Innholdx

Belysning for gående

Et viktig mål for tilgjengelighet i by og tettsted, er å sørge for at det er trygt å ferdes langs sentrale ferdselsårer både på dag og kveldstid. God belysning av gangvei, inklusive sideterreng og ansiktet til folk du møter, regnes som ett av flere viktige elementer for å øke trygghetsfølelsen, kanskje særlig for kvinner som går alene.

Fotograf: Svein Tybakken, Kristiansand kommune

1 Problem og formål

Norges Nasjonale gåstrategi har som mål å øke omfanget av gåing gjennom å gjøre det mer attraktivt å gå (Statens vegvesen 2012).

Det er viktig med god belysning der gående ferdes. Dårlig belyste gangveier oppfattes ofte som skumle, og overfall og kriminell aktivitet øker bevislig med dårlig eller fraværende belysning. Dårlig belysning av gangveier kan resultere i redusert gangtrafikk, og at fotgjengere velger å gå i kanten av kjøreveier som normalt er bedre belyst.

God belysning kan øke antall gående og syklende langs gang- og sykkelveier. God belysning vil ikke bare øke framkommeligheten, men også trygghetsfølelsen, noe som er kritisk for å gjøre et utemiljø attraktivt også etter mørkets frambrudd.

Dagens belysningsnormer, som Statens Vegvesens håndbøker, Lyskulturs publikasjoner og flere norske og internasjonale standarder, sier noe om kravene til belysning. Disse fokuserer generelt på den faktiske sikkerhetssituasjonen, på å unngå sammenstøt etc., og behandler i liten grad hvordan den generelle trygghetsfølelse kan økes.

2 Beskrivelse av tiltaket

Kartlegging av behov

  • Før en etablerer ny belysning av et område vil det være aktuelt å kartlegge dagens- og ønsket fremtidig bruk av området (hvem og hvor mange som bruker området).
  • Aktuelle brukere vil være oppsittere og alle som kan tenkes å bevege seg utendørs etter mørkets frambrudd. I den mørke årstid vil en stor del være folk som bor nær nok arbeidsplassen til at de kan gå langs en gangvei til jobben, eller de går hjemmefra og til buss/trikk/tog holdeplass. Videre vil det være brukere som ønsker å bruke byens tilbud på kveldstid og som dermed beveger seg langs tilnærmet samme strekning.
  • Belysning (type/omfang) kan påvirke bruken av et område, og riktig belysning kan være med på å styre bruken av et område i den retning en ønsker. Det er svært ønskelig å få flere til å gå, både rene gåturer og til og fra offentlige transportmidler. Belysning er særlig viktig etter mørkets frambrudd, selv om f eks underganger også kan trenge lys på dagtid. Det avgjørende er å gjøre uteområdet så attraktivt som mulig.
  • Bruk av ekspertise er ofte nødvendig. Belysning av gangveier og utemiljø er etter hvert blitt en komplisert affære der mange hensyn må tas. Mange regelsett kommer til anvendelse og erfaring er viktig å ha med seg. Lystekniske og elektriske beregninger må gjøres, og en mengde dokumentasjon må produseres og godkjennes. Den ideelle belysningsplanlegger bør være godkjent av Lyskultur, ha teknisk elektrobakgrunn og samarbeide med en landskapsarkitekt eller tilsvarende.

Figur 1: Et godt opplyst parkområde kan føre til at området brukes også etter mørkets frembrudd.

Figur 1: Et godt opplyst parkområde kan føre til at området brukes også etter mørkets frembrudd.

