Særlovgivningen

I tillegg til Plan- og bygningsloven, vil flere andre lover også kunne benyttes for å regulere miljø- og klimavirkningene fra trafikken. Det gjelder blant annet: Forurensningsloven, Kulturminneloven, Naturmangfoldloven, Friluftsloven, Folkehelseloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Disse lovene er til en viss grad samordnet med Plan- og bygningsloven, men det er viktig å  sjekke dette opp i tide.

Regulering av miljø i særlovgivningen

På viktige områder gir eksisterende lovverk, med forskrifter og retningslinjer, muligheter for å håndtere vegtrafikkens miljøproblemer. Lovverket regulerer hvilke miljøvirkninger som kan tas opp og hvordan dette skal gjøres rent formelt, men inneholder få fastlagte kvalitetsnormer eller krav til utforming av tiltak. Det er nødvendig med situasjonsbestemte vurderinger for å treffe vedtak om tiltak. På Miljøverndepartementets hjemmeside er det en oversikt over aktuelle lover, med link til aktuelle forskrifter og informasjon om ansvarlig myndighet.

Ifølge RPR/SAT, skal det ved utforming av boligområder og trafikksystemer tas hensyn til statlige normer og retningslinjer for miljøkvalitet. Tabell 1 gir en oversikt over enkelte lover og forskrifter som, i tillegg til plan- og bygningsloven (PBL), gir virkemidler for å håndtere noen av miljøeffektene. Lovene er til en viss grad samordnet med PBL, men det bør tidlig i en planleggingsprosess undersøkes om bestemmelser i andre lover vil bli gjeldende. I tillegg må en skaffe seg oversikt over eventuelle verneplaner for enkelte områder/områdetyper.

Tabell 1: Noen lover og forskrifter som regulerer veg og vegtrafikkens miljøeffekter. Navn og dato på lovene er presist angitt i referanselisten.

  Forurensnings-
loven
Kulturminne-
loven
Naturmang-foldloven Frilufts-
loven
Folkehelse- loven
Miljøeffekter som kan komme inn under loven: Støy, klima, luft-
forurensning
jord, vann
Kulturmiljø, kulturminner, vibrasjoner, forurensning Naturmiljø, landskaps-
bilde
Friluftsliv, naturmiljø, forurensning, støy, landskaps-
bilde
Støy, vibrasjoner, luft- forurensning, vann
Virkemidler i loven: Pålegge utredning
Pålegge tiltak
Rett til å stanse
Pålegg om retting
Dispensasjon
Rett til å stanse
Pålegge utredning
Rett til å stanse
Rett til å fjerne
Pålegge utredning
Pålegg om retting
Rett til å stanse
Noen forskrifter og retningslinjer: Se (MD 2004) og Nasjonale mål (MD 2007a) T-4/92 (MD 1992) T-3/99 (MD 1999), (MD 2011a og 2012a) T-3/07 (MD 2007b) HOD 2003,
HOD 2012
Sanksjons-midler: Bøter og/eller fengsel på inntil 5 år Bøter eller fengsel på inntil 2 år Bøter eller fengsel i inntil 3 år Bøter Bøter, fengsel inntil 3 mmd
Myndighets-utøver og klageinstans: Link Link Link Link Statens helsetilsyn/
fylkesmannen mm (se loven)

 

Hjemlet i Forurensningsloven kan det fastsette bindende grenseverdier for når forurensningssituasjonen skal kartlegges og når det skal gjennomføres tiltak. §11 i loven omhandler utslipp av klimagasser og klimakvoter. Forurensningsforskriften gir blant annet gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet (kapittel 7) og støy (kapittel 5). I forurensningsforskriftens kapittel 5 angis 35 dB (LpA,eq,24h) som kartleggingsgrense når det gjelder å ha oversikt over eksisterende boliger som er støyutsatt. Kartleggingene skal utføres hvert 5 år (30. juni 2012, 30. juni 2017 osv). Tiltaksutredningen skal foreligge senest et år etter fristen for kartleggingen (dvs 30. juni 2013, 30. juni 2018 osv). Tiltaksplikten gjelder situasjoner der kartleggingen viser at det er fare for overskridelse av grenseverdien på 42 dB (LpA,eq,24h) innendørs i løpet av femårsperioden frem til neste kartleggingsrunde (MD 2004 og Klif 2006). Innendørs støynivå beregnes nå med lukkede vinduer/ventiler, men planen er å endre dette til å gjelde med åpne vinduer/ventiler. Dette vil skjerpe grenseverdien med rundt 2 dB. Når det gjelder lokal luftkvalitet angis det grenseverdier for når det skal pålegges tiltak i kapittel 7 i forskriften. Tabell 2 viser noen av disse grenseverdiene for luftkvalitet. De nasjonale resultatmålene (se MD 2007a) er strengere enn grenseverdiene angitt i forurensningsforskriften.

