Innholdx
heading-frise

Støyskjermer og støyvoller

Svært mange nordmenn utsettes for støynivåer over anbefalt nivå. For å dempe støybelastningen utføres en rekke støyskjermingstiltak både lokalt ved boliger og langs veger. Utbygging av veinettet og økende trafikk medfører stadig flere situasjoner som krever støyskjerming. Å få til stedstilpassede løsninger med tanke på størrelse, form og materialbruk, er nødvendig for å få gode skjermingseffekter.

1. Problem og formål

Støy er det miljøproblemet som rammer flest i Norge. I 2007 var det over 1.4 millioner nordmenn som var utsatt for støy fra vegtrafikken på over 55 dB (SSB 2009). 80 prosent av de som plages av støy oppgir vegtrafikk som kilde. Klima- og forurensingsdirektoratets hjemmesider har mer informasjon om støyproblemet.

Støyskjerming er aktuelt når de anbefalte grenseverdier i Miljøverndepartementets retningslinjer for vegtrafikkstøy (T-1442)  og Norsk Standard (NS 8175) om utendørs støy overskrides. Begge har grenser for utendørs døgnekvivalent støynivå, avhengig av utbyggingsformål og situasjon. Tillatt utendørs støynivå i gul sone er 55 dB (Retningslinjer for vegtrafikkstøy T-1442). Tillatt maksimalnivå i nattperioden kl. 23:00 – 7:00 er 70 dB utenfor vindu til sove-/oppholdsrom. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

Der Forurensningsforskriftens (MD 2004) tiltaksgrense for døgnekvivalent støynivå på 42 dBA innendørs overskrides, er skjermtiltak vanligvis mindre aktuelt. Avstandene vil som regel være for små, og fasadeisolering må benyttes i stedet.

Ved å ta med støy som eget tema tidlig i planprosessen, er det lettere å forebygge støyproblemer. Veglinjen i åpent landskap kan f eks legges lavt i terrenget for å få skjerming fra skjæringskanten eller overskuddsmasser fra anlegget kan legges opp som voller. Støyskjerm er aktuelt når avstand eller terrengskjerming alene ikke gir god nok beskyttelse for ømfintlige bygninger og utearealer. Når behovet for støyskjerming tas opp i etterhånd må det ofte inngås kompromisser mellom støyreduksjon og estetiske, praktiske og økonomiske hensyn.

2. Beskrivelse av tiltaket

Støyskjermer er fysiske vegger eller barrierer mellom støykilde og den som er utsatt for støy. Støyskjermer reduserer ikke støynivået ved kilden. For å oppnå støyreduserende effekt må siktlinjen mellom støykilde og bolig brytes av støyskjermen, se figur 1 og 2.

Det er mange hensyn som påvirker valg av skjermtype, materialbruk, teknisk utforming og plassering. I tabell 1 i Byggdetaljblad 517.522 (SINTEF Byggforsk 1997) er det gitt en oversikt over viktige faktorer som bør legges til grunn. 

Effektiv høyde

Støyskjermens lyddempende effekt er avhengig av skjermens effektive høyde (He). He er den delen av skjermen som rager over en rett linje mellom støykilde og mottaker (SVRØ 2008). For å få best mulig effekt av en støyskjerm bør den som hovedregel plasseres så nært støykilden, altså vegen, som mulig. I noen situasjoner kan dette gi liten effekt og en annen plassering må vurderes. 

Figur 1: Den effektive høyden er avhengig av hvor mottageren er plassert i terrenget i forhold til støykilden. Her er skjermen reelt s

Figur 1: Den effektive høyden er avhengig av hvor mottageren er plassert i terrenget i forhold til støykilden. Her er skjermen reelt sett 2,5 m høy, men den effektive høyden er omtrent 1,2 m. Kilde: SVRØ 2008.

Dersom mottakspunktet ligger høyere eller lavere i terrenget vil den effektive høyden forandre seg. En gang- og sykkelveg på innsiden av støyskjermen – i samme plan, vil få god effekt ved en skjermhøyde på 2-3 m. Boliger eller uteområder beliggende i en skåning på et høyere punkt enn vegen, vil få langt mindre effekt av slik skjerming. Her er det bedre å plassere skjermen nær mottaker.

Figur 2: I denne terrengsituasjonen er skjermens effektive høyde omtrent 0.5 m og støydempingseffekten relativ liten. Kilde: SVRØ 200

Figur 2: I denne terrengsituasjonen er skjermens effektive høyde omtrent 0.5 m og støydempingseffekten relativ liten. Kilde: SVRØ 2008.

