Innholdx

ITS for sykkel

ITS (Intelligente Transport Systemer) og andre innovative og teknologiske tiltak for sykkel omfatter mange ulike tiltaksvarianter rettet mot infrastruktur, syklist, sykkel og andre kjøretøy. Formålet er å forbedre forholdene for de syklende m.h.t. især fremkommelighet og sikkerhet. Det kan tenkes at noen av tiltaksvariantene alene eller i kombinasjon med andre tiltak kan medvirke til å få flere til å sykle fremfor å kjøre bil. Mange av tiltakene finnes stadig bare på prøve- eller utviklingsstadiet og det finnes derfor ingen empirisk dokumentasjon av effekten på miljø og klima.

1. Problem og formål

Alvorlige sykkelulykker i kryss, utrygghetsfølelse i blandet trafikk og reisetid som ikke alltid er konkurransedyktig i forhold til andre transportmidler utgjør vesentlige utfordringer ved tilrettelegging for sykkel. ITS og andre innovative og teknologiske tiltak for sykkel har til formål å minimere noen av disse problemene og gjøre det mer attraktivt å sykle. Dette kan medvirke til å få flere til å velge sykkelen fremfor bilen og dermed redusere trafikkens negative konsekvenser for miljø og klima.

2. Beskrivelse av tiltaket

Denne tiltaksbeskrivelsen omfatter både ITS-tiltak og andre innovative og teknologiske tiltak. ITS er en forkortelse for Intelligente Transport Systemer og er et samlebegrep for systemer som utnytter IT og anden ny teknologi til å overvåke og styre trafikken samt informere trafikanter og brukere om trafikale forhold. ITS anvendes også til å innsamle data som kan være med til å gi økt viden og forståelse om trafikken. I noen sammenhenger brukes også forkortelsen IKT som står for Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. ITS relatert til sykkel kan inndeles i følgende grupper:

  1. Infrastrukturtiltak inklusive registreringstiltak
  2. Syklisttiltak inklusive mobilapplikasjoner og internettiltak
  3. Sykkeltiltak
  4. Tiltak rettet mot andre kjøretøy

Det finnes mange ulike varianter av ITS tiltak. Det europeiske prosjektet Safecycle (2012) har eksempelvis identifisert 121 ulike tiltaksvarianter innen de fire tiltaksgruppene. I det følgende gis en kortfattet oversikt over de viktigste tiltakene. Det henvises til Safecycle for en oversikt over alle de 121 tiltakene. Safecycle fokuserer på sikkerhet. Her inkluderes også tiltak som forbedrer fremkommelighet, service, miljø eller annet for de syklende.

Infrastrukturtiltakene er listet etter sin primære funksjon, men de kan godt ha betydning for flere parametre. Fremkommelighetstiltak kan eksempelvis også ha en sikkerhetseffekt eller betydning for service.

Noen tiltak er implementert, mens andre tiltak er ved å bli utviklet eller testet, se Bruk av tiltak. Oversikten omfatter også noen utvalgte innovative tiltak som bare finnes på idéstadiet. Av de 121 tiltakene Safecycle (2012) beskriver finnes halvparten, en fjerdedel er under utvikling og en fjerdedel finnes bare som idé.

Oversikten er basert på følgende kilder: Safecycle 2012, Andersen m.fl. 2012, Elvik m.fl. 2012, Ottervig 2012a, 2012b, Sagberg og Sørensen 2012, Sørensen 2012, Ramsdal 2012a, 2012b, Statens vegvesen 2011, 2012, 2013, Sørensen og Hanssen 2011, Tønnesen og Andersen 2011, Bloksgaard, Kreutzfelt og Lei 2011, Rasmussen og Hoegh 2010, Odense kommune 2009, Olsen og Bloksgaard 2009, Zibrandtsen og Dynnweber 2009 og Erhvervsbladet 2006.

Infrastrukturtiltak, fremkommelighet

Trafikkregistrering: Automatisk registrering/telling av sykkeltrafikk med henblikk på å følge og analysere utviklingen i faktisk sykkeltrafikk i utvalgte trafikkregistreringspunkter. Detektering kan gjøres via nedfelte sløyfer, radarmåling, infrarødmåling eller video.

Sykkelsignal: Separat signallys som gjør det mulig å foreta separert regulering av syklistene.

Adaptive sykkelsignalprogrammer: Detektering (via nedfelte sløyfer, radarmåling, infrarødmåling eller video) av syklende i trafikkstyrte signalanlegg og forlengelse av grønntid eller avkorting av rødtid.

Grønntidsforlengelse: Forlengelse av grønntid med 5-10 sek. hvis det kommer en gruppe syklister, eksempelvis minimum tre syklister, i den siste delen av den grønne fasen slik at de rekker å krysse på grønt.

Rødtidsavkorting: Avkortning av rødtid i 5-10 sek hvis det er mange syklister som venter på grønt og/eller det kommer en gruppe syklister slik at enten ventetid forkortes eller det ikke blir nødvendig å stoppe for rødt.

Sykkelsignal med regnsensor: Avkorting av rødtiden for syklende hvis det er regnvær.

Grønn bølge: Grønn bølge i tidsstyrt signalanlegg for syklister med en fart på 20-25 km/t, se figur 1.

Fartsmålere og -visere: Elektroniske fartsmålere og -visere langs den grønne bølgen som viser syklistenes fart, så de vet om den passer med den grønne bølgen eller om farten må justeres, se figur 1.

