Innholdx

Byutredninger – bruk av tiltakskatalogen

Byvekstavtaler er et viktig virkemiddel for å få til en mer miljø- og klimavennlig utvikling i våre største byområder.  Som grunnlag for forhandlinger med staten skal de ni største byområdene i løpet av 2017 lage byutredninger. Disse skal beskrive dagens situasjon og skissere virkemiddelpakker som kan gjøre at nullvekstmålet nås. Tiltakskatalogen har forsøkt å tallfeste effektene av ulike tiltak slik at denne kunnskapen kan brukes i byutredningene. Lenke til skjemaer som viser oversikt over ulike tiltaks effekter finner du i tabell 2.

 

Figur 1: Transportformer som skal bidra til å nå nullvekstmålet. Kilde: Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet 2017.

1 Problem og formål

Nasjonal transportplan (NTP 2018 – 2029) slår fast at forventet vekst i persontransport med bil i de større byområdene skal tas med kollektivtrafikk, sykling eller gåing (nullvekstmålet). Å nå målet er utfordrende ikke minst sett i lys av mange års kontinuerlig vekst i biltrafikken og en forventet stor befolkningsvekst i byområdene. Samferdselsdepartementet (SD) har gitt transportetatene i oppdrag å tilrettelegge for at de ni byområdene som er aktuelle for byvekstavtaler utarbeider byutredninger i løpet av 2017. Byutredningene er et verktøy for å få fram kunnskap om virkemidler og kostnader for å oppfylle nullvekstmålet for personbiltrafikken. For Oslo er utredningsbehovet dekket gjennom KVU (Konseptvalgutredning) for Oslo-navet. 

Byutredningene har to hovedformål som skal utføres i hver sitt trinn:

  • Trinn 1: Kartlegge virkemidler og kostnader for å oppfylle nullvekstmålet for personbiltrafikken. Utredningene skal gjennomføres i løpet av 2017 og gi grunnlag for forhandlinger eller reforhandlinger om byvekstavtale (tidligere betegnet bymiljøavtaler).
  • Trinn 2: Videreutvikle arbeidet med en helhetlig bystrategi og gi grunnlag for etatenes arbeid med neste NTP 2022 – 2033. Det er ikke satt noen tidsfrist for trinn 2.

2 Beskrivelse av tiltaket

I første trinn skal byutredningene beskrive dagens situasjon og forventet utvikling og utfordringer. Basisåret er 2016. Videre skal de analysere alternative virkemiddelpakker som alle kan resultere i at nullvekstmålet nås i 2030.

Byutredningene skal ikke konkludere med én anbefalt virkemiddelpakke. Hensikten med virkemiddelpakkene er å vise konsekvenser av og mulighetsrommet ved ulike måter å kombinere virkemidler på.

Retningslinjer og veiledere

Statens vegvesen har sammen med Jernbanedirektoratet utarbeidet flere veiledere for utredningsarbeidets innhold og prosess. Retningslinjene blir justert underveis i prosessen.

Den første versjonen av Retningslinjer for metodebruk og analyser i byutredningene kom 16. januar 2017 og annen versjon kom 7. april 2017. Her angis:

  • Felles forutsetninger og rammer for byutredningene som blant annet tar opp hvilke veg- og baneprosjekter som skal inkluderes (bundne prosjekter i grunnlagsdokumentet til NTP (2018 – 2029), hvilken trafikk som inngår i nullvekstmålet for personbiltrafikk og hvordan dette beregnes.
  • At felles modellsystem skal benyttes (Nasjonal transportmodell NTM6 for innenlands reiser lengre enn 7 mil og regional transportmodell RTM for kortere reiser). Her vises til Sintefs beskrivelse av temaer og metoder for utredningene i Innspill til metodikk og verktøybruk til byutredningene.
  • Kvalitetssikring og kalibrering av delområdemodeller (DOM) som utvikles for de enkelte byområdene ved hjelp av lokale data og registreringer av transportnettverk, rutenett, antall turer med ulike transportmidler mv.
  • At det skal benyttes en trinnvis tilnærming for å sette sammen virkemiddelpakker. Det gis oversikt over hvilke virkemidler som kan håndteres i transportmodellen, se figur 2 og tabell 1.
  • Råd om alternativ tilnærming for de virkemidler som ikke kan håndteres av modellen.

Versjon 3 av retningslinjene vil komme 24. mai. Denne vil omtale samfunnsøkonomiske analyser samt en sammenstilling av resultater.