Det støynivået som høres på mottakers side består dels av støy som passerer over skjermen og dels av støy som går gjennom den. En støyskjerm demper normalt 5-12 dB, avhengig av høyde, konstruksjon og avstand mellom støykilde, skjerm og mottaker.

Funksjon og plassering

Man skiller ofte mellom områdeskjermer og lokale skjermer. Valget av skjermtyper avhenger både av formålet og hensynet til landskapet og nytte-kostnadsvurderinger.

En områdeskjerm er en sammenhengende skjerm for et middels tett bebygd område, som skal skjermes mot støy fra en hovedveg. Skjermen må på grunn av store dimensjoner ha kraftige materialer og variasjoner med overordnet preg. Områdeskjermer bør plasseres tett ved vegen og kan ha lengder (opp til flere hundre meter) og betydelige høyder (typisk 2-4 m) (SVV 2008a).

En lokal skjerm er en skjerm som skal beskytte en lokal uteplass. Den kan også skjerme bakenforliggende arealer. Lokale støyskjermer brukes oftest der annen skjerming langs vegen ikke er hensiktsmessig av økonomiske, praktiske eller estetiske grunner. Dette blir en vurdering i hvert enkelt prosjekt. En lokal skjerm plasseres som regel nær den aktuelle uteplassen/boligen. Den har kort lengde (5-15 m), begrenset høyde (1.0- 2.0 m) og beskytter et lite areal (6-15 m2). Se Veiledning om lokale støyskjermer (SVV 2008a).

Flere tekniske forhold begrenser hvor og hvordan støyskjermer kan plasseres. Siktkrav gjør at skjermen som regel må trekkes vekk fra vegen i kryss og innerkurver. Krav til snørydding og snøopplegg kan begrense bruk av skjerm tett i vegkanten. Ledninger i grunnen kan begrense og fordyre plassering av støyvoller. Skjermer som skal stå tett ved vegen bør utføres med skinne i eller på skjermen som hindrer at kjøretøy treffer stiv søyle (påkjøringssikring).

Materialbruk og funksjonskrav

En støyskjerm kan utformes på mange måter og i mange slags materialer. Lyden som går gjennom skjermen må være mindre enn lyden som går over skjermen på grunn av lydbølgebrytning. Skjermens flatevekt har betydning for hvor mye lyd som går igjennom skjermen. Detaljerte anvisninger for utforming av støyskjermer finnes i Byggdetaljer 517.521 og 517.522 (SINTEF Byggforsk 1997 og 2011). Noen viktige momenter omtales nedenfor.

En skjerm må være tett (uten åpninger og sprekker), og ha tilstrekkelig lengde og flatevekt. Mange skjermer er en kombinasjon av tre, stein og glass. Et vanlig problem er at det er gliper i overgang mellom ulike materialer. Selv små hull i en støyskjerm kan føre til betydelig reduksjon av den støydempende effekten.

Materialer med porøs eller ujevn overflate absorberer lyd, og hindrer at lyden reflekteres. Absorberende skjermer er særlig aktuelle ved skjerming av kun en side av vegen. Absorberende skjermer kan lages med delvis åpne felt av mineralull eller treullsement. Det lages også absorberende betongskjermer, der det ytterste laget er utført med åpne porer. For å unngå «tagging», kan man velge materialer og overflate som ikke innbyr til slike aktiviteter eller som er lett å gjøre rent

De fleste støyskjermer i Norge er bygd i tre, betong, stål eller transparente materialer. Kombinasjonsskjermer i ulike materialer med en lettere øvre del kan gi et godt resultat. Skjermen må være stabil og tåle belastninger fra vær og vind, snøbrøyting, m v. Materialet må tåle renhold. Grunnforhold og hensyn til kabler og rør i grunnen avgjør fundamenteringsmåte. Fundamenteringen må være telesikker.

Figur 3: Støyskjermen er en del av brokonstruksjonen over Bærumsbanen for fylkesveg 165 ved Bekkestua. Støyskjermen er i herdet glass o

Figur 3: Støyskjermen er en del av brokonstruksjonen over Bærumsbanen for fylkesveg 165 ved Bekkestua. Støyskjermen er i herdet glass og fungerer både som rekkverk, støyskjerm og beskyttelse mot strømførende ledninger. Kilde: SVRØ 2008

Transparent materiale gir lys og utsikt, og er lett å tilpasse estetisk til omgivelsene. Herdet glass fungerer godt som støyskjerming, men kan bli utsatt for knusing og hærverk og blir fort skitnet til av salt og sølespurt. Det finnes alternativer til herdet glass, for eksempel polykarbonat, se Byggdetaljer 517.521 (SINTEF Byggforsk 2011).