Lanelights: En eventuell grønn bølge i signalkryss kan også understøttes med løpelys som plasseres med ca. 15 m avstand i eller ved sykkelvegen, og som viser hvor raskt syklistene må sykle for å tilpasse farten sin til den grønne bølgen, se figur 1.

Infostripe: Stripe i sykkelvegen som viser lanelights (løpelys) og piktogram med reisetid til bysentrum, kollektivtrafikknutepunkter eller annet målpunkt. Det kan være en 30 cm bred grønn stripe på venstre side av sykkelvegen, se figur 2.

Nedtellingssignaler for syklister: Nedtelling til grønt og rødt lys ved signalanlegg og på særskilte tavler ca. 50 m fra krysset slik at syklistene kan tilpasse farten sin frem mot krysset, se figur 3.

B.3.6-figur-1a.jpg B.3.6-figur-1b.jpg Figur 1: Grønn bølge og visning av fart samt lanelights (løpelys) slik at syklistene kan tilpasse farten sin til den grønn
Figur 1: Grønn bølge og visning av fart samt lanelights (løpelys) slik at syklistene kan tilpasse farten sin til den grønne bølgen (Odense kommune 2009).

Figur 2: Forslag til grønn infostripe i København med lanelights (løpelys) og piktogram som viser reisetid til metro (M), s-tog (S) og sykk

Figur 2: Forslag til grønn infostripe i København med lanelights (løpelys) og piktogram som viser reisetid til metro (M), s-tog (S) og sykkelparkering (Rasmussen og Hoegh 2010).


Figur 3: Nederlandsk nedtellingssignal for syklende (Andersen m.fl. 2012).

Figur 3: Nederlandsk nedtellingssignal for syklende (Andersen m.fl. 2012).

Infrastrukturtiltak, sikkerhet og trygghet

Før grønt: I signalkryss med sykkelsignal får de syklende grønt 2-4 sek. før bilene, slik de syklende er ute i krysset når bilene får grønt og dermed blir mer synlige for de kjørende.

Varsling til syklister via tavle: Variable skilt som atvarer/informerer de syklende når det er et stort kjøretøy i høyresvingsfeltet, se figur 4.

Varsling til sjåfører via tavle: Variable skilt som atvarer/informerer høyresvingende motorkjøretøy om at det er syklende i kryssområdet, se figur 5. Syklende detekteres for eksempel med nedfelte sløyfer eller chip på sykkel eller syklist som utsender radiobølger.

Varsling til sjåfører via LED lys / dioder: Lys i vegdekket som lyser mot sjåførenes sidespeil dersom det er syklende i kryssområdet.

Varsling til sjåfører i tunnel: Skilt som varsler motorkjøretøy om at det er syklende i tunnel, se figur 6. Skiltet kan aktiveres via trykknak eller automatisk detektering.

Dynamisk svingforbud: Svingforbud for biler etablert via variable tavler når det er mange syklister og dermed mange potensielle konflikter mellom svingende motorkjøretøy og syklister som skal rett frem.

Fleksibel oppmerking: Asfaltfarget stripe som endrer farge til hvit (blir synlig) i ulike situasjoner. Det kan eksempelvis brukes til midlertidig å etablere ulike felt i kjørebanen (sykkelfelt, kollektivfelt, svingfelt) eller endre bredden av disse avhengig av aktuell trafikkmengde og -sammensetning.

Virtuelle bussperronger: Et eksempel på en fleksibel oppmerking, der det etableres en midlertidig bussperrong i sykkelvegen når det kommer en buss, se figur 7. Tiltaket kan brukes der det ikke er mulig å etablere tradisjonelle fysiske bussperronger og kan medvirke til å redusere konflikter mellom syklister og busspassasjerer når det kommer en buss. Når det ikke kommer noen buss har sykkelvegen en bred tverrprofil.

Diodelys i dekket: Soldrevne diodelys i vegdekket på gang- og sykkelveger uten vegbelysning for å markere vegens forløp, se figur 8.

Oppvarmet sykkelveg: System under sykkelvegen som samler inn og lager solvarme som kan brukes til å holde sykkelvegene isfri om vinteren.

B.3.6-figur-4a.jpg Figur 4: Variabel tavle som varsler de syklende når det er et høyresvingende tungt kjøretøy (Olsen og Bloksgaard 2009).</span></td>
<td><s
Figur 4: Variabel tavle som varsler de syklende når det er et høyresvingende tungt kjøretøy (Olsen og Bloksgaard 2009). Figur 5: Variabel tavle som varsler høyresvingende motorkjøretøy om at det er syklende i kryssområdet (Erhvervsbladet 2006).
B.3.6-figur-6a.jpg Figur 6: Tavle som varsler motorkjøretøy om at det er syklende i tunnel og trykknapp som aktiverer oppmerksomhetssignalet (Statens

Figur 6: Tavle som varsler motorkjøretøy om at det er syklende i tunnel og trykknapp som aktiverer oppmerksomhetssignalet (Statens vegvesen 2012).

B.3.6-figur-7a.jpg Figur 7: Virtuell bussperrong uten og med buss (Rasmussen og Hoegh 2010).

Figur 7: Virtuell bussperrong uten og med buss (Rasmussen og Hoegh 2010).

Figur 8: Soldrevne diodelys som markerer sykkelvegens forløp (Andersen m.fl. 2012).

Figur 8: Soldrevne diodelys som markerer sykkelvegens forløp (Andersen m.fl. 2012).