Figur 2: En mulig oppbygging av virkemiddelpakker, i hovedsak basert på virkemidler som håndteres av den felles transportmodellen. KVU = Konseptvalgutredning. KAD = Kommuneplanenes arealdel. Kilde: Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet 2017a og b.

Møter

Det gjennomføres jevnlig møter med modellbrukerne der en tar opp temaer som: etablering av dagens situasjon for de ulike transportformene, kalibrering og verifisering for; bil, kollektiv, sykkel, gange, Park & Ride samt tiltakskoding inn mot virkemiddelpakkene. Her er virkemidler som håndteres av transportmodellen i fokus, dvs arealbruk, transportinfrastruktur, kollektivtransport, parkering og vegprising.

Tabell 1: Stilisert eksempel på sammensetning av virkemiddelpakker. Angivelsen XX markerer tall som skal fylles i etter beregningene. Kilde: Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet 2017a og b.
Last ned pdf av tabell 1 he

 Virkemidler

Pakke 1:
Hovedvekt gang/sykkel

Pakke 2:
Vekt på bilregulerende tiltak

Pakke 3:
Kombinasjon av
pakke 1 og 2
 

Pakke 4:
Fortetting i kombinasjon med pakke 3

Areal

I tråd med gjeldende planer (kommuneplanens arealdel (KAD)/regional ATP), skalert til SSB-framskrivning

Sterk fortetting (KAD+)

Transportinfrastruktur

 

Rutenett kollektiv

Rutenett tilpasset arealutvikling/KAD

Rutenett tilpasset KAD+

Veg- og baneinfrastruktur

KVU anbefalt konsept og dagens referanse i NTP-beregningene (2018-2029) (jf. mandatene)

Sammenhengende sykkelvegnett

Perfekt/vesentlig bedre (100%)

Som i dag

Middels (60-80%)

Andre veg- og baneprosjekter

 

 

 

Kollektivtransport 

 

 

 

Kollektivtakst

Lav

Høy

Middels

Kollektivtilbud (frekvens)

Svært godt

Som i dag (framskrevet)

Parkering

 

 

 

Avgift(kostnad)

Som i dag

50% økte parkerings-avgifter

 

Middels

Tilgjengelighet (måles indirekte i form av prising)

Som i dag

Dårlig (høy pris)

Vegbetaling

 

 

 

Rushtidsprising

 

Nei

 

Ja

 

Middels

Vegprising

Bompenger

Som i dag

Nei

 

Resultat fra transportmodell (KjKm)

xx

xx

xx

xx

Avvik fra målsetting

xx

xx

xx

xx

Virkemidler som ikke fanges opp i transportmodellen

Miljødifferensierte bompenger og lavutslippssoner1

Lav

Høy

Middels

Trengsel og komfort – kollektivtransport

 

 

 

Tilretteleggingstiltak for gående

 

Holdningsskapende arbeid og mobilitetspåvirkning

Høy satsing

(Teknologisk utvikling)

Håndteres felles (ev input fra Vd/Jbv)

Annet

 

 

 

 

KjtKm etter «andre» virkemidler

xx

xx

xx

xx

Avvik fra målsetting

xx

xx

xx

xx

Resultat med korrigering 1)

Nullvekst i personbiltrafikken

1) Kjøretøykm innenfor rammene av nullvekstmålet (når gjennomfartstrafikk og nytte-/næringstransport er unntatt)

Det blir også avholdt en serie fagmøter for fagpersoner fra de aktuelle myndigheter i stat, fylke og kommuner for å ta opp analyser av tiltak som ikke håndteres i transportmodellen. Temaer er trengsel/komfort kollektivtransport, andre sykkeltiltak, tilrettelegging for gående, miljødifferensierte bomsatser og lavutslippssoner samt holdningsskapende arbeid.

Videre skal det gjennomføres to nasjonale fagsamlinger i samarbeid mellom Jernbanedirektoratet, Statens vegvesen og KS. Den første gjennomføres 18. mai og har areal som hovedtema. Den andre kommer til høsten.

Felles utredning om teknologiske virkemidler

Byutredningene skal også belyse hvilke konsekvenser den teknologiske utviklingen får for planlegging av tiltak for å nå nullvekstmålet. Temaet skal håndteres i en felles utredning. Statens vegvesen og Jernbaneverket har bestilt en oppsummering av forskning og litteratur på feltet som skal være ferdig 30. juni 2017.