Tabell 2: Grenseverdier for lokal luftkvalitet. Kilde: MD 2004.

Komponent Grenseverdi Antall overskridelser Dato for måloppnåelse
Nitrogendioksid (NO2)      
Timemiddel, menneskers helse 200 µg/m3 Max 18 g. pr. år. Januar 2010
Årsmiddel, menneskers helse 40 µg/m3   Januar 2010
Nitrogenoksid (NOx)      
Årsmiddel, beskytte vegetasjon 30 µg/m3   Oktober 2002
Svevestøv (PM10)      
Døgnmiddel, menneskers helse 50 µg/m3 Max 35 g. pr år. Januar 2005
Årsmiddel, menneskers helse 40 µg/m3   Januar 2005
Svevestøv (PM2,5)      
Årsmiddel, menneskers helse 25 µg/m3   Januar 2015
Årsmiddel, menneskers helse 20 µg/m3   Januar 2020

Forurensningsloven trer hovedsakelig i kraft ved forurensning fra eksisterende virksomheter. Ved planlegging av ny virksomhet vil Plan- og bygningslovens bestemmelser tre i kraft, krav til for eksempel støy beskrives i T-1521 (MD 2012b) og krav til luftforurensning i T-1520 (MD 2012c). Disse retningslinjene angir blant annet kriterier for utarbeidelse av luftforurensnings- og støysonekart (der for eksempel rød sone angir områder som er uegnet for følsomme bruksformål) og krav til stille områder med mer.

Friluftsloven ble endret i 2012, og veilederen til loven er under revisjon. Formålet med loven er (§1): ”å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes”. Myndighetsutøver og klageinstans (jfr tabell 1) varierer avhengig av type inngrep (MD 1997).

Folkehelseloven inneholder blant annet krav til miljørettet helsevern, som omfatter bestemmelser om: innemiljø, luftkvalitet, støy, og forebygging av skader med mer. Loven har særlig fokus på forebyggende helsearbeid, og å fremme folkehelse i alle sektorer. Kommunen og fylkeskommunen pålegges med dette også å ta sin del av ansvaret for å fremme sikker ferdsel. Kommunen har etter §7 plikt til å iverksette tiltak for å møte lokale utfordringer, bla knyttet til levekår, bokvalitet, fysiske og sosiale miljøer, ulykker, skader og mulighet for fysisk aktivitet.

Målet i Kulturminneloven er at kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjoner skal vernes som en del av vår kulturarv og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning (§1). Det er de kulturhistoriske eller arkitektoniske verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som skal vernes (§2). I Kulturminneloven, med endringer fra 1999, skilles det mellom automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner (Ot. prp. 50, 1998-99). Stående byggverk eldre enn fra 1650, andre kulturminner eldre enn 1537, samt samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet. Automatisk fredning skal tinglyses. Det er utbyggers plikt å undersøke om et planlagt tiltak kan påvirke automatisk fredete kulturminner. Dette arbeidet bør inngå som et ledd i planleggingsprosessen etter plan- og bygningsloven (VD 1995 og 2000). Kommunen plikter å oversende melding om søknad om riving/ombygging av bevaringsverdige byggverk til kulturminneforvaltningen for uttalelse før det eventuelt gis tillatelse. Riksantikvaren kan treffe vedtak om fredning av kulturminne fra nyere tid. Slike vedtak vil da gå foran en eventuell nylig vedtatt reguleringsplan (VD 1995). Når det gjelder myndighetsutøver og klageinstans (jfr tabell 1) vil dette variere noe med type inngrep/vedtak (MD 1992, VD og RA 1997).

Naturmangfoldloven inneholder blant annet bestemmelser om vern og bevaring av spesielle naturområder og naturforekomster. I tillegg til dette inneholder loven bestemmelser om vern av landskapsbilde og naturmiljø, samt om fredning av planter og dyr. Hvilke inngrep som er tillatt i de vernede områdene vil variere. Unntak fra vernebestemmelsene kan blant annet gjøres for tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning. Miljøverndepartementet har utarbeidet en veileder (MD 2012a) til kapittel II (omhandler blant annet konsekvensutredning av naturmangfoldet, og konkretiserer forvaltningslovens bestemmelser om utrednings- og begrunnelsesplikten) i Naturmangfoldloven. I tillegg har Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet en veileder til forskriften om ulike naturtyper (DN 2011).