Infrastrukturtiltak, service og komfort

Elektronisk informasjonstavle / sykkelbarometer: Tavle med variabel informasjon langs med sykkelrute. Detektering av syklende foretas med nedfelte sløyfer eller radar, se figur 9. Informasjon kan omfatte:

  • Sykkeltelling: Telling og visning av antall syklister på strekningen pr. dag og i løpet av året.
  • Reisetidsinformasjon: Informasjon om sykkelfart, reiselengde og reisetid (med målte fart) til viktige destinasjoner. Informasjon om reisetid kan eventuelt vises for både syklister og andre trafikantgrupper for å vise at sykkelen kan være hurtigst.
  • Sanntidsinformasjon for kollektivtrafikken: Informasjon om kollektivtrafikken på ruten slik man lett kan skifte til kollektivtrafikk dersom det for eksempel blir dårlig vær.
  • Parkeringshenvisning: Parkeringshenvisning til syklister ved større trafikale knutepunkter, med informasjon om eksempelvis frie plasser og servicetilbud på parkeringsanlegg.
  • Dato og klokkeslett
  • Værforhold: Nåværende og prognose for vær som temperatur, vinn, nedbør og advarsel om glatte veger.
  • Oversiktskart: Kart som viser informasjon om sykkelruter, reiselengder m.v.

Servicestasjoner/sykkelparkering: Videoovervåket steder med eksempelvis luftpumpe, reparasjons- og vaskemuligheter, automater med sykkelutstyr som lykter, avlåste sykkelbokser, nødtelefon til sykkelmekanikerordning, strømuttak, atgang til internett (Wi-fi) og overdekking.

Figur 9: Sykkelbarometer i Torggata i Oslo (Foto: M. Sørensen).

Figur 9: Sykkelbarometer i Torggata i Oslo (Foto: M. Sørensen).

Syklisttiltak

Sykkeltøy med lys og informasjon: Nye former for reflekterende materiale som gjør sykkeltøy særlig reflekterende, vest/jakke som viser ulike former for lys som blikk- og/eller stopplys eller vest/jakke der viser den syklendes fart på ryggen slik annen trafikk kan tilpasse seg denne farten (fartsvest), se figur 10.

Sykkelhjem med lys: Hjelm med lys som øker syklistens synlighet og viser syklistens intensjoner via blink- og/eller stopplys.

Sykkelhjelm med GPS-logger: Hjelm med GPS som logger informasjon om sykkelreisen. Data kan opplastes til nettsted og brukes i forbindelse med å få kjøregodtgjørelse for sykling med hjelm til/fra jobb og utdanning.

Airbag for syklende: Airbag som beskytter de syklende ved eventuell kollisjon eller fall, se figur 11.

Applikasjoner til mobiltelefon: Mobilapplikasjoner som viser den samme informasjonen som på de tidligere beskrevne elektroniske informasjonstavlene. Det kan også være applikasjoner som Runkeeper som logger ulik informasjon om sykkelreisen (reiselengde, gjennomsnittsfart, fartsprofil, høydekurve og -forskjell, kaloriforbrenning med mer) og gjør det mulig å konkurrere mot seg selv eller andre.

Sykkelplanner: Ruteplanlegger for syklende på internett eller smarttelefon som angir korteste, sikreste og/eller peneste sykkelrute og/eller kombinasjonsreise med kollektivtrafikken. Inkluderer i motsetning til vanlige ruteplanleggere separate sykkeltrasèer. Kan også inkludere sykkelparkering og severdigheter.

Crowdsourcing / meldetjeneste: Bruk av moderne kommunikasjonsteknologi (internett eller smarttelefon) for å få tilbakemeldinger om ulike tema. Det kan være ulike feil og mangler med sykkelanleggene som hull og sprekker i dekket, søppel og grus i sykkelvegen, manglende sammenheng i traséen, dårlig skilting og oppmerking, manglende sykkelparkering og utrygge steder.

B.3.6-figur-10a.jpg B.3.6-figur-10b.jpg
Figur 10. Særlig reflekterende sykkeltøy (Ottervig 2012b), vest med blinklys (Crowe 2012) og fartsvest (Speedvest 2012)

Figur 10. Særlig reflekterende sykkeltøy (Ottervig 2012b), vest med blinklys (Crowe 2012) og fartsvest (Speedvest 2012).


Figur 11. Airbag for syklende (Safecycle 2012).

Figur 11. Airbag for syklende (Safecycle 2012).

Sykkeltiltak

Sykkelcomputer: En liten datamaskin som monteres på styret. De enkleste computerne måler bare distanse, fart og eventuelt gjennomsnittsfart, mens de mer avanserte i tillegg måler og lagrer informasjon om hvor fort man tråkker pedalene, puls, hvor mange kalorier man forbrenner, hvor høyt man er over havet, når det er på tide å smøre kjedet og lignende. Noen har også navigasjon.

Spesial lys/lykter: Ulike spesiallykter som gjør den syklende mer synlig og viser den syklendes intensjoner. Det kan være kjørelys, blinklys, stopplys, særlig tydelig lys i hjul eller pedal samt lys som lager markering av sykkelfelt eller sikkerhetssone (virtuell sykkelfelt), se figur 12.