3 Bruk av Tiltakskatalogen for transport og miljø

Tiltakskatalogen for transport og miljø inneholder vel 100 tiltaksbeskrivelser som kan være aktuelle for å bedre klima og miljø. Tiltaksbeskrivelsene kan komme til nytte i arbeidet med byutredninger på flere måter;

  • Data om retningen på ulike tiltaks effekter der det ikke finnes eksakte tall på atferds- eller miljøeffekter
  • Hvert enkelt tiltak gir kunnskap om supplerende tiltak som fortrinnsvis bør gjennomføres samtidig. Katalogen har også et tiltak som fokuserer på Kombinasjoner av tiltak
  • Argumenter som kan begrunne iverksettelse av en tiltakstype
  • Kunnskap om forutsetninger for effekt, relatert til så vel sosiodemografi som bystrukturelle faktorer
  • Kunnskap om utfordringer og barrierer ved gjennomføring.

SVV/JBDs retningslinjer for metodebruk og analyser i byutredningene viser til noen enkelte tiltak i katalogen. Tabell 2 gir en bredere oversikt over aktuelle tiltaksbeskrivelser på de ulike tema som byutredningene skal omfatte. For flere tema er det utarbeidet skjematiske oversikter over forskningsbaserte fakta om effekter som kan være relevante for byutredningene.  Link til disse oversiktene ligger i tabell 2, kolonne 1. I oversiktene ligger link til de aktuelle tiltakene. Det er ellers enkelt å finne tiltak i katalogen på www.tiltak.no og fra SVVs eller TØIs hjemmesider.

For hvert enkelt tiltak angir oversiktsskjemaet typer studier kunnskapen bygger på samt forutsetninger og faktorer som påvirker effektene. Effekter som omtales i den grad det finnes data, er:

  • Priselastisitet
  • Endringer i bilbruk; kjørte km, endret transportmiddelfordeling, tendenser
  • Miljø- og klimaeffekter; CO2, NOx/NO2, PM10, tall eller tendenser
  • Typer andre mulige effekter.

Tiltakene i katalogen er utarbeidet i perioden 2011 – 2017. For eldre tiltak finnes det i mange tilfelle nytt materiale og nyere rapporter fra TØI og andre forskningsinstitusjoner.

Tabell 2: Virkemidler/innsatsområder i byutredningene samt tiltak i katalogen som kan ha relevante fakta og vurderinger av effekter. Link til tiltaksområder det finns oversiktsskjemaer med fakta om tiltakenes evt effekter er markert med gult. Stikkordene i tredje kolonne er navn på tiltak som kan brukes til søk i www.tiltak.no.

Virkemiddel/
Tiltaksområder

Virkemidler (basis) i byutredningene angitt/beskrevet i retningslinjene

Tiltak i tiltakskatalogen som kan supplere fakta, analyser og vurderinger i byutredningene

Langsiktige basistiltak

Arealbruk

Kommuneplan/regional ATP
Befolkningsvekst fra SSB
Ytterligere fortetting
Arbeidsplasslokalisering

Lokalisering arbeidsplasser og bolig
Trafikkreduserende fortetting
Fortetting med kvalitet

Veg- og baneinfrastruktur

Vegnett
Jernbanenett
Kollektivnett buss

Kapasitet i vegnettet
Lokalisering godsterminaler
Rett kollektivtilbud på rett sted

Transportmidler som skal ta veksten

Kollektivtransport
(Last ned pdf-tabell som viser effekter)

Rutenett, framkommelighet
Reduserte avstander, kortere reisetid, lavere skjult ventetid
Effektivisering
Stoppmønster og frekvens kollektivtransport
Differensierte takster

Framkommelighet, Utvikling av rutetilbudet, Knutepunktutvikling
Taksttiltak – endring av takster, Gratis kollektivtransport, Effektiv prising av kollektivtransport
Tilskudd tilgjengelighet kollektivtransport  

Sykling
(Last ned pdf-tabell som viser effekter)

Sammenhengende sykkelvegnett
Ekspressvei sykkelruter
Økt drift og vedlikehold

Sykkelparkering
Dusjfasiliteter o.l.