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 skal ”sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltagelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne”. Lovens §9 inneholder en plikt om universell utforming. Dette gjelder blant annet for utforming av bygninger og anlegg, og utformingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien.

Energitjenestedirektivet ble vedtatt av EU-parlamentet i 2006, og vurderes inkorporert i EØS avtalen. Bakgrunnen for direktivet er å bidra til å redusere utslipp av klimagasser og øke forsyningssikkerheten for energi. Medlemslandene skal blant annet ha et generelt mål om å være 9 prosent mer effektive når det gjelder energisparing for perioden 2008 til 2017. Offentlig sektor skal være et godt eksempel med hensyn på energisparing. Innkjøpsregler som fremmer energisparing er et av flere mulige tiltak. Det skal med jevne mellomrom utarbeides handlingsplaner.

Klimakonvensjonen er det sentrale rammeverket for internasjonalt samarbeid om å bekjempe klimaendringer og forberede tilpasninger til klimaendringer. Kyotoprotokollen av 1998 er en oppfølging av Klimakonvensjonen ved at den fastsetter bindende og tallfestede utslippsforpliktelser for industriland. Norge er et av flere land som har undertegnet Kyotoprotokollen, og forpliktet seg til å redusere sitt utslipp av klimagasser. En oversikt over Norges mål for utslippsreduksjoner fins i stortingsmeldingen, Norsk klimapolitikk (MD 2012d). Klimakvoteloven regulerer utslipp av klimagasser og gir regler for kvotehandel (som skal samkjøres med krav etter Forurensningsloven). Brudd på loven straffes med bøter og/eller fengsel i inntil 3 måneder. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) fatter vedtak om tildeling av kvoter og fører tilsyn med disse. Vedtak fra Klif kan påklages til Miljøverndepartementet.

Aktuelle lover, forskrifter og veiledere

Lover og proposisjoner

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967 nr 00.
Link: http://www.lovdata.no/all/hl-19670210-000.html  

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av 24. juni 2011 nr 29.
Link: http://www.lovdata.no/all/tl-20110624-029-003.html

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) av 20. juni 2008 nr 42.
Link: http://www.lovdata.no/all/hl-20080620-042.html

Lov om forvalting av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009 nr 100.
Link: http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-100.html

Lov om friluftslivet (friluftsloven) av 28. juni 1957 nr 16.
Link: http://www.lovdata.no/all/hl-19570628-016.html

Lov om kulturminner (kulturminneloven) av 9. juni 1978 nr 50.
Link: http://www.lovdata.no/all/hl-19780609-050.html

Lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) av 17. desember 2004 nr 99.
Link: http://www.lovdata.no/all/hl-20041217-099.html 

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr 71.
Link: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20080627-071.html

Lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr 06.
Link: http://www.lovdata.no/all/hl-19810313-006.html

Vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr 04.
Link: http://www.lovdata.no/all/hl-19650618-004.html

Ot prp nr 50 (1998-99) Om lov om endring i lov 9. juni 1978 nr 50 om Kulturminner. Vedtatt 16 april 1999.

Forskrifter og veiledere

Direktoratet for naturforvaltning (DN) 2011
Veileder til forskrift om ulike naturtyper. Håndbok 31-2011.
Link:
http://www.dirnat.no/content/500043377/Veileder-til-forskrift-om-utvalgte-naturtyper

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD):

Miljøverndepartementet (MD):

Miljøverndepartementet (MD) og Samferdselsdepartementet (SD). 1993
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Rundskriv T-5/93

Samferdselsdepartementet (SD) og Miljøverndepartementet (MD). 1994
Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger etter plan- og bygningsloven. Rundskriv T-1057.

Statens vegvesen, Vegdirektoratet (VD):

Statens Vegvesen (VD) og Riksantikvaren (RA). 1997
Veg og kulturmiljø. Veileder. Håndbok V132.
Link: http://www.vegvesen.no/_attachment/61472/binary/964041?fast_title=H%C3%A5ndbok+V132+Veg+og+kulturmilj%C3%B8+%2810+MB%29.pdf