siriwardene, N., Deletic, A., Fletcher, T.D. 2006
Filter media for stormwater treatment and recycling: the influence of hydraulic properties of flo won pollutant removal. Water Science Technology: 54 (6-7) 263-271.

Hilliges, R; Schriewer, A.; Horn, H.; Helmreich, B. 2006
Characterization and treatment of pollutants in urban street and roof runoff, Conference proceedings: Towards the city surface of tomorrow, s. 79 – 84, Vienna, Austria (www.umweltnet.at/filemanager/download/18897/)

Hvitved-Jacobsen, T., Johansen, N. B. and Yousef, Y. A. 1994
Treatment systems for urban and highway run-off in Denmark. The Science of the Total Environment 146/147: 499-506.

Jantsch T. G., Lindholm O., Hult F. og Strand K.R. 2006
Forekomst av organiske miljøgifter i overvann. Tidskriftet VANN nr 1 2006, s. 41-48.

Kaldec, R.H. and Knight, R.L. 1996
Treatment Wetlands. Lewis Publisher, London. ISBN: 0-87371-930-1

Lindholm, O., Endresen, S., Thorolfsson, S.T., Sægrov, S., Jakobsen, G., Aaby, L. 2008
Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Norsk Vann Rapport nr 162.

Linker, L. C. 1989
Creation of Wetlands for the Improvement of Water Quality: A proposal for the Joint Use of Highway Right-of-way. In: Constructed wetlands for wastewater treatment: municipal, industrial and agricultural. Ed: Hammer, D. ISBN 0-87371- 184-X: 695-701.

Meland, S. 2010.
Økotoksikologiske effekter av vegavrenning og tunnelvaskevann. Dr.grads-avhandling ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, Norge.

Meland, S., Farmen, E., Heier, L.S., Rosseland B.O., Salbu B., Song, Y. and Tollefsen, K.E. 2011.
Hepatic gene expression profile in brown trout (Salmo trutta) exposed to traffic related contaminants. Science of the Total Environment, 409, 1430-1443.

Muthanna, T.M., Viklander, M., Blecken, G., Thorolfsson, S. 2007
Snowmelt pollutant removal in bioretention areas. Water Research: 41 (18) 4061-4072.

Muthanna, T.M. 2007
Bioretention as a sustainable Stormwater Management Option in Cold Climates. PhD. Dissertation at Norwegian University of Science and Technology. ISBN: 978-82-471-0993-9

Muthanna T., Lindholm O., Vogelsang C., og Liltved H. 2010
Klimatilpasningstiltak i VA-sektoren – forprosjekt. Norsk Vann rapport nr B14.

Norges Landbrukshøgskole 1998
Planter skaper bedre miljø. 1. Veileder. Planter, planlegging, opparbeiding og skøtsel. Ås, NLH, Institutt for landskapsplanlegging. Unni Dahl Grue, red.

Roesner, L. A., Urbonas, B. og Sonnen, M. B. 1989
Design of Urban Runoff Controls. New York, American Society of Civil Engeneers.

Schroeder, H. 1993
Dagvatten i urbana grönområden. Markbyggnadstekniska systemløsningar för samverkan mellan mark, vatten och vegetation. Sveriges Lantbruksuniversitet. Prosjektbeskrivelse 1993-97.

Sholze, R., Novotny, V. and Schonter, R. 1993
Efficiency of best management practices for controlling priority pollutants in runoff. Water Science and Technology 28 (3-5): 215-224.

Stahre, P. 2006
Sustainability in Urban Storm Drainage – Planning and examples. Svenk Vatten (01) 10.

Stahre, P., Geldof, G.D. 2003
New approaches to sustainable stormwater planning. International Green Roof Institute no.005. ISBN: 91-973489-4-5

Syversen, N. 1994
Vegetasjonssoners effekt på avrenning fra jordbruksarealer – sluttrapport. Ås, Institutt for jordforskning. JORDFORSK-rapport 6.93.11. ISBN 82-7407-112-0.

Statens Vegvesen

  • 1997: Vegavrenning. Aktuell miljøforskning. MISA 97/08.
  • 2003: Avrenning fra veg og tunnel – rapportkatalog, UTB Rapport 2003/18
  • 2005: Overvåking av rensebasseng for overvann fra E6 Skullerudkrysset i Oslo, 2003-2004. Rapport. UTB 2005/02.
  • 2007: Rensing av overvann i byområder – kompakte løsninger. UTB Rapport nr. 2007/2
  • 2010: Rensing av overvann fra vei i fremtidens klima, 2071-2100, Teknologirapport nr. 2573.

USEPA 2011
Low Impact Development Program and Delaware Department of Transportation.

Åstebøl, S. O. og Bækken T. 1997
Utslipp av vaskevann fra Nordbytunnelen til Årungenelva. Undersøkelse av biologiske effekter. GEOfuturum as og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Åstebøl, S. O., Bækken, T. og Robertsen, K. 1994-97
Ny E18 i nordre Vestfold. Planer for overvannshåndtering. GEOfuturum as/NIVA.

Åstebøl, S. O. og Hvitved-Jacobsen, T. 1996
Veiavrenning og vannforurensning. Internasjonale krav til utslipp av overvann fra vei. GEOfuturum as, Aalborg Universitet og Vegdirektoratet MISA-rapport.

Åstebøl, S. O. og Hvitved-Jacobsen, T. 1998
Rensing av overvann fra veg. Aktuelle løsninger. GEOfuturum as, Aalborg Universitet og Vegdirektoratet. MISA rapport 98/07.

Åstebøl, S. O. og Coward, J. E. 2005
Overvåking av rensebasseng for overvann fra E6 Skullerudkrysset i Oslo, 2003-2004. Rapport Statens vevegvesen. UTB 2005/02.