Tekniske detaljer

  • Energieffektive lyskilder er nødvendig. Keramisk metallhalogen eller LED.
  • Fargegjengivelse er et sentralt begrep for å sikre effekten av belysningstekniske tiltak utover det rent geometriske. Fargegjengivelse angis ofte etter Ra-indeks, der verdien 100 (som dagslyset eller glødelampen) er best. Utviklingen av LED-lyskilder har aktualisert en fornyelse av fargegjengivelsesindeksen, se foredrag om emnet av Jan Henrik Wold fra HiBu.
  • Lysfarge: Lysfargen bør ligge mellom 2800K (glødelampelys) og 4000K («dagslys-farge») for å være attraktiv. Keramisk metallhalogen og LED er de mest aktuelle lyskildene pr dato. LED bør inntil videre behandles med omhu, det anbefales å lese Lyskulturs anbefalinger.
  • Lysmengde: For å gjøre området/gangstien attraktivt i den mørke del av døgnet, er det viktig at det er nok lys. Det anbefales (Kristiansand kommune 2014) >10 lux som gjennomsnittlig horisontal illuminans langs de fleste gangveier med ekstern blending i by, samt i underganger uten syklister. Ellers antas >5 lux å være nok (CIE 136-2000). I tillegg bør minimum halvsylindrisk illuminans for ansiktsgjenkjenning være >2 lux, eller >1 lux (CEN/TR 13201-1:2004, tabell 5 og EN 13201-2:2003, tabell 5).
  • Mesopisk fotometri. Lyskilden bør produsere nok lys i den blå del av spekteret, slik at de svakt belyste utkantene av området oppfattes klart av publikum (Wanvik 2014).
  • Det anbefales i tillegg en 5m bred stripe av sideterreng på begge sider av gangveien. Stripen bør være ryddet og tilstrekkelig belyst (50 % av nivået på gangstien) for å skape trygghet i nærmiljøet. Se tabell 1.
  • Jevnhet etter krav for aktuell klasse. Horisontal og halvsylindrisk jevnhet beregnes og dokumenteres. F eks krever klasse S2+ES5 10 lux horisontalt, 3 lux minimum og 2 lux minimum halvsylindrisk illuminans. Halvsylindrisk illuminans er direkte relatert til evne til ansiktsgjenkjenning. Se også Lysmengde.
  • Blendingsgrad og avskjerming. Armaturers konstruksjon gir grunnlag for å beregne avskjermingsklasse G1 – G6, der G6 er best avskjermet. Disse klassene tar imidlertid ikke hensyn til det faktiske lysende areal, noe som er kritisk, spesielt for LED-armaturer. Blendingsklasser angis fra D1 til D6. D6 er beste armaturblendingsklasse, men gir dessverre for dårlig horisontal illuminans og dermed svak ansiktsgjenkjenning. Også beregningen av fysiologisk blending TI% har sine svakheter, og dette er grunnen til at prøvemontasje foreløpig må til for å avgjøre om lysfordelingen er akseptabel i det enkelte tilfelle.
  • Dimming av lysanlegg har vært et tema i en årrekke. LED-lyskilder lar seg enklere dimme enn tradisjonelle damplamper som natrium, kvikksølv og metallhalogen. En skal imidlertid være oppmerksom på den dårlige cos ? som opptrer ved dimming av LED-lyskilder. Videre må det opprinnelige nivået være såpass høyt at det fins et lavere nivå en kan dimme ned til. Spesielt aktuelt for LED er konstantlysteknikken, der en tar ut en lavere ytelse når lyskilden er ny, for så å øke ytelsen over lyskildens levetid. På denne måten kompenseres for den naturlige lystilbakegangen.

Plassering av lys.

  • Tradisjonelle mastehøyder (4 – 6m) med vel avskjermede armaturer på toppen eller på utligger/stolpearm er å anbefale. Spesielt må en unngå nedgravde opplysarmaturer plassert nær gangveier, da det kan oppstå blendingsproblemer. Pullertarmaturer på ca 1m høyde er heller ikke bra i denne sammenheng, fordi de ikke gir nok lys på ansiktet til forbipasserende. Lavt monterte spotlights ved trapper og reposer er bra for å finne trappa, men ikke nok for generell trygghetsopplevelse. Ansiktsgjenkjenning på tilstrekkelig avstand er et helt sentralt kriterium for opplevelse av trygghet på gangveier.
  • Masteavstander kan vanskelig angis, de må beregnes. Maksimalt 4 til 4,5 ganger lyspunkthøyden er en tommelfingerregel for tradisjonelle armaturer og rette strekninger.
  • Optimalt bør en følge anvisningene gitt i tabell 1, som er en ytterligere spesifisering av krav gitt i SVV Hb V124 (Statens vegvesen 2013b).