Sykkelveg og sykkelvegnett, Ekspressvei for sykler, Sykkelgate,
Innfartsparkering sykkel, , Sykkelparkering,
Drift og vedlikehold sykkelanlegg, Sykkelveginspeksjon, 
Samarbeid i sykkelbyer, Trafikkregler, ITS for sykkel, Bysykkelordninger,

Gåing
(Last ned pdf-tabell som viser effekter)

Sammenhengende gangnett
Prioritering fotgjengere
Vedlikehold og vinterdrift
Framkommelighet gående ved anleggsarbeid

Lokal gåstrategi, ysiske anlegg for gående, Gangfelt og andre kryssingssteder,
Drift og vedlikehold av gangarealer, Trafikkregler for gående, Universell utforming, Snarveier, Benker og hvileplasser, Belysning for gående

Regulering persontransport med bil

 

Økonomiske virkemidler

Miljødifferensierte bomsatser
Lavutslippssoner

Miljødifferensierte bompenger, Lavutslippssone,  
Drivstoffavgifter, Engangsavgift personbiler
Elektrifisering av bilparken, Utskifting av kjøretøyparken

Parkering
(Last ned pdf-tabell som viser effekter)

Parkeringsavgifter
Kort- og langtidstakster
Parkeringskapasitet vha pris
Boligsoneparkering
Tilgjengelighet
RTMs P&Rmodell

Parkeringsregulering, Maximumsnormer,
Parkeringsavgift, Behovsbasert arbeidsparkering, Boligsone/beboer-parkering, Parkering atskilt fra boligen, Innfartsparkering for biler
Sambruk av parkeringsplasser,
Frikjøp av arealer til parkering,

Holdningsskapende arbeid og mobilitetspåvirkning
(Last ned pdf-tabell som viser effekter)

Kampanjer for økt sykling, gange, kollektivtransport
Mobilitetsplaner
Bildeling
Videomøter
Fleksible arbeidstid

Kampanjer for å begrense bilkjøring,
Kampanjer for gåing og sykling blant barn,
Belønning miljøvennlig kjøring,
Fleksible arbeidstidsordninger,
Samkjøring med bil, Delt eie og bruk av bil,
Gående skolebuss, Mental reiseplanlegging, Offentlig aksept for restriktive tiltak

 

4 Supplerende tiltak

Byvekstavtaler

Byutredningene er et grunnlag for forhandlingene om byvekstavtaler (tidligere bymiljøavtaler) som kommunene og staten skal gjennomføre.  Det er først i forhandlingene at endelig sammensetning av virkemiddelspakker blir avgjort. Byutredningenes virkemiddelfilosofi bygger på at pakker av tiltak er helt nødvendig for å nå nullvekstmålet. Utfordringer her ligger i at det ikke er gjennomført så mange slike tiltakspakker og heller ikke systematiske evalueringer av disse.

Indikatorer for oppfølging av byvekstavtalene

Det er utviklet et felles indikatorsett som skal benyttes til oppfølging av i hvilken grad nullvekstmålet nås gjennom bymiljø-/byvekstavtalene. I tillegg har man indikatorer for å følge utviklingen innen to sentrale innsatsområder: areal og parkering. Indikatorer, datakilder og ansvarlig vises i tabell 3. Rapportering av faktisk utvikling baseres på tellinger og reisevaneundersøkelser. Dette til forskjell fra byutredningene som kartlegger og analyserer hvilke virkemidler som trengs for å nå nullvekstmålet basert på trafikkprognoser og forventet effekt av ulike virkemidler.

Det er utarbeidet en veileder der målemetode og måleområde for bymiljøindikatorer er operasjonalisert. Denne blir tilpasset det enkelte byområde ved inngåelse av bymiljø-/byvekstavtale, jf. avtalen i Trondheim. Innholdet i veilederen bygger på vedtak i styringsgruppen for NTP. Det finns tre bilag til veilederen som beskriver: Metodikk for beregning av trafikkarbeid, Metodikk for byindeks og Metodikk for registrering av gjennomgangstrafikk.

Tabell 3: Felles indikatorsett for oppfølging av bymiljøavtalene. Kilde: Statens vegvesen 2016.