Av estetiske eller praktiske grunner kan det være hensiktsmessig å lage støyskjerming med jordvoller. Voller krever mye plass, men kan tilpasses til terrenget og omgivelsene. Ved veganlegg kan det være gunstig å bruke overskuddsmasser til voller. Jordvoller bør ikke utføres med større helling enn 1:2 for ikke å rase ut. Med spesiell armering er det mulig å bygge brattere, men dette stiller store krav til materialvalg, dimensjonering, beplantning, vanning, m v. Mer om utførelse av jordvoller finnes i Byggdetaljer 517.421 (SINTEF Byggforsk 2010).

Grønne skjermer består av en tett vegetasjon som dekker skjermkonstruksjonen. Selve konstruksjonen kan inneholde en vekstmasse som sås til eller ha klatrenett eller festeanordninger for planter som slår rot i markflaten. Skjermene kan være bygd som armert jordvoll, eller som oppreiste elementer hvor massen fylles i etterpå. Grønne skjermer krever spesielle plantetyper og mye stell. Det er vanlig med innlagt vanningsanlegg. Det finnes vintergrønne planter, men de fleste «grønne» skjermer vil få en annen farge og karakter utenom vekstsesongen.

Figur 4: Grønn skjerm laget av paneler med piletre greiner på begge sider. Nylaget til høyre 

Figur 4: Grønn skjerm laget av paneler med piletre greiner på begge sider. Nylaget til høyre og etter at vegetasjonene har vokst til venstre. Danmark. Kilde: Bendtsen 2010

Støydempingseffekten av beplantning alene er begrenset. Først ved brede belter i størrelsesorden 30 – 50 m kan man få skjermingseffekter på 3 – 6 dB(A). Hekker med bredde på 1 – 2 m gir bare en skjermdemping i størrelsesorden 1 dB(A). Visuell skjerming ved hjelp av vegetasjon kan imidlertid ha betydning for opplevelsen av støy.

Estetikk

Et skjermingsanlegg må tilpasses til omgivelsene (områdetype, landskapstype, bebyggelse, terreng, vegetasjon m m). Men det kan også være aktuelt å bruke skjermene til å skape variasjon og opplevelsesmulighet langs vegen eller gjøre dem til selvstendige skulpturelle elementer i bymiljøet. På lange strekninger av veien bør støyskjermer og jordfyllinger ikke opprette en monoton visuell setting. Dette kan unngås ved for eksempel vegetasjon, varierende farger, materialer og høyde på installasjonene, og ved å introdusere elementer som er i sterk kontrast til det hele (Amundsen og Marstein 1989, Vejdirektoratet 2009).

Eksempler på støyskjermer som skaper variasjon og opplevelse langs vegen er vist i figur 5 og 6. Råd og en rekke eksempler på løsninger og detaljer finnes blant annet i: Idekatalog for støyskjermer (SVRØ 2008), den danske håndboken «Noise Barrier Design» (Vejdirektoratet 2009), Håndbok V135 Fasadeisolering mot støy (SVV 2008b) og Veileder for lokale støyskjermer (SVV 2008a). Skjermer bør planlegges og prosjekteres av sivilarkitekt eller landskapsarkitekt i samråd med akustiker og bygningsteknisk konsulent og beboere.

Figur 5: Støyskjerm i stål og glass med en

Figur 5: Støyskjerm i stål og glass med en «sykkel print» langs en motorvei i en bydel i Danmark. Kilde: Vejdirektoratet 2009

Figur  6: Støyskjerm som et fargerik urbant tiltak der hovedvei 555 passerer over en bro over en lokal vei i T

Figur  6: Støyskjerm som et fargerik urbant tiltak der hovedvei 555 passerer over en bro over en lokal vei i Tyskland. Kilde: Vejdirektoratet 2009

3. Supplerende tiltak

Der hvor støyskjerming av ulike grunner ikke bør brukes eller har liten effekt, kan fasadeisolering være et alternativ. Støysvake vegdekker kan redusere lydnivået. Myke terrengoverflater som snø, gress, myr er absorberende og gir større demping enn harde flater (SVV 2008b, Håndbok V135). Tiltak rettet mot kjøretøyene har gitt noe reduksjon av motorstøy fra kjøretøyene.