Tabell 1: Forslag til belysningsnormal. Kilde: Kristiansand kommune 2014.

  tabell_1.jpg

Veiledere og standarder

  • CIE og andre internasjonale organ har utarbeidet en rekke standarder for området.
  • Norsk Lysteknisk Komite/Lyskultur har bidratt med norske anbefalinger og tilpasninger.
  • EN er europeiske standarder som etter hvert blir gjort gjeldende i Norge.
  • NS er navnet på standardene etter at de er gjort gjeldende i Norge.
  • Statens Vegvesen utgir en rekke håndbøker, bl a V124 (Statens vegvesen 2013b) som i det vesentlige er NS-EN 13201-2:2004 oversatt til norsk, forenklet og tilpasset norske forhold.
  • Kommunale normer, en rekke kommuner har etter hvert fått sine egne regelverk.

Det fins altså mye kunnskap om hvorledes lysanlegg for gang- og sykkelveier bør utformes for å optimalisere følelsen av sikkerhet, men kunnskapen er hittil i liten grad samlet, den fins i liten grad på norsk, og den blir ofte ignorert i forhold til markeringsbehov, motetrender og kortsiktige økonomiske vurderinger.

Fokus bør være på belysningsstyrke, (horisontal-, vertikal- og halvsylindrisk, evt halvromlig belysningsstyrke) farger og spesielle forhold under svært svake belysningsnivåer (mesopisk fotometri), blendings-problematikk og strølys til omgivelsene. Det siste er både ønsket og uønsket. Formålet er å kunne vurdere forventet nivå av trygghetsfølelse på stedet etter mørkets frambrudd. En del forhold ivaretas i reglene for universell utforming, se NS 11005

Kristiansand kommunes rapport (2014) «Godt og trygt lys der du går og sykler» er et forsøk på samordning av resultater av forskning og erfaringer fra en rekke nasjonale og internasjonale kilder. Rapporten gir viktige råd for utforming av lys langs gang- og sykkelveier, se tabell 1. Rapporten er et delprosjekt i K1:» Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i kommune og fylkeskommuner».

Prøveprosjektet i Kristiansand fikk utarbeidet en plan for plassering av master og lyspunkter med geometri i henhold til lokal geografi, se figur 2.

Figur 2: I tillegg til mastehøyder, lysmengde, blendingsbegrensning, lysfordeling og lysfarge er det vi 

 

Figur 2: I tillegg til mastehøyder, lysmengde, blendingsbegrensning, lysfordeling og lysfarge er det viktig å plassere lysarmaturene strategisk slik at mørke smug, hushjørner, buskas og vegetasjon belyses best mulig. Kilde: Kristiansand kommune 2014.

3 Supplerende tiltak

Regelmessig vedlikehold av anleggene er viktig. Det forutsetter at eier/tiltakshaver er definert og at avtale og rutiner med ansvarlig vedlikeholdsentreprenør fungerer.

Spesielt i den mørke årstid bør anleggene kontrolleres og vedlikeholdes månedlig, jfr kap 11 i «Belysning av veier, gater og byrom» (Lyskultur 2014).

Ved graving og omlegginger er det viktig at belysningen midlertidig tilpasses og ikke fjernes.

Vegetasjon kan hindre hensiktsmessig belysning. Trær og greiner kan vokse opp mellom armaturene, busker og kratt kan spre seg ut over gangveien og kaste lange skygger, høstløv og blader kan legge seg på og dekke lyskildene. Slike ting må kontrolleres og renskes opp i samtidig med rutinemessige kontroller.

4 Hvor er tiltaket egnet

Der det bygges separate gangveier er trafikk-grunnlaget for belysning av disse vanligvis også tilstede. Er gangstien åpen for syklister, øker viktigheten av god belysning ytterligere.

Der belysning mangler, vil gangveien normalt bli lite brukt i døgnets mørke timer, med derav følgende trafikale konflikter på nærliggende kjøreveier.

Det er normalt ikke tillatt å belyse kun gangveien der denne går parallelt med kjørevei, dette øker risikonivået for de få som likevel går langs kjøreveien.

Figur 3: Eldre, estetisk «vellykket» prosjekt som bruker altfor mye strøm. 

Figur 3: Eldre, estetisk «vellykket» prosjekt som bruker altfor mye strøm.

5 Faktisk bruk av tiltaket – Eksempler

I samarbeid med Vegdirektoratet har Kristiansand kommune gjennomført et prosjekt for å samle og systematisere relevant kunnskap, fokusere på opplevd trygghet for gående og syklende og presentere resultatet mest mulig praktisk tilgjengelig for rådgivere og brukere i miljøet.