Transformering til elsykkel (Copenhagen wheel): Hjul som kan monteres på sykkel slik den blir en el-sykkel, se figur 13. Hjul rommer motor, gir, batteri, GPRS og sensorer som måler CO, NOx, støy, luftfuktighet og temperatur. På styret monteres en smarttelefon som kommuniserer med hjulet via trådløs forbindelse. Telefon kan brukes til å låse sykkelen, skifte gir, tilkoble motor og se informasjon om luft- og støyforurensning, trengsel og vær.

Videokamera og skjerm: Skjerm på styret som viser hva som skjer bak syklisten slik syklisten ikke behøver å dreie hodet, se figur 14.


B.3.6-figur-12a.jpg
Figur 12: Virtuell sikkerhetssone og sykkelfelt (Safecycle 2012).

Figur 12: Virtuell sikkerhetssone og sykkelfelt (Safecycle 2012).

Figur 13: Copenhagen wheel som transformere sykkelen til en elsykkel og bl.a. måler og viser luft- og støyforurensing (Safecycle 2012).

Figur 13: Copenhagen wheel som transformere sykkelen til en elsykkel og bl.a. måler og viser luft- og støyforurensing (Safecycle 2012).


Figur 14: Kamera og skjerm på sykkel (Trendhunter 2012).

Figur 14: Kamera og skjerm på sykkel (Trendhunter 2012).

Tiltak rettet mot andre kjøretøy

Bindsonevarsling: Detekteringsapparater rundt lastebilen som detekterer myke trafikanter i blindsonene kombineres med varselsignaler i førerhuset, se figur 15.

Videokamera: Kamera som filmer i blindsoner rundt lastebilen med skjerm i førerhuset.

Night view: Infrarødt lys til å detektere myke trafikanter og gjenstander i vegen foran kjøretøyet som kan være vanskelig å se i mørke med det blotte øye samt visning på skjerm på instrumentbrettet.

Eksterne airbag: Airbag plassert under bilens panser, som utløses ved kollisjon med mye trafikanter.

Intelligent / situasjonsbetinget fartstilpasning (ISA): System i kjøretøy som varsler føreren om gjeldende fartsgrense og gjør det vanskelig eller umulig å kjøre fortere enn fartsgrensen. Situasjonsbetinget fartstilpassing betyr at syklende, gående eller ulike vanskelige kjøreforhold detekteres og det foretas en varsling eller fartstilpassing. Det kan også foretas varsling ulike steder eksempelvis på skoleveger.

Varsling til syklister via lyd: Varsling fra 1) tunge kjøretøy som rygger eller 2) el- og hybridbiler for å unngå at syklende eller gående blir overrasket eller ikke ser kjøretøy. Varsling kan her skje ved ulike fartsnivåer eksempelvis mindre enn 30 km/t eller ved detektering av myke trafikanter.

Figur 15: Detektering av syklende i blindsone og varslig i førerhus (Lexguard 2012).

Figur 15: Detektering av syklende i blindsone og varslig i førerhus (Lexguard 2012).

3. Supplerende tiltak

ITS og andre teknologiske tiltak kan betraktes som en form for overbygging på den grunnleggende tilrettelegging for syklende bestående av sykkelveger og sykkelnett, drift og vedlikehold av sykkelanlegg og sykkelparkering.

Ifølge Sørensen (2012) bør man ha en passende basisstandard på sykkelvegnettet innen man begynner å supplere med alle mulige former for nytenkende «ekstrautstyr». I noen tilfeller kan ITS-tiltakene imidlertid også medvirke til å forbedre basisstandarden (ved for eksempel meldetjenester) eller utnytte eksisterende anlegg bedre (ved for eksempel ruteplanlegger for sykkel).

4. Hvor tiltaket er egnet

Infrastrukturtiltakene er primært relevante på hovednett for syklende i tettbygdstrøk med signalkryss. Disse typene tiltak benyttes eller anbefales ofte i forbindelse med sykkelekspressveger for å forbedre servicetilbudet for de syklende samt de syklendes fremkommelighet, sikkerhet og trygghet på slike ruter.

Sykling i vegtunnel er en særlig norsk problemstilling som ikke er aktuell i eksempelvis Danmark og Nederland. Varslig av syklende i tunnel er relevante for steder der de syklende ikke har alternative ruter og blir nødt til å bruke tunnel. Tiltaket kan være særlig relevant i smale, dårligbelyste og lavtrafikkerte tunneler.

Tiltak rettet mot syklist, sykkel eller andre kjøretøy er ikke stedsbundne og kan være relevante alle steder. De kan i særlig grad være nyttig i områder med mangelfull fysisk tilrettelegging for sykkeltrafikk, eksempelvis steder der det ikke er sykkelfelt eller vegbelysning.

5. Bruk av tiltaket – Eksempler

På mange måter er bilindustrien mest utviklet på dette området. ITS har også vært benyttet og er i hastig utvikling for bilveginfrastrukturen, se Trafikkstyring ved hjelp av ITS, samt for kollektiv- og godstrafikken. Pr. 2013 er derimot relativt få løsninger for sykkeltrafikken implementert, men det finnes mange tiltak på idé- og utvikingsstadiet.

Infrastrukturtiltak

ITS-basert infrastrukturtiltak er i liten grad benyttet i Norge, men det finnes noen få eksempler. Det er især i førende sykkelland som Danmark og Nederland at ITS-tiltakene utprøves eller er implementert.

Trafikkregistrering: Statens vegvesen har siden 2008 foretatt kontinuerlig sykkeltelling i utvalgte trafikkregistreringspunkter. Pr. 2012 foretas sykkeltelling i 40 ulike punkter i Norge og resultatene av disse (årsdøgntrafikk og månedsdøgntrafikk) gjøres tilgjengelig på internett (Statens vegvesen 2013).