Tunge kjøretøyer har vesentlig høyere lydnivå enn personbiler. Tiltak som flytter eller regulerer trafikken kan begrense tungtrafikk og trafikk om natten. Reduksjon i støynivå ved endring av tungtrafikkandel må relateres til en gitt hastighet. Ved å redusere andelen tunge kjøretøy fra 15 til 10 prosent ved 50 km/t, vil lydnivået reduseres med 0,6 dB. Se flere eksempler i Håndbok V135 (SVV 2008b).

Det er en klar sammenheng mellom hastighet og støy. Den støymessige effekten av å redusere skiltet fartsgrense avhenger av hvor mye den faktiske hastigheten reduseres. En hastighetsendring fra 80 til 60 km/h, der andelen tunge kjøretøyer er 10 prosent, vil redusere lydtrykknivået med 3,5 dB.

Tiltak som påvirker transportomfang og transportmiddelfordeling er tiltak som gir relativt små endringer i forhold til støy, men som kan bety mye for folks opplevelse. En halvering av trafikken eller en fordobling betyr en reduksjon hhv økning på 3 dBA, noe som er en merkbar endring i støynivå.

4. Hvor tiltaket er egnet

Støyskjermer bør bare brukes der tilfredsstillende lydnivå ikke kan oppnås på annen måte. Det er mest aktuelt å innpasse skjermer i boligområder og blandet bebyggelse. I tette byområder bør skjermer bare brukes unntaksvis. I åpent landskap bør skjermingseffekten fortrinnsvis oppnås gjennom skjæringskanter og jordvoller.

Støyskjerming er teknisk sett et egnet tiltak der det er en viss avstand mellom vegen og boligene eller de støyømfintlige områdene, og disse ligger lavt i terrenget. Med flatt terreng og byggeavstander på 25-30 m, kan vanligvis 1. etasje og delvis 2. etasje få støyreduksjon av betydning med en 2-3 m høy skjerm ved vegen. Med terreng som ligger lavere enn vegen, kan en lav støyskjerm ved vegkanten gi betydelig støyreduksjon også for 2. etasje.

5. Bruk av tiltaket – eksempler

Langs statlige og fylkeskommunale veger er det totalt rundt 440 km støyskjermer (NVDB 2011). I tillegg kommer lokale skjermer og skjermer langs kommunale veger.

6. Miljø- og klimavirkninger

Effekten av en støyskjerm er avhengig av skjermens utforming, terrenget rundt og avstanden mellom støykilde og skjerm. Det er derfor komplisert å gi enkle mål på effekter. De målemetoder som er benyttet er dessuten ofte for enkle. Dette er således et område der mer kunnskap er nødvendig.

Tabell 1 viser den relative betydningen av skjermens høyde og avstand fra vegens midtparti. Tabell 2 viser reduksjon i støynivå like bak skjermen, målt i dBA, ved forskjellige effektive høyder. dBA er et uttrykk for støybelastning over tid, veiet i forhold til hvilke frekvenser det menneskelige øret oppfatter.  Ved effektiv skjermingshøyde på 1,2 meter (merket grønt) er de fleste materialene omtrent likeverdige og gir ca 13 dBA demping. Unntaket er doble treskjermer som gir 15 dBA demping.


Tabell 1: Støyreduksjon avhengig av skjermens høyde, og avstand fra vegen – Eksempler. Kilde: SVV 2008b.


Avstand fra veg
Skjermhøyde
2 meter 4 meter
20 meter 8 dB 16 dB
30 meter 7 dB 15 dB
50 meter 5 dB 12 dB
100 meter 4 dB 9 dB
200 meter 3 dB 7 dB

 

Tabell 2: Støyreduksjon (i dBA) ved ulike skjermingstyper og med ulike effektive høyder (He) 1996 (SVRØ 2009). Eksempler der støyreduksjon er målt med enkel metode 2 meter bak skjermen og med høyde 1 meter over bakken.


e.1.1 tabell 1.jpg


Skjerming er mest effektivt for de høyfrekvente lydene, mens basslydene dempes i mindre grad. Bak en skjerm vil støyen derfor ha en noe mer basspreget og buldrende karakter enn uten skjerm.

7. Andre virkninger

Støyskjermer kan ha en rekke sekundære virkninger. Positive virkninger er blant annet (SVRØ 2008, Vejdirektoratet 2009), bedre trafikksikkerhet for barn, beskyttelse mot lys og forstyrrende inntrykk fra vegen, beskyttelse mot vind og mot effekter mot luftforurensing (skjermen kan f eks fungere som deponiflate for støvpartikler).