Prosjektet og forslaget til retningslinjer er ment å si noe om hvordan bruk av riktig belysning kan være med på å øke trygghetsfølelse for gående og syklende.

Figur 4. Merk at det kommer nok lys forfra til ansiktene selv om skyggene viser nærhet til armatur bak. 

Figur 4. Merk at det kommer nok lys forfra til ansiktene selv om skyggene viser nærhet til armatur bak. Dette gir god trygghetsfølelse. Fotograf: Svein Tybakken, Kristiansand kommune.

Prøveprosjektet ble gjennomført i Kristiansand i 2013/14. En rekke leverandører av relevante armaturer ble kontaktet og fikk komme med forslag. Prosjektet filtrerte vekk uaktuelle armaturer etter omforente kriterier. En gangvei i utkanten av sentrum ble prøvebelyst med utvalgte armaturer etter leverandørenes forslag.

Prøvestrekningen ble deretter vurdert ved befaring av kompetent personell med relevant og allsidig bakgrunn. Spesiell vekt ble her lagt på grad av ansiktsgjenkjenning, jevnhet og lys på omgivelser samt opplevd blending.

Resultatene fra befaringen var bare i liten grad sammenfallende med forventningene etter fabrikkdata og beregnede egenskaper.Grunnene til dette antas å være flere:

  • Måledataene fra LED-armaturer tilfredsstiller nok dagens normer og krav, men dagens normer og krav er ikke dekkende for kvalitetskontroll av LED-armaturer. Bl a består en LED-modul normalt av flere rekker sterkt lysende punkter, og vi kan ikke definere størrelsen og intensiteten av den lysende flaten, ettersom den ikke er jevnt lysende.
  • LED-armaturer sender ofte ut varierende mengder lys i grenseområdene mot vannrett plan, uten at avtrappingen er jevn, slik vi finner hos tradisjonelle armaturer. Dette gir usikre blendingsberegninger.
  • Det er ikke alltid like høy kompetanse om disse tingene hos alle leverandører.

Etter befaring og vurdering konkluderte forsøksprosjektet i Kristiansand med at kun én armatur tilfredsstilte prosjektets krav. Blending og ujevn belysning er de store problem-områdene, og hvis en velger LED synes kun indirekte belysning fra lyskildene å være akseptabelt. Dette må være et minstekrav for lyspunkthøyder under 6m. Lyspunkthøyder på 3m og under vil vanligvis være uaktuelt pga lysfordeling/jevnhet, ansiktsbelysning/blending og økonomi. Lyspunkthøyder over 6m er mer akseptabelt med hensyn til blending, men estetisk uheldig og lite harmonisk for gangveier uten tilknytning til kjørevei. Det vil også kunne bli uakseptabelt langt mellom lyspunktene dersom en av armaturene skulle bli mørk.

Etter prosjektets avslutning har en sett flere armaturer fra andre produsenter som antakelig kunne vært godkjent. Litt av poenget med prosjektet var da også å fokusere på problemstillingen og inspirere leverandørene til å ta fram akseptable løsninger. En forventer flere gode løsningsforslag ved neste prosjekt.

6 Miljø- og klimavirkninger

Det fins lite av studier av slike tiltaks miljøvirkninger. Prinsipielt kan sies at de lystekniske og estetiske virkningene er gode. Men flere av produktene er energisløsende, og inneholder miljøgifter (kvikksølv). Men disse kan etterhvert erstattes av mer energieffektive og mindre forurensende lyskilder (LED). En forutsetter også at kvikksølvlyskilder etter hvert forsvinner etter at de blir ulovlige i salg i 2015.

På energisiden forventes en halvering av energiforbruket uten å redusere nødvendig lysmengde etter hvert som nye lyskilder tas i bruk.

Bildene i figur 5 viser til venstre anlegg der gamle, grøntlysende kvikksølvlyskilder i bakgrunnen etter hvert er erstattet av energieffektivt natriumlys, som dessverre ikke har god fargegjengivelse (Ra=20). Bildet til høyre viser del av testanlegget med ulike LED-armaturer. Lyset er hvitt, med mye bedre fargegjengivelse (Ra=80), men ganske ujevnt og ofte sterkt blendende.

figur_5_1.jpg Figur 5: HgH og NaH-belysning skiftes etterhvert ut med nye lyskilder, men ikke uten komplikasjoner. Fotogra

Figur 5: HgH og NaH-belysning skiftes etterhvert ut med nye lyskilder, men ikke uten komplikasjoner. Fotografert av Kåre Bye og Svein Tybakken, Kristiansand kommune.