Sykkelsignal: Separate signaler for syklende benyttes i liten grad i Norge, men benyttes bl.a. i forbindelse med tillatt sykling mot envegskjøring i to gater i Oslo (Bjørnskau, Fyhri og Sørensen 2012).

Grønn bølge: Det er ikke etablert grønn bølge for sykkel i Norge. I Danmark er det etablert på to strekninger i København, på to strekninger i Aarhus, i fire kryss i Odense og på en strekning i Aalborg (København kommune 2012, Celis 2009, Odense kommune 2009, Aalborg kommune 2012).

Fartsmålere og -visere: Etablert i Odense i forbindelse med grønn bølge (Odense kommune 2009).

Lanelights: Odense sykkelby oppfant løpelyset og tiltaket er etter hvert blitt internasjonalt kjent og blitt et ikon for sykkelbyprosjektet i Odense. Det er også laget forsøk med løpelys i København (Odense kommune 2009, Andersen m.fl. 2012, Sørensen 2012).

Nedtellingssignaler for syklister: Tiltaket finnes i Nederland (Andersen m.fl. 2012), og det planlegges å etablere nedtellingssignaler på en sykkelekspressveg i København (Tønnesen og Andersen 2011).

Før grønt: Før grønt for syklende er et utbredt signalteknisk tiltak i Danmark. Det finnes bl.a. i byene Holstebro og Silkeborg (Vejdirektoratet 2012).

Varsling i kryss: Det er i Danmark etablert forsøk med varsling til syklende i Aarhus og varsling til sjåfører via skilt eller LED lys i bl.a. København og Skanderborg (Andersen m.fl. 2012, Bloksgaard, Kreutzfelt og Lei 2011, Olsen og Bloksgaard 2009, Erhvervsbladet 2006).

Varsling i tunnel: I Troms fylkeskommune er det gjennomført forsøk med varsling av syklende i fire utvalgte tunneler på Senja (Statens vegvesen 2012). Den utprøve varsling består av skilt, lyssignal og manuell trykknapp, se figur 6.

Sykkelbarometer: Det finnes ulike former for elektroniske informasjonstavler i flere norske byer eksempelvis Oslo (etablert i 2012 i Torggata og Sørkedalsveien), Trondheim (etablert ca. 2011 ved Abelsgate), Kristiansand (etablert i 2004 ved Setesdalsveien) og Drammen (etablert i 2011 i Strandveien). Det er et tiltak som ofte benyttes på viktige sykkelruter og på sykkelekspressveger. Det er etablert på flere sykkelekspressveger i Danmark (Aarhus og Aalborg), Nederland og Storbritannia (London) (Sørensen 2012).

Servicestasjoner/sykkelparkering: På 17 Statoil stasjoner i Danmark finnes det eget vaske- og mekkestativ for sykkelen, slange og såpe til vasking samt sykkelpumpe. I butikken er det mulig å låne ulike verktøy. Åtte nye anlegg planlegges i Danmark. Det er ingen konkrete planer om å innføre dette i Norge (Ramsdal 2012a). I Aarhus er det anlagt en såkalt sykkelterminal (innfartsparkering) 10 km fra sentrum. Terminalen omfatter bl.a. avlåste bokser til sykkelparkering, vannpost, luftpumpe, mulighet for å reparere sykkelen, sykkelløpebane til barn, piknikområde og treningsområde (Celis 2011).

Syklist og sykkeltiltak

De fleste av de beskrevne syklist- og sykkeltiltakene finnes bare på idé- eller utviklingsstadiet. Unntak er mer eller mindre avanserte sykkelcomputere og ulike internettiltak eller mobilapplikasjoner.

Sykkelplanner: I Danmark er det utviklet landsdekkende og flere kommunale ruteplanleggere for syklister.Noen eksempler er:

Meldetjeneste: I Norge finnes der flere mer eller mindre avanserte meldetjenester der syklende og andre trafikanter kan melde om problematiske forhold eller forslag til tiltak. Noen eksempler er (Sørensen og Hansen 2011):

De fleste meldetjenester med unntak av melding om trafikkfelle fra Syklistenes landsforening gjelder for alle trafikanter. Det finnes flere utenlandske meldetjeneste for syklene, noen eksempler er:

Andre kjøretøy

ITS-baserte kjøretøytiltak som blindsonevarsling og videokamera, night view og eksterne airbags er under hastig utvikling og finnes i noen lastebiler og især dyrere biler (Safecycle 2012). Flere land bl.a. Norge, Danmark, Sverige, Nederland, Belgia, Storbritannia, Frankrike og Australia har foretatt forsøk med ISA (Agerholm 2011).

6. Miljø- og klimavirkninger

Mange av ITS-tiltakene, især tiltak rettet mot syklist og sykkel, finnes bare på idé-, utviklings- eller prøvestadiet, og det finnes derfor ingen empirisk dokumentasjon på hvilken effekt de har på miljø og klima. Infrastrukturtiltak er også i liten grad implementert i Norge, men det finnes eksempler på bruk fra andre land. Disse tiltakene er imidlertid i liten grad evaluert med hensyn til den miljø- og klimamessige effekten.