Indikator Datakilde  
Målindikatorer    
Endring i trafikkarbeidet (KjKm) med personbil byområdet Kontinuerlig
by-RVU
SVV
Endring i ÅDT for lette kjøretøy Trafikkindeks
for
byområdene
SVV
Supplerende indikatorer    
Endring i transportmiddelfordelingen. Kontinuerlig
by-RVU
SVV
Endring i antall kollektivreiser (påstigendefreiser). SSB/kollektiv-
selskapene
(fylkeskommunene)
FK/JBV

Utvikling av klimagassutslipp, målt i C02-utsIipp fra vei
(tonn C02 ekvivalenter) i byområdet

SSB Kommunene
Oppfølging av innsatsområder    

Boligenes avstand til avtaleområdets større sentra/store
kollektivknutepunkter

GIS-analyse Kommunene

Besøks-/arbedsplassintensive arbeidsplassers avstand til
avtaleområdets større sentralstore konektivknutepunkt.

GIS-analyse Kommunene

Andel arbeidstakere med fast oppmøtested som har gratis
parkeringsplass, disponert av arbeidsgiver.

Kontinuerlig
by-RVU
SVV

I gjeldende parkeringsnorm: Antall parkeringsplasser som
tillates ved nye besøks- og arbeidsplassintensive
virksomheter i ulike områder.

Gjeldende 
parkeringsnorm
Kommunene

Antall offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i
avtaleområdets større sentra/store kollektivknutepunkter.

  • Andel av de offentlig tilgjengelige parkeringsplassene
    som har makstid på opptil 2 timer.
  • Andel av de offentlig tilgjengelige parkeringsplassene
    som har progressiv prising.
Tellinger Kommunene

Kvalitative beskrivelser av spesielle beitngelser eller
endringer Som har betydning for kommunenes arealbruk og
parkeringspolitikk.

  Alle
avtaleparter
(ved behov)
 

 

5 Noen utfordringer ved tallfesting av effekter

En generell utfordring er at det ikke finnes mange nok studier av ulike tiltaks effekter for å kunne gjennomføre systematiske metaanalyser der ulike resultater kan veies sammen og usikkerheter synliggjøres ut fra statistisk kvalitet mv. Måling av miljø- og klimaeffekter og evt forbedringer krever et langsiktig perspektiv på evalueringer. Mange studier har bare et kortsiktig perspektiv.

Effekter av enkelttiltak påvirkes av svært mange andre faktorer enn selve tiltaket, fra personlige egenskaper, ulike sosio-demografiske kjennetegn til strukturelle omgivelsesfaktorer; avstand til ulike reisemål, tilgang på alternative transportmidler mv. Overføring av resultat fra enkelte byområder kan derfor ikke alltid overføres til andre områder.

Det kreves ofte flere tiltak/tiltakspakker for å oppnå signifikante miljø/klimaeffekter. Byutredningene tar nettopp utgangspunkt i dette, mens tiltakskatalogen i prinsipp er organisert med beskrivelser av enkelttiltak. Dog beskrives viktige supplerende tiltak på hvert tiltak.

Nullvekstmålet er definert i kjøretøykm som kan brukes til beregning av utslipp. Mange data om tiltaks effekter bruker andre enheter for å beskrive endringer i transportatferd; tidsenheter, økonomiske enheter, antall turer uten angitt lengde, endring i andel reiser med ulike transportmidler m.v. Tiltakene har sjelden omregninger til kjøretøykm eller til faktisk utslipp av klimagasser eller lokal forurensing og støy.

Vanlige metoder for å få fram data om effekter på persontransportområdet er:

  • Registrering, tellinger av trafikk- og atferdsendringer
  • Systematiske før/etterundersøkelser av tiltaks effekter har man relativt lite av og det er vanskelig å generalisere resultater
  • Reisevanedata som gir kunnskap om faktiske reiser, atferd under varierende strukturelle forutsetninger for ulike grupper osv. Store datamengder og gode muligheter for logistiske regresjonsanalyser som viser hva ulike faktorer betyr kontrollert for andre faktorer og dermed gir grunnlag for algoritmer til transportmodeller
  • Beregninger og prognoser basert på de viste datatypene.

6 Referanser

Sintef 2016
Innspill til metodikk og verktøybruk til byutredningene. Sintef prosjektnotat nr: 15/16.
Notatet har henvisninger til flere andre rapporter som gir ytterligere utdypning. Disse er samlet på: nettsiden

Statens vegvesen 2016
Indikatorer for oppfølging av bymiljøavtaler – Minimum felles indikatorsett – veileder for Trondheim. 9. september 2016.

Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet 2017a
Retningslinjer for metodebruk og analyser i byutredningene. Versjon 1. 16. januar 2017.

Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet 2017b
Retningslinjer for metodebruk og analyser i byutredningene. Versjon 2. 7 april 2017.