En viktig virkning som en kan håpe å oppnå, er bedret folkehelse med mer fysisk aktivitet etter hvert som gangveier belyses på en attraktiv og god måte, samt at folk, spesielt eldre, finner det tryggere og mer attraktivt å ferdes til fots ute etter mørkets frambrudd. Slike tiltak vil indirekte også kunne bidra til redusert bilkjøring og dermed spare miljøet på flere måter.

7 Andre virkninger

Tiltaket vil ha positive virkninger på trafikkmiljøet etter hvert som gangveier og sykkelveier oppleves som mer attraktive og således trekker fotgjengere og syklister vekk fra kjøreveier.

Ellers må hovedmålsettingen sies å være å gjøre offentlige gangveier, parker og fellesområder mer attraktive for alle i nærmiljøet. Om en får økt antall brukere ut på gangveier og fortau etter mørkets frambrudd, er virkningen selvforsterkende: det er trygghet i antall, samt at det sosiale aspektet styrkes.

8 Kostnader

Anslag antyder at de nye armaturtypene foreløpig er noe dyrere enn tradisjonelle armaturer og tradisjonelle lyskilder. Direktestrålende LED-armaturer er vesentlig mer effektive enn de som har blendingsbegrensning i form av indirekte belysning via stor reflektor, evt opal refraktor. Ulempen med direktestrålende LED-armaturer er at opplevd blending (jfr prøveprosjektet) blir så sterk at folk holder seg vekk fra området. Forsøksprosjektet i Kristiansand konkluderte med at rimelige, effektive, direkte-strålende LED-armaturer er fullstendig uakseptable, spesielt på lave mastehøyder, pga sterk blending. Denne blendingen er ikke alltid dokumenterbar ved beregninger, pga svakheter i beregningsreglene. Armaturene bør derfor testes i sine påtenkte omgivelser før realisering.

Kun tester og erfaringer kan vise hva som er akseptabelt blendingsnivå og hvor den faktiske grensen går. Det er vesentlig strengere krav til blendingsbegrensning på kjøreveier enn på gangveier. Det er komplisert å holde merkostnadene til akseptabel gangveibelysning opp mot høyere ulykkestall på kjørevei fordi fotgjengerne ikke liker blendingen på gangveien og foretrekker å gå langs kjøreveien. 

9 Formelt ansvar

Vegvesenet, staten, fylkeskommuner og kommuner har det formelle ansvaret for belysning av gangarealer for gående i Norge. Gjennomføring og utbygging vil alltid være gjenstand for politisk og økonomisk prioritering. Pga særegenhetene med LED som lyskilde er ikke dagens kriterier for lovlig belysning tilstrekkelige, noe studien i Kristiansand (2014) viste. Det er arbeid i gang internasjonalt for å presisere kravene til lysfordeling og blendingsbegrensning slik at LED-baserte armaturer også dekkes. Inntil dette foreligger, er prøvemontasjer og tester «in situ» det beste man kan gjøre for å sikre attraktive og framtidsrettede anlegg.

Figur 6: Forsiktig fasadebelysning kombinert med gangveibelysning kan være en god løsning. 

Figur 6: Forsiktig fasadebelysning kombinert med gangveibelysning kan være en god løsning.

10 Utfordringer og muligheter

En utfordring er at belysningsreglene ikke er godt nok tilpasset med hensyn til nye lyskilder, og at en trenger mer utprøving lokalt for å finne frem til gode løsninger. En annen utfordring er at prisene på nye armaturer foreløpig er dyrere enn den tradisjonelle belysningen.

Spesifikasjonene som angis i forsøksprosjektet i Kristiansand (2014) er ment å være gjennomførbare og generelt egnet i Norge. Enkelte tilpasninger må gjøres alt etter beliggenhet og trafikkgrunnlag, jfr figur 2 og Håndbok V124 (Statens vegvesen 2013b).