ITS-tiltak for biltrafikk har vist seg å medvirke til å forbedre forholdene for bilistene. Det er tenkelig at noen av de samme fordelene kan oppnås for sykkel ved implementering av ITS-tiltak for sykkel, og at noen av tiltaksvariantene alene eller i en pakke med andre ITS-tiltak og/eller tradisjonelle tiltak kan medvirke til å få flere til å sykle fremfor å kjøre bil. Dette vil ha en positiv miljø- og klimaeffekt.

7. Andre virkninger

Helseeffekter

ITS og andre innovative tiltak har ikke direkte betydning for helse, men kan indirekte ha en betydning ved å medvirke til at det blir mer sykling. På individnivå kan mer sykling gi bedre helse, høyere levealder og økt velvære. Dette er utdypet i Sykkelveg og sykkelnett.

Fremkommelighet

Formålet med flere av infrastrukturtiltakene er å forbedre de syklendes fremkommelighet på strekninger med signalregulering. Disse tiltakene er stadig relativt lite utbredt og det finnes derfor bare få studier som har undersøkt effekten på fremkommelighet.

En evaluering av etablering av grønn bølge for syklister i 12 kryss på en 2,2 km lang delstrekning av Nørrebrogade viste at tiltaket ga en reduksjon i reisetid på over 2 min. svarende til ca. 25 % og en fartsøkning på 5 km/t (Hoegh 2007).

Evaluering av en 10 km lang strekning i Odense, der det bl.a. ble etablert grønn bølge i fire kyss, seks fartsvisere og løpelys viste at antall stopp i gjennomsnitt ble redusert fra 34 til 29 og at dette gav en økning i gjennomsnittsfart fra 16,0 til 16,2 km/t, noe som svarer til ca. 1 %. Endringene er så små at de ikke er signifikante. Det er stor variasjon i forhold til tidspunkt og retning. Det var på forhånd estimert at tiltakene ville gi en reisetidsreduksjon på 3-4 %. Det ble også foretatt en spørreundersøkelse blant 300 syklister på ruten om kjennskap og vurdering av tiltaket. 52 % hadde sett skilt med grønn bølge og 60 % hadde sett fartsvisning. 70 % mente at grønn bølge er et godt sykkeltiltak. Rundt 50 % av syklistene forstod formålet med løpelys, og det var også rundt 50 % som betraktet tiltaket som en forbedring. Rundt 66 % av syklistene ønsket tilsvarende tiltak andre steder (Troelsen, Jensen og Andersen 2004, Odense kommune, 2009).

Trafikksikkerhet

Formålet med flere av infrastrukturtiltakene, de fleste syklist- og sykkeltiltakene og de fleste kjøretøytiltakene er å forbedre de syklendes synlighet i særlig grad i kryss der hovedparten av de alvorlige sykkelulykkene skjer.

Konfliktstudier av varsling til syklende om svingende kjøretøy i kryss i Aarhus viste at antall konflikter er gikk ned med 28 % fra før- til ettersituasjonen. En tilsvarende undersøkelse i København av varsling til sjåfører via LED lys viste at antall konflikter med syklende ble halvert i tre av fire analysekryss (Bloksgaard, Kreutzfelt og Lei 2011).

I en spørreundersøkelse blant 36 syklister og 15 bilister om varsling av syklende i tunnel angir de fleste at tiltaket øker syklistenes trygghetsfølelse, reduserer risikoen for ulykker og øker bilistenes hensyn til de syklende. Tiltaket kan være særlig relevant i mørke tunneler på sommertid, når de syklende ikke har sykkellys og refleks (Statens vegvesen 2012).

Vi har ikke funnet noen effektstudier av sykkel- og syklisttiltakene, men en stor dansk undersøkelse av effekten av kjørelys på sykkel har funnet at tiltaket gir en signifikant reduksjon på i alt 19 % i antall selvrapporterte sykkelulykker med personskade (Madsen, Lahrmann og Andersen 2012). Det er derfor tenkelig at de ulike former for lyktetiltak på sykkel og syklist vil ha en positiv sikkerhetseffekt.

8. Kostnader for tiltaket

Utgifter til infrastrukturtiltak dekkes av vegmyndighet mens syklist og sykkeltiltak vanligvis dekkes av syklisten selv.

Tabell 1 viser noen eksempler på etableringskostnader for ulike infrastrukturtiltak. Kostnadene kan variere fra sted til sted og mellom ulike systemer. I tillegg kommer driftskostnadene. Infrastrukturtiltakene implementeres ofte som en del av en større plan for sykkelekspressveger som i gjennomsnitt koster 0,5-3,0 mill. kr pr. km ved oppgradering av eksisterende infrastruktur og 10-30 mill. kr pr. km ved nybygg, se sykkelekspressveger.

Tabell 1: Eksempler på etableringskostnad for ulike infrastrukturtiltak (Safecycle 2012, Vejdirektoratet 2012, Odense kommune 2009, Celis 2009, Treehugger 2007, Erhvervsbladet 2006)

Tiltak Etableringskostnad (NOK)
Grønn bølge for sykkel 150.000 pr. strekning
Løpelys 300.000 pr. kryss
Varling til sjåfører 70.000- 210.000 pr kryss
Før grønn for sykkel 200.000-300.000 pr. kryss
Sykkelbarometer 250.000 pr. strekning med flere barometre
Servicestasjon 150.000 pr. stasjon
Sykkelterminal, høy standard 2.000.000 pr. terminal

Kostnadene for ulike nye syklist- og sykkeltiltak kjennes ikke da de fleste stadig er på idé- eller utviklingsstadiet og derfor ikke kan kjøpes i butikken. Eksisterende sykkelcomputere koster 100 kr – 5.000 kr og eksisterende sykkellykter koster 50 kr – 5.000 kr (Elvik m.fl. 2012). Ruteplanleggere for sykkel og nettbaserte meldetjeneste er gratis å bruke og flere mobilapplikasjoner er også gratis å bruke.