Negative virkninger som skjermer er f eks at de kan bli barrierer som hindrer gangtrafikk, begrenser utsikt, hindrer innsyn og sosial kontroll. De kan også reflektere lyd og dermed gi økt støynivå for boliger som ligger på den andre siden av gata. De negative konsekvensene kan reduseres eller fjernes ved god utforming av skjermanlegg, for eksempel bruk av gjennomsiktig materiale, samt bygging av fotgjengerstier eller porter med jevne mellomrom.

8. Kostnader for tiltaket

Totalprisen for lokale skjermer (inkl prosjektering, fundamentering og arbeidskostnader) ligger på i størrelsesordenen 5.000 – 8.000 kroner per m2 skjermflate eksklusiv mva (SVV 2008a). Tyngre konstruksjoner, som støyskjermer langs veg, er mer kostbare. Skjerming ved å legge vegen lavt i terrenget, eller ved bruk av overskuddsmasser til voller, kan være en kostnadseffektiv løsning.

Vedlikeholdskostnader og forventet levetid er vesentlige momenter ved utvelgelse av materiale. Vedlikeholdsbehovet varierer for de forskjellige materialtypene. Noen typer skjermer i stein er tilnærmet vedlikeholdsfrie, nye materialer som Kebony trenger ikke beises eller males og voller har lave vedlikeholdskostnader (SVRØ 2008). Vegetasjonen må pleies og fornyes. Det bør utføres et visst renhold og skadde elementer må skiftes ut.

9. Formelt ansvar

Støyskjerming gjennomføres i Norge både som del av ny utbygging (ny veg eller nytt boligområde) eller som utbedringstiltak i eksisterende støyutsatte områder. Områdeskjermer bør vises i reguleringsplan, mens lokale skjermer bør utformes i samråd med beboerne i forbindelse med byggeplan. Det skal dokumenteres at skjermene har en tilfredsstillende støyreduserende effekt. Skjermingsanlegg skal byggemeldes.

Plan og bygningsloven (MD 2008) og Retningslinjene for behandling av støy i arealplanleggingen (MD 2012) med veileder (SFT 2005), samt Håndbok V135 (SVV 2008b) gir mer utfyllende informasjon om ansvarsfordeling og ulike krav ved planlegging, prosjektering og gjennomføring.

10. Utfordringer og muligheter

Det er viktig å heve kvaliteten på støyskjermingsanlegg og å benytte estetisk fagkompetanse i arbeidet. Støyskjermer må ikke bli midlertidige plankegjerder — men må utformes som varige elementer i landskapet. En må også ta konsekvensene, budsjettsmessig og organisatorisk, av at skjermer krever vedlikehold. En rekke skjermanlegg som er bygget har store mangler og skader, og det må derfor fortløpende gjennomføres vedlikehold av eksisterende skjermer. Dette skal utføres enten av Statens vegvesen/kommunen eller av beboerne, avhengig av ansvarsforhold.

11. Referanser

Amundsen, I. L. og Marstein, A. U. 1989
Vakre veger uten støyproblem. Nordisk Vegteknisk Forbund, Utvalg 64.

Bendtsen, H. 2010
Noise Barrier Design: Danish and some European Examples.
Danish Road Institute. Road Directorate. Report UCPRC-RP-2010-04.

Miljøverndepartementet (MD).

  • 2004: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften).
  • 2008: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008.
  • 2012: Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen. T-1442.

SINTEF, Byggforsk.

  • 1997: Utendørs skjermer mot støy. Utførelse og stedstilpasning. Oslo. Byggdetaljer 517.522.
  • 2010: Voller og skråninger. Oslo. Byggdetaljer 517.421.
  • 2011: Utendørs skjermer mot støy. Prinsipper og beregning. Oslo. Byggdetaljer 517.521.

Norges standardiseringsforbund (NS). 1997
Norsk Standard NS 8175: Lydforhold i bygninger – lydklassifisering av ulike bygningstyper.

Statens forurensningstilsyn (SFT). 2005.
Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen). Rapport TA-2115/2005.

Statens vegvesen, Region Øst. (SVRØ) 2008
Støyskjermer- Idekatalog. Eksempler fra Oslo og Akershus.

Statens vegvesen. Vegdirektoratet (SVV)

Statistisk sentralbyrå (SSB) 2009
Samferdsel og miljø 2009. Utvalgte indikatorer for samferdselssektoren. Oslo/Kongssvinger, Statistisk sentralbyrå. SSB rapport 2009/27.

Vejdirektoratet. 2009
Noise Barrier Design – Danish and some European examples. Copenhagen. Rapport 174.