En kombinasjon av forsiktig fasadebelysning og gangveibelysning kan være en god løsning der gangveier går langs fasader uten at det er kjørevei nær ved. Gangveibelysningen kan være med på å forsterke arkitektoniske uttrykk via belysning av bygget. Den opplyste fasaden skinner tilbake og øker belysningsjevnheten, ansiktsbelysningen og trygghetsfølelsen hos fotgjengere.

En må huske at belysningsplanleggerens oppgave er å understreke stedets karakter og arkitektens plan. Gjenkjennelighet for brukerne er viktig for trygghetsfølelsen. Vi skal ikke skape noe nytt med belysning som ikke var der i utgangspunktet. Lysmastene kan gjerne kombineres for både små lyskastere med fasadebelysning og ordinær gangveibelysning. Stålmaster med en nøytral, enhetlig mastefarge anbefales, pulverlakkert og ikke kun galvanisert.

Kan mastene og lysinstallasjonen ikke skjules, og det kan de sjelden, er det viktig at de framstår som en enhet med dimensjoner og farger som harmonisk glir inn i miljøet på stedet. Av lyskilder er keramisk metallhalogen svært anvendelig til slike formål. Ellers går utviklingen av armaturer og LED-lyskilder svært raskt, både med hensyn til virkningsgrad, fargegjengivelse og markedstilpasning. Dette er gledelig, fordi det skaper nye muligheter, men utfordrende fordi regelverket ikke helt henger med i utviklingen. Lyskultur utgir jevnlig oppdaterte sjekklister og datablader for LED som kan brukes av interesserte, men som en foreløpig ikke er pålagt å etterleve. Det arbeides med problemstillingene internasjonalt (CIE).

Vegvesenets «Håndbok 237 Veg- og gatelys» (Statens vegvesen 2002) er en veiledning med spesiell vekt på estetikk. Den kan anbefales, men er dessverre noe gammel, finnes kun i innbundet utgave og behandler ingen av de moderne lyskildene som anbefales i dag.

11 Referanser

Følgende dokumenter har vært benyttet som underlag:

International commission on IIlumination (CIE)

  • 2000: CIE 136:2000 Guide to the lighting of urban areas
  • 2003: CIE 150:2003 Guide to the limitation of effects of obtrusive light from outdoor lighting installations.
  • 2010a: CIE 115:2010 Lighting of roads for motor and pedestrian traffic.
  • 2010b: CIE 191:2010 Recommended system for Mesopic Photometry based on Visual Performance.
  • 2014: CIE 206:2014 – The effect of special power distribution on lighting for urban and pedestrian areas.

Lyskultur 2014
25 Belysning av veier, gater og byrom. Oslo, Lyskultur. Mai 2014.

Kristiansand kommune 2014
Godt og trygt lys der du går og sykler. Med forslag til Belysningsnormal. Kristiansand, Kristiansand kommune og Rejlers.

Norsk Standard

Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet 2012
Lys på stedet. Utendørsbelysning i byer og tettsteder. Veileder T-1512.

Statens vegvesen

  • 2002: Veg- og gatelys. Veiledning Oslo, Statens vegvesen. Håndbok 237. (Utgått håndbok)
  • 2008: Teknisk planlegging av veg- og gatebelysning. Veileder. Statens vegvesen. Håndbok 264 (utgått håndbok).
  • 2012: Nasjonal gåstrategi. Strategi for å fremme gåing som transportform og hverdagsaktivitet. Oslo, Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Rapport nr. 87.
  • 2013a: Veg- og gateutforming. Normal. Oslo, Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Håndbok N100.
  • 2013b: Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning. Veileder. Oslo, Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Håndbok V124.

Wanvik, P. O. 2014
Mesopisk fotometri. Statens vegvesen. Notat fra mars 2014. (Foreløpig upublisert)

 

Om noen skulle ønske mer informasjon om belysningsprosjektet i Kristiansand, kan de kontakte Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune. 

 

Referansedokumentasjon EN og NS samt CEN kan kjøpes og lastes ned fra Standard Norge.

CIE-rapporter kan kjøpes og lastes ned fra CIE sitt nettsted.

Statens Vegvesen sine håndbøker kan lastes ned gratis fra Statens Vegvesen sine hjemmesider

Lyskultur gir informasjon om hvor andre relevante dokumenter kan skaffes.