9. Formelt ansvar

Det er vegmyndighetene, dvs. Statens vegvesen, fylkene og kommunene, som er ansvarlige for implementering av infrastrukturtiltakene, og som tar kostnadene til anlegg og drift. Initiativet bør tas som en del av en planleggingsprosess, men kan også være et resultat av ulike sikkerhets- og fremkommelighetsanalyser for de syklende. Det kan også skje som følge av henvendelser fra beboere eller interesseorganisasjoner, se mer i tiltaket Sykkelveg og sykkelnett. Mange av ITS-tiltakene og andre innovative tiltak er ikke normerte løsninger i Statens vegvesen håndbøker. Implementering kan derfor kreve dispensasjon og at det foretas en evaluering av tiltaket.

Bestemmelser om hvilke typer sikkerhetsutstyr som kreves for syklist og sykkel, og regler for testing og godkjenning av slikt utstyr, gis av Vegdirektoratet i samråd med sykkelbransjen og sykkelorganisasjoner. Initiativ til kjøp av sikkerhetsutstyr som ikke er påbudt kommer fra den enkelte sykkel­eier/bruker.

10. Utfordringer og muligheter

Man bør som utgangspunkt ha en passende basisstandard på fysisk tilrettelegging for sykkel samt drift og vedlikehold innen man begynner å supplere med ulike former for nye elektroniske infrastrukturtiltak. Dette kan være en av grunnene til at ITS-baserte infrastrukturtiltak primært er implementert i førende sykkelland som Danmark og Nederland og i begrenset omfang finnes i Norge.

I noen tilfeller kan ITS tiltakene også medvirke til å forbedre basisstandarden (ved for eksempel meldetjenester) eller utnytte eksisterende anlegg bedre (ved for eksempel ruteplanlegger for sykkel).

I andre tilfeller kan ITS tiltak være særlig relevante dersom det er dårlig eller mangelfull fysisk tilrettelegging for sykkeltrafikk. Det gjelder ulike tiltak som gjør syklist og sykkel mer synlige i områder der det ikke er sykkelanlegg eller vegbelysning.

ITS-baserte Infrastrukturtiltak kan ikke umiddelbart implementeres, men krever ofte dispensasjon. Ved slike saker kreves ofte en evaluering av tiltaket, noe som vil medføre at kunnskapen om slike tiltak vil bli bedre enn den er i dag. Ved slike evalueringer kan det være viktig å undersøke om slike tiltak har noen negative bivirkninger i form av bl.a. økt distraksjon.

11. Referanser

Agerholm N. 2011

Speed regulating Effects of Incentive-based intelligent Speed Adaptation in the short and medium term, ph.d.-avhandling, Aalborg Universitet, Trafikforskningsgruppen.

Andersen, T., Bredal, F., Weinreich, M., Jensen, N., Riisgaard-Dam, M., Nielsen, M. K. 2012 Idékatalog for cykeltrafik ´12, Cycling Embassy of Denmark,
link til rapport: www.e-pages.dk/cykelidekatalog /1/fullpdf/full4eef6a5098f21.pdf.

Bjørnskau, T., Fyhri, A. og Sørensen, M. W. J. 2012

Sykling mot enveiskjøring – Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo, TØI rapport 1237/2012, Transportøkonomisk institutt, Oslo,
link til rapport: https://www.toi.no/getfile.php/Publikasjoner/T%D8I%20rapporter/2012/1237-2012/1237-2012-elektronisk.pdf.

Bloksgaard, M., Kreutzfelt, A. og Lei, K. M. 2011

Forsøg med variable tavler, lyssøm og stibump, Veje Trafik, nr. 3, mars, side 60-61,
link til artikkel: http://asp.vejtid.dk/Artikler/2011/03/5982.pdf.

Celis, P.

  • 2009: Cykelhandlingsplan – udmøntningsplan, notat VEJ/04/00420- 243, Aarhus kommune, Trafik og Veje, 19. april, Aarhus.
  • 2011: Aarhus cykelby – Højresving for rødt og andre skøre tiltag, Vejforum, Nyborg, 7. desember, link til presentasjon: http://www.vejforum.dk/Net_Docs/CFP_Presentationer/975.pdf.

Crowe P. 2012

Turn Signal Jackets with Sewn in Turn Signals,16. februar 2012,
link: http://thekneeslider.com/archives/2010/02/16/turn-signal-jackets-with-sewn-in-turn-signals/ (sett desember 2012).

Elvik, R., Høye, A., Sørensen, M. W. J. og Vaa, T. 2012

Trafikksikkerhetshåndboken, Transportøkonomisk institutt, Oslo,
link: http://tsh.toi.no/.

Erhvervsbladet 2006

Lysdisplay advarer ved højresving, www.erhvervsbladet.dk, 20. juni 2006,
link til artikkel: http://www.erhvervsbladet.dk/transport-logistik/lysdisplay-advarer-ved-hoejresving (sett desember 2012).

Hoegh, N. R. 2007

Grøn bølge for cyklister i København, Vejforum, Nyborg, desember,
link til artikkel: www.vejforum.dk/vejforum2007/Grøn%20bølge%20for%20cyklister%20i%20København_Nicolai%20Ryding%20Hoegh.pdf.

København kommune 2012

Grøn cykelbølge og andre forbedringer i lyskrydsene,
link: http://www.kk.dk/da/borger/trafik/cyklernes-by/politik-og-strategi/groen-boelge (sett desember 2012).

Madsen, J. C. O., Lahrmann, H. S. og Andersen, T. 2012.

Safety effects of permanet running lights for bicycle: A controlled experiment, Accident Analysis & Prevention.

Odense kommune 2009

Odense cykelby – Fremkommelighed, link til rapport: www.odense.dk/web4/cyklisternesby/~/media/SUBSITES%20OG%20WEBLIGHT/Cykelby/Cyklisternes%20by/Baggrundsnotat_cyklisternes%20by.ashx (sett desember 2012).

Olsen, J. R. og Bloksgaard, M. 2009

ITS modvirker højresvingsulykker i signalkryds, Trafik & Veje, nr. 12, desember, side 44-46,
link til artikkel: http://asp.vejtid.dk/Artikler/2009/12/5654.pdf.

Lexguard 2012

LEXGUARD… a matter of life and death!, link: http://www.lexguard.nl/ (sett desember 2012).

Ottervig V.

Ramsdal, R.

Rasmussen, S. og Hoegh, N. R. 2010

Supercykelstier i København, Vejforum, Nyborg, 8. desember,
link til artikkel: www.vejforum.dk/Net_Docs/CFP_Artikler/685.pdf,
link til presentasjon: www.vejforum.dk/Net_Docs/CFP_Presentationer/685.pdf.

Safecycle 2012

Safecycle – ICT applications for safe cycling in Europe,
link: http://www.safecycle.eu/ (sett desember 2012).

Sagberg, F. og Sørensen, M. W. J. 2012

Trafikksikkerhet i gater. Ulykkesanalyse og gjennomgang av utformingstiltak, TØI rapport 1229/2012, Transportøkonomisk institutt, Oslo,
link til rapport: https://www.toi.no/getfile.php/Publikasjoner/T%D8I%20rapporter/2012/1229-2012/1229-2012-nett.pdf.

Speedvest 2012

Speed Vest – Shared Your Speed, Shared the Road,
link: http://speedvest.com/ (sett desember 2012).

Statens vegvesen

  • 2011: ITS på veg – En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger, februar 2011.
  • 2012: Rapport om signalvarslingssystem for syklist i tunnel på Senja, Statens vegvesen Region nord
  • 2013: Trafikkregistreringer – sykkeltrafikkregistreringer, link: http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Trafikkdata/Trafikkregistreringer (sett februar 2013)

Sørensen, M. W. J. og Hanssen J. U. 2011

Helhetlig inspeksjon av transportanlegg i by – Utvikling og vurdering av metode, TØI rapport 1163/2011, Transportøkonomisk institutt, Oslo,
link til rapport: https://www.toi.no/getfile.php/Publikasjoner/T%D8I%20rapporter/2011/1163-2011/1163-hele%20rapporten%20nett.pdf.

Sørensen, M. W. J. 2012
Sykkelekspressveger i
Norge og andre land – Status, anbefalinger og erfaringer, TØI-rapport 1196/2012, Transportøkonomisk institutt, Oslo,
link til rapport: https://www.toi.no/getfile.php/Publikasjoner/T%D8I%20rapporter/2012/1196-2012/1196-2012.pdf.

Treehugger 2007

RFID Lights Up The Blind Spot, 16. desember 2007,
link: http://www.treehugger.com/bikes/rfid-lights-up-the-blind-spot.html.

Trendhunter 2012

Cycling Safety Surveillance – The Bicycle Rearview Camera Increases Visibility and Safety, Trendhunter,
link: http://www.trendhunter.com/trends/bicycle-rearview-camera (sett desember 2012).

Troelsen, J., Jensen, S. U. og Andersen, T. 2004

Evaluering af Odense – Danmarks Nationale Cykelby, Odense kommune,
link: http://www.odense.dk/home/WEB4/CyklisternesBy/Inspiration%20fra%20cykelbyen/Maal%20og%20resultater/~/media/SUBSITES%20OG%20WEBLIGHT/Cykelby/Idekatalog/Evaluering%20Danmarks%20Nationale%20Cykelby.ashx.

Tønnesen, J. og Andersen, L. 2011

Visning av resttid for cyklister i signalanlæg og andre tiltag langs de nye cykelsuperstier, Vejforum, Nyborg, 8. desember,
link til artikkel: www.vejforum.dk/Net_Docs/CFP_Artikler/1026.pdf,
link til presentasjon: www.vejforum.dk/Net_Docs/CFP_Presentationer /1026.pdf.

Zibrandtsen, F. og Dynnweber, M. 2009

Brug hovedet og spar op, 2. præmie i Københavns Kommunes ITS-konkurrence – Det visionære spor, Trafik & Veje, nr. 4, april, side 28-19,
link til artikkel: http://asp.vejtid.dk/Artikler/2009/04/5489.pdf.

Vejdirektoratet 2012

Vejkryss.dk, link: http://www.vejkryds.dk (sett desember 2012).

Aalborg kommune 2012

Fokus på cyklen, 11. september 2012,
link: http://www.aalborgkommune.dk/Borger/trafik-og-veje/Archimedes/Sider/Fokuspaacyklen.aspx.